Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF

Transkript

1 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge : : : info@wwf.no Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF Av: Kristin Thorsrud Teien 1 Bakgrunn Det biologiske mangfoldet i verden står i dag overfor enorme trusler grunnet menneskelig aktivitet. Utryddelsesraten av arter i verden er trolig ganger høyere enn det som har vært gjennomsnittet de siste 100 millioner år. Nylig kom IUCN med sin nye rødliste, som viste at så mye som nær arter er utryddingstruet i verden. Og dette er et underestimat, da vi kun har kartlagt en liten del av alle de arter som finnes. I Johannesburg (WSSD/Rio+10) i 2002 forpliktet alle land som har undertegnet konvensjonen om biologisk mangfold seg til å redusere tapet av biologisk mangfold innen Norge har gått lenger enn dette, ved å love å stanse tapet. Norge har i overkant av 3000 arter på sin nasjonale rødliste (nær en fjerdedel av de kartlagte artene). I tillegg kommer det store marine mangfoldet, som ikke er med i denne rødlista, men der vi vet at utfordringene er store. Dessuten står vi overfor store utfordringer når det gjelder klimaendringer, som trolig vil bli en av de viktigste truslene mot det biologiske mangfoldet framover. Dette viser at Norge står overfor enorme utfordringer skal vi å nå regjeringens målsetning. En tiltaksplan for biologisk mangfold er nedfelt som et krav til oppfølging av St. meld. nr. 42 ( ) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. Her står det i kap. 18 at det våren 2005 skal rapporteres fra de ulike sektorer på oppfølgingen av tiltakene i meldingen. Rapporteringen skal gi en analyse av måloppnåelse, status og videre innsats. Konvensjonen for biologisk mangfold forutsetter at det lages nasjonale handlingsplaner for å følge opp konvensjonens forpliktelser. Rapporteringen i 2005 bør derfor også redegjøre for tiltak for en nye fireårsperiode som legges fram i en egen melding. Regjeringen er med bakgrunn i St. meld. nr 42 altså forpliktet til å lage en nye tiltaksplan i form av en ny stortingsmelding. Dette er bakgrunnen for Regjeringens initiativ til Nasjonal tiltaksplan for biologisk mangfold. Tiltaksplanen må gjelde for alle sektorer, og være så forpliktende at den får reell effekt. Hvis en ikke lykkes i dette, vil den bidra lite til å stanse tapet av biologisk mangfold. Under følger en kort redegjørelse for det WWF ser på som hovedutfordringer og forslag til løsninger for at en slik handlingsplan skal lykkes i å nå sitt mål. 1/7

2 2 Terrestrisk 2.1 Overordna utfordringer For arter som innbefattes av Nasjonal rødliste (alle unntatt marine arter) er over halvparten av artene truet på grunn av arealbruk. I over 30 prosent av tilfellene er artene truet på grunn av fysiske inngrep/nedbygging. Videre er nær halvparten av artene på rødlista knyttet til skog, nær 30 prosent er knyttet til kulturlandskap, men over 20 prosent av artene er knyttet til våtmark/myr og ferskvann. Det aller viktigste for å ta vare på det biologiske mangfoldet er altså å sikre god arealforvaltning, da særlig knyttet til de nevnte naturtyper/områder. Nest viktigst er å sikre at regulerings- og utbyggingssaker ikke medfører ødeleggelse av områder som er viktige i biologisk mangfold-sammenheng. Det aller viktigste er derfor å sikre en mye bedre ivaretakelse av biologisk mangfold i at alle sektorer og forvaltingsnivåer som er i inngrep med regulerings- og planarbeid og arealbruk (av alle slag). Arter eller deres leveområder kan i dag sikres på flere måter, som f. eks. gjennom naturvernloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven og plan- og bygningsloven. Biologisk mangfold har imidlertid et dårlig/ingen beskyttelse i områder som ikke er underlagt vern. Det er ikke mulighet for automatisk stans i utbygginger eller lignende dersom en skulle komme over biologisk viktige områder (slik det er for kulturminner), og det er ingen sanksjonsmuligheter dersom biologisk viktige områder ødelegges utenfor et verneområde. Dette medfører at vi stadig ser eksempler på at rødlistelokaliteter bygges ned, at det er umulig å få stanset en hogst eller andre inngrep i naturen dersom det oppdages nye viktige lokaliteter, og at det til å med gjøres inngrep i biologisk viktige områder som Norge er forpliktet til å ta vare på gjennom internasjonale avtaler. Det blir derfor av stor betydning å få på plass den nye naturmangfoldloven. Dette vil kunne bli et viktig juridisk rammeverk, som på en mye bedre måte enn det som er tilfelle i dag, gir biologisk viktige områder beskyttelse fra å bli ødelagt. Da det vil kunne ta flere år før ny endelig lov er vedtatt, kan en imidlertid ikke vente på ny lov før en setter inn tiltak. Dessuten krever utfordringene at det iverksettes tiltak på flere områder og av flere typer, ikke bare i form av juridiske rammeverk. Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold er derfor nødvendig selv om NOU med forslag til nye naturmangfoldlov er lagt fram. 2.2 Eksempler på konkrete utfordringer Fjellforvaltning Mesteparten av de gjenværende inngrepsfrie arealene i Norge befinner seg i fjellet. De siste årene har imidlertid fjellområdene vært utsatt for en akselererende utbygging. Viktige årsaker er kraftutbygging, veger og jernbane, turisme/forstyrrelse, snøscootere/motorisert ferdsel, ski- og fotturisme. Samlet fører dette til at arter som f. eks. villrein får begrenset sine beite/trekkområder. En tiltaksplan må sørge for at vi får en mer helhetlig fjellforvaltning som tar hensyn til det biologiske mangfoldet som knytter seg til fjelløkosystemet. Kommunal forvaltning av biologisk mangfold Kommunene er landets viktigste naturforvaltere gjennom sitt ansvar for det viktigste planverktøyet; Plan og bygningsloven (PBL). I tillegg har de betydelig og i stigende grad myndighet innenfor andre lovverk, som f. eks. viltloven, forurensingsloven, skogloven, jordloven osv. Selv om de fleste kommuner har kartlagt viktige 2/7

3 naturtyper i sin kommune, har de fleste kommuner mangelfull eller ingen kompetanse til å følge opp dette arbeidet på en faglig god måte. I tillegg er det en økende tendens til at det kommer private reguleringsforslag. Sterkt utbyggingspress og dårlig kommuneøkonomi er et dårlig utgangspunkt for å sørge for at biologisk mangfoldet ivaretas. Dette medfører at viktige biologiske områder bygges ned og rødlistelokaliteter går tapt uten at noen kan stoppe det på grunn av mangel på hjemler og/eller kompetanse. En tiltaksplan må sikre at biologisk mangfold ivaretas i kommunal arealforvaltning. Utbyggingssaker I store utbyggingssaker hvor det kreves konsekvensutredninger, blir konsekvenser for natur utredet (jf. forskrift om konekvensutredninger, hjemlet i PBL). Selv om det påvises at viktige naturområder vil bli forringet/ødelagt som følge av en tiltak/utbygging, er det er ingen krav til at dette skal tillegges noe høyere vekt enn andre forhold som skal vurderes av ansvarlig forvaltningsorgan før avgjørelse av utbyggingens plassering, trasé eller endelig beslutning om tillatelse. Det betyr at de utredete konsekvensene ikke nødvendigvis får innvirkning på avgjørelsens utfall. Selv i verneområder skjer det slike inngrep, selv om dette krever dispensasjon fra vernemyndighet. Det finnes en rekke eksempler på saker der store negative konsekvenser for biologisk mangfold/naturverdier er påvist, og at utbyggingen likevel gjennomføres som planlagt. En tiltaksplan må sikre at det pålegges å tillegge viktige naturområder større vekt når forvaltningsorganer fatter vedtak i store utbyggingssaker. Eksemplene belyser at det er nødvendig med et bredt sammensatt spekter av tiltak for at slike saker skal unngås. Under følger noen konkrete forslag til tiltak som vil kunne bidra til å stanse tapet av biologisk mangfold. 2.3 Konkrete forslag til tiltak Fjellforvaltning Utvikle en helhetlig fjellforvaltning som skiller mellom arealer som skal bevares som naturlige og arealer som skal kunne bebygges. Sette klare mål for norsk fjellforvaltning. Utarbeide Rikspolitiske retningslinjer for bygging i fjellet. Konkretisere mål for bestander av nøkkelarter og/eller rødlistearter i fjellet (for eksempel fjellrev, villrein) Kommunenes plan- og reguleringsarbeid Sette krav til at kommunene har naturfaglig kompetanse, for bedre å kunne ivareta sitt naturforvalteransvar. Sette krav til, og bevilge penger til, oppfølging av kommunenes naturtypekartlegging. Kreve at naturtypekartleggingen legges til grunn i kommunenes plan- og reguleringssaker. Utbyggingssaker (KU, byggingsstopp osv) Ansvarlige myndigheter bør pålegges å tillegge biologisk viktige områder større vekt når vedtak skal fattes i større utbyggingssaker. Kreve grundigere kartlegging og utredning ved påviste lokaliteter for trua og sårbare arter og naturtyper enn det som gjelder generelt for krav til konsekvensutredninger. 3/7

4 Kreve tilsvarende kartleggings/utredningsplikt i tilfeller der det er påviste lokaliteter for trua og sårbare arter og naturtyper i saker der det ikke er krav til utarbeidelse av konsekvensutredninger, på samme måte som ved funn av kulturminner. Pålegge at det gis tilstrekkelig tid til å gjennomføre KU- prosessene, bl.a. for å få med sentrale sesongvariasjoner for mange arter Kreve at det skal gjennomføres feltarbeid, slik at KU ikke kun baserer seg på eksisterende informasjon. Skog Bevilge langt mer midler til skogvern. Med nåværende tempo vil det ta mange tiår å nå selv minimumsnivået. Sette en tidsfrist for gjennomføring av frivillig vern. Deretter se på om målsetninger oppnås, og vurdere videre tiltak for å oppnå målsetninger om skogvern. Utarbeide egne miljøforskrifter under skogloven, som setter krav til hvordan viktige biotoper og rødlistelokaliteter skal hensyntas/beskyttes mot hogst. Trua og sårbare arter og naturtyper Oppdatere og forbedre data- og kartgrunnlaget over lokaliteter for trua og sårbare arter og naturtyper jevnlig. Gjøre slike opplysninger enkelt tilgjengelige for kommuner og andre forvaltingsorganer, og sikre at lokaliteter blir ivaretatt i regulerings- og planarbeidet. Utarbeide forpliktende planer for hvordan trua og sårbare arter og trua naturtyper som ikke er vernet, best skal kunne ivaretas inntil vern/sterkere juridisk beskyttelse er oppnådd. Bevilge midler til aktivt tilsyn med lokaliteter med stor tetthet av rødlistearter som ikke er underlagt vern. Innføre meldeplikt før ev. inngrep i områder som nevnt over, inntil sterkere juridisk beskyttelse av slike områder er på plass. Vern av representative naturområder Fortsette arbeidet med å sikre etablering av et nettverk av representative naturvernområder vernes, i tråd med Emerald Network og PEEN (Pan European Ecological Network). Restaurering av biotoper Sette krav til kompenserende tiltak, bevaring og eventuell restaurering av ødelagte naturverdier etter forurenser betaler - prinsippet. Naturtypekartlegginga Sikre at gjenværende kommuner gjennomfører naturtypekartlegging. Lage planer for oppfølging av dette arbeidet og videreføring/oppdatering/forbedring av kunnskapsgrunnlag. Kontrollere om og hvordan naturtypekartlegginga implementeres i den enkelte kommunes plan- og reguleringsarbeid. Introduserte arter Utforme svartelister over skadelige introduserte arter, og spre informasjon om disse i aktuelle sektorer. Utforme mer konkrete tiltak for sektorvist ansvar for bekjempelse av arter på svartelista. 4/7

5 Kartlegging og overvåking Øke satsing på faglig akseptabel og kvalitetssikret kartlegging med overordnete målsetninger. Arbeide med å gjøre alle offentlige kartleggings- og overvåkingsprogrammer med arts- og lokalitetsinformasjon offentlige og enkelt tilgjengelige. Kreve at kartlegging som foregår innen ulike sektorer og næringer må gjennomføres etter felles standarder. Sikre langsiktig finansiering av kartleggings- og overvåkingsprogrammer. Sikre en sterk samordning og kontroll av det sektorvise ansvaret for kartlegging og overvåking som det ble lagt opp til i St. meld. nr 42. Miljøfientlige subsidier Fjerne subsidier og støtteordninger som bidrar til at viktig biologisk mangfold direkte eller indirekte ødelegges, f.eks. drift i bratt terreng. 3 Marint 3.1 Overordna utfordringer Det marine biologiske mangfoldet er mangelfullt kartlagt og overvåket. Dette til tross for at havet og kystområdene inneholder store deler av biologisk mangfoldet i norsk natur. Derfor må kartlegging og tiltak gå hånd i hånd i havområdene i Norge. For det marine miljø finnes foreløpig heller ingen nasjonal rødliste over trua arter. Dermed mangler også det verktøy som for arter på land gjøre det enklere å prioritere de områdene der flest arter er truet. Biologisk viktige havområder har fram til nå ikke blitt underlagt vern på samme måte som mange tilsvarende områder på land. Først om få år vil det trolig komme et nettverk med marine verneområder, vernet etter naturvernloven. Fordi marint biologisk mangfold er mangelfullt kartlagt og utilstrekkelig overvåket, blir begynnende skade på biologisk mangfold ikke eller i liten grad oppdaget i tide til å at en får iverksatt effektive tiltak. Mangel på vern har dessuten ført til at det har vært mer eller mindre fritt fram i de fleste områder. Eksempler på effekter av dette er at korallrev er blitt trålet i stykker og bestander av flere fiskearter fiskes stadig lengre og lengre ned. Utslipp av fremmede organismer gjennom skips ballastvanntømming er vurdert (av IMO, International Maritime Organisation) som en av de fire største miljøtruslene mot verdens hav forskjellige arter fraktes rundt i skips ballastvann daglig. Disse artene kan være alt fra bakterier til egg / larver fra fisk og andre høyerestående arter. Truslene omfatter så vel økologiske, som økonomiske og menneskelige konsekvenser. IMO har vedtatt en ny konvensjon for kontroll og håndtering av skips ballastvann og sedimenter (februar 2004), som pålegger alle skip å ha ballastvannrensing innen Inntil konvensjonen trår i kraft, og ny teknologi muliggjør å tilfredsstille kravene, skal det foretas ballastvannutskifting i spesielle områder opprettet av den enkelte kyststat. Norge har ennå ikke ratifisert konvensjonen, og heller ikke utpekt spesifikke områder der ballastvannutskifting skal foretas. Tidligere miljøvernminister Børge Brende lovet i februar en tidlig norsk ratifisering av konvensjonen. 5/7

6 3.2 Eksempler på konkrete utfordringer Rognkjeks-bestanden er i dag i sterk nedgang, blant annet på grunn av overfiske. Rognkjeks er en fin indikator på hvordan vi forvalter våre kystområder, da fisken er helt avhengig av tarebelte som både gyte- og oppvekstområde. En vellykket tiltaksplan sikrer at rognkjeksbestanden innen 2010 igjen er stor og sterk. Ålebestanden har de siste årene stupt nedover - både på grunn av overfiske, men også fordi leveområdene i våre vassdrag forsvinner. Ål lever i ferskvann og gyter i saltvann, og er derfor god indikator for hvordan Norge forvalter vandrende arter. En vellykket tiltaksplan vil sikre at bestanden av Europeisk ål i Norge tar seg opp igjen. Norge har store og vakre korallrev. Mer enn 600 ulike arter av fisk, svamper, krepsdyr og andre organismetyper er funnet på korallrevene i norske farvann. Dermed er revene blant de mest artsrike naturtypene vi har. Selv om korallrev dekker bare 0,2 prosent av havarealet, er de levested for en tredjedel av alle havets fiskearter og tusenvis av andre organismer. Det faktum at korallområder er viktige levesteder for fisk, gjør også revene til attraktive fiskeplasser. Av de kjente korallforekomstene i Norge anslås det at mellom 30 og 50 prosent allerede er ødelagte som følge av bunntråling. En vellykket tiltaksplan vil gi alle de resterende norske korallrev varig vern. 3.3 Forslag til konkrete tiltak Representativt vern Sikre opprettelse av et representativt og tilstrekkelig nettverk av marine verneområder. Bærekraftig bruk Sikre at beskatning av alle arter skjer innenfor bærekraftige rammer. Det betyr mer konkret at kvotene bør settes lik føre- var -anslagene fra forskerne. Trua og sårbare arter Utarbeide rødlister for marine arter, på lik linje med Nasjonal rødliste for terrestriske arter. Introduksjon av fremmede arter Sørge for at Norge ratifiserer konvensjon for kontroll og håndtering av skips- ballastvann og sedimenter så fort som mulig. Vurdere og kartfeste spesifikke områder for hvor ballastvann kan og definitivt ikke må slippes ut. Kartlegging og overvåking Sette i gang en kraftig økt kartlegging av biologisk mangfold i marine områder (igangsettelse av MAREANO og oppfølging av HASUT). Gjøre all informasjon som framkommer gjennom kartlegging og overvåking offentlig og enkelt tilgjengelig Sikre langsiktig overvåking av representative arter/naturtyper. Truede naturtyper og arter Utarbeide plan for hvordan korallrev og andre trua naturtyper/arter best mulig kan ivaretas før områdene er underlagt vern/annen juridisk beskyttelse. 6/7

7 4 Mål og virkemidler For at en handlingsplan skal kunne bidra til å snu de negative trendene i tap av biologisk mangfold, kreves at en rekke rammebetingelser må komme på plass. Mer konkret mener WWF mener at tiltaksplanen må: Inneholde klare og konkrete mål, dvs. gjerne tallfestede og tidfestede mål for gjennomføring av tiltak, tilstandsmål eller andre mål på kort og lang sikt. På områder der slike kvantitative og tidfesta mål ikke er mulig å definere, er det et minimumskrav at man slår fast i hvilken retning utviklingen skal gå og så langt som mulig hvor raskt samt indikatorer på måloppnåelse. Eventuelt må planen i det minste si hvordan mål skal defineres og når. Inneholde en redegjørelse for hvilke virkemiddel som er nødvendige (inklusive økonomiske) for å nå disse målene. Plassere administrativt og økonomisk ansvar for gjennomføring av de ulike tiltakene/og eller oppnåelse av målene. Plassere administrativt og økonomisk ansvar for bl.a. overvåking, kartlegging, evaluering og revisjon, og hvordan denne oppfølgingen skal skje. Inneholde en beskrivelse av status, utviklingstrender, utfordringer og muligheter for å gi et realistisk ramme for det som blir foreslått. Angi en tidsplan med konkrete milepæler som er knyttet opp mot tidsfrister for internasjonale forpliktelser. Involvere alle viktige sektorer. C:\Documents and Settings\administrator\Lokale innstillinger\temporary Internet Files\OLK97\Innspill ti MD om handlingsplan for biologisk mangfold KTT.doc 7/7