Arbeid med ny Svarteliste. Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeid med ny Svarteliste. Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken"

Transkript

1 Arbeid med ny Svarteliste Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken Fagsamling FM Oslo og Akershus Helsfyr 24. Oktober 2016

2 2241 fremmede arter i Norge Arnstein StaverløkkCC BY-SA 4.0 Jan Ove Gjærshaug CC BY 4.0 Foto: Lisbeth Gederaas Åslaug Viken Lauri Rantala (via Flickr) CC BY 2.0

3 Sektordugnad -synergier mellom ulike fagmiljø Antall nye fremmede arter for Norge påvist i planteimport: 93 Antall nye fremmede arter for Skandinavia påvist i planteimport: 18 Antall nye marine fremmede arter for Norge: 3 Antall nye ferskvannslokaliteter med fremmede ferskvannsfisk: 506 Fremmede organismer: Forsvarsbygg, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Sjøfartsdirektoratet og Vegdirektoratet. Tidligere medlem: Landbruksdirektoratet. Hovedaktivitet: Skaffe forvaltningsrelevant kunnskap om skadelige fremmede organismer gjennom kartlegging og overvåkning.

4 Mange blindpassasjerer Foto: Arnstein Staverløkk CC BY-4.0 Spinnfoting (6,6 mm lang) egen orden av innsekter Jordprøve, oliven, import fra Tyskland Ikke påvist i Norden tidligere

5 Utvikling av METODE - økologisk risikovurdering

6 Hva har skjedd underveis? CBD NTNU + Fageksperter Videreutvikling av metodikk Kvalitativ metode Tredje generasjons metode Semi-kvantitativ metode Evaluering-behov Referansegruppe Innspill metodikk Møte med sentrale brukere Kvantitativ metode

7 Kvantitativt kriteriesett Fordelen med et kvantitativt over et kvalitativt kriteriesett er ikke at risikovurderingen blir mer korrekt, men at risikovurderinga blir mer korrigerbar; ikke at risikovurderingen får en bedre sikkerhet, men at den får en bedre kvantifisert usikkerhet. (Viktig å huske på at absolutt sikkerhet ikke forekommer i vitenskapen)

8 Kvant./kval. kriteriesett Tekst Kriteriesettet er... Det foreligger... kvantitativt kvalitativt et numerisk estimat repeterbar testbar ikke repeterbar ikke testbar en skjønnsbasert vurdering ikke repeterbar testbar ikke repeterbar ikke testbar

9 Oversikt over endringer Avgrensninger Kriteriesettet Naturtyper Usikkerhet Geografisk variasjon FremmedArtsBasen Foto: Lisbeth Gederaas

10 Artsdatabanken og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM ) - samarbeidsavtale om miljørisikovurderinger av fremmede arter i Norge.

11 Artsdatabanken har hovedansvaret for å vurdere økologisk risiko knyttet til fremmede arter som er etablert, eller i nær framtid kan bli etablert eller på andre måter kan ha økologisk risiko i norsk natur.

12 har hovedansvar for å vurdere hvilken risiko innførsel og hold/utsetting av fremmede organismer kan ha for biologisk mangfold i Norge. Oppdragene faller inn under tre hovedkategorier: Risikovurderinger av fremmede org. knyttet til søknader Risikovurderinger av fremmede org. knyttet til bestemte virksomheter eller aktiviteter Risikovurderinger av fremmede organismer eller grupper av organismer som grunnlag for særskilt regulering i forskrift VKM vurderer også hvilken risiko fremmede organismer kan ha for plantehelse og dyrehelse.

13 1 Norge norsk natur Tekst import introduksjon etablering ekspansjon 4

14 Klare definisjoner og avgrensninger - hva er hva?

15 Viktige avklaringer med sentrale brukere Regionalt fremmede arter Geografisk variasjon i fremmede arters risiko (regionale forskjeller) Risikovurderinger av taksonomiske enheter under artsnivået Definisjon og avgrensning av produksjonsarter og produksjonsareal Foto: Lisbeth Gederaas

16 Avgrensninger Definisjon kontra avgrensning Definisjonen (basert på IUCN): Fremmede arter er arter, underarter eller lavere taxa som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensial (dvs. utenfor det området de kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt), og begrepet omfatter alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg. dermed er engsoleie, fikenkaktus, gran, havre, pinnsvin, sau fremmede arter i (deler av) Norge så når disse ikke skal risikovurderes, er det avgrensningene som bestemmer dette Foto: Lisbeth Gederaas

17 Historisk Avgrensninger en listen justering: ikke fast reproduserende per 1800 Geografisk uendra (bare at regionalt fremmede kan vurderes) Økologisk ny definisjon på norsk natur; produksjonsart Taksonomisk liberalisert (vurderinger under artsnivået etter behov)

18 Sjuprikket marihøne Foto: Gilles san Martin (CC BY SA 2.0) Historisk avgrensning En fremmed art skal ikke risikovurderes hvis den per 1800 var etablert med en fast reproduserende bestand i Norge der «fast reproduserende» defineres som i rødlista: selvstendig reproduksjon i en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år og med mer enn 20 reproduserende individer dette er noe strengere enn sist Begrunnelse: det er en ubetinga fordel å bruke samme avgrensning som rødlista (uten å skape en gråsone av arter som er verken eller)

19 Økologisk avgrensning En fremmed art skal risikovurderes hvis den er (eller har vært) etablert i Norge Foto: Lisbeth Gederaas Fremmede arter som ikke er etablert, skal risikovurderes som dørstokkarter hvis de har potensial for etablering i Norge innen 50 år, men kan ved behov risikovurderes også uten et slikt potensial Tradisjonelle produksjonsarter skal ikke risikovurderes Risikovurderinger skal bare omfatte artenes påvirkning på norsk natur

20 Økologisk avgrensning En art regnes som etablert i Norge når den er selvstendig reproduserende, dvs. når det fins levedyktig avkom som er produsert utendørs og uten direkte menneskelig hjelp dette er noe videre enn sist berører arter som reproduserer på produksjonsarealet, men ikke i norsk natur (og det trengs ingen større bestand) Begrunnelse: føre-var-prinsipp (det interessante er om arten kan reprodusere selvstendig utendørs, mindre hvor den gjør det og i hvilke tall) Foto: Lisbeth Gederaas

21 Økologisk avgrensning En produksjonsart er en art som brukes i produksjonsøyemed i vid forstand (blomster og katter produserer f.eks. velvære) En produksjonsart regnes som tradisjonell hvis den har vært i utstrakt bruk i Norge per 1750 for å ha en transparent og etterprøvbar grunn til å ekskludere katt osv. Produksjonsarealet til en gitt produksjonsart er det avgrensa arealet av sterkt endra natur som spesifikt er avsatt til produksjon av denne arten produksjonsareal er dermed artsspesifikt!

22 Økologisk avgrensning Eksempler på produksjonsarter på sitt produksjonsareal: grønnsaker på en åker trær i en treplantasje pattedyr på beite ferskvannsfisk i en fiskedam saltvannsfisk i oppdrettsanlegg hageplanter eller husdyr i en privathage vannplanter eller fisk i en hagedam Foto: Lisbeth Gederaas

23 Økologisk avgrensning Norsk natur omfatter enhver del av Norge som er utendørs (inkludert sterkt endra natur); for produksjonsarter regnes ikke deres produksjons-areal til norsk natur dette er litt forskjellig fra sist spredning i sterkt endra natur skal inngå i ekspansjon effekter på stedegne arter skal ikke vurderes på artens produksjonsareal, men skal vurderes i øvrig sterkt endra natur effekter på sterkt endra naturtyper skal ikke vurderes Begrunnelse: entydig avgrensning; i tråd med NiN 2.0; viktig å måle tilstedeværelsen i Norge

24 Økologisk avgrensning Økologiske effekter som produksjonsarter har utenfor produksjonsarealet sitt, skal inngå i risikovurderinga forekomster og effekter av forvillede bestander uendra (i så fall er arten etablert) effekter av rømte individer rømte dyr kan overføre parasitter, også uten etablering langdistanseeffekter parklind! vindspredd pollen Parklind Tilia xeuropaea

25 Taksonomisk avgrensning En fremmed taxon skal risikovurderes hvis den er rangert som art Fremmede taxa under artsnivået kan risikovurderes ved behov dette er mer liberalt enn sist vurdering ikke lenger knytta til arts- og «underartsnivå» Begrunnelse: identiske regler for alle taxa; til dels stort behov for vurderinger under artsnivået Foto: Bolette Bele, NIBIO CC BY 3.0

26 Taksonomisk avgrensning Risikovurdering under artsnivå behovsbasert bestilling fra myndighetene ekspertenes vurdering Lista er ikke (og kan ikke bli) uttømmende fremmede taxa under artsnivået som ikke er risikovurdert, og som hører til en art som ikke er stedegen i Norge, antas automatisk å ha samme risikokategori som sin «moderart» fremmede taxa under artsnivået som ikke er risikovurdert, og som hører til en art som er stedegen i Norge, har status som «ikke vurdert» («utenfor avgrensningene») H-kriteriet må tilpasses det må dokumenteres at hybridisering faktisk er negativ for arten

27 Kriteriesettet grunnstruktur er uendra A terskelverdiene sammenfallende med RL E-kriterium B ekspansjonshastighet fått ny definisjon, erstatter B1-B3 A/B samspill ved lave eksp.hast er A vekta ned D - effekter som bare er lokale er vekta ned, alle kvantitative E effekter som bare er lokale er vekta ned, alle kvantitative F effekter < 2% av naturtypens areal, er definert som små H effekter som bare er lokale er vekta ned I delkategorien beregnes oppover til parasittens økologiske effekt

28 Endringer invasjonsaksen B- kriteriet: ekspansjonshastighet - Ekspansjonen til en art skal forstås som antall nye forekomster per tidsenhet - Ekspansjonshastighet er dermed den årlige økninga i forekomstarealets radius - Ekspansjon omfatter enhver form for spredning eller forflytning av arten inkludert; - Aktiv naturlig spredning (dvs. egenbevegelse) - Passiv naturlig spredning (vha. vind, vann, dyr osv.) - Transport gjennom mennesker (tilsikta eller ei) - Separate introduksjoner (tilsikta eller ei) Estimeringsmåter: a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner b) Flere års data på forekomstareal c) Litteraturdata på spredningshastighet d) Anslått økning i forekomstareal fra 2016 til 2017

29 Oversikt over endringer Avgrensninger Kriteriesettet Naturtyper Usikkerhet Geografisk variasjon FremmedArtsBasen Foto: Lisbeth Gederaas

30 Det gjennomføres en full revisjon etter følgende prioritering: 1. Alle arter som pr. definisjon er fremmede i Norge (inkl. Svalbard) 2. De antatt viktigste dørstokkartene mht økologisk risiko 3. Et utvalg av regionalt fremmede arter i Norge Behov for å synliggjøre biogeografiske soner og i større grad synliggjøre evt. klimaeffekter.

31 Fremmede arter - tidsplan Metodejustering Snekring FAB Oppstartsmøte Testing FAB Risikovurderinger Kvalitetssikring av vurderingene Innsyn Sammenstillin av kunnskapen Ekspertgrupper etableres Lansering 2018 Internasjonal harmonisering og formidling

32 Hva blir nytt? Veileder publiseres, også på engelsk Innsyn i vurderingene Ingen bokproduksjon Fyldig kriteriedokumentasjon og utdata på nett

33 12 Ekspertgrupper Ekspertgruppe Leder Institusjon Alger Vivian Husa HI Sopp Halvor Solheim NIBIO Karplanter Reidar Elven NHM, UiO Moser Kristian Hassel NTNU, VM Marine invertebrater Tone Falkenhaug HI Limniske invertebrater Gaute Kjærstad NTNU, VM Terrestrisk invertebrater Frode Ødegaard NINA Fisk Elisabeth Forsgren NINA Amfibier og reptiler Dag Dolmen NTNU, VM Fugl Bård Gunnar Stokke NINA Pattedyr Hans Christian Pedersen NINA Rundormer og flatormer Håkon Hansen Veterinærinstituttet

34 Begrensninger Behov for ny og mer kunnskap! Krav om levering av observasjonsdata inn i våre tjenester Eks. Signalkreps

35 Men hvor er dataene? Mårhund Bekkerøye

36 Takk for oppmerksomheten Foto: Lisbeth Gederaas

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for:

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for: Mandat Artsdatabanken har ansvar for: å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge.

Detaljer

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 " Møte om Svartelista arr. av FAGUS og NLA 24. oktober 2012 Toril Loennechen Moen Tema

Detaljer

Bjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi

Bjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi Ekspertgr uppe ant. arter Fornavn Etternavn Institusjon/firma 1 Alger 2 Sopper Vivian Husa (leder) Havforskningsinstituttet Kjersti Sjøtun Universitetet i Bergen, Institutt for biologi Stein Fredriksen

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

Revidert økologisk risikovurdering av fremmede arter i 2017

Revidert økologisk risikovurdering av fremmede arter i 2017 Revidert økologisk risikovurdering av fremmede arter i 2017 - -hvordan jobber Artsdatabanken og hva er nytt siden forrige risikovurdering? GARTNER 2015, 21.10.2015 Lisbeth Gederaas Artsdatabanken Foto:

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken

Detaljer

Artskart og Artsobservasjoner til bruk i forvaltning og rapportering av framande arter

Artskart og Artsobservasjoner til bruk i forvaltning og rapportering av framande arter Artskart og Artsobservasjoner til bruk i forvaltning og rapportering av framande arter Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 08.06.2011 Nils Valland Produkt og tenester Norsk raudliste for arter 2010

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~

Detaljer

FORELØPIG VERSJON. Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter. Versjon

FORELØPIG VERSJON. Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter. Versjon Piezodorus lituratus, foto: Göran Liljeberg. CC BY-SA 4.0 Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Versjon 3.0.97 Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Innhold

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Heidi Solstad og Randi Osen heidi.solstad@ randi.osen@ Forskrift om fremmede organismer, 24 4. ledd «Før flytting av løsmasser

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Versjon

Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Versjon Piezodorus lituratus, foto: Göran Liljeberg. CC BY-SA 4.0 Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Versjon 3.0.96 Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Innhold

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.3

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.3 Foto: Marit Mjelde,NIVA Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.3 1. Bakgrunn... 2 Litt generelt... 2 Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012...

Detaljer

Fra møte i Faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)

Fra møte i Faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) Protokoll Fra møte i Faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) Dato: 30. november 2015, kl.13:00-16:00 Sted: Folkehelseinstituttets lokaler, Lovisenberg gt. 8, Oslo (møterom

Detaljer

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger

Detaljer

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.1

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.1 Foto: Marit Mjelde,NIVA Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.1 1. Bakgrunn... 2 Litt generelt... 2 Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012...

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Veileder fremmede arter 2017:

Veileder fremmede arter 2017: Piezodorus lituratus, foto: Göran Liljeberg. CC BY-SA 4.0 Veileder fremmede arter 2017: risikovurdering av økologisk påvirkning Versjon 0.9 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Fremmede arter... 3 1.2. Risikovurdering

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk

Detaljer

Metode og kriteriesett

Metode og kriteriesett Metode og kriteriesett Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi (CCB), Institutt for biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det foreligger foreløpig ikke noe anerkjent internasjonalt

Detaljer

Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste

Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Redaktører Prosjektledelse Ekspertgrupper Lisbeth Gederaas, Toril Loennechen Moen, Sigrun Skjelseth,

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Strategidokument for bevaringsbiologi. Utkast til Seksjon for naturhistorie Notatversjon

Strategidokument for bevaringsbiologi. Utkast til Seksjon for naturhistorie Notatversjon Strategidokument for bevaringsbiologi Utkast til Seksjon for naturhistorie 10.6.2015. Notatversjon 15.07.2015 1 Forord På bestilling frå seksjonsleder har en oppnevnt arbeidsgruppe utarbeidet et strategidokument

Detaljer

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter

Detaljer

Strategi for VKM Strategi Vitenskapskomiteen for mattrygghet. VKM trygger maten og miljøet

Strategi for VKM Strategi Vitenskapskomiteen for mattrygghet. VKM trygger maten og miljøet Strategi for VKM 2015-2018 Strategi 2015 2018 Vitenskapskomiteen for mattrygghet VKM trygger maten og miljøet Om VKM Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er en faglig uavhengig komite på mat- og miljøområdet

Detaljer

Stor mediainteresse. Veien fra Svartelista 2007 2011. Hva har skjedd siden mai 2007 (forts.) Hva har skjedd siden mai 2007?

Stor mediainteresse. Veien fra Svartelista 2007 2011. Hva har skjedd siden mai 2007 (forts.) Hva har skjedd siden mai 2007? Veien fra Svartelista 2007 2011 Artsdatabankens rolle og eksisterende kunnskap for ny generasjon kriteriesett. KRITERIESETT Grønn galla Oslo 25-26.11.2009 Lisbeth Gederaas 1. versjon 215 av 2485 risikovurdert

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Innhold Avgrensninger av areal og aktivitet... 2 Arealer... 2 Encellete og flercellete organismer... 2 Dårlig kjente artsgrupper... 2 Kartlegging... 3 Taksonomisk

Detaljer

Fra møte i faggruppen for Fremmede organismer og Handel med truede arter (CITES)

Fra møte i faggruppen for Fremmede organismer og Handel med truede arter (CITES) Protokoll Fra møte i faggruppen for Fremmede organismer og Handel med truede arter (CITES) Dato: 02.03.2016, kl. 10-14 Sted: Vitenskapskomiteen for mattrygghets lokaler, Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen,

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon Rødlista 2015 Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon Påvirkningsfaktorer Noe som påvirker arten negativt, eller forhindrer vekst (jakt på ulv) Vanligvis menneskeskapt

Detaljer

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet skal sikre langsiktig kartlegging og kunnskapsoppbygging om arter i norsk natur, med spesiell fokus på arter og artsgrupper vi har lite kunnskap

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Gaute Voigt-Hanssen, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, MD 14.11.2012 1 Hva truer

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Fra møte i faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)

Fra møte i faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) Protokoll Fra møte i faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) Dato: 21.9.2015, kl. 10.00-15.00 Sted: VKMs lokaler, Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, Oslo Møteleder: Vigdis Vandvik

Detaljer

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no). Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Eva Kittelsen Fylkesmannen i Vestfold, miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fagseminar om naturmangfoldloven, Tjøme, april 2012 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Artsdatabanken hvilken bank er det? Seminar om naturmangfold og naturmangfoldloven Fylkesmannen i Buskerud, Kongsberg Nils Valland

Artsdatabanken hvilken bank er det? Seminar om naturmangfold og naturmangfoldloven Fylkesmannen i Buskerud, Kongsberg Nils Valland Artsdatabanken hvilken bank er det? Seminar om naturmangfold og naturmangfoldloven Fylkesmannen i Buskerud, Kongsberg Nils Valland 06.11.2014 Etablert i 2005 Kort om Artsdatabanken Tilhører Kunnskapsdep,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Bakgrunn Forrige veileder fra 1998 (1/98) Mange vesentlige endringer etter det:

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen Gardermoen, 10. oktober 2012. Snorre Henriksen Disposisjon Rødlista for arter Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger Rødlista

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge

Detaljer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dette er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) VKM gjør risikovurderinger i alle deler av matkjeden og er en viktig premissgiver i arbeidet for helsemessig trygg mat

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk

Detaljer

Artsdatabankens årsrapport for 2007

Artsdatabankens årsrapport for 2007 1 Artsdatabankens årsrapport for 2007 1. Styret Styret hadde i 2007 følgende sammensetning. *Karl Baadsvik, NINA, styreleder Øystein Wiig, Universitetet i Oslo *Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet Dommasnes,

Detaljer

Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger

Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Foto: Jussi Evertsen Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Ivar Myklebust, Artsdatabanken 200608 Disposisjon Foto: Otto Frengen Internasjonale strømninger viktige føringer

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. - 16. oktober 2015

PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. - 16. oktober 2015 PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. - 16. oktober 2015 Scandic Lerkendal hotell, Trondheim PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. oktober 2015 12.00 Registrering og lunsj 13.00 Velkommen

Detaljer

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.4

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.4 Foto: Marit Mjelde,NIVA Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.4 1.Bakgrunn... 2 Litt generelt... 2 Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012... 2

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd

Detaljer

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015 Rødlista og ryper John Atle Kålås, Artsdatabanken Røros 18. mars 2015 Hva skal jeg snakke om Hva er en rødliste Hva vet vi om bestandsendringer for rypene Bestandsendringer for fugler i fjellet Men først

Detaljer

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Genetiske ressurser for vill flora og fauna,

Genetiske ressurser for vill flora og fauna, Genetiske ressurser for vill flora og fauna, Norsk Genressurssenter, 28.11.06 Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Foto: Torkild Bakken Foto: Håkon Holien Foto: Otto Frengen Foto: Sigmund Sivertsen

Detaljer

Telefon: 40612681 Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Vår dato: 06.07.2015 Deres dato: 17.02.2015

Telefon: 40612681 Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Vår dato: 06.07.2015 Deres dato: 17.02.2015 e Agder Red Claw Farm AS Saksbehandler: Sonja Elin Kleven Jakobsen Att: Telefon: 40612681 Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Tilsynsseksjonen Vår dato: 06.07.2015 Deres dato: 17.02.2015 AGDER

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Esten Ødegaard og Astrid Berge, Grønn Galla, 27. november 2015 Bakgrunn En av de store negative påvirkningsfaktorene på biologisk

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Vurdering av sak om import av humler etter naturmangfoldloven

Vurdering av sak om import av humler etter naturmangfoldloven Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/3833 ART-BI-HAH 14.06.2013 Arkivkode: 675 Vurdering av sak om import av humler etter naturmangfoldloven

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

Storsalamander og virkemidler

Storsalamander og virkemidler Storsalamander og virkemidler Status med dagens rødliste 1. VU på rødliste 2. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter 3. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av gaupe - Røssåga Toven og Jillen Njaarke reinbeitedistrikt - Vefsn og Grane

Avslag på søknad om skadefelling av gaupe - Røssåga Toven og Jillen Njaarke reinbeitedistrikt - Vefsn og Grane Vefsn kommune Postboks 560 8651 MOSJØEN Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2015/512 Deres ref: Vår dato: 11.02.2016 Deres dato: 08.02.2016 Arkivkode: 433.52

Detaljer

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg Oppdraget til Miljødirektoratet Oppstartsseminar økologisk grunnkart, 25.10.2017 Ingvild Riisberg Kunnskapsløft for natur Miljøorganisasjon og næring sammen krav om kunnskapsløft Dagens næringsliv 12.juni

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Veiledningsmateriale og fordyping

Veiledningsmateriale og fordyping Veiledningsmateriale og fordyping Litteraturtips: Informasjon om «norske planter» og norsk materiale: Det finnes per tid ikke mye samlet informasjon under dette tema men et tips er å søke i listen over

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Fremmede organismer Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning - Parasitter og sykdommer I tillegg: Store samfunnskostnader i milliardklassen,

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Nasjonal strategi Svartelisten et verktøy Lokal HP Regional HP Lokal HP Tverrsektoriell strategi St. melding 14 Natur for livet Tiltaksplan mot fremmede skadelige organismer 2019-2023

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard

Detaljer

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning, Kunnskapskilder og formidling av kunnskap Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning, 7.12.2011 Kunnskapsbehov mange prosesser HELHETLIG VANNFORVALTNING Lakse- og innlandsfiskeloven Vannforskriften

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven

Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven Vedlegg 06_03_Naturmangfold_02.09.2013 FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING BYGDA 2.0, SOSSVIKA Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven Gjennomgang ved Pir II AS Fylkesmannen har i innspill

Detaljer