Side 1 / 271

Transkript

1 Truede arter Innholdsfortegnelse 1) Prioriterte arter 2) Fjellrev 3) Edelkreps 4) Hovedtyper av trusler med eksempler 5) Elvesandjeger 6) Rød skogfrue Side 1 / 271

2 Truede arter Publisert av Miljødirektoratet Truede arter er arter som står i fare for å dø ut. Den offisielle oversikten over hvilke arter dette gjelder gis i den nasjonale rødlista. Fjellrev, ulv og lomvi er blant artene som er kritisk truet. Trønderlaven vokser på tynne grankvister i rike gransumpskoger eller i fossesprutsoner, som på bildet. Laven er trolig utgått fra sitt kjente voksested i Nord Trøndelag, og en fuktig bekkekløft i Hedmark er nå eneste kjente voksested i Europa. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no Åkerriksa er klassifisert som kritisk truet på Rødlista. Den var tidligere regnet som en vanlig art i kulturlandskapet i Norge nord til Helgeland, men finnes nå bare i et lite antall. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no TILSTAND 2355 truede arter i Norge På Norsk rødliste for arter 2015 er det ført opp 4438 arter. Av disse er 2355 klassifisert som truet og 1235 som nær truet. Tallene gjelder for fastlandsdelen av Norge med havområder på den nordlige halvkule. Fjellrev, ulv og lomvi er i gruppen kritisk truet, det vil si at de er blant de mest truede artene i Norge. For ferskvannsfisker, fugler, lav, karplanter og pattedyr er det gjort egne vurderinger for Svalbard. Det er flere endringer i rødlista fra 2015 i forhold til den forrige fra Reelle bestandsendringer utgjør imidlertid en liten årsak til disse endringene. Den viktigste årsaken er at Artsdatabanken har innhentet betydelige mengder ny kunnskap om norske arter. Flere arter har dessuten fått endret klassifisering. Kartet viser forekomst av truede arter. Klikker du på symbolene får du opp navnene på artene. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, eller gå til "Utforsk kart" for å se på situasjonen i andre deler av landet. PÅVIRKNING Indigoslørsopp (Cortinarius eucaeruleus) er sterkt truet i Norge. Det er en vakker blå hattsopp som vokser i kalkrike edellauvskoger med eik, hassel og lind. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Arealendringer er den viktigste trusselen Arealendringer den største trusselen mot det biologiske mangfoldet, og dermed også den viktigste årsaken til at arter kommer på rødlista. Hele 90 prosent av de truede artene antas å være negativt påvirket av arealendringer. Opphør av slått og beite som fører til gjengroing er angitt som påvirkningsfaktor for 29 prosent av de truede artene. Kommersielt skogbruk er angitt som påvirkningsfaktor for 41 prosent. Arealendringer som ikke er forårsaket av jord eller skogbruksaktivitet påvirker 56 prosent av de truede artene. Vi ser den klart mest negative utviklingen blant arter på fjellet, hvor 70 prosent av artene med endret kategori er vurdert som mer truet. Klimaendringer er trolig hovedårsaken til denne utviklingen.det er også en relativt stor andel av artene knyttet til våtmark (65 prosent) hvor endring i kategori har ført til at de er vurdert som mer truet. Skog er den naturtypen i Norge med flest arter, og det er derfor ikke overraskende at flest rødlistearter finnes her. 48 prosent av de truede artene lever utelukkende eller delvis i skog. Det er flest truede arter i skog innenfor artsgruppene sopper (353 arter), biller (230 arter), tovinger (128 arter) og lav (124 arter). Mange av artene er spesialister, knyttet til f eks død ved, grove edellauvtrær, brannflater eller kalkrik mark. En stor andel av rødlisteartene i skog er knyttet til edelløvskog, selv om denne skogtypen utgjør bare 1 prosent av den produktive skogen i Norge. I kulturmark finnes 24 prosent av de truede artene. Dette er en naturtype som har gått sterkt tilbake de siste hundre årene og utgjør i dag en liten andel av Norges totale landareal. I marine miljø er bare 2 prosent av artene vurdert som truet. Dette omfatter flest alger, fisker og pattedyr. Den lave andelen truede arter i marint miljø skyldes delvis kunnskapsmangel. Dette gjenspeiler segogså i en høy andel (71 prosent) marine rødlistearter i kategorien datamangel. TILTAK Vern, prioritering, handlingsplaner, kartlegging og overvåking Norge har undertegnet flere internasjonale avtaler som handler om å sikre truede arter. Konvensjonen om biologisk mangfold, Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen, CITES og Ramsarkonvensjonen er de viktigste av disse avtalene. Hva gjøres for å sikre truede arter? Vern av områder er et viktig virkemiddel for å bevare arter. Områdevern reduserer inngrep og annen menneskelig aktivitet som kan være en trussel mot en del arter. I dag er 70 arter fredet mot blant annet fangst eller plukking gjennom forskrift. Av disse er det flest planter, men også noen mosearter og virvelløse dyr er fredet. De fleste av de fredede artene står på rødlista. I tillegg er alle viltarter fredet og noen arter i ferskvann fredet direkte i medhold av lovverk. Naturmangfoldloven åpner for at regjeringen kan utgi forskrifter som skal sikre prioriterte arter og utvalgte naturtyper. For å sikre noen av de mest truede artene utgir Miljødirektoratet handlingsplaner for truede arter. Fylkesmennene har ansvaret for å utarbeide og følge opp de fleste handlingsplanene. Rødlista bidrar med viktig kunnskap om mange arter og skal bidra til at det blir tatt hensyn til naturmiljøet i arealplanleggingen. Kartlegging og overvåking Flere prosjekter er satt i gang for å kartlegge forekomster av truede arter. Systematisk overvåking av dyrebestander har pågått i flere tiår. For eksempel blir store rovdyr, kongeørn og sjøfugl overvåket på denne måten. Flere av de truede artene det er laget handlingsplaner for blir også overvåket. Kartlegging og overvåking bidrar til å gi myndighetene bedre kunnskap om arter. Denne kunnskapen kan brukes i forvaltningen av artene og i arealplanleggingen. Truede arter Plante, sopp og dyrearter som står i fare for å bli utryddet, ofte på grunn av menneskelig aktivitet Den nasjonale rødlista gir den offisielle oversikten over truede arter i Norge. Det finnes også en global rødliste Rundt halvparten av artene på den norske Rødlista er regnet som truet, mens litt under 30 prosent regnes som nær truet Kategorier på Rødlista Kriterier for rødlisting Artene vurderes mot fem kriterier utviklet av Den internasjonale naturvernunionen IUCN: Kraftig reduksjon i populasjonsstørrelse Begrenset utbredelse i kombinasjon med fragmentering eller nedgang Begrenset populasjon i nedgang og små delpopulasjoner Svært liten populasjon eller forekomst Kvantitativ analyse. Regionalt utdødd RE Arter som tidligere har reprodusert seg i Norge, men som nå er utryddet (etter 1800) Kritisk truet CR Arter som har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen tre generasjoner, minimum 10 år) Sterkt truet EN Arter som har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen fem generasjoner, minimum 20 år) Sårbar VU Arter som har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år) Nær truet NT Arter som ligger tett opp til de tre kategoriene over, eller som trolig vil være truet i nær fremtid Datamangel DD Arter hvor vi mangler kunnskap for å gjøre en vurdering av risiko, men vi antar at arten skal være med på lista Side 2 / 271

3 1. Prioriterte arter Publisert av Miljødirektoratet Prioriterte arter er et av de nye, viktige virkemidlene i naturmangfoldloven. Målet er å bidra til at artene ivaretas på lang sikt og at de forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige områder. Side 3 / 271

4 Side 4 / 271

5 Side 5 / 271

6 Side 6 / 271

7 Side 7 / 271

8 Side 8 / 271

9 Side 9 / 271

10 Side 10 / 271

11 Side 11 / 271

12 Side 12 / 271

13 Side 13 / 271

14 Side 14 / 271

15 Side 15 / 271

16 Side 16 / 271

17 Side 17 / 271

18 Side 18 / 271

19 Side 19 / 271

20 Side 20 / 271

21 Side 21 / 271

22 Side 22 / 271

23 Side 23 / 271

24 Side 24 / 271

25 Side 25 / 271

26 Side 26 / 271

27 Side 27 / 271

28 Side 28 / 271

29 Side 29 / 271

30 Side 30 / 271

31 Side 31 / 271

32 Side 32 / 271

33 Side 33 / 271

34 Side 34 / 271

35 Side 35 / 271

36 Side 36 / 271

37 Side 37 / 271

38 Side 38 / 271

39 Side 39 / 271

40 Side 40 / 271

41 Side 41 / 271

42 Side 42 / 271

43 Side 43 / 271

44 Side 44 / 271

45 Side 45 / 271

46 Side 46 / 271

47 Side 47 / 271

48 Side 48 / 271

49 Side 49 / 271

50 Side 50 / 271

51 Side 51 / 271

52 Side 52 / 271

53 Side 53 / 271

54 Side 54 / 271

55 Rød skogfrue (Cephalanthera rubra) vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog og er kategorisert som sterkt truet. Skogfrua har sin egen handlingsplan. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Tretten prioriterte arter De åtte første prioriterte artene ble vedtatt i Kongen i statsråd 20. mai Per juli 2016 er følgende tretten arter blitt prioritert etter naturmangfoldloven: Pattedyr: fjellrev Fugler: dverggås* og svarthalespove (den nordlige underarten)* Insekter: elvesandjeger*, eremitt og klippeblåvinge* Planter: dragehode, honningblom, rød skogfrue*, svartkurle, skredmjelt*, dvergålegras og trøndertorvmose* * med økologisk funksjonsområde Kartet viser forekomst av prioriterte arter. Klikker du på symbolene får du opp navnene på artene. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, eller gå til "Utforsk kart" for å se på situasjonen i andre deler av landet. Alle prioriterte arter er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar på Norsk Rødliste for arter Hva gjøres for å ta vare på de prioriterte artene? Sju av de tretten prioriterte artene har et eget såkalt økologisk funksjonsområde knyttet til artsforekomsten(e). Dette er områder som arten er særlig avhengig av, slik som for eksempel hekkeområder og rasteområder for fugl. I disse områdene er det regler for hva man kan gjøre og ikke kan gjøre. Hver prioritert art har sin egen forskrift. Disse er tilpasset den enkelte artens behov for beskyttelse. Se naturmangfoldloven 23 om prioriterte arter I de tilfellene der aktiv skjøtsel er en forutsetning for å ivareta forekomstene skal det utarbeides handlingsplaner. Det er også etablert en egen tilskuddsordning for støtte til aktiv skjøtsel og andre tiltak som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og organisasjoner kan søke om hos fylkesmannen. Faktaark fra Artsdatabanken om noen prioriterte arter: Dverggås (pdf) Dragehode (pdf) Elvesandjeger (pdf) Fjellrev (pdf) Honningblom (pdf) Klippeblåvinge (pdf) Rød skogfrue (pdf) Svarthalespove (pdf) Prioritert art En art som er særlig truet med utryddelse kan etter naturmangfoldlovens 23 få spesiell beskyttelse. Den kan bli en prioritert art dersom: arten og dens genetiske mangfold ikke er ivaretatt på lang sikt og arten ikke forekommer i levedyktig bestand i sitt naturlige utbredelsesområde ( 5 i naturmangfoldloven) arten har en stor del av sin utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten Når en art er vedtatt som prioritert art, er alle uttak, skade eller ødeleggelse av arten forbudt. Hver prioritert art får sin egen forskrift og egen handlingsplan. Det finnes en statlig tilskuddsordning for tiltak som bidrar til å ta vare på prioriterte arter. Tretten prioriterte arter Pattedyr: Fjellrev Fugler: Dverggås og svarthalespove (nordlig underart) Insekter: Elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge Planter: Dragehode, honningblom, rød skogfrue, svartkurle, skredmjelt, dvergålegras og trøndertorvmose Klima og miljødepartementet om prioriterte arter: Dragehodets hemmelighet (pdf) Dverggåsa offer for drepende dårskap (pdf) Dvergålegras verner gjemmested til småfisken (nyhetssak ) Elvesandjeger en bille som kan bli borte (pdf) Eremitt en mørk, mystisk og ensom bille (pdf) Fjellrev blir prioritert art (nyhetssak ) Hvordan hjelpe orkidéen honningblom? (pdf) Klippeblåvinge svabergenes sommerfugl (pdf) Rød skogfrue flotteste frua i furuskogen (pdf) Svarthalespove våtmarkas venn (pdf) Tre planter får bedre beskyttelse; trøndertorvmose, skredmjelt og svartkurle (nyhetssak ) Side 55 / 271

56 2. Fjellrev Publisert av Miljødirektoratet Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt gitt positive resultater. Side 56 / 271

57 Side 57 / 271

58 Side 58 / 271

59 Side 59 / 271

60 Side 60 / 271

61 Side 61 / 271

62 Side 62 / 271

63 Side 63 / 271

64 Side 64 / 271

65 Side 65 / 271

66 Side 66 / 271

67 Side 67 / 271

68 Side 68 / 271

69 Side 69 / 271

70 Side 70 / 271

71 Side 71 / 271

72 Side 72 / 271

73 Side 73 / 271

74 Side 74 / 271

75 Side 75 / 271

76 Side 76 / 271

77 Side 77 / 271

78 Side 78 / 271

79 Side 79 / 271

80 Side 80 / 271

81 Side 81 / 271

82 Side 82 / 271

83 Side 83 / 271

84 Side 84 / 271

85 Side 85 / 271

86 Side 86 / 271

87 Side 87 / 271

88 Side 88 / 271

89 Side 89 / 271

90 Side 90 / 271

91 Side 91 / 271

92 Side 92 / 271

93 Side 93 / 271

94 Side 94 / 271

95 Side 95 / 271

96 Side 96 / 271

97 Side 97 / 271

98 Side 98 / 271

99 Side 99 / 271

100 Side 100 / 271

101 Side 101 / 271

102 Side 102 / 271

103 Side 103 / 271

104 Side 104 / 271

105 Side 105 / 271

106 Side 106 / 271

107 Rundt 1900 var fjellreven ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av pelsen ble fjellreven jaktet på. I 1930 ble den totalfredet, men bestanden av fjellrev har likevel ikke klart å ta seg opp igjen. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet Side 107 / 271

108 Side 108 / 271

109 Side 109 / 271

110 Side 110 / 271

111 Side 111 / 271

112 Side 112 / 271

113 Side 113 / 271

114 Side 114 / 271

115 Side 115 / 271

116 Side 116 / 271

117 Side 117 / 271

118 Side 118 / 271

119 Side 119 / 271

120 Side 120 / 271

121 Side 121 / 271

122 Side 122 / 271

123 Side 123 / 271

124 Side 124 / 271

125 Side 125 / 271

126 Side 126 / 271

127 Side 127 / 271

128 Side 128 / 271

129 Side 129 / 271

130 Side 130 / 271

131 Side 131 / 271

132 Side 132 / 271

133 Side 133 / 271

134 Side 134 / 271

135 Side 135 / 271

136 Side 136 / 271

137 Side 137 / 271

138 Side 138 / 271

139 Side 139 / 271

140 Side 140 / 271

141 Side 141 / 271

142 Side 142 / 271

143 Side 143 / 271

144 Side 144 / 271

145 Side 145 / 271

146 Side 146 / 271

147 Side 147 / 271

148 Side 148 / 271

149 Side 149 / 271

150 Side 150 / 271

151 Side 151 / 271

152 Side 152 / 271

153 Side 153 / 271

154 Side 154 / 271

155 Side 155 / 271

156 Side 156 / 271

157 Side 157 / 271

158 Side 158 / 271

159 Parringstiden til fjellrev er i mars og april, og ungene blir født omtrent 50 dager seinere. De kommer ut av hiet når de er om lag tre uker gamle, og når de er seks uker gamle, blir de avvendt moren. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Side 159 / 271

160 Side 160 / 271

161 Side 161 / 271

162 Side 162 / 271

163 Side 163 / 271

164 Side 164 / 271

165 Side 165 / 271

166 Side 166 / 271

167 Side 167 / 271

168 Side 168 / 271

169 Side 169 / 271

170 Side 170 / 271

171 Side 171 / 271

172 Side 172 / 271

173 Side 173 / 271

174 Side 174 / 271

175 Side 175 / 271

176 Side 176 / 271

177 Side 177 / 271

178 Side 178 / 271

179 Side 179 / 271

180 Side 180 / 271

181 Side 181 / 271

182 Side 182 / 271

183 Side 183 / 271

184 Side 184 / 271

185 Side 185 / 271

186 Side 186 / 271

187 Side 187 / 271

188 Side 188 / 271

189 Side 189 / 271

190 Side 190 / 271

191 Side 191 / 271

192 Side 192 / 271

193 Side 193 / 271

194 Side 194 / 271

195 Side 195 / 271

196 Side 196 / 271

197 Side 197 / 271

198 Side 198 / 271

199 Side 199 / 271

200 Side 200 / 271

201 Side 201 / 271

202 Side 202 / 271

203 Side 203 / 271

204 Side 204 / 271

205 Side 205 / 271

206 Side 206 / 271

207 Side 207 / 271

208 Side 208 / 271

209 Side 209 / 271

210 Side 210 / 271

211 Fjellreven har to fargevarianter: hvit og blå. Den hvite er godt kamuflert både sommer og vinter, fordi den er brun om sommeren og hvit om vinteren. Den blå fargevarianten er blåfarget hele året. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet Side 211 / 271

212 Side 212 / 271

213 Side 213 / 271

214 Side 214 / 271

215 Side 215 / 271

216 Side 216 / 271

217 Side 217 / 271

218 Side 218 / 271

219 Side 219 / 271

220 Side 220 / 271

221 Side 221 / 271

222 Side 222 / 271

223 Side 223 / 271

224 Side 224 / 271

225 Side 225 / 271

226 Side 226 / 271

227 Side 227 / 271

228 Side 228 / 271

229 Side 229 / 271

230 Side 230 / 271

231 Side 231 / 271

232 Side 232 / 271

233 Side 233 / 271

234 Side 234 / 271

235 Side 235 / 271

236 Side 236 / 271

237 Side 237 / 271

238 Side 238 / 271

239 Side 239 / 271

240 Side 240 / 271

241 Side 241 / 271

242 Side 242 / 271

243 Side 243 / 271

244 Side 244 / 271

245 Side 245 / 271

246 Side 246 / 271

247 Side 247 / 271

248 Side 248 / 271

249 Side 249 / 271

250 Side 250 / 271

251 Side 251 / 271

252 Side 252 / 271

253 Side 253 / 271

254 Side 254 / 271

255 Side 255 / 271

256 Side 256 / 271

257 Side 257 / 271

258 Side 258 / 271

259 Side 259 / 271

260 Side 260 / 271

261 Side 261 / 271

262 Side 262 / 271

263 Et avlsprogram er satt i gang for å ta vare på fjellreven, som er et av våre mest utrydningstrua pattedyr. Fra 2010 har dette programmet gitt gode resultater, og mange fjellrev har blitt satt ut etter å ha blitt avlet frem på en avlsstasjon. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet Side 263 / 271

264 Side 264 / 271

265 Side 265 / 271

266 Side 266 / 271

267 Side 267 / 271

268 Side 268 / 271

269 Side 269 / 271

270 Side 270 / 271

271 Side 271 / 271