Stans tapet av naturmangfold!

Transkript

1 Stans tapet av naturmangfold!

2 Christian Steel, generalsekretær Sabima Naturmangfoldloven

3 3

4

5 Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk forening Norske havforskeres forening Norsk Botanisk Forening Norsk Ornitologisk Forening Norsk Zoologisk Forening Nordisk kulturlandskapsforbund Norsk Limnologforening

6 Fellesturer

7 Kurs og opplæring

8 Kartleggingsmidler STØTTET CA. 150 PROSJEKTER MED NESTEN KRONER FRA 2013 TIL 2016

9 Grunnlaget for artskart 23,5 millioner poster i Artskart 15 mill. fra Artsobservasjoner

10 Stans tapet av naturmangfold!

11

12 Masseutryddelser Tusen slekter Alle slekter «Veldefinerte» slekter Trendlinje De fem store masseutryddelsene Andre masseutryddelser Dinosaurene Millioner år siden

13

14 Planetens tålegrenser Stockholm Resilience Center / Steffen et al (Science)

15 Status for biologisk mangfold Mister arter opp mot 1000 ganger raskere enn normalt 20 % av de vurderte artene er på Norsk rødliste for arter 2015 > 10 % av alle vurderte arter har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut 114 arter har dødd ut. Biller, vepser, sommerfugler, karplanter Fugler, pattedyr og karplanter størst andel trua arter Pimm et al, Science 2014, Artsdatabanken

16 16

17 Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel

18 Reduksjon og fragmentering

19

20

21

22 Fremmede arter

23

24

25 Polene smelter, lufta går ikke å puste i lenger det skal jeg klare å leve med. Men at kløverhumle, storporet flammekjuke og furupraktbille forsvinner det takler jeg ikke!

26

27 Hårkjuke Funalia trogii (VU)

28 Kan man sette en prislapp på naturen?

29 Hvordan går vi løs på dette?

30 Hverdagslandskapet Vernet etter naturmangfoldloven pr : Nasjonalparker Landskapsvernområder Naturreservater Andre Ikke vernet (83,2 %)

31

32 Naturmangfoldloven Enstemmig vedtatt i 2009 Erstattet naturvernloven fra 1970 (Kap. V i den nye loven) Viktigste endringer om arter og naturtyper: Bevaringsmål, 4 og 5 Prioritering av arter ( 22 i kap III om artsforvalting) Utvalgte naturtyper (Kap VI)

33 Sektorintegrering Sektorlover Sektorvis beslutning Grunnmuren utvides Vedtak bygger på felles grunnmur beslutning beslutning naturmangfoldloven sektorlov eller pbl

34 Hva betyr dette i praksis? Plan- og bygningsloven: formål og hensyn: bærekraftig utvikling, kvaliteter i landskapet Plan- og bygningsloven: forslag til reguleringsplan bebyggelse og anlegg Plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven Plan- og bygningsloven: forslag til reguleringsplan bebyggelse og anlegg

35 Samvirke med andre lover

36 Lovens formål 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Egenverdi Nytte Opplevelser Ressurs Økosystemtjenester

37 Forvaltningsmål 4: Naturtyper og økosystemer mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde artsmangfoldet og de økologiske prosessene økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5: Arter artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder Så langt nødvendig økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. ikke fremmede organismer domestiserte arter

38 Lovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, regulering av fremmede organismer, kvalitetsnorm naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, prinsipper og generelle regler (kapittel II) naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover

39 Kap. II beslutningsgrunnlag 4 og 5 setter mål 7 fastsetter saksbehandlingskrav Vurderingene skal fremgå av beslutningen Fire-fem, 5 Arter 4 Naturtyper 8 Kunnskap 10 Samlet belastning åtte-til-tolv 9 Føre var 11 Forurenser betaler Plan- og 12 Teknologikrav bygningsloven Sektorlov Saksbehandlingsfeil?

40 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

41 Kartdatabaser Artskart (også som app) Artsobservasjoner Artsportalen (rødlistebasen) Naturbase Kilden og Gårdskart INON Vindkraft Strandsonebasen Kartkatalog Miljøstatus Narin

42 Trusler

43

44 Kunnskapsgrunnlaget 75 % mangler Fv704 Sandmoen-Tulluan

45 9 Føre-var-prinsippet Lovteksten sier Ved utilstrekkelig kunnskap om virkninger på naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet Risiko for alvorlig eller irreversibel skade: mangel på kunnskap ikke begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak Dette betyr Sannsynlighetsvurdering: plikt til å unngå sannsynlig skade Ved tillatelse: kan stille vilkår eller gi avslag Kreve mer kunnskap, ellers avslag Hvis ikke en søknad, men risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet: Skal ikke unnlate å handle, men for eksempel verne et område eller prioritere en art

46 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Sjekk 4 og 5 artenes og naturtypenes mengde og tilstand Andre tiltak i området Motvirke «bit for bit»-utbygging Fra første til siste belastning, presedensvirkninger, og fremtidig påvirkning

47 11 Forurenser betaler 12 Teknologikrav 11: Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12: Skal ta utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater Gjelder ikke i havet

48 Hierarkisk framstilling av tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter. Modifisert etter (Fischer 2012) 48

49 Kap. II beslutningsgrunnlag 4 og 5 setter mål 7 fastsetter saksbehandlingskrav Vurderingene skal fremgå av beslutningen Fire-fem, 5 Arter 4 Naturtyper 8 Kunnskap 10 Samlet belastning åtte-til-tolv 9 Føre var 11 Forurenser betaler Plan- og 12 Teknologikrav bygningsloven Sektorlov Saksbehandlingsfeil?

50 Fremmede arter 3: Definisjon: «organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet» 28: Krav til aktsomhet for «den som setter i verk» 28: Forskriftshjemler Forskrift om utsetting av utenlandske treslag Forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer 29: Innførsel krever tillatelse, bortsett fra «landlevende planter» og husdyr 30 og 31: Regler om utsetting

51 Forbudte arter

52 Forbudte arter

53 Utvalgte naturtyper Slåttemark Slåttemyr Kalksjøer Kalklindeskog Hule og gamle eiker Kystlynghei

54 Utvalgte naturtyper (UN) Kongen i statsråd fastsetter forskrift ( 52) Kommunene skal rapportere om forekomster av UN ( 56) Generell betydning ( 53): Det skal tas særskilt hensyn til UN i all forvaltning og planlegging Forringelse skal unngås Konsekvenser av inngrep må klarlegges Samlet kvalitet og erstatning må vurderes Meldeplikt for skog- og jordbrukstiltak i UN ( 54 og 55) Kommunene kan gjøre unntak, på en del betingelser

55 Vestbakken, Vestre Toten Slåtteng i Plogvegen/Vestbakken i Vestre Toten Tillatelse til boligbygging Utvalgt naturtype. Mange rødlistearter. Ubeskrevne arter. Lang prosess lokalt De fikk bygge på tross av at slåttemark er utvalgt naturtype

56 Utvalgte naturtyper 2009: Mål om rundt 50 I dag: 2017: Vil starte med rødlista naturtyper. (40 truet, 31 nær truet)

57 Prioriterte arter Dragehode (VU) (bille (EN) på lasset) Honningblom (CR) Rød skogfrue (CR) Eremitt (RE->CR) Elvesandjeger (EN) Klippeblåvinge (EN->CR) Svarthalespove (EN) Dverggås (CR) Fjellrev (CR) Trøndertorvmose (EN) Svartkurle (EN) Skredmjelt (CR->EN) Dvergålegras (EN)

58 Sprøytet dragehode

59

60

61

62 Prioriteringens betydning ( 24) Kan fastsette forbud mot uttak og forstyrrelse Beskyttelse av funksjonsområder Ikke medføre vesentlig vanskeliggjøring Grunneier kan kreve vern eller unntak Gjelder ikke i sjø Krav om å klarlegge følgene Myndigheten etter loven (fylkesmannen, ikke kommunen) kan gjøre unntak Regler om skjøtselstiltak (handlingsplan) Tilskuddsordninger

63 Flere prioriterte arter! Stortinget har sagt at det skal prioriteres 400 arter Sabima jobber med en brutto- og nettoliste for aktuelle arter Sabima vil foreslå for en avklaring for Miljødirektoratet om de er aktuelle til å prioriteres (alternativet er vern, utvalgt naturtype eller fredning) Starte med arter som er sterkt eller kritisk truet i Norge, Norsk ansvarsart eller truet på internasjonal rødliste 12 arter av virvelløse dyr

64 Gjennomgang av praktisering Stor støtte til naturmangfoldloven Knuser mytene om byråkrati Naturhensyn har ikke vunnet for ofte fram Statssekretær Lunde Viktig lov for norsk natur Ikke vesentlige øk/adm ulemper Praktisering skal være i samsvar med formålet Effekten av reglene skal være best mulig Alltid rom for forbedringer veiledning utilstrekkelig kunnskap

65 Fylkesmannen og innsigelse

66 Naturvern og innsigelser Daværende minister Solhjell lo rått Nesten alle saker løses lokalt Mange innsigelser fra andre sektorer Loven skal uansett følges!

67 Alternative statsbudsjett Partienes foreslåtte økning til naturmangfold Sabima SV Ap Sp MDG KrF Venstre

68 Statens ressursbruk

69 Regjeringens natur-resultater WWF, NNV og Sabima laget en vurdering av regjeringens naturpolitiske arbeid Overveiende negativ; 45 negative og 17 positive eksempler Hovedtrender: Regjeringen har bevisst svekket lovverk og forvaltningssystemer som skulle beskytte natur mot skadelige inngrep Regjeringen har bevisst svekket forvaltninga som skulle følge opp lovverket Regjeringen har sett bort fra faglige råd fra miljøforvaltning, faglige institusjoner og miljøorganisasjoner

70 Hjelpemiddel Veileder til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper

71 Stortingsmelding om naturmangfold

72 Stortinget og naturmangfoldmeldinga Mål om 10 % skogvern Restaurere 15 % av naturen Flere utvalgte kulturlandskap Kvalitetsnormer for natur Oppdatere rødlister og svartelister Styrke arbeidet med økologisk grunnkart Oppdatere forvaltningsplaner for havområdene Plan for marine verneområder Handlingsplan for sjøfugler

73

74 Vi må bli arealnøytrale! Areal er ikke en fornybar ressurs Kommunale arealregnskap Kommunale arealbudsjett Mekanismer som gjør gjenbruk lønnsomt Gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur Kompensere ved ødeleggelser Iverksette langsiktig restaurering av naturtyper det er kritisk lite igjen av

75 Takk for meg!