Sammendrag. Gildeskål kommune Sweco Norge AS 6. desember 2017

Transkript

1 Gildeskål kommune Sweco Norge AS 6. desember 2017 Høringsuttalelse fra Sabima og WWF Verdens naturfond - Innspill til forslag til planprogram reguleringsplan for landbasert oppdrettsanlegg på Feøya, Gildeskål kommune Sammendrag Sabima og WWF Verdens naturfond mener feøya ikke egner seg som område til å bygge et landbasert oppdrettsanlegg. Feøya har store naturverdier knyttet til sjøfugl, rike strandberg, naturbeitemark og kalksjøer. Kunnskapsgrunnlaget, samt om den samla belastningen et inngrep vil gi, er for dårlig sett i forhold til hvor store naturverdier som vil kunne berøres. Organisasjonene mener inngrepet og forstyrrelser i forbindelse med inngrepet vil gi negativ belastning for økoystemet i sin helhet. Vi vil fraråde dette på det sterkeste i hht. Nml. 10. Fleinvær er et viktig område for sjøfugl, og vannkvaliteten betegnes som svært god. Selve Feøya har stort potensiale for rødlistearter innen blant annet beitemarkssopp og kransalger, og innehar flere viktige naturtyper (Rikt strandberg, Naturbeitemark og Kalksjø jf. DN håndbok 13) samt flere rødlistearter. Oppdrett er en aktivitet som kan ha store negative miljøpåvirkninger, og hvor motivasjonen for å flytte produksjon fra hav til land er basert på et ønske om å redusere denne påvirkningen. Organisasjonene mener at all ny vekst i bransjen må skje innenfor bærekraftige rammer, slik at påvirkningen på miljøet ikke øker. En forutsetning for bærekraftig vekst er at hensynet til 3 x 0 null lus, null rømmingshendelser og null ressurser på avveie, ivaretas i alle nye anlegg. For å sikre at disse verdiene og forutsetningene blir ivaretatt og vurdert i den følgende prosessen, mener organisasjonene at:

2 - det må inkluderes en fagperson innen marint miljø og vannkvalitet i konsekvensutredningsteamet. - konsekvensutredningen må inneholde spesifikke vurderinger etter Naturmangfoldloven 8 12, for å synliggjøre hvilke vurderinger som er gjort disse paragrafene. - vannforskriften må innlemmes i listen over lover og retningslinjer som må tas høyde for i vurderingen av planprogrammet. - hvorvidt driftsvann fra oppdrettsanlegg på Feøya vil påvirke miljømålene som er satt i den regionale vannforvaltningsplanen for Nordland må konsekvensutredes ift vannforskriften. - det bør undersøkes om sjøene på Feøya har artssammensetning og kalkinnhold etter definisjonen av Utvalgt Naturtype - Kalksjø. - det må tas inn i konsekvensutredningen at influensområdet for relevante organismegrupper, for eksempel mange arter av sjøfugl samt marine organismer, kan være langt større enn det som er beskrevet i forslag til planprogram. - feltarbeid bør gjennomføres tidlig og sent i sesongen. Dersom det ikke kan gjennomføres feltarbeid på begge sider av sesongen bør det i en vurdering ift Naturmangfoldlovens 8 vises til at kunnskapsgrunnlaget har mangler. - vannforurensning må være et eget punkt i konsekvensutredningen. - konsekvensutredningen bør utrede hvorvidt anleggets miljøpåvirkning tilfedsstiller hensynet til 3 x 0 null lus, null rømmingshendelser og null ressurser på avveie. Kommentarer til forslag til planprogram 1-4. Bemanning. I forslaget til planprogram står det at miljøfaglige forhold (luftforurensning og støy) (ikke vannkvalitet) skal vurderes i en konsekvensutredning (KU). Det er én medarbeider KU Naturmiljø (land) og én medarbeider KU Forurensning, men ingen fagansvarlig innen marint miljø. Sabima og WWF Verdens naturfond mener at det bør være en fagperson innen marint miljø og vannkvalitet i konsekvensutredningen Beskrivelse av planområde Fra Håndbok v712: «Influensområde varierer for de ulike kategoriene av naturmangfoldtemaet. For landskapsøkologiske sammenhenger og vilttrekk er influensområdet vanligvis stort, og ofte langt større enn planområdet.». Influensområdet for relevante organismegrupper, for eksempel mange arter av sjøfugl samt marine organismer, kan være langt større enn det som er beskrevet i forslag til planprogram.

3 1-8. Lovgrunnlaget Vurderinger etter Naturmangfoldloven 8-12 I s. 7 i Veileder til Naturmangfoldloven står: «alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet ( 8). Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. 7. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for ( 10). Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer, skal bæres av tiltakshaver ( 11). Det skal legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering ( 12). Vet man lite om virkningene av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken ( 9).» Konsekvensutredningen må inneholde spesifikke vurderinger etter Naturmangfoldloven 8 12, for å synliggjøre hvilke vurderinger som er gjort disse paragrafene. Vannforskriften må vurderes Anlegget vil kunne påvirke vannkvaliteten i området. Vannforskriften må innlemmes i listen over lover og retningslinjer som må tas høyde for i vurderingen av planprogrammet. Vann som slippes ut fra et oppdrettsanlegg vil nødvendigvis inneholde vann med forhøyede næringssaltkonsentrasjoner samt oppløst og partikulært organisk materiale, og det gir potensiale for uønskede effekter i resipienten i form av eutrofi (overgjødsling; NIVA ). Det påstås at det samlede utslippet fra norske laksemerder tilsvarer kloakkutslippet fra en storby som Tokyo, noe som illustrerer hvor alvorlig slike utslipp kan være for økosystem i havet ( Hvorvidt driftsvann fra oppdrettsanlegg på Feøya vil påvirke miljømålene som er satt i den regionale vannforvaltningsplanen for Nordland må konsekvensutredes ift vannforskriften Fremdrift Det står at feltarbeid er utført I forslaget til planprogram står det: «Rødlistarter, fugl, vegetasjon og andre biologiske verdier skal kartlegges og vurderes i forhold til det planlagte anlegget.» Dette vil ikke være mulig å gjøre ved en enkelt befaring i slutten av september, noe som er for seint på året for å observere mange fuglearter. Det bør skje i hekketida, i mai-juni. Det er også for

4 seint på året for å observere de fleste karplanter og kransalger. Det har for eksempel vært lite botaniske undersøkelser av kransalgefloraen på Feøya, som har flere små kalkrike sjøer. På naboøya Ånsøya er det påvist en kalksjø (kalkinnhold over 20 mg Ca / l, pers. medd., Anders Langangen) med rødlistearten Chara Aculeolata, noe som gjør at denne sjøen faller inn under Handlingsplan for Kalksjøer. Det bør undersøkes om sjøene på Feøya også har tilsvarende artssammensetning og kalkinnhold. Feltarbeid bør gjennomføres tidlig og seint i sesongen. Dersom det ikke kan gjennomføres feltarbeid på begge sider av sesongen bør det i en vurdering ift Naturmangfoldlovens 8 vises til at kunnskapsgrunnlaget har mangler. 3. Alternative planforslag Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av den nåværende miljøtilstanden og en oversikt over hvordan miljøet antas å utvikle seg hvis planen eller tiltaket ikke gjennomføres (null-alternativet). 4. Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn I dette kapittelet i forslag til planprogram står det at «Vann som tilføres anlegget er tidevannsindusert. Vannet går gjennom anlegget og ut på den andre siden av øya. Avfallet fra fôr og fisk synker til bunns i anlegget og minimalt med avfall vil følge vannet ut på den andre siden.» Sabima og WWF Verdens naturfond mener at en slik påstand må grunngis og ikke bare fremstilles som en påstand uten faktagrunnlag eller henvisning til resultater fra lignende anlegg. Det er ikke registrert forurenset grunn på øya, området er urørt og skipstrafikken i områdene rundt øya er registrert som lav ( Vannkvaliteten rundt Feøya er beskrevet som svært god. Utslipp vil dermed kunne ha store konsekvenser for marint miljø. Organisasjonene mener at vannforurensning må være et eget punkt i KU. I anleggsfasen skal det sprenges ut og fjernes omtrent m³ fjell, noe som vil lage enormt med støy. Selve sprengningsarbeidet, men også fjerning av materiale og intens trafikk i forbindelse med dette, vil gi støy og visuelle forstyrrelser, i et område som er av stor betydning for fugl.

5 Organisasjonene mener det er viktig å gjennomføre en grundig vurdering av tiltakets mulige konsekvens for fugl, som reslutat av støy og visuell forstyrrelse, både i anleggs- og driftsfase. Jf. 21 i forskrift for konsekvensutredninger så skal konsekvensutredningen identifisere og beskrive de faktorer som kan bli påvirket og vurdere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Utover de tema som er listet opp i planprogrammet er det også krav om følgende tema: økosystemtjenester, nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål. 6. Risiko og Sårbarhetsanalyse I Håndbok for konsekvensutredninger, v712 s. 18, står det: «ROS-analysen skal identifisere uønskede naturgitte hendelser, store ulykker og tilsiktede handlinger som kan påvirke prosjektet og som prosjektet (=vegen) kan medføre for omgivelsene. Risikoanalysen skal vurdere de indentifiserte risikoene med tanke på sannsynlighet og konsekvens for liv og helse, miljø, materielle verdier og samfunnsviktige funksjoner (spesielt for vegprosjekter: Framkommelighet). ROSanalysen skal videre beskrive vesentlige forskjeller mellom de ulike alternativene med hensyn til konsekvenser for risiko og sårbarhet.» Sabima og WWF Verdens naturfond mener at det er viktig at en ROS-analyse, som skal følge med KU, tar for seg risikoen for uhell / ulykke, og konsekvenser for miljø av utslipp fra anlegget som følge av slike uhell. Planhierarkiet skal følges. Det skal søkes å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere for neg negativ innvirkning på naturverdier. Dette må legges inn i planprogrammet. Jf. 23.Forebygging av virkninger (forskrift for konsekvensutredninger, vår understreking) Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn både i bygge- og driftsfasen. Beskrivelsen skal omfatte planlagte overvåkningsordninger. Naturverdier på Feøya og Fleinvær Fleinvær består av kalkspatmarmor som gir grunnlag for rik og basekrevende vegetasjon. Fleinvær er et helhetlig og godt bevart fiskevær, uten store tekniske inngrep, med store naturverdier knyttet til sjøfugl, kalksjøer og kalkrik kulturmark i tillegg til et særpreget landskap og geologi. På befaring i juni 2017 (det var for tidlig på sesongen for å kunne foreta en tilfredsstillende karplantebefaring) ble det funnet typiske kalkkrevende arter (Registreringer i Naturbase).

6 Sjøkanten har arter som gulsildre og rødsildre, samt oransjelavarter, og karakteriseres som naturtypen Rike strandberg etter DN håndbok 13, som også er en truet vegetasjonstype i følge Fremstad og Moen (2001). Navnet Feøya, og kommunikasjon med lokalbefolkning, peker i retning av at det har vært beita på Feøya i generasjoner, med enkelte avbrudd. Langvarig beite og kalkrik berggrunn gir grunnlag for en svært rik flora. Deler av Feøya blir karakterisert som naturtype Naturbeitemark etter DN håndbok 13. Her er det potensiale for stort mangfold innen andre artsgrupper, som beitemarkssopp. Beitemarkssopp er en artsgruppe som er avhengig av gammel beitemark, og med 94 rødlistede arter. Ubekreftede funn av fagervokssopp på øya (Nina Benjaminssen, pers. Komm.), samt et funn av lutvokssopp (NT) på naboøya, bekrefter dette. Det er flere klare grunne regnvannsinnsjøer på Feøya. Naboøya Ånsøya har tilsvarende innsjøer hvor det ble funnet kransalger i samtlige, deriblant Chara aculeolata, som krever svært høyt kalkinnhold i vannet (Pers. med., Anders Langangen, Handlingsplan for utvalgt naturtype: Kalksjø) og står som NT på Norsk Rødliste Berggrunnen er den samme på Feøya som på Ånsøya, og vi anser det derfor som sannsynlig at det også finnes kransalger i innsjøene på Feøya. Kalksjøer er i seg selv rødlistet (EN Sterkt truet) og sjøene på Feøya omfattes derfor sannsynligvis av Handlingsplan for Kalksjøer, men dette må undersøkes nærmere. Fleinvær er et viktig område for mange arter av sjøfugl. I juni 2017 ble det observert storspove (VU), teist (VU), ærfugl (NT), fiskemåke (NT), bergirisk (NT), samt 13 fler fuglearter på øya. Oter /VU) holder fast til på naboøya Onsøya. Miljørettslige prinsipper Sabima og WWF Verdens naturfond minner om at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører natur, jf. naturmangfoldloven 7. Det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Manglende vurdering etter naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser er å anse som saksbehandlingsfeil, på lik linje med brudd på 17 i forvaltningsloven forvaltningsorganets utrednings og informasjonsplikt. Inngrepet Det er planlagt å sprenge ut en tomt på 120 x 150 meter, noe som vil legge beslag på et naturområde som i seg selv er verdifullt. I tillegg vil det komme arealbeslag i forbindelse med veier og tekniske installasjoner, samt støy i forbindelse med

7 bygging, drift og båttransport. Støy og transportforstyrrelser vil kunne være kritisk for sjøfugl som er sårbar for forstyrrelser, især i hekketiden. Kunnskapsgrunnlaget I veileder til NML 8 heter det at «Jo større inngrepet er, eller jo mer truet/verdifullt naturmangfold det er grunn til å tro berøres, desto større grunn er det til å hente mer eksisterende og tilgjengelig informasjon og eventuelt ny kunnskap.». I dette området er det potensielt store naturverdier, derfor er det spesielt viktig at kunnskapsgrunnlaget er godt. Dagens kunnskap om vegetasjon på Feøya er basert på en eneste befaring av botaniker før feltsesongen var i gang, og avdekket rik vegetasjon med potensiale for rødlistearter, innen spesielt kransalger og beitemarkssopp. Det må kreves kartlegging av området ift kransalger, beitemarkssopp og annen kulturmarksvegetasjon for å sikre at kunnskapsgrunnlaget er godt nok. Konklusjon Feøya har store naturverdier knyttet til sjøfugl, rike strandberg, naturbeitemark og kalksjøer. Kunnskapsgrunnlaget, samt om den samla belastningen et inngrep vil gi, er for dårlig sett i forhold til hvor store naturverdier som vil kunne berøres. Sabima og WWF Verdens naturfond mener inngrepet og forstyrrelser i forbindelse med inngrepet vil gi negativ belastning for økoystemet i sin helhet. Vi vil fraråde dette på det sterkeste i hht. Nml. 10. Vennlig hilsen Christian Steel Generalsekretær SABIMA Ingrid Lomelde Miljøpolitisk leder WWF Verdens naturfond Kilder: NIVA Vurderinger av miljøkonsekvenser av utslipp til Glomma fra landbasert produksjonsanlegg for laks Statens Vegvesen Håndbok V712. Konsekvensanalyser. Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for kalksjøer.