2013/ / Landbruks- og matdepartementet motsetter seg på denne bakgrunn at det vedtas nye forskrifter om prioriterte arter.

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2013/ / Svar høringsbrev - Forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter Det vises til høringsbrev hvor det foreslås fem nye forskrifter om prioriterte arter etter naturmangfoldloven 23 og 24. Det er varslet i regjeringsplattformen at praksis etter naturmangfoldloven skal gjennomgås. Landbruks- og matdepartementet antar at praksisen som gjelder prioritering av arter omfattes av det som skal gjennomgås. Forslag om nye arter bør derfor vente til en slik gjennomgang er ferdig. Landbruks- og matdepartementet(lmd) viser også til den pågående konflikten om svarthalespoven som prioritert art. Nye arter for prioritering bør ikke foreslås før denne konflikten er ryddet opp i. Landbruks- og matdepartementet motsetter seg på denne bakgrunn at det vedtas nye forskrifter om prioriterte arter. Landbruks- og matdepartementet ser det likevel som nødvendig å komme med noen generelle kommentarer, samt noen kommentarer knyttet til faggrunnlagene. LMD har vanskelig for å se hvilken overordnet tilnærming og plan Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet (KLD) har for å velge ut arter som skal prioriteres. Vi er ikke kjent med hvor mange arter Miljødirektoratet ser for seg at skal omfattes av en prioritering. Ressursbruk og konsekvenser av en forvaltning basert på et stort antall prioriterte arter er etter vår vurdering en viktig diskusjon. Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Camilla Neiden NO-0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

2 I forbindelse med forarbeidene til naturmangfoldloven anslo Direktoratet for naturforvaltning (DN), nå Miljødirektoratet, at rundt 400 arter kunne være aktuelle for prioritering. LMD finner grunn til igjen å understreke at vi mener generelle habitatforbedringer og råd om skjøtsel og tiltak som bidrar til å opprettholde livsmiljøer der arter man vil ta vare på trives, er helt sentrale tiltak. Vi ser store utfordringer ved en enkeltartsforvaltning på det nivået som er skissert i forslag til prioritering av arter som Miljødirektoratet legger fram. Når nå arbeidet med å vurdere hvilke arter det er hensiktsmessig å gi et forvaltningsregime prioriterte arter etter naturmangfoldloven er i gang, er det viktig å være klar over at kunnskapen om enkeltartene på rødlista er begrenset, og for de fleste artene finnes per i dag ikke data som viser populasjonsstørrelse eller utvikling. For mange arter er hovedbegrunnelsen for rødlisting at de er sjeldne, ikke at det er påvist tilbakegang. Generelt er hoveddelen av våre arter sjeldne, og jo mer leteinnsats, jo flere arter vil vi finne og desto lengre blir rødlista. Til tross for at rødlista endres noen arter blir tatt ut og andre blir tatt inn etter hvert som ny kunnskap om enkeltarter kommer til, så vil rødlista til enhver tid være dominert av arter som er knyttet til miljøer som er vurdert som sjeldne eller i tilbakegang. Prioriteres tiltak for å bevare slike miljøer så prioriteres også tiltak for å bevare rødlistearter for eksempel i skog. Enkeltfunn vil alltid kun utgjøre en liten del av de faktiske forekomstene, men å ta vare på livsmiljøer for eksempel etter modell av miljøregistreringer i skog (MiS), vil bidra til at ulike typer miljøer representeres og bredden i artsmangfoldet kan fanges opp. Dette opplegget er basert på kunnskap om arter og deres livskrav og gir således grunnlag for å se på strukturer og leveområder. Forvaltningen av enkeltartene som er foreslått prioritert, vil kreve kunnskap om hvor artene til enhver tid er dersom man skal følge opp dette på artsnivå. Prioriteringen er basert på arter som må identifiseres, og i flere tilfeller må en også ha kunnskap om de økologiske funksjonsområdene. En må påregne både arters mobilitet og dynamikk, og samtidig registrere eventuell økning i bestanden og at de sprer seg til nye områder. Vi kan ikke se at slike elementer er beskrevet og kostnadsvurdert i høringsbrevet eller faggrunnlagene. Siden mange rødlistearter er sjeldne, vil informasjon om slike arters utbredelse ofte være basert på et forholdsvis lite antall observasjoner, og heller ikke alltid være av nyere dato. Dette vil således ikke gi noe godt inntrykk av artenes reelle utbredelse nå, og må vurderes når det skal ses på aktuelle tiltak. De fem nye artene som foreslås prioritert Svartkurle Nigritella nigra (EN) Arten er truet av mindre slått og beite i utmarka. I handlingsplanen står følgende: Det er begrenset økologisk kunnskap om svartkurle. Økt kunnskap om artens økologi er viktig for å nå den langsiktige målsettingen. Jærtistel Serratula tinctoria (EN) Side 2

3 Arten er opplagt på sin yttergrense i Norge. En liten lokalitetsgruppe i Ro Hå Ogna. Levested beitemark. Den kan neppe betegnes som en ansvarsart. Per 2010 var det stilker. Det anbefales kontinuerlig overvåking. Skredmjelt Oxytropis campestrissp.scotica (EN): Arten er fredet i Norge, og er bare kjent fra Førrejuvet i Hjelmeland/Rogaland. 209 individer. Det anbefales kontinuerlig overvåking. Det opplyses i handlingsplanen at det for begge de sistnevnte artene trengs mer kunnskap om deres krav til miljøet og aktuelle og potensielle trusler, om utviklingstrekk og virkningen av ulike skjøtselstiltak. Trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum (EN) sterkt trua. Arten er først beskrevet i Dvergålegras Zostera noltei (EN) sterkt trua: Arten er en varmekjær art og forekomstene i Norge er de nordligste i verden. Utvelgelsen av artene Landbruks- og matdepartementet mener det er for dårlig kunnskapsgrunnlag for disse artene, i tillegg til et uklart forvaltningsmål. Handlingsplanene klargjør i liten grad hvilke hensyn som må tas og hvilke tiltak som bør iverksettes. Tilskudd etter denne ordningen er i hovedsak ment å skulle gå til aktive tiltak, men det meste av midlene i kostnadsplanene i faggrunnlagene som er lagt fram går til kartlegging og forskning på arten. Et eksempel på for dårlig kunnskapsgrunnlag er i faggrunnlaget for svartkurlen side 31 hvor det står: Det mangler fortsatt mye kunnskap om artens respons på skjøtsel i ulike plantesamfunn og under ulike klimaforhold. I faggrunnlaget for jærtistel og skredmjelt på side 38 står det om jærtistelen: Viss bruk av slike tilskot inneber at beitetrykket blir for høgt i artens voksesteder, kan dette likevel vere negativt for arten. Det er ikke definert i faggrunnlaget hva som er det riktige beitetrykket. Det står også om jærtistelen at Totalutbreiinga til arten viser at han er varmekjær og det forklarer kvifor han har ei så avgrensa og sørleg utbreiing i Noreg. Det er vanskelig å se hva som er forvaltningsmålet for arten når den er i utkanten av sitt utbredelsesområde. Om skredmjelten står det på side 27 Det interessante spørsmålet er om dette er i ferd med å endre seg, eller om det tilstandbiletet ein ser i dag er om lag det same som det alltid har vore. Det er vanskelig å se hva forvaltningsmålet for arten er. Miljødirektoratet skriver på side 19 at For trøndertorvmose må kunnskapsgrunnlaget sies å være godt. LMD kan ikke si at dette reflekteres i andre deler av faggrunlaget. Det står at arten ikke er knyttet til en spesiell myrtype, og det må slik sett være liten kunnskap om hva som er essensielt for denne arten. I faggrunnlaget opplyses det også om at arten først ble formelt beskrevet i 1988 som en ny art for vitenskapen, og at det ikke er noe som tyder på Side 3

4 at det er noe særpreg med de myrhabitatene der den er funnet, verken floristisk eller økologisk (s 8). Det er ikke gjort undersøkelser som kan si noe om hvordan bestandsutviklingen for trøndertorvmose har vært på de kjente voksestedene (s 9). Kriteriet som er brukt for rødlisting av arten er C2a(i), som går på pågående reduksjon, liten populasjon og få individer i delpopulasjon (s 10). Det står videre på samme side En har som nevnt ovenfor ingen sikre holdepunkter for at trøndertorvmose er i tilbakegang, eventuelt har gått ut på noen av sine kjente voksesteder. Det er dermed vanskelig å se at det er hold i påstanden om pågående reduksjon. LMD vil for øvrig påpeke at det er forbudt å grøfte for å plante skog, og myrområder er ikke sentrale for skogsdrift uansett. Vi ser at en prioritering i praksis ikke vil berøre skogbruksaktivitet i særlig grad. LMD finner imidlertid grunn til å kommentere de vurderingene som er bakgrunnen for at Miljødirektoratet og KLD foreslår trøndertorvmose som prioritert art med økologisk funksjonsområde. Dersom andre arter med større betydning for skogbruket vurderes på samme vis, kan det etter vår vurdering få uheldige konsekvenser. Det er ikke påvist noen nedgang i bestanden, så man kan i prinsippet ikke si noe om arten er i ekspansjon eller nedgang, og det er pt ingen konkrete og kjente trusler mot arten. Likevel velger man å sette i gang et arbeid med handlingsplaner og forskriftsfestet vern for en enkelt art som det er vanskelig å se at får noen betydning for arten. For å forstå helheten og retningen på arbeidet med prioriterte arter ber vi om en forklaring på hvordan prioriteringen av trøndertorvmose inngår i en eventuell plan for bevaring av moser eller nyoppdagede sjeldne arter eller eventuelt andre beveggrunner en har hatt for å prioritere trøndertorvmose. Når en ser hva det legges opp til i handlingsplanen, er det vesentlig for LMD å vite hvilken innsats og hvilket omfang det videre arbeidet får. Vi leser følgende på s 24: Bevisst ettersøking av kjønnsorganer og produksjon av sporehus må være et ledd i overvåkingen og må følges over flere år. Med en slik satsing på en enkelt art savner vi at prioriteringen og ressursinnsatsen knyttet til denne arten forklares nærmere. Begrepet ansvarsart Miljødirektoratet skriver på side 18 i faggrunnlaget for trøndertorvmose at Arten er dessuten en endemisk moseart i Norge og dermed en ansvarsart for Norge, noe som gjør at vi har en spesiell forpliktelse til å ta vare på den. LMD ber om å få beskrevet de spesielle forpliktelsene og hvor de framkommer, og også en redegjørelse for hva Miljødirektoratet legger i ansvarsart og betydningen av dette. Så vidt vi vet, ble begrepet ansvarsart bevisst ikke tatt med i naturmangfoldloven, jf kap i Ot.prp. nr 52 ( ): Begrepet «ansvarsart» har ikke en internasjonal definisjon. Det finnes imidlertid mange ulike definisjoner fra enkeltland, (bl.a. Danmark og Norge), i nordisk sammenheng (Höjer 1995), i Europeisk sammenheng, (nå i hovedsak overtatt av Natura 2000) og fra enkelte fagmiljøer. I tillegg til at det ikke finnes en ensartet definisjon brukes begrepet i ulike sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Etter departementets vurdering taler dette mot å innføre en definisjon av begrepet «ansvarsart» i naturmangfoldloven. Side 4

5 I en kronikk 28. januar 2011 skriver Miljødirektoratet følgende: En ansvarsart er ikke definert i naturmangfoldloven eller andre lovverk eller forskrifter [..], men man må kunne anta en art som har over 50 prosent av sin europeiske utbredelse i Norge i alle fall kan sies å være en ansvarsart for oss. Vi ser at begrepet ansvarsart er brukt i veileder til forskrift om prioriterte arter (M ), med referanse til kgl.res. av 20. mai Vårt spørsmål er om kgl.res. her er blitt hjemmelsgrunnlaget for å definere ansvarsarter slik KLD gjør eller om dette er gjort andre steder uten at LMD er blitt oppmerksom på det. LMD ser at KLD og Miljødirektoratet velger arter som skal prioriteres dels fra en gruppe KLD definerer som ansvarsarter og dels fra arter som er på grensen av sin utbredelse i Norge og begrenses av klimaet og beliggenheten her, og har mestedelen av sine forekomster andre steder. Virkemiddelvurderingen Landbruks- og matdepartementet oppfatter ikke vurderingen av hvilke virkemidler som er best egnet som reelle vurderinger. Omtalen av landbrukets virkemidler er mangelfull og til tider feil. I beskrivelsen framstår landbrukets miljøvirkemidler å ha slike svakheter at de i praksis har liten betydning for ivaretakelsen av sårbare og trua arter. Dette gjelder blant annet omtalen av forskrift om nydyrking og forskrift om gjødselvarer mv. I tillegg omtales kommunenes praksis som om de ikke følger regelverket ved at de ikke tar tilstrekkelig hensyn til miljøet slik regelverket krever. Landbruks- og matdepartementet kan ikke se at det er belegg for å omtale kommunens praksis på den måten og det er en uholdbar framstilling av landbrukets virkemidler. Et eksempel på feil framstilling av forskrift om nydyrking finnes i faggrunnlag for svartkurle side 23 KOSTRA-rapportering på landbruk for 2012 og 2011 viser at det svært sjelden gis avslag på søknader om nydyrking. Dette betyr at det ikke alltid blir lagt avgjørende vekt på hensynet til naturmangfoldet i forbindelse med behandling av søknader etter forskrift om nydyrking, til tross for føringene i 5 om at det skal legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltakene kan få for natur- og kulturlandskapsverdiene Så lenge sistnevnte hensyn kan bli tillagt avgjørende betydning i den enkelte sak, vil imidlertid forskriften ikke være et tilstrekkelig virkemiddel for å sikre forekomster av truete arter mot nydyrking. Bruken av avslagsstatistikk i denne sammenhengen viser et feil bilde og indikerer at sakene ikke blir underlagt en ordentlig behandling. Det blir svært ofte stilt vilkår i disse sakene for å ta nødvendig hensyn til miljøet, samtidig som man også tillater nydyrking der det ikke gjør skade på miljøet. Om forskriften virker etter sin hensikt kan ikke måles etter avslagsprosenten. Konklusjonen på side 26 i samme faggrunnlag om jordbrukets virkemidler er slik LMD ser det unyansert: Når det gjelder andre av jordbrukets virkemidler, slik som nydyrkingsforskriften, så har vi imidlertid sett at denne ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å sikre forekomster av truete arter fordi hensynet til driftsmessige gode løsninger kan bli Side 5

6 avgjørende i den enkelte sak, selv om tiltaket berører sjeldne miljøverdier. Regelverket knyttet til gjødsling er heller ikke tilstrekkelig for å sikre arten mot slik påvirkning, bl.a. pga mangelfull regulering av bruk av kunstgjødsel. Dette indikerer at kommunene ikke behandler sakene på korrekt måte. Videre er det ytterligere regelverk og forbud som ikke er nevnt i faggrunnlagene og som gir et feil bilde av virkemidlene i jordbruket. Videre vil vi påpeke at det framstilles i faggrunnlagene som om ingen tiltak for ivaretakelse av arten kan iverksettes uten at arten blir prioritert. Eksempelvis står det i faggrunnlag for jærtistel og skredmjelt på side 40 Ei forskrift om prioritert art gir også heimel til nødvendig skjøtsel. Og i faggrunnlaget for svartkurle side 25 Med prioriteringen følger også en handlingsplan for arten, med forslag til tiltak for å ivareta forekomstene (del 3). En prioritering vil også gjøre det mulig å søke om tilskudd til skjøtsel fra tilskuddordningen for prioriterte arter og utvalgte naturtyper, noe som er helt sentralt for en skjøtselkrevende art som svartkurle. Skjøtselsavtaler er fullt mulig å inngå uten at det gås veien om prioritering gjennom forskrift, jf. blant annet det arbeidet som er gjort med åkerrikse. Skjøtselskrevende arter For arter som er avhengig av skjøtsel vil det være nødvendig å inngå avtaler, slik det også står i faggrunnlagene. Landbruks- og matdepartementet mener at frivillige avtaler da også er et klart bedre virkemiddel enn forskrift om prioritert art. Dette gjelder flere av de artene som er foreslått i denne høringen. Oppsummering LMD har tidligere, blant annet i brev av , etterlyst en helhetlig og overordnet plan for bruken av virkemidlene utvalgte naturtyper og prioriterte arter i naturmangfoldloven. Med de artene som skal vurderes nå, der det legges opp til å prioritere arter som knapt forekommer i Norge, og der det i tillegg er mangelfull kunnskap om økologiske krav, arter som krever et særskilt nivå på skjøtsel som ikke er definert eller som er truet av klimaendringer, ser vi at dette kan være ressurskrevende aktiviteter som innebærer forvaltningsregimer som neppe kan omfatte et stort antall arter. Landbruks- og matdepartementet motsetter seg på denne bakgrunn at det vedtas nye forskrifter om prioriterte arter. Med hilsen Geir Dalholt (e.f.) avdelingsdirektør Camilla Neiden seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 6