innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde

Transkript

1 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN

2 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling) Vanndirektivet generelt (24 innsjøtyper og 18 elvetyper; inndeling etter høyderegion, innsjøareal/elvelengde, kalsium og humus) VD vannvegetasjon (8 innsjøtyper, ingen elvetyper ennå; inndeling etter kalsium og humus) Rødliste naturtyper (40 typer; NiN komb VD) Utvalgte naturtyper (foreløpig kalksjøer, elvedelta, kroksjøer og meandrerende elvepartier) 2

3 Viktige punkter ved revisjon Unngå overlappende typer (f.eks. kalksjø kulturlandskapssjø - evjer og bukter - mudderbanker) Forbedre inndelingskriterier (bruk klare kriterier, f.eks. størrelse og vannkjemi) Parametre for verdisetting må være enkle og minst mulig bruk av skjønn I størst mulig grad kobles til inndelingen i Vanndirektivet (tilstandsvurdering koblet til tiltak, enklere forvaltning) Klargjøre hvilke organismegrupper som bør brukes ved verdisetting (f.eks. vannplanter i kalksjøer, amfibier eller? i dammer, krepsdyr i naturlig fisketomme vann) 3

4 Kalksjøer Definisjon i henhold til: Handlingsplan for kalksjøer, Inventeringsveileder for kalksjøer og Naturmangfoldloven (utvalgte naturtyper) iht VD og NiN: svært kalkrike, klare og svært kalkrike, humøse innsjøer kalsium > 20 Ca mg/l (innsjøer, tjern og dammer) utforminger: E0701: Kransalgesjøer (dom av Chara) E0702: Kalkrik tjønnaks-sjøer (langskuddsveg + Chara) E0703:Humusrike kalksjøer (enkelte Chara-arter samt flytebladsplanter, farge >30 mg Pt/l, burde kanskje vært 90 mg Pt/l) E0704: Vegetasjonsløse kalksjøer (blanding av løs kalkgytje og begroingsalger, gjerne flytende matter) 4

5 Verdisetting kalksjøer I konkretisering av kriteriene i Inventeringsveilderen for kalksjøer, brukt i flere kalksjøprosjekter Verdisetting basert på semi-kvantitativ vurdering av arter i «ekte» vannvegetasjon og forutsetter egen feltmetodikk, hvor bl.a. båt er viktig Forekomst og mengde av truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001) Rødlistearter (RL 2010) Størrelse på lokalitet (innsjø) ikke brukt - vurderes? Økologisk tilstand vurderes, men er ikke en del av verdisettingen! 5

6 Verdisetting kalksjøer II A - Svært viktig. Store bestander av en eller flere truete vegetasjonstyper og rødlistarter (E0704 regnes som A-lokalitet uansett) B - Viktig. Små bestander av en eller flere truete vegetasjonstyper og rødlistarter ELLER store bestander av en eller flere truete vegetasjonstyper uten rødlistarter. C - Lokalt viktig. Spredte forekomster av en eller flere truete vegetasjonstyper og rødlistarter, ELLER små bestander av truete vegetasjonstyper uten rødlistearter, ELLER ingen truete vegetasjonstyper, men rødlistearter >VU-kategori. 6

7 NB! Verdisetting og økologisk tilstand er ferskvare årstall viktig Eksempel fra Hadeland Naturtyper Grunnlag for verdisetting Tilstand Lokalitet (år) Hoved under RLarter RLveg Verdi RLnatur fremmed art TIc Kommentarer Bergstjern (2011) K (301) E0702 1NT P1b, P5b B EN x D Små best av P1b: P. frisii (NT), små best av P5b: C. aculeolata (NT), C. contraria (VU) Bråtåtjern (2008) K (301) E0701? 1CR, 1EN, 1VU P5a, P5b C EN M Spredt med P5a: C. rudis (EN), spredt med P5b: C. contraria (VU), C. tomentosa (CR) Elgsjø (2011) K (301) E0702 1EN, 1VU P1b, P5a, P5b A EN M Små best med P1b: P. lucens (VU), P. praelongus, store best av P5a: C. rudis (EN), små best av P5b: C. contraia (VU) moderat eller dårligere = behov for tiltak Store og små bestander, samt spredte forekomster av vegetasjonstypene er definert vha den semi-kvantitative skalaen som brukes ved standard undersøkelser av vannvegetasjon, bl.a. i forbindelse med Vanndirektivet, og ved inventering av kalksjøer. Økologisk tilstand i forhold til eutrofiering: TIc (forholdet mellom sensitive og tolerante arter): TIc N S N N T 100 7

8 Spørsmål/Kommentarer (ikke utfyllende) Hva er formålet med verdisetting av utvalgte naturtyper - allerede ivaretatt? A- eller B-lokalitet hvilken konsekvens? A innstilt til vern? Dilemma: hva med våre vanlige typer, som ikke blir vurdert, men svært sjeldne andre steder Behov for revisjon etter en tids erfaring med nye inndelinger og verdisetting Ved vurdering av naturtyper og verdisetting i ferskvann er det viktig å inkludere kompetanse på generell limnologi, i tillegg til kompetanse på viktige botaniske og zoologiske organismegrupper 8