HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag

Transkript

1 Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk Jørund S. Larsen (Tidl. regionsjef Midtnorsk havbrukslag) Årskonferanse Midtnorsk havbrukslag, 13. februar 2013 HASUT-prosjektet HASUT Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag Hjemmeside: 1

2 HASUT-prosjektet Målsettinger i prosjektet: Arealprosjektet: Etablere / tilgjengeliggjøre relevante datasett over arealinteresser i sjø- og kystsone Bonitetsprosjektet: Utvikle en metodikk for vurdering av ulike lokaliteters egnethet for havbruksvirksomhet Samlokaliseringsprosjektet: Etablere forutsetninger for videre vekstmuligheter for havbruksnæringene, gjennom kunnskap om samlokalisering Forvaltningsprosjektet: Effektiviserte og forbedre samordning og saksbehandlingsrutiner, gjennom samling av den offentlige vedtakskompetansen Havbruk 2010: Lage et visjonært bilde av trøndersk havbruksnæring, som skal danne grunnlaget for videre arbeid for optimal bruk av kystsonen Forvaltningsprosjektet Saksbehandlingstid opp til 4-5 år Prøveprosjekt med delegering av vedtakskompetanse og myndighet til Fiskeridirektoratet Fiskehelseloven Forurensingsloven Havne og farvannsloven Raskere saksbehandlingstid Oppdretterne møter en stat 2

3 Søker Kommunen Fiskeridirektoratet Kystverket Fylkesmannen Fylkesveterinær Mattilsynet Fiskeridirektoratet Søker Søker Kommunen Fiskeridirektoratet Det enkle er ofte det beste Gjennomsnittlig saksbehandling 1,5 måneder! Implementering i resten av landet? Søker 3

4 Omdømme Havbruk 2010 Kunnskapsutvikling Arealtilgang Kapital tonn pr. år Helse og miljø Andre arter Nord - Trøndelag Sør- Trøndelag Markedsadgang Lønnsomhet og konkurranseevne Levende lokalsamfunn Forvaltningsmodell Trøndelag - resultatene må følges opp! Jørund S. Larsen, Regionsjef, FHL havbruk Midt-Norge 4

5 Resultater Gjennomsnittlig saksbehandlingstiden redusert fra > 2 år til 1 måned og 23 dager! Ikke påvist forskjeller i faglig kvalitet på vedtak Entydig positiv tilbakemelding fra brukerne. De som er hyppigst i kontakt med forvaltningen er mest positive Hva nå? Erfaringsgrunnlaget i Trøndelag må bevares Delegert myndighet også i 2006 Pågående utarbeidelse av forskrifter til ny akvakulturlov bør benyttes til å vurdere implementering på landsbasis Hjemlingen ligger der Stor interesse fra næringen i andre regioner 5

6 Næringens møte med forvaltninga En næring i rask utvikling krever dynamiske forvaltningsinstitusjoner Mer kompetanse og spesialiserte medarbeidere i bedriftene reduserer myndighetenes betydning som rådgiver Biologisk produksjon Stor forsinkelse mellom besluttet produksjon og uttak Krever forutsigbare rammebetingelser Viktig at forvaltningen gjennom uforutsigbar opptreden eller lang saksbehandlingstid ikke gjør utfordringen større Utfordring 1: Skape avklaring på vanskelige saker Forvaltningsprosjektet har lært oss mye Hvorfor var det mulig å øke effektiviteten så ekstremt uten tilsvarende ekstra ressurser? Betydningen av en samlet arena for havbruksforvaltning Større faggruppe og samling av kompetanse Næringen får en part/ett fagmiljø å forholde seg til Betydning for evnen til å avklare vanskelige saker? 6

7 7

8 Hva er status i dag? Lokalitet Gjelder Søknadsdato Status Saksbehandlingstid MH Persflua Ny lokalitet Under behandling >27 mnd MH Osholman Utvidelse areal Tillatelse mnd MH Valøyan Utvidelse MTB Tillatelse mnd MH Langskjera 2 Ny lokalitet Under behandling >10 mnd og viktige forhold tilsier at vi aldri har hatt større behov for en dynamisk og kompetent havbruksforvaltning: Lusesituasjon tilsier stadig forsterkning av sonesamarbeidet Utbredelse av PD understreker betydning av en robust lokalitetsstruktur Grense for maks. 200 fisk pr. merd setter gjeldende arealbruk under press 15 Oppsummering og veien videre Vi er tilbake der vi startet. Fortsatt mange flinke folk, men fragmenterte forvaltningsorganer fører til Saksbehandlingstid som er alt for lang til å sikre nødvendig dynamikk, forutsigbarhet og handlekraft i havbruksforvaltninga. Åpent for at enkeltetater, -kontor eller saksbehandlere blir kompetanse- eller kapasitetsmessige flaskehalser. Fragmentering gjør det vanskelig å avklare «ukurante» saker, noe som kan hemme positiv utvikling mtp fiskehelse og produksjon. Næring og næringsrepresentanter har til en viss grad mistet «myndighetene» som den samlede dialog- og samarbeidspartner som har vært viktig for utvikling i regionen. 16 8