Revidert økologisk risikovurdering av fremmede arter i 2017

Transkript

1 Revidert økologisk risikovurdering av fremmede arter i hvordan jobber Artsdatabanken og hva er nytt siden forrige risikovurdering? GARTNER 2015, Lisbeth Gederaas Artsdatabanken Foto: A. Staverløkk, E. Fremstad, L. Gederaas

2 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler Administrativt knyttet til NTNU 70% av budsjettet benyttes til kjøp av tjenester hos vitenskapelige institusjoner Artsdatabanken er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke den kunnskapsbaserte forvaltning av mangfoldet i naturen.

3 Sentrale oppgaver Infrastruktur for kunnskapsforvaltning Artsnavn Naturtyper Vitenskapsbaserte utredninger Rødliste for arter Rødliste for naturtyper Risikovurdering av fremmede arter Ny kunnskap Artsprosjektet Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskart Artsobservasjoner Arter på nett Internasjonalt samarbeid

4 Arbeid med fremmede arter inngår i Artsdatabankens mandat Vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) Føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge Foto: Lisbeth Gederaas

5 Nybrottsarbeid Ingen omforent internasjonal metodikk tilgjengelig metodeutvikling nødvendig Flere fagmiljø har vært bidragsytere Foto: Lisbeth Gederaas Fortløpende internasjonal harmonisering Innspill om ønsker og behov etter 2012 Artsdatabanken oppretter ekspertgrupper som vurderer økologisk risiko

6 Fremmede arter og økologisk risiko Vurdering av muligheten for at en fremmed art kan ha negative effekter på stedegen natur Hvem er de? Når kom de? Hvor kommer de fra? Hvor er de? Hvordan kom de? Hvor ofte? Hva gjør de? Muligheter for etablering Spredningsevne Konkurransestyrke Vektor for sykdommer/parasitter Kjempespringfrø Foto: Åslaug Viken

7 Metodikk Sandvik, H., Sæther, B.-E., Holmern, T., Tufto, J., Engen, S. & Roy, H Towards a generic ecological impact assessment of alien species in Norway: a semi-quantitative set of criteria. Biodiversity and Conservation 22: Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt

8 Invasjonsaksen 3 kriterier (A-C) A: Forventet levetid (år, generasjoner) måler artens sannsynlighet for etablering i norsk natur B: Spredning måler artens ekspansjonspotensial i norsk natur B1: Spredningshastighet (km/år) B2: Økning i forekomstareal (%/år) B3: Økning av enkeltforekomster (%/år) C: Kolonisert areal av naturtyper (%) måler koloniseringen av naturtyper

9 Effektaksen: 6 kriterier (D-I) Dokumentert eller sannsynlig effekt: Negative interaksjoner med stedegne arter D trua arter og nøkkelarter E øvrige arter Tilstandsendringer i naturtyper F trua og sjeldne naturtyper G øvrige naturtyper Overføring av: H genetisk materiale I parasitter og patogener

10 Viktige mål for vurderingene og resultatene: bedre dokumentasjon og begrunnelse for kategoriplasseringen mer korrekt og enhetlig bruk av kriteriesettet bedre og mer tilleggsinformasjon, bl.a. synliggjøring av ulike påvirkningsfaktorer antagelser og rene ekspertvurderinger skal begrunnes, kunnskapsstatus skal angis og kunnskapsgrunnlaget skal dokumenteres eventuell usikkerhet knyttet til vurderingene markeres

11 Det gjennomføres en full revisjon etter følgende prioritering: 1. Alle arter som pr. definisjon er fremmede i Norge (inkl. Svalbard) 2. De antatt viktigste dørstokkartene mht økologisk risiko 3. Et utvalg av stedegne arter spredt internt i Norge Behov for å synliggjøre biogeografiske soner og i større grad synliggjøre evt. klimaeffekter.

12 Reviderte risikovurderinger - tidspan Prosjektstart Metodejustering og justering av database Risikovurderinger Kvalitetssikring av vurderingene Sammenstilling av kunnskapen Ekspertgrupper etableres Lansering ultimo 2017 Internasjonal harmonisering og formidling

13 A. Pop. forventede levetid «Forventet levetid»: estimert gjennomsnitt for artens levetid i Norge Måler artens levedyktighet/etablering Inverst mål på utdøingssannsynlighet Speilvending av rødlistas E-kriterium Påvirkes av bestandsstørrelse, pop.-vekstrate og variabilitet

14 A. Pop. forventede levetid Delkategorier: 1: mindre enn 10 år / 5 generasjoner «kritisk truet» (utdøing > ca. 60 % innen 10 år) 2: 10 år / 5 generasjoner eller mer «sterkt truet» (utdøing > ca. 20 % innen 10 år) 3: 50 år / 10 generasjoner eller mer OG B 2 «sårbar» (utdøing > ca. 1 % innen 10 år) 4: 1000 år eller mer OG B 3 «livskraftig»

15 B. Spredning Spredning omfatter enhver form for forflytning eller ekspansjon av arten egenbevegelse passiv spredning vha. vind, vann, dyr osv. transport gjennom mennesker (tilsiktet eller ei) separate introduksjoner (tilsiktet eller ei) 3 delkriterier (B 1, B 2, B 3 ) tilstrekkelig å vurdere ett

16 B 1. Spredningshastighet Estimert hastighet til en spredningsfront reell eller antatt spredningsfront gjengir økningen i utbredelsesarealet Delkategorier: 1: mindre enn 300 m per år 2: 0,3 km per år eller mer 3: 10 km per år eller mer OG A 2 4: 30 km per år eller mer OG A 3

17 B 2. Økning i forekomstareal Estimert årlig vekstrate av forekomstarealet Delkategorier: 1: 0 eller negativ 2: mer enn 0 % per år 3: mer enn 1 % per år OG A 2 4: mer enn 2 % per år OG A 3

18 B 3. Økning av forekomster Endringen i antall registrerte enkeltforekomster per tiår Delkategorier: 1: 0 eller negativ 2: mer enn 0 % per tiår 3: mer enn 25 % per tiår OG A 2 4: mer enn 50 % per tiår OG A 3

19 A+B. Etablering/spredning Invasjonspotensial er lite hvis en art evner å etablere seg, men ikke å spre seg å spre seg, men ikke å etablere seg Derfor er delkategori 3 og 4 bare oppnåelig med en viss score på både A- og B-kriteriet: A=1 A=2 A=3 A=4 B= B= B= B=

20 C. Kolonisert naturtypeareal Prosentandelen av naturtypers forekomstareal som vil være kolonisert i løpet av 50 år Delkategorier: 1: mindre enn 5 % av alle naturtyper 2: 5 % eller mer av minst én naturtype 3: 10 % eller mer av minst én naturtype 4: 20 % eller mer av minst én naturtype

21 Målet for B-kriteriet B-kriteriet skal kvantifisere ekspansjon Ekspansjon omfatter enhver form for spredning eller forflytning av arten egenbevegelse passiv spredning vha. vind, vann, dyr osv. transport gjennom mennesker (tilsikta eller ei) separate introduksjoner (tilsikta eller ei)

22 Målet for B-kriteriet Alternative måter å beskrive ekspansjon på "hastigheten som en art ekspanderer i norsk natur med" "hvor raskt norsk natur fylles opp" "mal på hvor raskt nye forekomster dukker opp" Ikke identiske men forenlige (forhåpentligvis)

23 Status quo: oppsummering B 1 ekspansjonshastighet estimert hastighet på artens ekspansjon[km / år] B 2 økning i forekomstareal estimert vekstrate av forekomstarealet B 3 økning av forekomster endringen i antall enkeltforekomster [% / år] [% / 10 år]

24 Nytt forslag (B 4? ) Ekspansjon = kumulert egenspredning over alle artens kjente og antatte forekomster modifisert B 1 (som også kan fange opp B 2 og B 3 ) ee = MM vv MM : antall antropogene introduksjoner vv : gjennomsnittlig hastighet på egenspredning

25 Åpne spørsmål (1) Er noen definisjoner mer intuitive? (2) Er alle viktige spredningsscenarier tatt høyde for? (3) Er definisjonene taxon- og habitatuavhengige? (4) Bør avstanden mellom introduksjoner inngå i vurderingen?

26

27 Bør artens utbredelsesområde vektlegges? Gitt samme forekomstareal er det verre med et større utbredelsesareal?

28 Åpne spørsmål (5) Måleenhet kilometer per år (lineær hastighet) ulemper? kvadratkilometer per år (absolutt arealøkning) øker over tid; underestimerer éndimensjonal spredning prosent per år (relativ arealøkning) fare for å blande kortene enhet er uavhengig av definisjonen på spredning alle definisjoner kan uttrykkes i alle enheter

29 Dataene må bli tilgjengelig

30 Økt fokus innenlands - eks. fra kartlegging og overvåkning Prøver fra 19 containere fra to ulike importsteder i Norge Resultat blindpassasjerer: 9000 virvelløse dyr og 2664 frøplanter fra 78 ulike karplanter

31 Fremmede arter kommer med tømmerimport Gammel importhavn 24 karplanter med SE og HI Bark og flis fra fem tømmer båter: over tusenvis av insekter over 2000 biller, derav 12 billearter som har SE og HI 7 billearter som aldri har blitt påvist i Norge frø av 4 karplanter med SE og HI Foto: Anders Often Fjærvingen Ptinella cavelli er opprinnelig fra New Zealand, men kan ha etablert seg i Norge. Foto: Arnstein Staverløkk

32 Sjuprikket marihøne Foto: Gilles san Martin (CC BY SA 2.0) Hva er nytt siden forrige risikovurdering Ønsker innspill på metodejustering oktober/november 2015 Hva er konsekvens av ny tilgjengelig kunnskap? Hvordan tilrettelegge utdata til det beste for våre brukere? Legger opp til innsyn i resultatene av risikovurderingen før lansering

33 Takk for oppmerksomheten OBS! Å forutsi spredning av fremmede arter i nye miljøer oppfattes i dag som en av de vanskeligste problemene i økologien Legepestrot, Foto: Åslaug Viken