ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE?"

Transkript

1 ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE? En trykksak fra Naturvernforbundet Hordaland juni 2005

2 FAKTA OM BRUNSNEGLEN (Arion lusitanicus) I Norge er det registrert ca. 97 arter av landlevende snegler. Snegler bidrar til nedbryting og resirkulering av plantemateriale i naturen, og er derfor en svært viktig del av vår fauna. De store norske skogsneglene (Arion ater og Limax cinereo- niger) er velkjent for de fleste, men forekommer i et mye lavere antall enn den nye landeplagen sørfra, nemlig brunsneglen (Arion lusitanicus). Brunsneglen har mange navn, deriblant Iberiaskogsnegl, mordersnegl og kannibalsnegl. De to sistnevnte er noe misvisende ettersom sneglen ikke dreper sine egne, men spiser allerede døde artsfrender, og er da det man kaller for åtseleter. Brunsneglen er som navnet tilsier brun - i motsetning til den svarte norske skogssneglen. Likevel finnes det ulike nyanser i brunfargen, og man bør unngå å ta livet av de innfødte norske sneglene. Brunsneglen har svarte 'følehorn'. legges på ettersommeren og utover høsten, og klekkes i løpet av fire uker. De voksne individene dør sent på høsten, mens egg og unge snegler overvintrer i jord eller komposthauger. Arten kom til Norge på slutten av 80-tallet, trolig via importerte planter til norsk hagebruk. Brunsneglen lever naturlig i Spania og Portugal. HVORDAN KAN DET BLI SÅ MANGE BRUNSNEGLER?! Klimaet i Norge er fuktig i motsetning til Spania og Portugal der sneglen opprinnelig kommer fra. Sneglene trives i fuktige omgivelser ettersom de ikke har et skall eller et ytre skjelett som beskytter mot uttørking. Sneglene produserer mye slim som vil miste sin funksjon i et altfor tørt klima. Brunsneglen har en ettårig livssyklus. Hver snegle kan produsere rundt 400 avkom i løpet av en sesong. Eggene På Vestlandet er det fuktige og milde vintre - dette øker mengden egg og individer som overlever. Sneglenes aktivitet og næringsopptak er avhengig av fire faktorer: Fuktighet, temperatur, lys og jordtype. Spesielt fuktigheten er viktig. Bestanden reduseres ved tørre forhold og kraftig nedbør, mens lett regnvær eller nattedogg er gunstig. Vanning kan også påvirke sneglene. Det er vist at plen eller potetåkre som ikke

3 er infiserte, blir attraktive for snegl etter langvarig vanning. Opprinnelig norske snegler er byttedyr for pinnsvin, padder, frosk og en rekke insekter og andre virvelløse dyr, men på grunn av det uvanlig uappetittlige slimet som brunsneglen produserer holder disse dyrene seg borte fra "mordersneglen". HVORFOR BRUNSNEGLEN IKKE ER VELKOMMEN I NORSK NATUR Innførte arter gjør ofte mye skade og konkurrerer med arter vi finner naturlig i norsk natur. Den svarte skogsneglen som de fleste kjenner til, fryktes å bli utkonkurrert av brunsneglen. Det antas også at disse to artene krysser seg med hverandre, og denne hybriden kan enten bli en ny supersnegl som vil være enda bedre tilpasset det norske klima eller (en for oss) i beste fall dårligere utrustet snegl. Vi vet enda ikke hvilke økologiske konsekvenser denne invasjonen vil få i norsk natur. Brunsneglen gjør som kjent stor skade i hagene hos folk, men kanskje et enda større problem kan arten utgjøre i det norske landbruket, med store tap av f.eks. jordbær og grønnsaker. Sneglen begrenses foreløpig i liten grad av naturlige fiender, og er i kraft av sitt enorme antall et svært utrivelig element i offentlige rom som parker og andre grøntområder. FOREBYGGENDE TILTAK: Hold hagen ryddig og ren. Rydd bort alt som gir sneglene gode gjemmesteder med fuktige forhold, som f.eks. plankebiter, plast, krukker og bøtter. Råtnende og dødt plantemateriale bør fjernes fra blomsterbedene. Hold plenen kortklipt, og ikke vann plen eller bed om kvelden. Det er best å vanne om morgenen ettersom sneglene stort sett vil holde seg skjult om dagen. Kontroller nyinnkjøpte planter for egg og snegl. Vask røttene før planting. Vær forsiktig med innkjøp av eller bytte av plantemateriale og innkjøp av jord. Legg sagmugg eller kalk langs hagegrensen. Legg aske på jorden i bedene. Strømgjerder: Rustfrie ledninger kobles til et 6 V batteri skal fungere. Andre gjerder og feller kan beskues på

4 bla. sneglejegeren.no og schneckenprofi.de, sistnevnte for de som behersker tysk. Legg komposthaugen så langt unna og isolert fra bed og grønnsakhagen som mulig. Hold et øye med komposthaugen, vend på det øverste laget og sjekk at den ikke er det store spredningslaget for snegler i hele nabolaget. Det kan være gunstig å vente lengst mulig med å bearbeide jorden før vinteren ettersom det da blir vanskeligere for sneglene å finne gunstige jordhuler til overvintringen. DISSE PLANTENE UNNGÅR SNEGLENE: Roser Fuksia Begonia Petunia Blomkarse Løvemunn Rhododendron Valmuer AKUTTE TILTAK: Foto: Trine Moland DISSE PLANTENE LIKER SNEGLENE: Stemorsblomst Fioler Hvite margeritter Løvetann Sommergeorginer Påskeliljer- og andre liljer Aster Lupiner Bønner Erter Selleri Jordbær Salater Kålvekster Snegleplukking- plukk snegler med feks. pølseklype eller med hansker. Saltlake eller salmiakkvann er dødelig for sneglene. Denne metoden krever mye arbeid! Feller- grav ned en isboks el. som når 1-2 cm over jorden i blomsterbedet. Hell i en blanding av vann og maltekstrakt eller bare øl. Dette lokker til seg sneglene, men erfaringene tilsier at de kryper opp igjen. Dette tiltaket krever at du bruker mye tid på å sjekke fellen. Flere matvarer er blitt brukt med hell for å tiltrekke seg sneglene; hunde- og kattemat, appelsiner, mm. Kjemiske midler - Det finnes ett plantevernmiddel som er tillatt å bruke av privatpersoner:

5 Ferramol mot snegler. Ferramol inneholder ikke miljøgifter som krever sprøytesertifikat. Det er kjemisk sett et salt som blir brutt ned til to kjente stoff i naturen: jern og fosfat. Preparatet er i form av småkorn som kan strøs der sneglene ferdes, feks. langs bed og murer. Ferramol gjør at sneglene slutter å ta til seg føde, og trekker seg tilbake til gjemmestedene sine og dør. Fysiske barrierer - Barrierer som hindrer snegler i å krype over, kan være lesket kalk, et belte med sagflis eller aske. Aske kan også hindre spredning av snegler, men den må da strøs ut flere ganger. En metallplate kan også stikkes ned i jorda, så dypt at sneglene ikke kan krype ned i jorda og under. Krukker med spesielt utformede kraver er også utprøvd med hell. Kalk - Som et alternativ til kommersielle sneglemidler kan man bruke lesket kalk. Behandlingen foretas to ganger med en halvtimes mellomrom. Doseringen må være 200 g pr. 10m² (20 kg pr. dekar). På større felt foretas behandlingen som kantbehandling i et 5-10 m bredt belte. Behandlingen er mest effektiv på bar jord, der sneglene ikke kan redde seg opp på planter og vegetasjonsrester. Lesket kalk skader sneglenes slimlag, slik at de dør av uttørking. Havsalt har også vist seg å være effektivt som sneglekverk, men tar knekken på plantene i samme slengen KOMMENTAR Det er gjort lite forskning på iberiaskogsneglen i Norge, og det er i dag er få effektive metoder for å bli kvitt skadedyrene når de først har etablert seg. Det er imidlertid et håp om at bestanden over tid vil regulere seg selv. For tiden forskes det på bruk av nematoder (rundormer) og løpebiller som biologiske alternativer til kjemisk krigføring. Det viktigste budskapet i denne brosjyren er uansett at man ikke må bruke giftstoffer for å ta livet av brunsneglene, ettersom dette også vil ramme nyttedyr som finnes naturlig i hagen. I tillegg risikerer man å fjerne insekter som spiser brunsneglene!

6 KILDER 1. Grønn kunnskap. En elektronisk utgivelse fra Planteforsk Hagelaget Hordaland 3. Informasjonsbrosjyre om brunsnegler utgitt av Stord kommune ved Oscar Ingebrigtsen 4. Torstein Solhøy, Universitetet i Bergen Takk til Torstein Solhøy som tok seg tid til å lese gjennom brosjyren, og for gode tilbakemeldinger. Bildene er lånt fra internettsidene: Naturvernforbundet Hordaland (NVH) er fylkeslag av Norges Naturvernforbund som er landets største demokratiske miljøorganisasjon. Naturvernforbundet Hordaland har: Rundt 2000 medlemmer 10 lokallag Kontaktpersoner i de fleste kommuner i fylket Eget kontor på Bryggen i Bergen Fire faggrupper tilknyttet kontoret i Bergen Sekretariat for Blekkulf-klubben i Bergen Naturvernforbundet Hordaland gir ut: Miljømagasinet NaturVest fire ganger i året Denne trykksaken er utarbeidet av Trine Moland ved Naturvernforbundet Hordaland. Har du noen spørsmål vedr. brosjyren eller andre miljøspørsmål, eller rett og slett har lyst å melde deg inn i Naturvernforbundet kan du ta kontakt på tlf eller epost Nettadressen vår er naturvern.no/hordaland.

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens

Detaljer

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990)

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Brunskogsnegl Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Stor plage fra tidlig 1990 til i dag. Veletablert i store deler av landet,

Detaljer

Brunskogsnegl. www.bioforsk.no/snegler. www.bioforsk.no

Brunskogsnegl. www.bioforsk.no/snegler. www.bioforsk.no Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått

Detaljer

Brunskogsnegl.

Brunskogsnegl. Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

Velkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET

Velkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET Velkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET Brunskogsnegl Forebygging og bekjempelse Odd Smedsrud Om Brunskogsneglen Kom til Norge 1988 (1984) Innført som

Detaljer

Snegledugnad Konnerud hagelag

Snegledugnad Konnerud hagelag Snegledugnad Konnerud hagelag Brunsnegler bekjempet gjennom Konnerud-metoden Stordugnad mot brunsnegl = åte + naturlig fiende + hele bydelen + samtidig = Konnerudmetoden Konnerud Hagelag Bioforsk Bryggeri

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

Snegler som skadedyr på planter

Snegler som skadedyr på planter Snegler som skadedyr på planter Trond Hofsvang, Planteforsk Plantevernet E-post: trond.hofsvang@planteforsk.no Sammendrag Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen

Detaljer

TEMA Nr. 24 - September 2008

TEMA Nr. 24 - September 2008 TEMA Nr. 24 - September 2008 Snegler som skadedyr på planter Trond Hofsvang, Solveig Haukeland og Arild Andersen, Bioforsk Plantehelse. E-post: trond.hofsvang@bioforsk.no, solveig.haukeland@bioforsk.no;

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

TEMA Nr. 5 - Mars 2012

TEMA Nr. 5 - Mars 2012 TEMA Nr. 5 - Mars 2012 Snegler som skadedyr på planter Arild Andersen, Trond Hofsvang og Solveig Haukeland, Bioforsk. solveig.haukeland@bioforsk.no Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale

Detaljer

Kjøkkenhage. Det er verdifullt for både barn og voksne å dyrke noe av sin egen mat

Kjøkkenhage. Det er verdifullt for både barn og voksne å dyrke noe av sin egen mat Kjøkkenhage Det er verdifullt for både barn og voksne å dyrke noe av sin egen mat 1 Hvorfor HAGE? Økologisk hage - meningsfullt arbeid UTENDØRS - for både voksne og barn - fysisk arbeid / bruke kroppen

Detaljer

Innhold. 1. Mål. 4. Tiltak 12. 4. 1 Forskningsplan iberiaskogsnegl 2008 4.2 Tilsyn

Innhold. 1. Mål. 4. Tiltak 12. 4. 1 Forskningsplan iberiaskogsnegl 2008 4.2 Tilsyn Innhold Innledning 1. Mål side 2. Eksisterende kunnskap 3 2.1 Biologiske fakta 2. 2 Utbredelse nasjonalt og internasjonalt 2. 3 Skadepotensialet innen landbruk/hagebruk/skogbruk, i naturen og i private

Detaljer

Konnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER

Konnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER Konnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER Innhold: Brunsnegler, boasnegler, felles tiltak, noe som tiltrekker, Lynkrig mot brunsneglene med Konnerudmetoden, konklusjoner ET PILOTPROSJEKT

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr

Detaljer

Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017

Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017 Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017 Innhold Bakgrunn... 3 Brunskogsnegl (Arion vulgaris)... 4 Biologi... 4 Utbredelse... 4 Spredningsveier... 5 Skade og konsekvenser... 5 Forvekslingsarter...

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016 Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016 Det å dyrke egne grønnsaker er trendy som aldri før. Med det overbygde høybedet GrowCamp vil du få en større avling og unngå at brunsneglene spiser opp grønnsakene.

Detaljer

Resultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture

Resultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture Resultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture Bakgrunn Brunskogsnegl Arion vulgaris (tidligere kalt iberiaskogsnegl

Detaljer

Herjinger av tege og andre insekter 2018

Herjinger av tege og andre insekter 2018 Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Kontakt oss. Lorentz Kjenes Salgskonsulent Vestlandet og Trøndelag. Einar Berge Seniorkonsulent Rogaland, Sør- og Østlandet

Kontakt oss. Lorentz Kjenes Salgskonsulent Vestlandet og Trøndelag. Einar Berge Seniorkonsulent Rogaland, Sør- og Østlandet Produktkatalog 4. utgave Torv Jord Gjødsel Kalk Bark Jorddekke Drenering Torvtak Når kvalitet teller! Norske kvalitetsprodukter fra 1948 2008 60 År www.nittedal-torvindustri.no Høsting av torv. Nittedal

Detaljer

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 13-2013

Slik lykkes du Nr. 13-2013 Parsellhagen Parsellhager er en samling jordstykker med størrelse på om lag 50 til 250 m 2 som eies av kommunen eller private, og leies ut til mennesker som er interessert i å dyrke planter. Leieavtalene

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

UltraShield TM Rengjøringsmanual

UltraShield TM Rengjøringsmanual VIKTIG: FØR DU BEGYNNER Man kan bruke en høytrykkspyler, med en bred vifte dyse, men kun med trykk under 100 bar og med en avstand på 30 cm i fra terrassebordene. Utvis ekstrem forsiktig ved bruk av en

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE?

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? Råd, tips og veiledning til befolkningen. Info om ansvar for forebygging og bekjempelse av rotter. FAKTA OM ROTTER Rotten er et altetende nattdyr, men sultne

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader 14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.

Detaljer

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en

Detaljer

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra Produktkatalog 5. utgave Når kvalitet teller Kvalitetsprodukter fra Høsting av torv. Nittedal Torvindustri A.S ble etablert i 1948 og har i dag produksjon, lager og administrasjon på Bjørkåsen, 2266 Arneberg.

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene. Boracol Teak Special Unngå sopp og sorte prikker på teakdekket Fjerner effektivt sopp, mugg, grønnalger, jordslag og sorte prikker på teak. For rengjøring, beskyttelse se og vedlikehold av teakdekk, teakmøbler

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken Du trenger ikke bruke bioposer til alt Tørt matavfall (brød, skorper ol.), potteplanter, blomster og hageavfall kan du kaste rett i den brune utedunken. Vått matavfall kan du pakke inn i avispapir før

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

SPIS MER MILJØVENNLIG

SPIS MER MILJØVENNLIG 3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

REKO-ring for økologiske grønnsaker

REKO-ring for økologiske grønnsaker Page 1 of 6 Dette innholdet er hentet fra www.agropub.no Mari Sandsund har 70 lykkelige og supertamme høner som flytter rundt i de «grønne enger». Foto: Anita Land REKO-ring for økologiske grønnsaker Publisert:

Detaljer

Altibox Brukerveiledning Egeninnsats

Altibox Brukerveiledning Egeninnsats Altibox Brukerveiledning Egeninnsats ALT DU TRENGER Å VITE OM GRAVING OG KABLING Gjør egeninnsatsen i 7 trinn: 1 Finn 2 Planlegg 3 Bor 4 Trekk 5 Grav 6 Legg 7 Meld ut hvor du vil plassere hjemmesentralen.

Detaljer

I vårt katalog finner du en god variasjon av finkuttede travertin og naturstein i mange former.

I vårt katalog finner du en god variasjon av finkuttede travertin og naturstein i mange former. Våre naturstein passer utmerket til hytter, kontorer og hjem, ønsker du en naturlig og avslappende atmosfere vil naturstein gjøre nytten. I vårt katalog finner du en god variasjon av finkuttede travertin

Detaljer

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er

Detaljer

SPIS MER MILJØVENNLIG

SPIS MER MILJØVENNLIG 1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

APRIL 2013 REKLAMEFLAGG. tonjer.no

APRIL 2013 REKLAMEFLAGG. tonjer.no APRIL 2013 REKLAMEFLAGG tonjer.no Silketrykk av reklameflagg Utendørs reklameflagg produsert i 150 gr/m2 polyester- flaggduk. Innsydde kanter, forsterkningsbånd i ryggen og flaggkroker er standard. Ytterhjørnene

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

KVALITET OG UTFORDRINGER

KVALITET OG UTFORDRINGER KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

SPIS MER MILJØVENNLIG

SPIS MER MILJØVENNLIG 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det

Detaljer

Pilehule. En gøyal figur Et tankenes slott. Et hus til barna En skjermet plass Et fristed Et gjemmested En grønn landsby

Pilehule. En gøyal figur Et tankenes slott. Et hus til barna En skjermet plass Et fristed Et gjemmested En grønn landsby Pilehule En gøyal figur Et tankenes slott Det grønne element Et hus til barna En skjermet plass Et fristed Et gjemmested En grønn landsby Kom i gang Du trenger Levende pil: Det vil gå med til sammen 70

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer