Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi

Transkript

1 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: Faks: Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Vår ref CP Oslo, Dato Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi Vi viser til høringsmøtet om regjeringens strategi om økt produksjon og bruk av bioenergi der utredningen Bioenergi i Norge. Potensialer, markeder og virkemidler. Det ble i møtet gitt mulighet for skriftlige innspill til regjeringens strategi. Her følger WWFs synspunkter og kommentarer til den foreslåtte strategien. WWF mener økt bruk av biomasse til energiformål kan bidra til å redusere det globale utslippet av klimagasser og dermed bidra til å begrense menneskeskapte klimaendringer. Vi er derfor glade for regjerningens varslede vilje til økt satsning på produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Samtidig vil vi understreket behovet for å sikre at økt uttak av biomasse til energiformål gjøres på en miljømessig bærekraftig måte. Uten klare krav og retningslinjer frykter vi at tiltaket vil ha få direkte negative konsekvenser for norsk biomangfold og i verste fall at netto utslipp av drivhusgasser vil øke. Norge står i likhet med andre land i verden overfor store utfordringer mht. å bremse tapet av biologisk mangfold - vårt livsgrunnlag. Stortinget har vedtatt at Norge skal stanse tapet av biologisk mangfold innen At tap av biologisk mangfold og forringelse av økosystemers funksjon har alvorlige konsekvenser er tungt dokumentert, blant annet nylig i FN-rapporten Millennium Ecosystem Assessment. WWF er bekymret for at regjeringens planer om å benytte norsk skog som en av de viktigste kildene til bioenergisatsningen skal gjøre det umulig å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge. Samtidig vil vi understreke at bruk av bioenergi ikke nødvendigvis medfører reduserte utslipp av drivhusgasser. Ukritisk satsning på intensivering av skogbruket kan føre til at netto utslipp av CO2 og metan (CH4) øker. Bioenergi og tap av biologiske mangfold I Norge finnes det minst forskjellige plante- og dyrearter. To tredeler av disse lever i skog. Hele 1827 av de 3800 artene på den norske Rødlista (2006) finnes i de norske skogene. Tapet av biologisk mangfold fortsetter på verdensbasis og i Norge. FN-rapporten Millennium Ecosystem President: HE Chief Emeka Anyaoku Director General: James P. Leape President Emeritus: HRH The Duke of Edinburgh Founder President: HRH Prince Bernhard of the Netherlands Registered as: WWF-World Wide Fund for Nature WWF-Fondo Mondiale per la Natura WWF-Fondo Mundial para la Naturaleza WWF-Fonds Mondial pour la Nature WWF-Welt Natur Fonds Also known as World Wildlife Fund 1/5

2 Assessment påpeker at arter i dag forsvinner i et tempo som er tusen ganger høyere enn naturens egne utvelgelses-mekanismer. Dette truer livsgrunnlaget vårt. Den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i skog er bestandsskogbruket og aktiviteter knyttet til skogbruk (Fig. 1). Skogvern er derfor helt nødvendig hvis vi skal bevare det biologiske mangfoldet. Vi har plikt til å bevare naturarven for kommende generasjoner. Verneområder er viktige referanseområder og forskningsobjekter men også i undervisningssammenheng og som rekreasjonsområder. Norge har undertegnet både Biodiversitetskonvensjonen og Bernkonvensjonen. Som en del av oppfølgingen av konvensjonene har norske myndigheter og en lang rekke aktører, bl.a. WWF, forpliktet seg til å arbeide for å stanse tapet av biologisk mangfold innen Regjerningen har bl.a. gjennom Soria Moria erklæringen lovet å stoppe tapet av biologisk mangfold innen For å oppnå dette målet må vi verne mer skog og drive et mer miljøvennlig skogbruk. Per i dag har vi bare vernet 1.4 prosent. I Sverige og Finland, som er naturlig å sammenligne oss med, ligger vernet på 5 prosent. Forskerne (ref.) mener at minst 4,6 prosent må vernes på kort sikt og prosent må vernes på lang sikt. Figur 1: Antall rødlistearterarter som påvirkes negativt av ulike aktiviteter knyttet til skogbruk. Kilde: Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken. Konsekvenser ved bioenergiproduksjon for biologisk mangfold: Ved å ukritisk intensivere skogbruket og øke uttaket fra norsk skog er det fare for at situasjonen for de truede artene i skogen skal forverres betydelig. Dette gjelder spesielt hvis det legges opp til økte subsidier til nye skogsbilveier og bevilgninger til hogst i ulendt terreng. Det er nettopp i slike, til nå, relativt uberørte områder hvor mange av de sjeldne artene fortsatt har levedyktige bestander. 2/5

3 En nylig utgitt rapport fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA Rapport 311, 2007) viser at flere tiltak kan få betydelige negative effekter på det biologiske mangfoldet. Dette gjelder inngrep i rike skogtyper og truete vegetasjonstyper og områder med konsentrasjon av rødlistearter, som bør unngås. NINA rapporten konkluderer også at å åpne for økt avvirkning i såkalte nye områder vil være direkte trussel mot naturskog og sårbare arter. Rapporten viser til at dette kan medføre behov for sikre miljøverdier form av økt vern. Dette stemmer godt overens med konklusjonene fra Norsk Rødliste 2006 (Fig. 1). NINA rapporten peker også på arealer der det kan høstes bioenergiressurser uten å true det biologiske mangfoldet og i visse tilfeller kan man få en positiv effekt på mangfoldet. Dette gjelder Uttak av GROT (greiner og topper) samt tynningsvirke kan benyttes der det foreligger klare retningslinjer for skånsomt uttak med hensyn på økosystemfunksjoner og habitat for arter. Rapporten påpeker at det er viktig å sikre næringsbalansen i jorda ved slikt uttak. Rapporten påpeler også den positive effekten rydding av gjengroingsarealer i landbruket har på biomangfold, friluftsliv og kulturminner. Men det påpekes at det biologiske mangfoldet er avhengig av at det ryddes raskt etter gjengroing for å hindre tapet av kulturlandskapsartene. Skogreising på områder som ikke tidligere har vært skogkledd vil komme til å true det mangfoldet og de økosystemer som nå eksisterer der. Dette gjelder spesielt områder på vestlandet og i Nord-Norge. Å benytte fremmede treslag som Sitkagran, som nå forynger seg i stor skala i Norge, en direkte trussel mot artsmangfoldet da den fortrenger stedegne arter. Bioenergi og klimaeffekter Beregninger gjort av SFT, UMB og CICERO viser at % av karbonet i skogen finnes i skogsjord, 35 % finnes i myr, 10 % finnes i trærne (inkludert greiner, røtter og bar) og 5 6 % finnes i selve tømmerstokken. Dette viser at de største lagrene av karbon finnes i jord. Dette betyr at det er viktig å beskytte de eksisterende karbonlagrene, noe som i praksis betyr å hindre nedbryting og frigjøring av karbonet i jordsmonnet. Forstyrrelser av jordsmonnet ved bruk av hogstmaskiner i skogbruket kan påvirke jordstrukturen og dermed stabiliteten av karbon i jorda. Hogstflater øker solinnstråling og dermed fremmer nedbrytning av organisk materiale. Denne strategien er vel dokumentert i skogbruksliteraturen. Samtidig vil hogstflatene bidra til økt avrenning og errosjon med påfølgende tap av næringsstoffer. Summen av disse og andre forstyrrelseseffekter kan medføre økt nedbrytning og frigjøring av lagret karbon og i verste fall medføre netto utslipp av karbon til atmosfæren. Selv om skogen i Norge i dag har et netto opptak av karbon er det viktig å se på prosessene bak disse målingene. En av årsakene er at skogen i Norge er relativt ung. Dette skyldes at skogen var hogget langt ned på begynnelsen av 1900-tallet hvor gammel naturskog ble omformet til kulturskog og hvor karbonet lagret i jordsmonnet ble frigitt. Det betyr at den netto bindingen vi ser i dag ikke ukritisk kan benyttes som argument for å intensivere skogbruket eller produksjon av bioenergi som et klimatiltak da bindingen dels skyldes gamle utslipp og ikke ny lagring. 3/5

4 Studier har også vist at ivaretakelse av naturlig gammelskog kan gi større positiv virkning på opptak og binding av drivhusgasser enn hogst og nyplanting av ungskog. Det foreligger god dokumentasjon på at det å fremme dannelsen av naturskog kan være et mye bedre klimatiltak enn intensivering av skogbruket med tanke på bioenergiproduksjon. Tiltak som skogreising på arealer som ikke tidligere har vært skogkledd kan også få en negativ klimaeffekt. Arealer uten skog som er snødekte om vinteren reflekterer mer solinnstråling enn arealer som er dekket av mørke trestammer. Studier viser at den varmeinnstrålingen som absorberes av trær fører til en netto oppvarming som oppveier effekten av karbonopptaket til den skogen som er reist. Usikkerheten ved om skogreisingstiltak på tidligere skogløse områder kan regnes som klimatiltak ved for eksempel bioenergiproduksjon eller råvarer til bygningsmaterialer er stor og bør basert på det nåværende kunnskapsgrunnlaget frarådes som klimatiltak. Skogen som økosystem er komplekst og det er stor geografisk variasjon i skogtyper og jordsmonn i Norge. Dette gjør det spesielt vanskelig å forutsi konsekvensene av potensielle klimatiltak i skog eller bruk av skog til bioenergiproduksjon uten grundige utredninger. Strategier basert på mangelfullt faglig grunnlag kan få store negative effekter på klima og biologisk mangfold. Dagens planer for utnyttelse av bioenergi er etter WWF sitt synspunkt for generelle og uspesifikke med hensyn på hvilke arealer og hvilke driftsformer det er snakk om. Det er i tiden framover viktig å konkretisere dette slik at de negative konsekvensene kan unngås og at satsningen på økt bruk av bioenergi kan gi en netto gevinst både som klimatiltak men også i forhold til biologisk mangfold. Det er i den forbindelse behov for ytterligere og grundige undersøkelser både i tid og rom. Men rapporten til NINA viser allerede til at det finnes arealer og bioenergiressurser som kan benyttes, slik at det allerede kan skaffes oversikt over disse arealene og utvikles konkrete planer og retningslinjer for utnyttelse av slike ressurser. Men føre-var prinsippet må være gjeldene slik at man ikke prøver å løse et miljøproblem ved å forverre at allerede eksiterende problem tap av biologisk mangfold. WWF sine krav til produksjon av bioenergi WWF mener økt bruk av biomasse til energiformål kan utgjøre et betydelig bidrag til å redusere globale utslipp av drivhusgasser. WWF krever imidlertid at all biomasse som brukes til energiformål må være produsert miljømessig bærekraftig, og gi en vesentlig netto reduksjon i utslippet av drivhusgasser: Miljømessig bærekraftsertifisering: Bioenergi må sikre positiv bruk av naturressurser og ikke føre til økt press på sårbare naturtyper som urskoger, våtmarker og andre habitat for truede arter. Bærekraftig produksjon av biomasse må sikres gjennom sertifiseringsordninger med høy miljømessig integritet. Karbonregnskap i verdikjeden: Bruken av bioenergi må ha klare livssyklusfordeler med hensyn på utslipp av drivhusgasser i forhold til konvensjonelle (fossile) alternativer. Det er nødvendig å dokumentere dette for hver produksjonskjede. Det er viktig at analysen også omfatter karbonomsetningen knyttet til endringer i arealbruk på lang sikt. 4/5

5 WWF understreker at også biomasse som brukes til oppvarming, må være bærekraftssertifisert og krever at alle former for subsidier må knyttes til bærekraftsertifisering av råvaren. Videre må subsidieordninger utformes på en måte som stimulerer verdikjeder for biomasseproduksjon, med best mulig drivhusregnskap. Vennlig hilsen Rasmus Hansson Generalsekretær Christian Pedersen (Ph. D.) Rådgiver, biologisk mangfold 5/5