Arbeid med ny Svarteliste. Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken

Transkript

1 Arbeid med ny Svarteliste Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken Fagsamling FM Oslo og Akershus Helsfyr 24. Oktober 2016

2 2241 fremmede arter i Norge Arnstein StaverløkkCC BY-SA 4.0 Jan Ove Gjærshaug CC BY 4.0 Foto: Lisbeth Gederaas Åslaug Viken Lauri Rantala (via Flickr) CC BY 2.0

3 Sektordugnad -synergier mellom ulike fagmiljø Antall nye fremmede arter for Norge påvist i planteimport: 93 Antall nye fremmede arter for Skandinavia påvist i planteimport: 18 Antall nye marine fremmede arter for Norge: 3 Antall nye ferskvannslokaliteter med fremmede ferskvannsfisk: 506 Fremmede organismer: Forsvarsbygg, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Sjøfartsdirektoratet og Vegdirektoratet. Tidligere medlem: Landbruksdirektoratet. Hovedaktivitet: Skaffe forvaltningsrelevant kunnskap om skadelige fremmede organismer gjennom kartlegging og overvåkning.

4 Mange blindpassasjerer Foto: Arnstein Staverløkk CC BY-4.0 Spinnfoting (6,6 mm lang) egen orden av innsekter Jordprøve, oliven, import fra Tyskland Ikke påvist i Norden tidligere

5 Utvikling av METODE - økologisk risikovurdering

6 Hva har skjedd underveis? CBD NTNU + Fageksperter Videreutvikling av metodikk Kvalitativ metode Tredje generasjons metode Semi-kvantitativ metode Evaluering-behov Referansegruppe Innspill metodikk Møte med sentrale brukere Kvantitativ metode

7 Kvantitativt kriteriesett Fordelen med et kvantitativt over et kvalitativt kriteriesett er ikke at risikovurderingen blir mer korrekt, men at risikovurderinga blir mer korrigerbar; ikke at risikovurderingen får en bedre sikkerhet, men at den får en bedre kvantifisert usikkerhet. (Viktig å huske på at absolutt sikkerhet ikke forekommer i vitenskapen)

8 Kvant./kval. kriteriesett Tekst Kriteriesettet er... Det foreligger... kvantitativt kvalitativt et numerisk estimat repeterbar testbar ikke repeterbar ikke testbar en skjønnsbasert vurdering ikke repeterbar testbar ikke repeterbar ikke testbar

9 Oversikt over endringer Avgrensninger Kriteriesettet Naturtyper Usikkerhet Geografisk variasjon FremmedArtsBasen Foto: Lisbeth Gederaas

10 Artsdatabanken og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM ) - samarbeidsavtale om miljørisikovurderinger av fremmede arter i Norge.

11 Artsdatabanken har hovedansvaret for å vurdere økologisk risiko knyttet til fremmede arter som er etablert, eller i nær framtid kan bli etablert eller på andre måter kan ha økologisk risiko i norsk natur.

12 har hovedansvar for å vurdere hvilken risiko innførsel og hold/utsetting av fremmede organismer kan ha for biologisk mangfold i Norge. Oppdragene faller inn under tre hovedkategorier: Risikovurderinger av fremmede org. knyttet til søknader Risikovurderinger av fremmede org. knyttet til bestemte virksomheter eller aktiviteter Risikovurderinger av fremmede organismer eller grupper av organismer som grunnlag for særskilt regulering i forskrift VKM vurderer også hvilken risiko fremmede organismer kan ha for plantehelse og dyrehelse.

13 1 Norge norsk natur Tekst import introduksjon etablering ekspansjon 4

14 Klare definisjoner og avgrensninger - hva er hva?

15 Viktige avklaringer med sentrale brukere Regionalt fremmede arter Geografisk variasjon i fremmede arters risiko (regionale forskjeller) Risikovurderinger av taksonomiske enheter under artsnivået Definisjon og avgrensning av produksjonsarter og produksjonsareal Foto: Lisbeth Gederaas

16 Avgrensninger Definisjon kontra avgrensning Definisjonen (basert på IUCN): Fremmede arter er arter, underarter eller lavere taxa som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensial (dvs. utenfor det området de kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt), og begrepet omfatter alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg. dermed er engsoleie, fikenkaktus, gran, havre, pinnsvin, sau fremmede arter i (deler av) Norge så når disse ikke skal risikovurderes, er det avgrensningene som bestemmer dette Foto: Lisbeth Gederaas

17 Historisk Avgrensninger en listen justering: ikke fast reproduserende per 1800 Geografisk uendra (bare at regionalt fremmede kan vurderes) Økologisk ny definisjon på norsk natur; produksjonsart Taksonomisk liberalisert (vurderinger under artsnivået etter behov)

18 Sjuprikket marihøne Foto: Gilles san Martin (CC BY SA 2.0) Historisk avgrensning En fremmed art skal ikke risikovurderes hvis den per 1800 var etablert med en fast reproduserende bestand i Norge der «fast reproduserende» defineres som i rødlista: selvstendig reproduksjon i en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år og med mer enn 20 reproduserende individer dette er noe strengere enn sist Begrunnelse: det er en ubetinga fordel å bruke samme avgrensning som rødlista (uten å skape en gråsone av arter som er verken eller)

19 Økologisk avgrensning En fremmed art skal risikovurderes hvis den er (eller har vært) etablert i Norge Foto: Lisbeth Gederaas Fremmede arter som ikke er etablert, skal risikovurderes som dørstokkarter hvis de har potensial for etablering i Norge innen 50 år, men kan ved behov risikovurderes også uten et slikt potensial Tradisjonelle produksjonsarter skal ikke risikovurderes Risikovurderinger skal bare omfatte artenes påvirkning på norsk natur

20 Økologisk avgrensning En art regnes som etablert i Norge når den er selvstendig reproduserende, dvs. når det fins levedyktig avkom som er produsert utendørs og uten direkte menneskelig hjelp dette er noe videre enn sist berører arter som reproduserer på produksjonsarealet, men ikke i norsk natur (og det trengs ingen større bestand) Begrunnelse: føre-var-prinsipp (det interessante er om arten kan reprodusere selvstendig utendørs, mindre hvor den gjør det og i hvilke tall) Foto: Lisbeth Gederaas

21 Økologisk avgrensning En produksjonsart er en art som brukes i produksjonsøyemed i vid forstand (blomster og katter produserer f.eks. velvære) En produksjonsart regnes som tradisjonell hvis den har vært i utstrakt bruk i Norge per 1750 for å ha en transparent og etterprøvbar grunn til å ekskludere katt osv. Produksjonsarealet til en gitt produksjonsart er det avgrensa arealet av sterkt endra natur som spesifikt er avsatt til produksjon av denne arten produksjonsareal er dermed artsspesifikt!

22 Økologisk avgrensning Eksempler på produksjonsarter på sitt produksjonsareal: grønnsaker på en åker trær i en treplantasje pattedyr på beite ferskvannsfisk i en fiskedam saltvannsfisk i oppdrettsanlegg hageplanter eller husdyr i en privathage vannplanter eller fisk i en hagedam Foto: Lisbeth Gederaas

23 Økologisk avgrensning Norsk natur omfatter enhver del av Norge som er utendørs (inkludert sterkt endra natur); for produksjonsarter regnes ikke deres produksjons-areal til norsk natur dette er litt forskjellig fra sist spredning i sterkt endra natur skal inngå i ekspansjon effekter på stedegne arter skal ikke vurderes på artens produksjonsareal, men skal vurderes i øvrig sterkt endra natur effekter på sterkt endra naturtyper skal ikke vurderes Begrunnelse: entydig avgrensning; i tråd med NiN 2.0; viktig å måle tilstedeværelsen i Norge

24 Økologisk avgrensning Økologiske effekter som produksjonsarter har utenfor produksjonsarealet sitt, skal inngå i risikovurderinga forekomster og effekter av forvillede bestander uendra (i så fall er arten etablert) effekter av rømte individer rømte dyr kan overføre parasitter, også uten etablering langdistanseeffekter parklind! vindspredd pollen Parklind Tilia xeuropaea

25 Taksonomisk avgrensning En fremmed taxon skal risikovurderes hvis den er rangert som art Fremmede taxa under artsnivået kan risikovurderes ved behov dette er mer liberalt enn sist vurdering ikke lenger knytta til arts- og «underartsnivå» Begrunnelse: identiske regler for alle taxa; til dels stort behov for vurderinger under artsnivået Foto: Bolette Bele, NIBIO CC BY 3.0

26 Taksonomisk avgrensning Risikovurdering under artsnivå behovsbasert bestilling fra myndighetene ekspertenes vurdering Lista er ikke (og kan ikke bli) uttømmende fremmede taxa under artsnivået som ikke er risikovurdert, og som hører til en art som ikke er stedegen i Norge, antas automatisk å ha samme risikokategori som sin «moderart» fremmede taxa under artsnivået som ikke er risikovurdert, og som hører til en art som er stedegen i Norge, har status som «ikke vurdert» («utenfor avgrensningene») H-kriteriet må tilpasses det må dokumenteres at hybridisering faktisk er negativ for arten

27 Kriteriesettet grunnstruktur er uendra A terskelverdiene sammenfallende med RL E-kriterium B ekspansjonshastighet fått ny definisjon, erstatter B1-B3 A/B samspill ved lave eksp.hast er A vekta ned D - effekter som bare er lokale er vekta ned, alle kvantitative E effekter som bare er lokale er vekta ned, alle kvantitative F effekter < 2% av naturtypens areal, er definert som små H effekter som bare er lokale er vekta ned I delkategorien beregnes oppover til parasittens økologiske effekt

28 Endringer invasjonsaksen B- kriteriet: ekspansjonshastighet - Ekspansjonen til en art skal forstås som antall nye forekomster per tidsenhet - Ekspansjonshastighet er dermed den årlige økninga i forekomstarealets radius - Ekspansjon omfatter enhver form for spredning eller forflytning av arten inkludert; - Aktiv naturlig spredning (dvs. egenbevegelse) - Passiv naturlig spredning (vha. vind, vann, dyr osv.) - Transport gjennom mennesker (tilsikta eller ei) - Separate introduksjoner (tilsikta eller ei) Estimeringsmåter: a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner b) Flere års data på forekomstareal c) Litteraturdata på spredningshastighet d) Anslått økning i forekomstareal fra 2016 til 2017

29 Oversikt over endringer Avgrensninger Kriteriesettet Naturtyper Usikkerhet Geografisk variasjon FremmedArtsBasen Foto: Lisbeth Gederaas

30 Det gjennomføres en full revisjon etter følgende prioritering: 1. Alle arter som pr. definisjon er fremmede i Norge (inkl. Svalbard) 2. De antatt viktigste dørstokkartene mht økologisk risiko 3. Et utvalg av regionalt fremmede arter i Norge Behov for å synliggjøre biogeografiske soner og i større grad synliggjøre evt. klimaeffekter.

31 Fremmede arter - tidsplan Metodejustering Snekring FAB Oppstartsmøte Testing FAB Risikovurderinger Kvalitetssikring av vurderingene Innsyn Sammenstillin av kunnskapen Ekspertgrupper etableres Lansering 2018 Internasjonal harmonisering og formidling

32 Hva blir nytt? Veileder publiseres, også på engelsk Innsyn i vurderingene Ingen bokproduksjon Fyldig kriteriedokumentasjon og utdata på nett

33 12 Ekspertgrupper Ekspertgruppe Leder Institusjon Alger Vivian Husa HI Sopp Halvor Solheim NIBIO Karplanter Reidar Elven NHM, UiO Moser Kristian Hassel NTNU, VM Marine invertebrater Tone Falkenhaug HI Limniske invertebrater Gaute Kjærstad NTNU, VM Terrestrisk invertebrater Frode Ødegaard NINA Fisk Elisabeth Forsgren NINA Amfibier og reptiler Dag Dolmen NTNU, VM Fugl Bård Gunnar Stokke NINA Pattedyr Hans Christian Pedersen NINA Rundormer og flatormer Håkon Hansen Veterinærinstituttet

34 Begrensninger Behov for ny og mer kunnskap! Krav om levering av observasjonsdata inn i våre tjenester Eks. Signalkreps