Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper"

Transkript

1 Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper I mange kommuner er det biologiske mangfoldet kartlagt både i form av naturtyper etter DNhåndbok nr og gjennom MiS-kartlegging på de enkelte skogeiendommer. For at kommunen skal kunne nytte informasjonen fra MiS-kartleggingen på en hensiktsmessig måte, er det nedenfor gitt veiledende retningslinjer som kan brukes i etterkant av MiS-kartlegging som hjelp ved konvertering av MiS-data til naturtypedata. Den kan også brukes som hjelp til samordnet feltarbeid ved at kommunen (evt. statlig miljømyndighet) gir takstinstitusjonen i oppdrag å foreta naturtypekartlegging i tilknytning til MiS-kartlegging. Ved slik konvertering eller samordning vil det alltid finnes overgangsformer og tvilstilfeller som er unntak fra regelen. Det bør derfor gjøres en skjønnsmessig vurdering basert på all tilgjengelig informasjon for å fastslå om konverteringsreglene bør overstyres. Ved konvertering til naturtyper på grunnlag av eksisterende MiS-data kan være nødvendig med feltarbeid for å få et tilfredsstilende resultat. Ved samordnet kartlegging er det viktig med en god kartlegging av de parametrene som brukes i konverteringen. Tilleggsparametere som skal registreres: - Lokalitetsnavn - Naturtyper med % angivelse. Både hovednaturtype og andre viktige naturtyper bør noteres. - Verdi, med kort begrunnelse - Kortfattet biotopbeskrivelse som gir rom for andre observasjoner og skjønn Naturtypen gis en egen avgrensing dersom den avviker fra MiS-figuren. Tilleggsparametrene kan registreres i eget skjema, eller ved at de legges inn i registreringsskjemaet for MiS. Avgrensing og verdisetting Avgrensing I naturtypekartleggingen utgjør avgrensningen i prinsippet bare naturtypen som sådan. Rødlistearter kartlegges som egne objekt. Dette kan være punkt (for eksempel reir) eller flater (for eksempel en plantepopulasjon eller et funksjonsområde for våtmarksfugl). I MiSkartleggingen skilles det på avgrensning av de enkelte miljøkvalitetene (livsmiljøene) og avgrensning av forvaltningsareal. MiS-figuren er en avgrensning av konsentrasjonen av en bestemt miljøkvalitet (enkelte kvaliteter, eks. hule lauvtrær skal også punktfestes). En avgrensning av forvaltningsareal foretas etter en prosess med rangering og utvelgelse. Forvaltningsarealet vil for eksempel kunne omfatte buffersoner der kvalitetene er særlig sårbare overfor kanteffekter (for eksempel hengelav i fuktig miljø). Ansamlinger av figurer blir ofte slått sammen til større forvaltningsenheter (komplekslokaliteter). Hvordan dette blir 1

2 håndtert rent datamessig (digitalisering) kan variere, og det er derfor nødvendig å avtale produksjonslinjer for dette på forhånd. Formålet med arealavgrensninger er i denne sammenheng primært å ivareta sjeldne arter, elementer/habitater eller naturtyper. Avgrensningen skal altså ikke bare sirkle inn verdiene, men være slik utformet at verdiene sikres på sikt. Å endre på grenser satt i MIS prosjektet eller evt. slå sammen flere figurer kan være vanskelig og også tidkrevende dersom det skal gjøres av andre enn de som har gjort registreringen. Når det er avtalt at naturtypekartlegging skal foretas i tilknytning til MiS-kartleggingen, bør det inkluderes forslag til avgrensning av komplekslokaliteter, dvs. figuransamlinger som må forventes å utgjøre hotspotområder/nøkkelbiotoper for rødlistearter. Tilsvarende bør en også ha større fokus på å avgrense buffersoner og spredte miljøelementer i tilknytning til livsmiljøene når grenser skal settes. Ved samordnet kartlegging bør slike avgrensninger foretas i felt. Dersom avgrensingen avviker fra MiS-figuren (særlig aktuelt for komplekslokaliteter) må det også avgrenses en ny figur. For å få en hensiktsmessig figurering av naturtypene bør MiS-lokaliteter som er mindre enn 5 daa sees i sammenheng med andre livsmiljøer eller utvides med utgangspunkt i data som finnes på bestandsnivå. Verdisetting Naturtypekartleggingen har en tredelt inndeling i verdi, A områder (Svært viktig), B områder (Viktig) og C områder (Lokalt viktig), basert på et sett verdikriterier gitt i DN håndbok Ved MiS-kartlegging foretas det ingen verdisetting i felt. Basert på kvantitative og kvalitative kriterier foretas det i forbindelse med utvelgelsesprosessen i ettertid en rangering av alle kartlagte livsmiljøer. Sammen med avledete tilleggskriterier kan denne rangeringen gi grunnlag for en skjønnsmessig verdisetting i A, B og C-områder. Begge systemene vekter komplementære verdier i den forstand at de fokuser på at alle naturmiljøer i skog har sine spesialiserte arter. Og at det derfor er viktig at hele variasjonsbredden av naturtyper og livsmiljøer fanges opp. Nedenfor er det listet opp de kriterier som er utslagsgivende for verdi og rangering i MIS og naturtypekartlegginga. Måten de ulike parametrene blir dokumentert på varierer mellom metodene. Naturtypekartlegging Kriterier for å skille lokaliteter av samme type: Artsrike naturtyper (må sees i forhold til potensial) Utforminger i sterk tilbakegang Størrelse Påvirkning Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Sjeldne utforminger Tredimensjoner Liggende og stående død ved Gadd, høystubber, grove avvikende trær Bergvegger og store steiner Indikatorarter på kontinuitet Viltverdier 2

3 MiS Kriterier som er definert som avgjørende for rangering Rangeringen av registrerte objekter innen en type livsmiljø bygger på to hovedprinsipper: mengde og kvalitet. Mengde er gitt ved areal og antall, og kvalitet er gitt ved treslag, diameterklasse, nedbrytingsgrader, rike vegetasjonstyper og himmelretning Kvalitet inkluderer: Dimensjoner av død ved Nedbryting av død ved Enkelte rødlistearter Sjeldne vegetasjonstyper, rike typer (avgjøres lokalt hvilke vegetasjonstyper som skal rangeres først) Forekomst av Bergvegger Forekomst av Raviner Forekomst av Bekkekløfter Generelle, veiledende verdikriterier Verdi vurderes ut i fra standard MiS-parametre (som brukes i dagens rangering av figurer), samt tilleggsparametere. Verdi av et gitt habitat/substrat øker i regioner med høy tetthet av rødlistearter (hotspot-regioner). Hvis en figur/komplekslokalitet skårer høyt på flere/mange kriterier, kan den kvalifisere til A- område. Verdikriteriene vil skille seg noe fra de såkalte strukturbetingete og de naturbetingete livsmiljøene. Førstnevnte baserer seg på forekomst og kvalitet av gammelskogsstrukturer (mengde av grove læger, osv.), og her er verdi nokså direkte avhengig av påvirkningsgrad. En del naturtyper i naturtypekartleggingen vektlegger også de strukturbetingete habitatene, for eksempel urskog/gammelskog, gammel lauvskog, osv. I de naturbetingete livsmiljøene vil verdisetting fortrinnsvis basere seg på spesifikke, naturgitte forhold (geologi, topografi, osv.) som gir spesielle og særlige artsrike utforminger av skogtyper. I prinsippet er det her et element av en absolutt verdi uavhengig av (moderate) kulturinngrep (en blåveisrik lindeskog på kalk kan for eksempel være flere tusen år gammel). De naturbetingete habitatene dekkes først og fremst av livsmiljø rik bakke, som tilsvarer de rike naturtypene rik edellauvskog, kalkskog, osv. Bekkekløfter er et annet, naturgitt miljø som fanges opp i begge kartlegginger. Ved verdisetting av lokaliteter som kan føres til disse naturtypene vil verdien ofte både basere seg på naturgitte forhold og på påvirkningsgrad ( intakthet ). Lindeskog på kalk har i utgangspunktet høy verdi fordi skogtypen er sjelden og huser mange rødlistearter. Hvis den i tillegg har gammelskogspreg med for eksempel grove, hule lindetrær (habitat for rødlistede billearter) vil verdien øke ytterligere. På slike, særlig rike lokaliteter vil det ofte være en ansamling av figurer av naturbetingete så vel som strukturbetingete livsmiljø. Verdikriterier som er viktige ved bruk av MiS-data i naturtypekartlegging: 1. Alle livsmiljøer - forekomst av rødlistearter (forekomst av E, V (og R)-arter og/eller ansamling av rødlistearter gir A-verdi) - forekomst av spesielle, verdifulle elementer i figuren (for eksempel styvingstrær, barlind) - større ansamlinger av figurer vektlegges, spesielt der noen av figurene skårer høyt på andre kriterier, der det er figurer av mange ulike livsmiljø. 3

4 - verdisetting bør regionaliseres; store mengder av et element i en region (for eksempel granlæger) gir lavere verdi enn der det er svært lite (jfr. bruk av inngangsverdier i MiS); stor tetthet av rødlistearter knyttet til gitte habitat i en region gir forhøyet habitat-verdi (stor sannsynlighet for at dette rødlistehabitatet her virkelig er bebodd av rødlistearter) 2. Strukturbetingete livsmiljøer ( livsmiljønr 1, 2, (3, 4, 5), 6, 7)(MiS-instruks 2001) - forekomst (antall og konsentrasjon) av gammelskogselementer (gamle trær, læger/død ved, rikbarkstrær; vektlegges i MiS-rangering) - vekting av grove dimensjoner (stor miljøverdi; vektlegges i rangering) - grad av uberørthet/kontinuitet (kontinuitet i død ved og gamle trær; indikeres av mye sterkt nedbrutte læger, men kontinuitet ofte vanskelig å vurdere (jfr. bestandshistorie)) - forekomst av læger/gamle trær av regionalt sjeldne/rike treslag som osp, selje og edellauvtrær - størrelse - mangfold i elementer (grove læger av forskjellige treslag; rikbarkssamfunn på mange treslag, osv.) 3. Naturbetingete livsmiljøer (vekt på livsmiljønr 9 rik bakkevegetasjon) - vekting av rikhet (jordsmonn, vegetasjonsutforminger), ved forekomst av flere/mange kravfulle indikatorarter (blåveis, m.m.; se liste), høy grad av frodighet i form av større/dominerende forekomster av enkelte indikatorarter (se vedlegg: eks. på bruk av dette i dag i MiS) - forekomst av truete vegetasjonstyper eller lokalt angitte hotspot-habitater med særlig høyt potensial for rødlistearter (for eksempel kalklindeskog, kalkfuruskog, lavrik kystgranskog, m.v.) - vekting etter dominerende treslag (regionalt sjeldne treslag vektes; edellauvskog-boreale treslagbarskog) - grad av velutviklethet (jfr. beskrivelse av vegetasjonstype med indikatorarter, m.v. på faktaark) - grad av intakthet (mangel på inngrep som veier, tilplanting av fremmed treslag, osv.) - grad av gammelskogselementer skåres ved forekomst av miljøverdier/figurer av andre livsmiljø - bekkekløfter vektes etter egenverdi (velutviklet topografisk, grad av skyggefullt, fuktig mikroklima, m.v.), samt etter forekomst av andre, verdifulle livsmiljø i kløfta For hver naturtype er det satt egne kriterier for de mest verdifulle lokalitetene, dvs. A og B områder, men ikke C-områder. Kriterier for verdisetting er nærmere beskrevet i DN-håndbok nr. 13 om kartlegging av naturtyper. Det er satt i gang et arbeid med å gå gjennom og justere verdisettingen av de ulike naturtypene. De kriteriene som er gitt for verdisetting av naturtyper her bør i all hovedsak gjelde, og eventuelle avvik fra disse bør dokumenteres i tekstform. Mange livsmiljøer i skog oppfyller ikke de kravene som er satt til A og B områder. Disse kan sette i kategori C. Det er laget en oversikt over truete vegetasjonstyper (jfr. truete vegetasjonstyper i Norge, NTNU Rapp. Bot. Ser ) i naturtypene til hjelp for verdisetting av naturtyper. Lokaliteter med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet vurderes som A- områder, og lokaliteter med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende vurderes som B-områder. Se vedlegg 4 Konvertering av det enkelte livsmiljø (Livsmiljønr. i MiS er satt i parantes) Stående død ved (1) og liggende død ved (2) Livsmiljøene karakteriserer gammel skog når det finnes i en viss mengde. Rik vegetasjon bør i prinsippet overstyre gammel skog. Dermed er vegetasjonstypen delvis i kombinasjon med treslag avgjørende. Edelløvskogstyper føres til rik edelløvskog, kalklågurtskog til kalkskog, obs :gråor-heggeskog til gråor-heggeskog og rik sumpskog, svartorstrandskog og varmekjær kildeløvskog til rikere sumpskog. I kommuner med mye fattig berggrunn vil det trolig være 4

5 fornuftig å føre rike utforminger av lågurtskog til kalkskog. Fattige vegetasjonstyper dominert av gamle bartrær føres til urskog/gammelskog, mens fattige vegetasjonstyper dominert av edelløvtrær føres til gammel edellauvskog (for eksempel blåbæreikeskog og blåbærbøkeskog). Forekomster med gamle boreale lauvtrær føres til gammel lauvskog. Død ved finnes ofte i kombinasjon med eldre lauvsuksesjon og rik edellauvskog, gammel edellauvskog og rikere sumpskoger. Ved de fleste kombinasjonsmuligheter vil nøkkelen over kunne brukes. Rikbarkstrær (3) Rikbarkstrær er et element som kartlegges for å fange opp potensielt interessante forekomster av moser og lav knyttet til trær med forholdsvis rik bark. Rikbarkstrær kan inngå som spredte trær i barskog (for eksempel store seljer eller rogn) eller mer hyppig i blandingsskoger. På samme vis som for død ved benyttes kombinasjoner av vegetasjonstype og dominerende treslag til å avgjøre naturtype. Lobarionsamfunn karakteriserer også kystgranskog og rikbarkstrær i dette miljøet føres til kystgranskog (se under kystgranskog). I områder med lauvskogsdominans: 1. Alm, lønn, ask, lind, eik osp, selje, rogn... Gammel lauvskog Gråor.. 2 Kulturlandskap (veg. type=hagemark + styvingstrær).. Hagemark 2. Neverlav på gråor i veg. type gråor-heggeskog.. Gråor-heggeskog Neverlav på gråor i veg. type viersump Rikere sumpskog Gråor i blanding med andre lauvtrær (fattigere) Gammel lauvskog De viktigste treslagene for disse artene varier fra landskap til landskap avhengig av hvor de eldste trærne finnes, berggrunnsforhold og klima. Områder med stort innslag av styvingstrær og med mark som hevdes eller har vært hevdet opp til nylig, bør betegnes som hagemark. Trær med hengelav (4) Trær med hengelav finnes i hovedsak i barskog, fortrinnsvis på eldre trær, og føres til urskog/gammelskog. Hengelav karakteriserer også kystgranskog, og forekomster i dette miljøet føres til kystgranskog. Flere små forekomster vil trolig ikke være tilstrekkelig til å tilordne lokaliteten gammelskog. Her må det foretas en skjønnsmessig vurdering, for eksempel om miljøet finnes i kombinasjon med andre livsmiljøer. Kombinasjon av vegetasjonstype og treslag benyttes, som for død ved. Livsmiljøet forekommer ofte i kombinasjon med livsmiljøet gamle trær (6) samt liggende (2) og stående død ved (1). Alle kombinasjoner vil gi samme naturtype som resultat - urskog/gammelskog. Eldre lauvsuksesjon (5) Livsmiljøet eldre lauvsuksesjon omfatter lauvrike pionerbestand med nordlige lauvtrær som osp, gråor, selje, bjørk og rogn. 5

6 1. 0sp, selje, rogn Gammel lauvskog Svartor (>30%) Rikere sumpskog Vær obs på at svartor også (vanligst) finnes i fattig sumpskog, gjerne i blanding med gran Kulturlandskap (veg. type=hagemark + styvingstrær).. Hagemark 2. Bjørkeskoger med kontinuitetspreg.. Gammel lauvskog Bjørkeskoger med høgstauder (rik bakke) Bjørkeskog med høgstauder Bjørkeskoger på kalk Kalkskog 3. Gråor i veg. type viersump Rikere sumpskog Gråor i blanding med andre lauvtrær (fattigere/tørt) Gammel lauvskog Gråor i veg. type gråor-heggeskog Gråor-heggeskog Eldre lauvsuksesjon forekommer ofte i kombinasjon med rik bakkevegetasjon (9) samt stående (1) og liggende (2) død ved. Gamle trær (6) Dette livsmiljøet vil som regel tilsvare gammelskog, men ved sparsomme forekomster vil det kunne være aktuelt å føre lokaliteten til andre naturtyper ut fra vegetasjonstype og treslagsammensetning Livsmiljøet gamle trær omfatter både bartrær og lauvtrær. Gamle bartrær skilles ut etter alder, gamle lauvtrær etter dimensjon på trærne. 1. Gamle edellauvtrær. Gammel edellauvskog (gjelder for fattige vegetasjonstyper, ellers bør rik edelløvskog brukes) Boreale lauvtrær.. Gammel lauvskog Gran og furu på kalkgrunn.. Kalkskog Gran og furu på andre veg.typer.. Urskog/gammelskog Gamle trær forekommer ofte i kombinasjon med stående (1) og liggende (2) død, eldre lauvsuksesjon (4), trær med hengelav (5). Gammel edellauvskog forekommer i kombinasjon med rik bakkevegetasjon (9). Hule trær (7) Dette er som regel spredte forekomster som inngår i naturtypene rik edelløvskog, gammel edelløvskog, gjengroende hagemark/høstingsskog eller gammelskog. Vegetasjonstype og treslagssammensetning avgjør. Dette livsmiljøet vil i all hovedsak være knyttet til rike og/eller gamle edellauvskoger, men grove og hule eiker finnes også, i deler av landet, i boreonemorale blandingsskoger og også på impediment. Dersom verdien av barskogen er større enn for enkelte hule trær bør naturtypen Urskog/gammelskog benyttes, ellers gammel edellauvskog/rik edellauvskog. Kvaliteten og mengden av hule trær bør være med på å angi verdien for lokaliteten som avgrenses. Dersom de kun er snakk om enkeltstående trær uten at andre kvaliteter er registrert bør de sorters under andre viktige forekomster i skog, eller under store gamle trær, selv om denne naturtypen i utgangspunktet skal kartlegges i kulturlandskapet. Bør avgrenses i sammenheng med andre livsmiljøer som finnes på stedet. Dersom andre livsmiljøer ikke finnes avgrenses de rundt hvert enkelt tre eller gruppevis. De aller fleste lokaliteter med hule trær som er MiS-kartlagt (særlig eik) bør få A eller B status da dette er elementer i skogen som er svært viktige for en rekke sjeldne arter, spesielt insekter. Som en del av naturtypekonverteringen bør det i tillegg vurderes å undersøke trærne for lav, moser, sopp og insekter for å få et bilde av artspotensialet i planområdet. Det bør vurderes en kvantitativ grense for A og B verdi (> 10 hule trær gir A verdi, < 10 hule tær gir 6

7 B verdi). Store gamle trær i skogen som er under inngangsverdi fanges ikke opp eller evt. bare opp på bestandsnivå. Eiker over cm er ofte hule inni selv om dette ofte er vanskelig og oppdage. Slike trær, spesielt eik, bør derfor punktfestes på samme måte som andre hule trær. Dersom slike trær finnes spredt i landskapet kan det lages større polygoner med angivelse av driftsform og nødvendige hensyn. I tillegg til diameter og treslag bør det dokumenteres om det er rødmuld inne i treet og om det er utviklet grov sprekkebark. Hule trær som viktige elementer for insekter begunstiges oftest av lysåpne forhold. Det bør derfor angis skjøtselsforslag for denne typen miljøer. Er det plantet rundt trærne, bør det åpnes opp osv. Lysåpne skoger med god sjiktning trenger ingen skjøtsel. Brannflater (8) Her er kartleggingsparametrene like i begge metoder med fokus på de yngste brannflatene. I Mis kartlegges alle brannflater yngre enn 10 år. Antall stående døde trær over 10 cm i diameter registreres, samt forekomst/fravær av stående død bjørk. Brannflater som får utvikle seg fritt går på sikt over i lauvsuksesjoner som er viktige for mange arter. 7

8 Rik bakke (9) Konverteringstabell for livsmiljøet rik bakke. Når det forekommer overlappende livsmiljøer som gir andre naturtyper skal en ta utgangspunkt i vegetasjonstypen ved konvertering. Miljø Vegetasjonstype Utforming Naturtype Fuktige Tørre Høgstaudeskog Gran dominerer Urskog/gammelskog Bjørk dominerer Bjørkeskog med høgstauder Bjørkeskog med kontinuitet Gammel lauvskog Gråor-heggeskog Flommarksutforming/raviner Gråor-heggeskog Or-askeskog Gråor-almeskog Viersump I vannkanten Rikere sumpskog 1 Lauv- og viersumpskog Varmekjær viersumpskog Rikere sumpskog Snelle-askeskog Gråor-heggeskog Gran- og bjørkesumpskog Rikmyr i skog Rik hagemarkskog Purpurlyng-furuskog Rikt hasselkratt Kalklågurtskog Slakkstarr svartor type Rik form Rikere sumpskog Rikere sumpskog Fattige og interm. Sumpskoger 2 Lier og søkk med innslag av edellauvtrær (i hevd) Ikke i hevd Tørr- og frisk kalkfuruskog, kalkbjørkeskog og kalkgranskog Dominans av edellauvtrær Lågurtskog (rike former) Barskogsdominans Boreal lauvskog dominerer Lågurt-eikeskog Lågurt-bøkeskog Alm-lindeskog Edellauvtrær dominerer Rikmyr Hagemark /gammel lauvskog 3 Kystfuruskog Kalkskog Urskog/gammelskog Gammel lauvskog Rik hagemark Ikke i hevd, gammel lauvskog I hevd Hagemark 1 Dersom området er smalt og kan oppfattes som kantsone bør livsmiljøet vurderes innlemmet i en av naturtypene under hovedtype ferskvann/våtmark. 2 Det vurderes å opprette en naturtype i skog som heter fattig og intermediær sumpskog. 3 Treslagstypen som de antatt største verdiene er knyttet til bestemmer om naturtypen skal være edellauvskog eller boreal lauvskog. 8

9 Rik bakke kan forekomme i kombinasjon med alle andre livsmiljøer, men også som eget livsmiljø. Som eget livsmiljø kan det være vanskelig å avgjøre hvilken naturtype det skal tilhøre dersom det ikke finnes gode beskrivelser for treslag og evt. artsmangfold av planter. Bergvegger (10) Særlig markerte bergvegger bør føres til naturtypen sørvendte berg, særlig hvis berggrunnen er kalkrik. Bør helst avgrenses og verdsettes på grunnlag av artsforekomster. Potensialet for interessante arter er størst på soleksponerte, sørvendte kalkberg, men også skyggefulle bergvegger kan ha rike moseforekomster. Bergvegger utover dette bør registreres som et element i de naturtypene som opprettes. Enkelte ganger kan verdien av bergveggene i seg selv være tilstrekkelig til å avgrense en naturtype. For å gjøre dette bør en ha sterke indikasjoner på at det finnes spesielle arter eller faktisk påvisning. Bergvegger som ikke fanges opp i foreslåtte livsmiljøer, men kun på bestandsnivå vil i forbindelse med konvertering til naturtyper måtte undersøkes for arter før de eventuelt vurderes avgrenset. Leirraviner (11) For leirraviner i regnskogsområder, se nedenfor under kystgranskog. Bekkekløfter (12) Her er det fullt samsvar mellom MIS-kartleggingen og naturtypekartleggingen.. Bekkekløftene inneholder ofte flere livsmiljøer og det er da hensiktsmessig å slå figurer sammen og lage helhetlige avgrensninger av kløftene. Alle tilstedeværende livsmiljøer og deres kvaliteter bør beskrives. Tilleggsparametere føres for den helhetlige avgrensningen. Kystgranskog og kystfuruskog Kystgranskog og kystfuruskog er ikke definert som egne livsmiljøer i MiS. For å fange opp disse naturtypene i forbindelse med MiS-kartlegging er det nedenfor gitt beskrivelse av naturtypene samt relevante kriterier og registreringsparametere. Ved oppstart av MiSkartlegging som skal brukes til naturtypekonvertering i områder med kystgranskog og kystfuruskog bør det trekkes inn biologisk kompetanse for å kvalitetsikre registreringsopplegget. Naturtypene forekommer bare i deler av landet karakterisert ved et oseanisk klima. For kystgranskogen kan NIJOS-rapport benyttes som støtte for geografisk avgrensing av potensielle områder Kystgranskog Naturtypen fanges i dag først og fremst opp i livsmiljøene eldre lauvsuksesjon (5), rikbarkstrær med neverlavarter (3), trær med hengelav (4) og rik bakkevegetasjon (9), samt mer tilfeldig gjennom livsmiljøer som stående (1) og liggende (2) død ved og gamle trær (6). Typen kan også forekomme i bekkekløfter og i fosserøykmiljøer. Livsmiljøet leirraviner (11) fanger opp granskog i hogstklasse fire og fem. Dette vil trolig fange opp områder med stort potensial i forhold til kystgranskog. Det kritiske for en del lokaliteter kan være at en ikke har nok tilleggsinformasjon til å gi de en riktig verdi i forhold til biologisk mangfold. Dette gjelder særlig grandominerte områder uten lett synlige lungeneversamfunn. For å sikre at de viktigste områdene blir gitt riktig naturtypeverdi, må kommunene trekke inn biologisk kompetanse for å kvalitetssikre og avgrense områder. Mulig restaureringsareal bør i denne sammenheng også vurderes. For kystgranskog skilles det mellom to typer i naturtypekartlegginga: 9

10 1. Lisidetypen (Fosen-Brønnøytypen) Forekommer ofte med stort innslag av boreale lauvtrær i mindre eksponerte lisider. Denne typen er sannsynligvis den enkleste å få til en akseptabel harmonisering av, spesielt hvis enkelte gode indikatorarter anvendes. En god kartlegging av lungeneversamfunn, der en mest mulig systematisk fanger opp gullprikklav og sølvnever, bør gjøre at en kommer langt i å definere denne naturtypen. Forekomst av lungeneversamfunn på grankvister er mindre relevant, da samfunnet som oftest går på lauvtrær (unntak er i første rekke noen lokaliteter i Brønnøy-området) og bare mer sekundært på gran. Som tillegg anbefales vurdering av eksposisjon (der nord og øst er best), alder på skogen, samt innslag av middelaldrende og gammel selje, rogn og osp. Generelt vil verdiene øke med innslaget av gamle lauvtrær og forekomster av indikatorarter/indikatorsamfunn. 2. Leirravninetypen (Namdalstypen) Forekommer med større grandominans på marin leire. Kombinasjonen av naturskog (eldre skog i hogstklasse V, kanskje også noe i hogstklasse IV) og leirraviner på finkornede løsmasser fører til at de fleste lokaliteter fanges opp. Forekomst av lungenever-samfunn på grankvister, skal registreres. Gullprikklav er en meget god indikator. Det samme gjelder trådragg. Denne arten er vanskelig å identifisere, men det bør i aktuelle takstområder tilrettelegges for opplæring og kontrollbestemmelse av arten. Ved verdisetting er det samtidig viktig å inkludere vurderinger av arrondering, da intakte leirraviner er vesentlig mer verdifulle enn leirraviner der deler (f.eks. den ene siden) er avvirket. Det er viktig å være oppmerksom på at Fosen-Brønnøy-utformingen av boreal regnskog også kan forekomme innenfor hovedutbredelsesområdet til Namdalsutformingen, men da primært i høyereliggende skog. Situasjonen er også motsatt, men Namdalsutformingen vil da primært dukke opp i lavereliggende skog. Når det gjelder østlige utforminger av boreal regnskog overganger mot suboseaniske fuktige skogsmiljøer, så er disse trolig verre å kartlegge med basis i artsmangfoldet direkte. I så tilfelle burde en benytte nokså vanskelig bestembare arter som trådragg og ulike skorpelav, deriblant knappenålslav. Det kan fanges opp mye ved å fokusere på forekomst av gamle, seintvoksende grantrær i kombinasjon med sumpskog/fuktskog. Det er da viktig å fange opp sumpskog både med fattige og rike vegetasjonstyper. Kystfuruskog Inndelingen av denne naturtypen i fire nokså forskjellige utforminger kan være problematisk, også i naturtypekartlegginga. Generelt frarådes for mye fokus på vegetasjonstyper og treslag, samt at eksposisjon og topografi bare bør benyttes sammen med andre parametere. Kystfuruskogene skal i prinsippet fanges opp i henhold til tillegg til MiS-instruks i Viktige utforminger av denne typen er: 1. Purpurlyng-furuskog Sjelden skogtype i Hordaland-Rogaland. Denne typen vil sannsynligvis være fanget opp før 2002 i livsmiljøer som gamle trær (6), liggende (2) eller stående død (1) ved. Purpurlyng-furuskog ble ikke registrert som egen vegetasjonstype før feltsesongen Fra 2002 bør det være enkelt å overføre resultatene fra MiS-kartleggingen til 10

11 naturtypekartleggingen. 2. Oseanisk lågurt-furuskog Forekomst av arter som eføy og kristtorn. Lågurtskog med disse artene fanger opp denne naturtypen,. 3. Fuktige furu-hasselskoger Med oseanisk og velutvikla lavflora. Blir fanget opp der rikbarkstrær (3) med lungeneversamfunn registreres, områder med død ved (1 og 2), rik bakkevegetasjon (9) og i områder med gamle trær (6). Dette er en vanskelig naturtype å konvertere/harmonisere, og det kan være nødvendig å benytte spesialkompetanse i slike områder. Typen huser flere svært kravfulle lavarter, som er vanskelige å artsbestemme. 4. Serpentinfuruskoger Forekommer i Møre og Romsdal, og fanges enklest opp gjennom berggrunnsforholdene som er enkle å observere (står stort sett på berggrunnskart, samt at de sees meget lett i felt). Slike kart vil være hovedgrunnlaget for identifikasjon, avgrensning og verdisetting. Som tilleggsparameter bør alder på skogen og skoghistorikk komme med (naturskog eller mer eller mindre kulturskog) ved verdisettinga. De fuktige skogene på Vestlandet er generelt vanskelige å kartlegge. Årsaken er dels at en del aktuelle organismegrupper (skorpelav, moser) er vanskelig å artsbestemme, og dels at kunnskapsnivået om naturtypene fortsatt er mangelfullt. 11

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004 Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumenasjon av områder som kan inngå i Naturtypekartleggingen. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Bruk av MiS-data ved naturtypekartlegging

Bruk av MiS-data ved naturtypekartlegging Bruk av MiS-data ved naturtypekartlegging NIJOS rapport 20/04 Tittel: Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumenasjon av områder som kan inngå i

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Revidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus

Revidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus Revidering av DN13 Skog og våtmark Ulrika Jansson, BioFokus 2012-03-21 Skog Fastmarkskogsmark (T23) Flomskogsmark (T7) Fjæresoneskogsmark (S2) Rødliste for skog - Beiteskog T23 HI:2, HF:Y2 NT - Kontinentale

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder

Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Vedlegg: Kart og kort beskrivelse av områdene. Siden dette er en oppstartmelding, så er det en kort oppsummering av naturkvaliteter

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Innledning. Instruksen er beregnet for kartlegging som foregår samtidig med skogbruksplanlegging

Innledning. Instruksen er beregnet for kartlegging som foregår samtidig med skogbruksplanlegging Innhold Innledning... 2 Registrering av miljøkvaliteter... 3 Registreringsenhet... 4 Generelle prinsipper ved figurering... 7 Beskrivelse av opplysninger som er felles for flere miljøelementer... 11 Registreringsinstruks

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396 MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1267 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Mis-registreringer i Stryn

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Miljøregistrering i skog biologisk mangfold

Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog Hefte 4: Veileder for rangering og utvelgelse 2002 ISBN 82-7169-991-1 Skogforsk og Landbruksdepartementet 1. opplag

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Innhold. 1. Stående død ved Liggende død ved Rikbarkstrær Trær med hengelav Eldre lauvsuksesjoner...

Innhold. 1. Stående død ved Liggende død ved Rikbarkstrær Trær med hengelav Eldre lauvsuksesjoner... Innhold 1. Stående død ved... 2 2. Liggende død ved... 4 3. Rikbarkstrær... 6 4. Trær med hengelav... 9 5. Eldre lauvsuksesjoner... 11 6. Gamle trær... 13 7. Hule lauvtrær... 16 8. Brannflater... 18 9.

Detaljer

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet NINA Norsk institutt for naturforskning Liste over prioriterte mangler ved skogvernet Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud NINA Oppdragsmelding 769 NINA

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Sentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data

Sentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data Sentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data Skog og landskap.0.006 Svein Ola Moum Overføringsformat Standardisert utvekslingsformat for skogbruksplandata med miljøregistreringer

Detaljer

Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune 2015 Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-10 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag Strandgata 22 AS foretatt kartlegging

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Grasfjellet 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Grasfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Skien Inventør: TEB Kartblad: 1713 IV Dato feltreg.: 28.10.08 H.o.h.: 382-498moh Vegetasjonsone:

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Typisk bekkedal i området. (Foto: Tom Hellik Hofton, Biofokus) Svært stor gran i Skavdalen, målt ca. 35 meter høg.

Typisk bekkedal i området. (Foto: Tom Hellik Hofton, Biofokus) Svært stor gran i Skavdalen, målt ca. 35 meter høg. NOEN FAKTA Skavdalen naturreservat, Inderøy kommune Skavdalen har høye naturverdier spesielt knyttet til gammel lavlandsgranskog på rik berggrunn, med spesielle kvaliteter knyttet til kalkgranskog, bekkekløft

Detaljer

Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling

Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling Videre arbeid 2016 NVE ønsker å se på egne rutiner - fortløpende Oppdatering av veileder 3/09 før feltsesongen

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer

Detaljer

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om boligbygging ved Nenset, Skien. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om boligbygging ved Nenset, Skien. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om boligbygging ved Nenset, Skien Sigve Reiso BioFokus-notat 2014-18 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Stina Lindland

Detaljer

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014. Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014. Hvorfor studere den romlige fordelingen av miljøkvaliteter? Bakgrunn: 1. Mange studier på fordeling av

Detaljer

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold

Detaljer

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004 Storøya* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Rike løvskoger 2006, Troms Kommune: Salangen Inventør: KBS, VFR, TJO Kartblad: 1432-4 Dato feltreg.: 03-10-2006, UTM: Ø:610956, N:7645134 Areal:

Detaljer

NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser

NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO Vegen fra MiS til MiS NiN NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse

Detaljer

Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune

Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2016-20 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve har på oppdrag for Ann- Cathrin Torp foretatt en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Skog. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter

Detaljer

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt

Detaljer

Siste Sjanse notat 2001-12

Siste Sjanse notat 2001-12 Ekstrakt Planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening skulle gjennom sesongen 2000 og 2001 gjennomføre Miljøregistreringer i Skog (MiS) i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplaner i store deler av Gjøvik

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Siste Sjanse notat

Siste Sjanse notat Ekstrakt Denne rapporten er utført på oppdrag fra Asker kommune, reguleringsavdelingen v/torhild Tøndel og omhandler biologisk mangfold i et område i forbindelse rehabilitering av vann- og avløpsledninger.

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg

Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2014-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Haveråsen Vann- og Avløpslag

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lielysene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lielysene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Lielysene 0 Referanse: Olberg S. 2017. Naturverdier for lokalitet Lielysene, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5896)

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2013-14 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag har på oppdrag for Haug Landskap AS, foretatt en naturfaglig

Detaljer

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Finnsrud 3 Referanse: Abel K. 2017. Naturverdier for lokalitet Finnsrud, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5921) Referansedata

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Innhold. Ord og uttrykk Biologiske prinsipper Strategiske prinsipper Hvitryggspett. Gullprikklav. Duftskinn FOTO: SVEIN GRØNVOLD

Innhold. Ord og uttrykk Biologiske prinsipper Strategiske prinsipper Hvitryggspett. Gullprikklav. Duftskinn FOTO: SVEIN GRØNVOLD Innhold Miljøregistreringer i skog et viktig grunnlag for skogbrukets miljøinnsats... 2 Biologisk mangfold i norske skoger... 7 Registreringer som grunnlag for bevaring av biologisk mangfold... 11 Grunnleggende

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Høgnipen - Referanse: Olberg S. 2017. Naturverdier for lokalitet Høgnipen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5948)

Detaljer

Naturverdier på Marienlyst

Naturverdier på Marienlyst Naturverdier på Marienlyst Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-4 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Civitas kartlagt naturverdier på NRK sin eiendom på Marienlyst i Oslo. Det er i all hovedsak naturtypen

Detaljer

Biologisk kartlegging i forbindelse med hytteutbygging ved Lajordet, Porsgrunn

Biologisk kartlegging i forbindelse med hytteutbygging ved Lajordet, Porsgrunn Biologisk kartlegging i forbindelse med hytteutbygging ved Lajordet, Porsgrunn Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-33 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Lajordet Sameie v/ sivilarkitekt Kikkan Landstad,

Detaljer

Biologisk viktige områder i gardskogene i Eidsvoll kommune

Biologisk viktige områder i gardskogene i Eidsvoll kommune SLUTTRAPPORT Biologisk viktige områder i gardskogene i Eidsvoll kommune Rapport nr. 5/2006 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN FOR REGISTRERINGENE... 3 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING...

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal 13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Viken skog BA Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Rein Midteng Dato: 10.1.2011 Bakgrunn Asplan Viak

Detaljer

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland UN og naturtypekartlegging Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer