Vi viser til utsendt forslag til dagsorden. Her følger mer informasjon til de aktuelle sakene.

Transkript

1 BAKGRUNNSNOTAT Emne: Dokumentasjon til møtet i Samordningsgruppen 14.februar 2019 Til: Samordningsgruppen for geografisk informasjon Fra: Kartverket v/sekretariatet Dato: 7.februar 2019 Kopi til: Vi viser til utsendt forslag til dagsorden. Her følger mer informasjon til de aktuelle sakene. Sak 01/2019 Velkommen og referat fra møtet 1.november 2018 Nytt medlem fra Telenor Svein Olav Mjelve. Gjennomgang av referat fra møtet 1.november Oppfølgingspunkt: Sak 17/2018 Nasjonal geodatastrategi og handlingsplan Arbeidsgruppen samles så fort som mulig for å revidere og ferdigstill handlingsplanen for 2019 Kartverket utarbeider utkast til kommunikasjonsplan som forelegges arbeidsgruppen Sak 02/2019 tilgang Ingunn Limstrand, Miljødirektoratet Mareano og arbeid knyttet til lisensiering og policy for Datapolitikk for Mareano-programmet Bakgrunn Mareano-programmet startet opp allerede i 2005, og er en betydelig og langvarig satsing fra norske myndigheter. Programmet kartlegger dybde, bunnforhold, biologi, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder. Gjennom innsamling og analyse av data skal programmet gi svar på ulike spørsmål om topografi, bunnforhold, biologisk mangfold, miljøgifter i sedimenter etc. Havforskningsinstituttet (HI), Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverket er programmets operative deltakere (Utøvende gruppe), og som har ansvar for å få gjennomført selve kartleggingsoppdragene. Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennom bevilgninger som i de 1

2 siste årene har vært på rundt 100 mill. kr per år. Programgruppa har det overordnete ansvaret for Mareano og ledes av Miljødirektoratet. Under programgruppa er det etablert ulike undergrupper; Geodatagruppa, Formidlingsgruppa og Kjemilaget. Det er også etablert en styringsgruppe bestående av representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Programgruppa for Mareano ønsker å sikre en god dataforvaltning og tilrettelegge for mer bruk av dataene fra kartleggingen, ved å implementere en felles datapolitikk for programmet. Geodatagruppa i Mareano (HI, NGU, Kartverket, Miljødirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet) startet i 2018 arbeidet med å vurdere mulighetene for en felles og harmonisert datapolitikk. Geodatagruppa har fått bistand av konsulentselskapet Agenda Kaupang for å gjennomføre første fase av oppdraget ved å definere et fundament for datapolitikken. I 2018 ble tilgjengelig dokumentasjon gjennomgått, det ble gjennomført intervjuer med utøvende virksomheter og større workshop med bred deltakelse fra aktørene i programmet. Konsulentene har også hatt en dialog med Difi, som sentral policyaktør når det gjelder offentlig datapolitikk. Som et resultat av dette er det utarbeidet et "veikart" som legger grunnlaget for videre arbeid med utforming av en felles datapolitikk. Arbeidet vil gå i to faser, hvorav et konkret forslag for første fase skal legges fram for programgruppa/styringsgruppa i løpet av året. Innholdet i en datapolitikk Regjeringens digitaliseringsrundskriv, som gjelder for alle statlige virksomheter, peker på nødvendigheten av at virksomhetene har oversikt over hvilke data de håndterer, hva de betyr, hvilke begreper som benyttes og hva dataene kan brukes til. Det å «ha orden i eget hus» er blitt et gjennomgående, forvaltningspolitisk imperativ. En datapolitikk skal ha som funksjon å bidra til en slik orden. For et kartleggingsprogram som i sin utøvelse går på tvers av flere statlige virksomheter, utfordres imidlertid en slik orden i dataforvaltningen. De ulike etatene har etablert orden både i ulik grad og på ulike måter (f.eks. ulike begrepsapparat for å beskrive dataene). Geodatagruppa har lagt til grunn at det nå skal etableres en datapolitikk gjeldende for alle data som finansieres over programmets budsjetter. Dette innebærer at datapolitikken vil berøre de etater som samler inn og forvalter dataene, og at alle aktørene i programmet må være enige om den. Datapolitikkelementer som Mareanos geodatagruppe har lagt vekt på bør inngå i en datapolitikk, omfatter rettigheter/eierskap og lisensiering; håndtering av graderte/u.off.- data; kvalitetskrav; bruk av entydige identifikatorer; metadata-krav; språk; nasjonalt og internasjonale standarder; produktspesifikasjoner; fysisk tilgjengeliggjøring, publisering, datakataloger og distribusjonsmodeller. Workshopen i juni og dialogen konsulenten har hatt med aktørene, underbygger at det er behov for å gjøre noe på alle disse områdene. En datapolitikk for Mareano bør knytte seg til alle disse perspektivene ved det å «ha orden i eget hus». Overordnet og IT-politisk bør det også være en målsetning at en datapolitikk for Mareano er mest mulig kongruent med datapolitikker på andre områder i samfunnet slik at det legges til rette for gjenbruk og sambruk av data fra ulike datainfrastrukturer. I første fase skal følgende elementer utredes og enes om: eierskap, lisensiering, distribusjonskanaler, prisregime, gjenfinnbarhet, tilgjengelighet, og krav til dataleveranser. Mer omfattende elementer som vil bli tatt opp i fase to er harmoniserte ontologier/ begrepsapparat, språk (for eksempel både norsk og engelsk), håndtering av begrensninger i tilgang til rådata som det skal forskes på (tidsavgrenset embargo/ 2

3 moratorium), og hvordan dette skal implementeres på en ensartet måte i alle involverte virksomheter og i de nasjonale distribusjonskanalene. Håndtering av graderingsregimet, brukergrensesnitt for å sikre maskinlesbarhet og gjenbruk, funksjonen til mareano.no, internasjonal rapportering, format-standarder/domene-spesifikke standarder og metodestandarder vil også bli tatt opp i fase to. Videre arbeid Det vil bli satt ned en intern arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til en datapolitikk for Mareano-programmet. Målet er at dette skal leveres før sommeren 2019 til godkjenning i program- og styringsgruppa. Forslag oppfølging: Ber om samordningsgruppa sine synspunkter på fremlagte notat om grunnlaget for en datapolitikk og hva slags elementer en datapolitikk bør inneholde. Videre ønsker vi innspill til hvordan datapolitikken til ulike institusjoner/etater og programmer for data som omfattes av Norge digitalt samarbeidet bør og kan ses i sammenheng. Sak 03/2019 Økte enhetspriser på data fra storkommunene fra 2020 Einar Jensen, Kartverket og Geovekst-sekretariatet Fra blir Geovekst-kommunen Klæbu en del av Trondheim, mens Rennesøy og Finnøy inngår i nye Stavanger. Saken har vært oppe i Geovekst-forum og det er enighet om følgende: De nye stor-kommunene overtar alle rettigheter til FKB-data og ortofoto fra de «gamle» Geovekst-kommunene vederlagsfritt fra Dataene skal inngå i kommunenes FDV-regime (både Stavanger og Trondheim har gode rutiner for dette) og distribueres gjennom de ordinære distribusjonsløsningene 3

4 Kartverket har drøftet saken både med Trondheim og Stavanger kommune. Begge kommunene mener det er rimelig at de får en viss økning av inntekten fra Norge digitalt til å dekke kostnadsøkningen ved kontinuerlig og periodisk ajourhold for betydelig større kommuner, samt sett i forhold til de andre tre kommunene utenfor Geovekstsamarbeidet (Bærum, Oslo og Bergen). På bakgrunn av dette vil Kartverket orientere Samordningsgruppa om økte enhetspriser for både Trondheim og Stavanger. Gammel enhetspris Ny enhetspris Stavanger Trondheim For kommunene Oslo, Bærum og Bergen, er det ingen endring. Forslag - ny Dagens enhetspris i ND enhetspris i ND Økning Økning % Bærum Oslo Stavanger ,3 % Bergen Trondheim ,4 % ,9 % Ca 165 "enheter" gir dette en årlig økning Stavanger Trondheim For alle landsdekkende Norge digitalt-parter med maksimal partsfaktor og nytteverdi (4 x 4 = 16), vil denne økningen utgjøre kr pr. år. Dette er en rimelig økning for både Stavanger og Trondheim ift økt areal, antall Bid-er og befolkning. Endringene trer i kraft fra Forslag vedtak: Samordningsgruppa godtar forslaget til nye enhetspriser for Stavanger og Trondheim. 4

5 Sak 04/2019 Strategi og handlingsplan I møtet vil det bli gitt korte oppsummeringer fra møtene i nasjonalt geodataråd 6.februar og i arbeidsgruppen 8.februar. Kartverket har arbeidet videre med handlingsplanen. Det er gjort avklaringer mht. eierskap/ansvar for de ulike tiltakene og det er sendt bestilling med eget oppsett for oppgavene som skal utføres knyttet til dokumentasjon av tiltakene. Det ble satt en første frist til 1.februar for tilbakemelding/leveranser fra de ansvarlige. Tidspunkt for ferdigstillelse av 2019-versjonen av handlingsplanen er satt til 1.mars og plan for det videre arbeidet fram til det, bør drøftes. Nasjonale etater, kommuner eller andre definerte organisasjoner har ansvaret for gjennomføring av tiltak knyttet til å nå målene i regjeringens geodatastrategi. Kartverket har det praktiske ansvaret for oppfølging av handlingsplan til nasjonal geodatastrategi gjennom et sekretariat. Formen på et opplegg for status- og framdriftsrapportering overfor Samordningsgruppen er under vurdering. Kartverket ønsker innspill til form og nivå på et slikt opplegg, og vil presentere noen praktiske eksempler på møtet. Det er opprettet en kommunikasjonsgruppe ledet av Anne Jørgensen, Kartverket. Det er en viktig å ha en målrettet kommunikasjon av geodatastrategi og framover, slik at vi lykkes med å forankre strategien i departementer med underliggende etater, samt i andre relevante virksomheter. Det vil bli gitt en oppsummering fra det første møtet i kommunikasjonsgruppen, samt en presentasjon av foreliggende versjon av standardpresentasjonen som er utarbeidet. Gjennomgang av eksempler fra arbeidet med konkretisering av tiltak: Tiltak 1 Kjernedatasett (Arvid) Tiltak 3 Kvalitet på DOK-data (Arvid) Tiltak 11 Økologisk grunnkart (Miljødirektoratet) Tiltak 24 - FOU-strategi (NIBIO) Strategien legger føringer for etatens egen strategi og relevante sektorstrategier innenfor geodataområdet. Etatene bør påvirke sitt departement for å få geodatarelaterte strategiske tiltak inn i tildelingsbrev. Etatene har også et ansvar for tiltak i handlingsplanen og involvere medvirkende etater/aktører. Etatene skal legge strategien til grunn ved opprettelse av nye tiltak ved revidering av handlingsplanen. Med dette som bakteppe ber vi om at: Alle representanter forbereder et kort innlegg (runde rundt bordet) for å informere om hvordan den enkelte part har «tatt tak i» strategi og handlingsplan. Samordningsgruppens mandat bør kobles tettere til foreliggende strategi og ansvaret for tilhørende handlingsplan. Endringer i mandatet forelegges på møtet. 5

6 Sak 05/2019 Informasjon og oppfølgingssaker A Longyearbyen lokalstyret som Norge digitalt-part Longyearbyen lokalstyret ønsker å bli part i Norge digitalt fortrinnsvis for å ta del i fellesforvaltning av FKB, ortofoto og høydedata, men også for å kunne tilby disse dataene til Norge digitalt-parter. Sekretariatet foreslår: Longyearbyen lokalstyre betaler kr 0,- i årlig partskostnad Dataene blir ikke obligatoriske for partene Enhetspris settes til kr xx Dataene vil bli tilgjengelig i Geonorge for de som ønsker tilgang. B Innsamling og forvaltning av dybdedata i ferskvann Etter et initiativ primært fra Miljødirektoratet, ga KMD gjennom eget brev av 29.mai 2018 til samordningsgruppen ved Kartverket, en konkret bestilling knyttet til «Innsamling og forvaltning av dybdedata i ferskvann». Brevet gikk som kopi til Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet. Saken har det dessverre blitt liggende litt på vent i 2018, men det er nå opprettet en egen arbeidsgruppe for oppfølging av saken. Brevet lyder som følger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber Samordningsgruppen for geografisk informasjon beskrive gjeldende forvaltning av dybdedata i innsjøer, og fremme forslag til eventuelle klargjøringer og forbedringer av ansvarsforholdet fagetatene imellom. Gruppen bør bl.a. beskrive: Ansvaret for innsamling, dokumentasjon, forvaltning og formidling av data Ansvaret for koordinering, teknisk standardisering og andre fellestiltak Ansvaret for ulike faglige standarder, for eksempel ansvaret for å definere vannstanden (kotehøyden) som vanndybdene skal regnes fra Bakgrunnen for denne bestillingen er en henvendelse fra Klima- og miljødepartementet (KLD) om behovet for å få en nærmere avklaring av ansvar og oppgaver på området. Vi ber samordningsgruppen gi sin vurdering i form av et notat som stiles til berørte departement. Vi legger til grunn at berørte fagetater på området involveres i arbeidet, bl.a. Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Kartverket. Arbeidsgruppen er nå opprettet og sammensatt som følger Bjørn Lytskjold, NVE/OED Steinar Sandøy, Miljødirektoratet/KLD Per Christian Bratheim, Kartverket/KMD Håkon Dåsnes, Kartverket/KMD (leder) C Informasjon fra toppledermøte rundt geografisk informasjon og beredskap Beredskapsforum ble etablert som en egen arena under det nasjonale geodatasamarbeidet, Norge digitalt i Forumet jobber ut fra følgende mandat: 6

7 "Beredskapsforum skal bidra til å høyne den nasjonale, regionale og lokale beredskapen gjennom å tilrettelegge for mer og bedre bruk av geografisk informasjon ved forebygging, planlegging, analyse, håndtering av hendelser og rapportering. Informasjonen skal brukes både i hverdagen og under hendelser og kriser. Forumet skal bidra til sikker og rask tilgang på geografisk informasjon for beredskapsaktørene, og legge til rette for et felles geodatagrunnlag. Dette omfatter basis kartdata, temadata, ressursregistre og eventuelle nye behov hos beredskapsaktørene." Beredskapsforum samlet seg om en bestilling til Kartverket i 2017, der Kartverket ble bedt om å utarbeide et utkast til et prosjekt for tilrettelegging av data iht. de behov som forumet har skissert. Kartverkets forslag ble utarbeidet og presentert for forumet, men man oppnådde ingen felles oppslutning om igangsetting, hovedsakelig pga. økonomiske konsekvenser. Partene er likevel omforent om målet om ett felles nasjonalt beredskapsgrunnlag. På bakgrunn av situasjonen, ble det fra noen av partene tatt initiativ om å løfte utfordringene til et møte på toppledernivå. Målet for møtet var å heve problemstillingen slik at roller og ansvar ble tydeliggjort med tilhørende ressurser. Møtet ble avholdt i Oslo 18.januar med deltagelse fra Forsvaret, Politiet, DSB og Kartverket. Hovedkonklusjonene fra møtet var at det skal etableres en arbeidsgruppe med representanter fra de tilstedeværende etater, med Kartverket i en koordinerende rolle. Arbeidsgruppen utarbeider forslag til et kortsiktig og et langsiktig arbeid. Forslaget om det kortsiktige arbeidet vil bygge på arbeidet i Beredskapsforum. Arbeidsgruppen må foreslå prioritering av oppgaver og organisering av arbeidet og gi et anslag på behov for samfinansiering fra etatene. For det langsiktige arbeidet skal det lages en konseptskisse for utvikling og drift av en felles informasjonsbase for samfunnssikkerhet og beredskap. I møtet kom det frem at det burde søkes opprettet kontakt for å invitere Helsedirektoratet inn i det videre arbeidet. Det er i etterkant av møtet opprettet kontakt med Helsedirektoratet og avtalt et møte i februar. Sak 15/2018 Eventuelt og neste møte Neste møte er 21.mai, Kartverket Oslo Dokumentasjon Bakgrunnsnotat for dette møtet og andre supplerende saksdokumenter vil være tilgjengelige i Kartverkets samhandlingsportal. Pålogging til prosjektrommet i portalen skjer på følgende måte: Link til prosjektrom Brukernavnet er din e-postadresse Passordet som skal brukes har dere fått i en egen e-post fra kundesenter@kartverket.no 7