Siste Sjanse notat

Transkript

1

2 Ekstrakt Denne rapporten er utført på oppdrag fra Asker kommune, reguleringsavdelingen v/torhild Tøndel og omhandler biologisk mangfold i et område i forbindelse rehabilitering av vann- og avløpsledninger. Rapporten gir en kort oversikt over biologiske verdier i området. Det ble ikke registrert noen nye naturtyper i området. Fra før av var det registrert fire naturtyper som er direkte berørt av rehabiliteringen. Under befaringene ble den direkte truede (E) mosen pelsblæremose Frullania bolanderi registrert. Siste Sjanse notat Tittel Biologiske undersøkelser i Asker, Vakås i forbindelse med rehabilitering av vann- og avløpsrør. Forfatter Kim Abel Dato Antall sider 12 + vedlegg Feltarbeidet ble utført av Kim Abel i perioden 13. juni 25. oktober Stikkord Akershus Asker Biologisk mangfold Naturtyper Rødlistearter Siste Sjanse, Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: kjell-magne@sistesjanse.no, Nettadresse:

3 Sammendrag Denne rapporten er utført på oppdrag fra Asker kommune, reguleringsavdelingen v/torhild Tøndel og omhandler biologisk mangfold i et område i forbindelse rehabilitering av vann- og avløpsledninger. Rapporten gir en kort oversikt over biologiske verdier i området. Det ble ikke registrert noen nye naturtyper i området. Fra før av var det registrert fire naturtyper som er direkte berørt av rehabiliteringen. Under befaringene ble den direkte truede (E) mosen pelsblæremose Frullania bolanderi registrert. Feltarbeidet ble utført av Kim Abel i perioden 13. juni 25. oktober 2006.

4 1. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNHOLDSFORTEGNELSE METODE GENERELL METODEDEL Feltmetodikk Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Verdisetting RESULTATER BELIGGENHET, TOPOGRAFI OG VEGETASJON BIOLOGISKE VERDIER Naturtyper Andre generelle kommentarer til undersøkelsesområdet Viltverdier KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG 1. RØDLISTEKATEGORIER... 13

5 2. Metode 2.1. Generell metodedel I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13 (og eventuelt DN-håndbøkene 15 og 19). Slike områder kalles viktige naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Viktige viltområder etter DN-håndbok 11. Levesteder for rødlistearter Feltmetodikk Feltarbeidet foregikk som en befaring langs traseen for den gamle vann- og avløpsledningen markert på kart (Fig. 1). Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel i perioden 13. juni 25. oktober I tillegg ble deler av traseen befart sammen med Torhild Tøndel og Ingeborg Fønstelien fra Asker kommune, samt senere med representanter fra SWECO Grøner og oppmålingsavdelingen hos Asker kommune. Formålet med den siste befaringen var å se på alternative løsninger for traseen gjennom naturtypene basert på resultater fra innledende undersøkelser Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske og geografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. - Siste Sjanse-notat , side 4 -

6 Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) og brev fra DN av (om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder, Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999c). En forklaring av rødlistekategorier er gitt i vedlegg 2. I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker Siste Sjanse erfaring og skjønn for å verdisette. - Siste Sjanse-notat , side 5 -

7 3. Resultater 3.1 Beliggenhet, topografi og vegetasjon Undersøkelsesområdet ligger i de lavereliggende deler av Asker kommune, nærmere bestemt i Vakåsområdet (se fig. 1 for nærmere avgrensningen av undersøkelsesområdet). Topografien er dominert av øst-vestvendte, slake åsrygger som faller østover, og med flere mindre bekkedrag som drenerer gjennom området. Traseene følger delvis disse bekkedragene, mens andre ligger i åssidene. Vegetasjonen varierer mye da området er tett utbygd med flere grøntområder. Det meste av undersøkelsesarealet utgjøres av vegkanter, hagekanter, og kantsoner mot turstier. Der hvor vegetasjonen har fått utvikle seg noe friere er det ofte et stort innslag av gråor-heggeskog langs bekkedragene, og med lågurtskog i lisider og på veldrenert mark. Fig 1: Kart over undersøkelsesområdet ved Vakås. De grønne traseene ble befart. - Siste Sjanse-notat , side 6 -

8 3.2 Biologiske verdier Naturtyper Det ble ikke registrert noen nye naturtyper i området. Fra før av var det registrert fire naturtyper som er direkte berørt av rehabiliteringen. Fig 2: Kart over biologiske verdier i undersøkelsesområdet, samt oversikt over andre kommenterte arealer langs traseene. - Siste Sjanse-notat , side 7 -

9 Tabell 1: Oversikt over tidligere registrerte naturtyper innenfor undersøkelsesområdet med kommentarer hentet fra kommunens database (Natur2000). Nr Naturtype Verdi Kommentar Bekkedal med en bratt nordvendt dalside som er kalkrik og forholdsvis intakt med naturlig treslagsblanding av gran, lønn, alm og hassel. I bunn mot bekken er det gråor, selje, hegg og ask. På nordsiden av bekken er det mer påvirket og avstanden er generelt kort til opparbeidede hager. Ett sted inkluderer lokaliteten en større andel frodig løvskog på marine avsetninger nord for bekken. Skogen er ikke veldig gammel, det finnes sparsomt med døde og gamle trær. Lokaliteten er levested for 353 Rik edelløvskog A den direkte truede pelsblæremosen som vokser på flere ulike løvtretyper i det skyggefulle og rike miljøet. Denne arten finnes i all hovedsak i denne type miljøer i Indre Oslofjord som utgjør de viktigste bestandene i Europa. Lokaliteten har av denne grunn blitt gitt verdi som svært viktig (A verdi). Potensielt levested for en rekke sjeldne markboende sopp. 354 Gråor-heggeskog A 355 Urskog/gammelskog C 356 Rik edelløvskog B Under befaringene sommeren 2006 ble minst ett tre til funnet med pelsblæremose. Flatt område på marine avsetninger. De nordre delene består av ask-snelleskog som er en direkte truet vegetasjonstype. I denne delen er gråor dominerende treslag med en god del til dels grove trær langs bekken. I sør er det mer påvirket løvskog og edelløvskog. Området er rikt og anses og ha gode muligheter til å utvikle ytterligere kvaliteter av gamle trær i et fuktig miljø. Den direkte truede arten pelsblæremose ble funnet på en yngre lønn i nord og i sør ble den vedboende soppen Oligoporus undosus registrert på et gammelt ospelæger. Funn av sjeldne arter hvor en er direkte truet (E) og en truet naturtype tilsier verdi som svært viktig (A verdi). Gammel grov granskog på rik grunn. Innslag av mange gamle løvtrær. Liten kontinuitet, men noe nydannelse av død ved av grove dimensjoner. Stor potensial på sikt for å huse arter knyttet til gammel skog på rik grunn med grov død ved, samt arter knyttet til rik markvegetasjon. Det er et pluss at lokaliteten ligger i sammenheng med flere andre viktige områder for biologisk mangfold.. Rik edelløvskog dominert av spisslønn. Vegetasjonen er rik med blåveis spredt i bunnsjiktet. Skogen er forholdsvis dårlig sjiktet. Grove steinblokker dekker hele lokaliteten. Usikkert om disse er dumpet her eller er naturlig forekommende. Gamle lønneskoger er sjeldent i landskapet. Lokaliteten gis derfor verdi som viktig. Traseen som går gjennom biotop 353 er i direkte konflikt med forekomstene av pelsblæremoe, men basert på resultatene fra innledende undersøkelser og tidlige tilbakemeldinger til Asker kommmune og entreprenør ble en annen trase rett nord for naturtypen valgt i stedet. Forekomstene av pelsblæremose og naturtypen er dermed spart for inngrep. I fig. 2 er det markert ut et areal markert som nummer 2. Her krysser traseen bekken gjennom Bjørndalen og naturtype nummer 354 og 355. I naturtype 354 er også pelsblæremose funnet. Traseen vil i så måte kunne få ødeleggende effekter da en åpning av skogen vil kunne tørke ut - Siste Sjanse-notat , side 8 -

10 forekomstene av pelsblæremose. Traseen slik den er avmerket på fig 2 er derfor ikke å anbefale. Bilde 1: Bilde av den direkte truede (E) mosen pelsblæremose Frullania bolanderi som er funnet i naturtype nr 353 og 354. Bilde 2: Bilde fra naturtype 353 med gråor-heggeskog og et par av trærne hvor pelsblæremose ble funnet.. - Siste Sjanse-notat , side 9 -

11 Andre generelle kommentarer til undersøkelsesområdet Langs traseene ble det funnet ett område som faller utenfor definisjonen av viktige naturtyper på grunn av at de er svakt utviklet og av en ung utforming som ennå ikke har de kvalitetene som en søker etter innen kartleggingen av naturtyper. Dette området er markert på fig. 2 som nummer 1. Dette området utgjør derimot et viktig grøntareal i et ellers sterkt fragmentert landskap. Denne sonen består av et bekkedrag med gråor-heggeskog og høgstaudeskog og med lågurtskog i de tilliggende lisidene. Mye av skogen er forholdsvis ung, men enkelte større trær står spredt i området. Stort innslag av edelløvtrær. Turstien går parallelt med bekken gjennom området. Den gamle rørledningen går delvis i bekkeløpet og en oppgraving av dette arealet vil ødelegge mye av skogen i området. En biologisk, og friluftsmessig, bedre løsning vil være å legge nye rør langs den eksisterende stien gjennom området. Stien er i dagens utforming såpass bred at mye av anleggsarbeidet vil kunne konsentreres i denne sonen. Da vil det fuktige miljøet og det meste av skogen bli bevart. Alle trær over 25 cm i diameter i brysthøyde bør om mulig bevares. Disse trærne er de eldste i området og er gunstig å ta vare på for å skape en sjiktet skog, og for å hindre utvikling av krattskog. Verdien av disse trærne øker med økende størrelse og alder. Bilde 3: Bilde fra gråor-heggeskogen langs i området merket som nr 1 i fig. 2. Fuktig vegetasjon med høgstaudeskog og gråor-heggeskog. - Siste Sjanse-notat , side 10 -

12 Bilde 4: Store deler av traseen utgjøres av åpne partier mellom bebyggelse og turstier Viltverdier Det har ikke blitt brukt mye tid på å vurdere områdets verdi som viltområde. Såpass fragmenterte arealer har generelt sett små verdier i viltsammenheng. Noen av unntakene kan være fuglebiotoper og salamanderdammer, men det er ikke registrert noen viktige områder for disse organismene langs traseene i undersøkelsesområdet. 4. Konklusjon De biologisk viktige elementene i undersøkelsesområdet utgjøres av fire tidligere registrerte naturtyper, samt en viktig grøntlomme. I tillegg er det registrert flere trær med den direkte truede (E) mosen pelsblæremose Frullania bolanderi i naturtype 353 og 354. Slik traseen er avtegnet på fig.1 vil den i store deler av sin utstrekning ikke komme i konflikt med kjente naturverdier, men det er pekt på to områder (nr 1 og 2 i fig. 2) hvor det er ønskelig med alternative løsninger for i best mulig grad å ta vare på miljøverdiene. I tillegg er det ønskelig å ta vare på alle trær over 25 cm i brysthøydediameter. Basert på funnene i starten av sesongen og tilbakemeldinger til kommune og entreprenør er traseen gjennom naturtype 354 flyttet nordover utenfor naturtypen slik at forekomstene av pelsblæremose og naturtype 354 bevares. - Siste Sjanse-notat , side 11 -

13 5. Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere?, s. 3. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999c. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport s. Lid J. og Lid D.T Norsk flora. - Det Norske Samlaget. Oslo. LXXIII+1014 s. - Siste Sjanse-notat , side 12 -

14 Vedlegg 1. Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Kategorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for. - Siste Sjanse-notat , side 13 -

15 Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien OSLO Tlf: Internettadresse: