Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA
|
|
- Aina Holen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ryper: Del 1 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA
2 NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon
3 Innhold Del 1 1. Bestandssituasjon 2. Hvorfor? 3. Veien videre
4
5
6 Correlation 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Black grouse vs willow pt. Williw pt vs Rock pt. Capricaille vs Black grouse 0,4 0,3 0,2 Capricaille vs willow pt. Black grouse vs Rock pt. 0,1 0 Capricaille vs Rock pt. 0 0,1 0,2 0,3 0,4 Habitat overlapp -index Kvasnes et al. 2010
7 Lirype - utbredelse
8 Fjellrype - utbredelse
9
10 Foto: Luca Nelli,
11
12 Hva viser fangststatistikken? Storfugl Orrfugl Lirype Fjellrype
13
14
15
16 Fjellrype Lirype
17 Bestandsvariasjoner lirype i TOV-områdene , voksenfugl: 65 % bestandsnedgang
18 Ryper på rødlista
19 Metodikk - Norsk Rødliste for arter Rødlistevurderinger er basert på Den internasjonale naturvernorganisasjonen sin metode (IUCN 2001, 2003 & 2014). Dette er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å bli borte fra Norge. En rødliste er ikke nødvendigvis en liste som i seg selv gir direkte forvaltningsmessige prioriteringer.
20 Rødlista - Gruperinger Truet art Foto: Kjell Thowsen Bakkekløver (Trifolium montanum) (VU)
21 Risiko Kriteriene (A E) Vurdering basert på egenskaper man vet har stor betydning for arters bestandsutvikling. A - Kraftig avtagende bestand. B - Lite reproduksjonsområde. og avtagende bestand, fragmentering, kraftig fluktuasjon N Tid C - Liten bestand. og avtagende bestand, fragmentering, kraftig fluktuasjon. D - Svært liten bestand. N N Tid E - Risikoanalyse modellering (PVA) Tid
22 Kriterier - truet art eller nær truet art? Variabel Truet art Nær truet Bestandsnedgang (A2-4) > 30 % > 15 % Areal (UO) + nedgang + fragm. (B1) < km 2 < km 2 Areal (FA) + nedgang + fragm. (B2) < km 2 < km 2 Antall ind. + nedgang (C) < ind. < ind. Antall individer (D1) < < Antall lokaliteter + påvirk. (D2) < 5 < 10
23 The «Declining population paradigm» 1 Graeme Caughley 1: sensu Caughley 1994
24 Effekter av miljøfaktorer påvirker bestandsveksten via demografisk rater Overlevelse Miljøfaktorer Bestandsendring Produksjon
25
26 Hønsefuglene utviklet seg fra kalkunen i en periode med kaldt klima wikipedia.org
27 Hønsefuglene utviklet seg fra kalkunen i en periode med kaldt klima Ryper evolverte
28 Utsikter framover Reference period: Precipitation Temperature Klima i Norge 2100 (2015)
29 Predikert endring i fjellrypenes utbredelse i Sveits Rock ptarmigan: 2/3 reduction in 2070 and move upwards in Switzerland Revermann et al 2013
30 Predicted distributional changes in alpine grouse Smith et al 2013
31
32 Kausrud et al., 2008, Nature
33 Kvasnes, Pedersen, Storaas & Nilsen (2014) Journal of Ornithology
34 Kylling /par Kylling /par Observerte korrelasjoner med miljøfaktorer: - andel kylling på høsten NAO Mai-Juni-Juli Gnager/100 felledøgn_standardisert Kvasnes, Pedersen, Storaas & Nilsen (2014) Journal of Ornithology
35 Kvasnes, Pedersen, Solvang, Storaas & Nilsen (2014) Population Ecology
36 Recruitment Recruitment Ideell fri fordeling Ideell despotisk fordeling Teoretisk forventning Patch density Patch density Observert Kvasnes, Pedersen, Solvang, Storaas & Nilsen (2014) Population Ecology
37 Increase in mean Increase in mean Rypene tiltrekkes av andre ryper? Good area Bad area Good area Bad area Kvasnes, Pedersen, Solvang, Storaas & Nilsen (2014) Population Ecology
38 Oppsummering Rypenes bestandsnedgang er etter hvert godt dokumentert, basert på flere datakilder Dette har skjedd i en tid hvor flere forhold i rypenes naturmiljø også har endret seg Dette har åpenbare forvaltningsmessige konsekvenser
39 Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto
Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015
Rødlista og ryper John Atle Kålås, Artsdatabanken Røros 18. mars 2015 Hva skal jeg snakke om Hva er en rødliste Hva vet vi om bestandsendringer for rypene Bestandsendringer for fugler i fjellet Men først
DetaljerHønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene
Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Mikkel Kvasnes Bestandsdynamikk: Studien av korttids og langtidsendringer i størrelsen og sammensetningen hos biologiske
DetaljerHønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen
Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har vært gjennomført i mange år i Norge Omfanget økte under det NFRfinansierte «Rypeforvaltningsprosjektet
DetaljerRyper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA
Ryper del 2 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA 1. Jakt på ryper 2. Takseringer og Hønsefuglportalen Effekter av miljøfaktorer påvirker bestandsveksten via demografisk rater Overlevelse Miljøfaktorer
DetaljerGardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen
Gardermoen, 10. oktober 2012. Snorre Henriksen Disposisjon Rødlista for arter Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger Rødlista
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerArtsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust
Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,
DetaljerHva sier den nye rødlista?
Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum
DetaljerArtsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
DetaljerRødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken
DetaljerPrivate ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været. - Ryper i tid og rom
Private ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været - Ryper i tid og rom Mikkel Kvasnes 1, Hans-Christian Pedersen 1,2, Torstein Storaas 1, Håkon Solvang 1 & Erlend B. Nilsen 2 1: Evenstad
DetaljerNatur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging
Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard
DetaljerHønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl
Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Pål F. Moa Kort bakgrunn Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har
DetaljerNesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen
27.august 2015 KONTAKTPERSON / GULAHALLANOLMMOŠ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen TLF/TELEFOVDNA: 926 87 818 / WEB: www.fefo.no Årets takseringsresultater er klare: Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen
DetaljerDragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp
Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +
DetaljerRype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?
Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Oddgeir Andersen og Hilde K. Wam 30. mai 2013 Status for ryper og skogsfugl i Norge Mange rypejegere (50-60 000 jegere årlig), relativt stabilt antall Jaktutbyttet
DetaljerÅrsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA
Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til
DetaljerLirype - Forskning og forvaltning. Mikkel Kvasnes
Lirype - Forskning og forvaltning Mikkel Kvasnes NINAs rolle Norsk institutt for naturforskning, NINA, er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur samfunn NINA Etablert i 1988 Organisasjonsform:
DetaljerKunnskap og forskningsbehov i Rådyrforvaltningen. O. Andersen, J.D.C. Linnell, B.P. Kaltenborn
Kunnskap og forskningsbehov i Rådyrforvaltningen O. Andersen, J.D.C. Linnell, B.P. Kaltenborn Norsk institutt for naturforskning Uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur samfunn Ca
DetaljerØkosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerFUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen
FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET Wendy Fjellstad & Christian Pedersen Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer
DetaljerForvaltning av rypeterreng Ane M. Lyng og Per Kåre Sky, HiB, 5. september 2013
Forvaltning av rypeterreng Ane M. Lyng og Per Kåre Sky, HiB, 5. september 2013 Kjernen i undersøkelsen har vært å få kunnskap om beslutningsprosesser i forbindelse med forvaltningen av jaktterreng for
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerMiljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy
Miljø-DNA: muligheter og utfordringer Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy Hva er miljø-dna? Thomsen & Willerslev 2015 Hva kan miljø-dna brukes til? Forekomst av truede/fremmede
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerHvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres
DetaljerTycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning
Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord
DetaljerFeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta
24. august 2017 Jaktkvoten i år er satt til to ryper per jeger per dag. To fjellryper, som her, eller én lirype og én fjellrype. Foto: Emil Halvorsrud FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta Lave
DetaljerFra bag-limit til rypebestandsmål
Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk
DetaljerOm FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.
Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av
DetaljerNyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011
Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 Nr. 1, september 2009 Dette er det første nyhetsbrevet fra prosjektet i 2009. Årets rypejakt har alt vært i gang i et par uker, og vi håper alle rypejaktentusiater
DetaljerNINA et miljøinstitutt
SCANDLYNX Predasjon på rein og evaluering av overvåking SCANDCAM Status Troms John Odden Foto L Gangås, JI Larsen, L Krempig & T Martinsen NINA et miljøinstitutt Privat virksomhet - stiftelse 250 ansatte
DetaljerJaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge
Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge Hans Chr. Pedersen m. fl. NINA Nasjonalt seminar om bærekraftig forvaltning av rype og skogsfugl, Stjørdal 29. -30. mai 2013 Gamle
DetaljerRømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim
Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks
DetaljerGenetiske ressurser for vill flora og fauna,
Genetiske ressurser for vill flora og fauna, Norsk Genressurssenter, 28.11.06 Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Foto: Torkild Bakken Foto: Håkon Holien Foto: Otto Frengen Foto: Sigmund Sivertsen
DetaljerFAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen
12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen
DetaljerHvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige
DetaljerNaturen på land og i ferskvann i et endret klima
Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin
DetaljerHøringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april
Saknr. 15/10580-6 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017-31. mars 2022 Innstilling til vedtak:
DetaljerBestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen
Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen Erling J. Solberg, I. M. Rivrud, E. B. Nilsen, V. Veiberg, C. M. Rolandsen, H. Viljugrein & A. Mysterud Oppdraget Sammenstille data fra kommuner i
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerNaturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.
DetaljerDelmål. Noen foreløpige resultater fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011. Faktorer som påvirker rypebestanden. Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011
1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 198/81 1982/83 1984/85 1986/87 1988/89 199/91 1992/93 1994/95 1996/97 1998/99 2/1 22/3 24/5 26/7 28/9 21/11 Noen foreløpige resultater fra Rypeforvaltningsprosjektet 26-211
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerGenetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering
Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting
DetaljerI: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne
Pål Fossland Moa Småviltprosjektene i Lierne I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne III: Jakt i Lierne-prosjektet IV: Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for verdiskapning
DetaljerSkogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år
Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene
DetaljerFjellryper. En kunnskapsoversikt. Erlend B. Nilsen Simen Pedersen Henrik Brøseth Hans Chr. Pedersen
869 Fjellryper En kunnskapsoversikt Erlend B. Nilsen Simen Pedersen Henrik Brøseth Hans Chr. Pedersen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere
DetaljerHøringssvar på forslag til ny forskrift om jakt - og fangsttider
Regionalenheten Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår ref. : 201607162-33 Lillehammer, 31. august 2016 Deres ref. : Høringssvar på forslag til ny forskrift om jakt - og fangsttider
DetaljerRypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder
Rypeprosjektet i Agder Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder Rypeprosjektet i Agder Høst 2013 «fagseminar om ryper» på Bykle Hotell Initiativtakere var fylkesmenn/fylkeskommuner
DetaljerArtsdatabanken i undervisningen
Artsdatabanken i undervisningen Fremmedartslista Rødlista Artskart Olga Hilmo og Åslaug Mostad Realfagskonferansen, mai 2019 Sebastian Descamps CC-BY 4.0 Klima- og miljødepartementet KLD Artsdatabanken
DetaljerBestandsstatus for jaktbare småviltarter
Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Arne Follestad & Hans Chr. Pedersen Småviltseminar, Flå 26.-27. april 2016 NINA Rapport 1178 Oppdrag fra Miljødirektoratet og brukes som faktagrunnlag for ny jakttidshøring
DetaljerAvskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer
DetaljerForvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst
Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling
DetaljerMillennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA
Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Disposisjon Formålet med pilotstudien Utvikling av rammeverket Likheter mellom MA-arbeidet
DetaljerSkogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år
Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2015, samt de generelle erfaringene
DetaljerLaksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA
Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende
DetaljerJeløgata 2, gnr./bnr. 2/1250, Moss kommune har ingen registrerte sårbare eller trua arter i Artsdatabankens Artskart innenfor eiendomsgrensen.
Vedlegg Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan forekomster av sårbare eller trua arter eller verneverdige naturtyper, naturområder,
DetaljerHåkon Solvang Hans Chr. Pedersen Torstein Storaas. Årsrapport for skogsfugltaksering 2004
Håkon Solvang Hans Chr. Pedersen Torstein Storaas Årsrapport for skogsfugltaksering 2004 Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 1 2005 Online-versjon Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten
DetaljerSmåblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
DetaljerNaturtypekartlegging og økologisk grunnkart
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss
DetaljerHva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerBram Van Moorter, Manuela Panzacchi
Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi 1. Forstår (modellere) villreinens AREALBRUK - hvorfor er noen habitater viktigere enn andre? - hvordan kan infrastruktur / ferdsel påvirke villreinens korridorer og
DetaljerForvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
DetaljerLivshistorie. Elv Hav.
Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon
DetaljerUttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
DetaljerMulige effekter av tarehøsting på sjøfugl
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerVeileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015. www.artsdatabanken.no. Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0
Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015 www.artsdatabanken.no Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0 Siteres som: Artsdatabanken 2014. Veileder til rødlistevurdering for Norsk rødliste
DetaljerTaksering småvilt. Versjon Foto: L. Krempig
Taksering småvilt Versjon 2009 Foto: L. Krempig Tema Hvorfor taksere Hvilken metode brukes Krav til hund VÅRT VIKTIGSTE VILTTILTAK ER GOD AREALFORVALTNING IVARETAKELSE AV DE VIKTIGSTE LEVEOMRÅDENE FOR
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerKartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013
Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT
DetaljerUtviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN
Utviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN Stabil utvikling i norsk friluftsliv Perioden 2001 2011: Lite endringer,
DetaljerRAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder
RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
Detaljerwww.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG
ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank
DetaljerBachelorgradsoppgave
Bachelorgradsoppgave En vurdering av ulike takseringsmetoder for å kartlegge forekomst, tetthet og/eller produksjon hos fjellrype. An evaluation of different survey methods to estimate occurrence, density
DetaljerSCANDCAM: Viltkamera i viltforskningen Muligheter og utfordringer. Neri Horntvedt Thorsen
SCANDCAM: Viltkamera i viltforskningen Muligheter og utfordringer Neri Horntvedt Thorsen SCANDCAM Team John Odden Neri H Thorsen John Linnell Erlend Nilsen Nina Myhr Solveig Haug 10+ studenter Jonas Kindberg
DetaljerER DET MULIG Å REGULERE RØDREVBESTANDEN Noen suksesshistorier og andre historier
ER DET MULIG Å REGULERE RØDREVBESTANDEN Noen suksesshistorier og andre historier WORKSHOP RØDREV 2011 Nina E. Eide NINA HVOR STOR ER RØDREVBESTANDEN? Foto: Ola Eirik Bolme 1 Gruppestørrelse e Le eveområdestørre
DetaljerOppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...
DetaljerEvaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag
1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har
DetaljerTareskogens betydning for sjøfugl
Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog
DetaljerBachelorgradsoppgave
Bachelorgradsoppgave Er det samvariasjon mellom fjellrypas og lirypas bestandsfluktueringer? En tilnærming ved bruk av to ulike datasett. Is there a correlation between rock ptarmigan and willow ptarmigan
DetaljerExamination paper for ( BI2033 ) ( Population Ecology/ Populasjonsøkologi )
Department of Biology Eamination paper for ( BI2033 ) ( Population Ecology/ Populasjonsøkologi ) Academic contact during eamination: Phone: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby) Eamination
DetaljerInformasjon om rødlistevurderinger for Norsk Rødliste 2006
Informasjon om rødlistevurderinger for Norsk Rødliste 2006 Innhold: 1. Bakgrunnsinformasjon. s. 2 2. Bruk av IUCNs kriterier s. 6 3. RødlisteBasen Praktisk informasjon. s. 13 Vedlegg: Arealinformasjon
DetaljerRype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15
Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Kristian Eiken Olsen Fra Flekkefjord bosatt på gårdsbruk i Åseral. Tilknyttet regionkontoret på Lillehammer. Jobber regionalt
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerTetthet av liryper i Finnmark
Ryper per km2 Framlagt på møtet 29.nov 2016 Orienteringssak småviltjakt, innlandsfiske og laksefiske i elv - 2016 Småviltjakt FeFo gjennomfører hvert år i samarbeid med lokale jeger- og fiskeforeninger
DetaljerVil våre sjøfugler overleve?
Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerNy bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre
DetaljerUlike tilnærminger til tradisjonell kunnskap
Foto: Solveig Joks Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap Stine Rybråten «Tanalaksen og den tradisjonelle kunnskapen» Arbeidsseminar, Deanušaldi-Tanabru 25.05.2018 Presentasjonsoversikt Kort om egen
DetaljerHva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning
Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning Hans Chr. Pedersen NINA Seminar om rypeforvaltning, Bykle 15. -16. oktober 2013 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 1980/81 1982/83 1984/85 1986/87 1988/89
DetaljerKLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen?
KLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen? Håvard Lundberg, rådgiver miljøstiftelsen Bellona INNHOLD Nullutslippssamfunnets komplikasjoner Nettets rolle i klimapolitikken Klima og miljømål kan
DetaljerSmittepress fra lakselus
Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n
DetaljerNotat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB
Notat Hule eiker Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 28.08.2017 Opprettet LMB 08.09.2017 Revidert LMB Innledning Hæhre Entreprenører har i forbindelse med endring
DetaljerHønsefuglforvaltning en bærekraftig fremtid. Marius Kjønsberg 8. April 2016
Hva med rypa? Hønsefuglforvaltning en bærekraftig fremtid Marius Kjønsberg 8. April 2016 Bærekraftig forvaltning Rypa på rødlista Historisk utvikling Har jakt noe betydning? Lokale og regionale ryper..
Detaljer