Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad

Transkript

1 Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad

2 Innhold Bakgrunn... 3 Brunskogsnegl (Arion vulgaris)... 4 Biologi... 4 Utbredelse... 4 Spredningsveier... 5 Skade og konsekvenser... 5 Forvekslingsarter... 6 Lover, forskrifter og retningslinjer... 7 Metoder for forebygging og bekjempelse... 8 Forebygging... 8 Bekjempelse Aksjonsplan Tilrettelegging for bekjempelse i private hager Tiltak på kommunale eiendommer og fellesarealer Informasjonstiltak Økonomi Kilder

3 Bakgrunn Brunskogsnegl ble innført til Norge i 1988 og har spredt seg med foruroligende hastighet. Året 2015 var et godt år for sneglene med en mild vinter og en relativt fuktig sommer. Dette ga sneglene svært gunstige forhold for reproduksjon og mange hageeiere som ikke har hatt problemer med snegler tidligere fikk det da. Dette førte til at kommunen fikk mange henvendelser. Henvendelsene gikk ut på at kommunen burde bidra i bekjempelse av arten generelt og spesielt på sine egne eiendommer. Det kom også inn tips om områder hvor det var mange snegler. Den i utvalgssaksnr. 122/15 bestilte formannskapet i Fredrikstad en sak om bekjempelse av brunsnegler i Fredrikstad kommune. Arbeidsprosess og medvirkning Virksomhet miljø og landbruk har koordinert arbeidet med aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad. I første omgang ble det involvert en del personer (Arbeidsgruppa) som har erfaring med bekjempelse av brunskogsnegl i Fredrikstad. Dette er representanter fra Gluppe, Ambjørnrød og Skjærviken. I oppstartfasen kunne de informere om hvilke forventninger de har til kommunen og hva som må til for at de skal bli motivert til å fortsette sneglekampen. For å komme frem til tiltak på de kommunale eiendommene har det vært gjennomført arbeidsmøter med virksomhetene park, forvaltning og boligforvaltning i seksjon teknisk drift. Viktige aktører for gjennomføring av planen, som innsatsgjengen og ressurspersoner fra lokalsamfunnene, har blitt orientert underveis. Hensikten med planen Utenfor sitt naturlige utbredelsesområde forårsaker brunskogsneglen problemer for hageeiere, i landbruket og i naturen. I Fredrikstad gjør den mest skade hos hageeiere og på fellesarealer. Det er foruroligende dersom brunskogsneglen blir mer vanlig i dyrka områder, skogbruk og i naturen. Det er krevende og anses umulig å bli helt kvitt sneglen, så målet bør være å redusere antallet til et akseptabelt nivå og å hindre videre spredning. Aksjonsplanen går over en periode på to år. Hvis man vil begrense bestanden av brunskogsnegl til et akseptabelt nivå er man nødt til å drive med bekjempning over lengre tid. Med en variasjon av metoder, kontinuitet og samarbeid håper vi å lykkes! Prosjektet har mål om å: Motivere innbyggerne til å bekjempe brunskogsnegl både generelt og gjennom aksjoner hvor kommunen tilrettelegger Tilrettelegge for tiltak på kommunale eiendommer Bidra til økt kunnskap om brunskogsnegl gjennom riktig og oppdatert informasjon Bidra til større ansvarsbevissthet for å bekjempe, hindre introduksjon og spredning av brunskogsnegl Denne planen tar for seg brunskogsneglen som skadegjører i hager og fellesarealer. Landbruksforetak henvises til forskning på integrert pestbekjempelse av brunskogsnegl i plantekulturer som jordbær, grønnsaker og gras fra Landbruksdirektoratet. 3

4 Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Biologi Brunskogsneglen er en 7-15 cm stor lungesnegl. Den voksne sneglen er ensfarget og typisk brun, men kan variere fra oransje til mørkebrun. Unge individer har mørke lengdebånd på kappen og kroppssidene. Hodet og tentaklene er mørke, og slimet er gulrødt. Brunskogsneglen kan forveksles med rød skogsnegl (Arion rufus), svartskogsnegl (Arion ater) og oransjeskogsnegl (Arion focus). Krysninger mellom brunskogsnegl og svartskogsnegl er rapportert. Brunskogsneglen har normalt en ettårig livssyklus. Eggene legges om sommeren og høsten og de fleste voksne sneglene dør før vinteren. Det er sannsynlig at noen individer Pixabay ikke rekker å bli kjønnsmodne før vinteren, da man av og til ser mellomstore individer allerede tidlig på våren. De fleste overvintrer som små, nyklekte snegler. De stikker seg bort i sprekker og hulrom i det øvre jordlaget. Det er antatt at de har problemer med å overleve lengre perioder med sterk kulde (mer enn minus 5 grader). Det er imidlertid ikke utført vitenskapelige forsøk på dette. Fordi brunskogsneglene er tvekjønnede, kan alle individene legge egg, etter gjensidig befruktning. Hver snegl kan legge rundt 400 egg i løpet av en sesong, og den tolererer en høyere bestandstetthet enn den vanlige svartskogsneglen. Brunskogsnegl legger egg i augustseptember. Eggene legges i hulrom i jorden, under blader, steiner, planker og råtne plantedeler, som for eksempel i kompostbinger. De er små hvite kuler med en størrelse på 3-4 mm. Avhengig av forholdene klekkes eggene etter to til fire uker. Arten foretrekker åpne og fuktige, skyggefulle områder med lav plantevekst, som urtehager og prydhager. Den er nesten altetende og spiser både dødt og levende plantemateriale, døde snegler og avføring fra dyr. Brunskogsneglen er ikke et så attraktivt bytte som de andre skogsneglene. De minste sneglene er lett bytte for løpebiller, padder, frosk, fugler, piggsvin, grevling og enda mindre usynlige dyr (parasitter). Men det er ikke mange som spiser de store sneglene. Det er antatt at det klebrige slimet setter en stopper for det. Moskusender er kjent for å spise store snegler. Utbredelse Brunskogsnegl har sin opprinnelse i Mellom-Europa. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet har arten spredt seg nordover i Europa med menneskelig hjelp, først og fremst med importert jord og plantemateriale. Den kan også spres med varetransport, for eksempel under paller. I Norge ble arten først oppdaget i Stord, Langesund og på Kråkerøy i Fredrikstad i Arten har deretter 4

5 spredd seg med foruroligende hastighet. I dag finnes brunskogsneglen utbredt langs kysten fra svenskegrensa i sør og nordover til Troms. Den har også spredd seg til innlandet. Den finnes først og fremst i nærheten av mennesker, som i privathager, på fyllplasser og langs sykkelstier og andre fellesarealer. Basert på innspill fra befolkningen i Fredrikstad er brunskogsneglen flekkvis utbredt over hele Fredrikstad. Det vil si at den er vanlig i en del områder, men det kan fortsatt være igjen noen hager og områder hvor den ikke finnes. Spredningsveier Brunskogsneglen har blitt innført til Norge. Videre spredning foregår på to måter: Ufrivillig spredning med varer, og lokal spredning ved egenbevegelse av lokalt etablerte dyr. Den viktigste spredningsveien antas å være med omsetning av planter i potter ved at snegler følger med pottene, jorda eller pallene de står på. Snegler spres også med ulike typer masser ved anleggsarbeid, og med hageavfall og annet avfall som tømmes ulike steder. Hageavfall skaper også gode leveområder for snegler som dermed kan bli potensielle yngleplasser. Den lokale spredningen ved egenbevegelse av snegler foregår meget langsomt. Den er også begrenset av ulike hindre som for eksempel trafikkerte veier, elver og større barskogområder. Skade og konsekvenser Snegler kan normalt betraktes som nytteorganismer, idet de er viktige for nedbrytningen og omsetningen av dødt organisk materiale, fra så vel dyr som planter. Utenfor sitt naturlige utbredelsesområde forårsaker brunskogsneglen derimot problemer for hageeiere, i landbruket og i naturen. I de senere år har brunskogsneglen spredt seg og blitt mer vanlig i dyrkede områder og i naturområder. Utviklingen er ikke uventet fordi brunskogsneglen har vært et skadedyr i jord- og hagebruk lenger sør i Europa i mange år, og den samme utviklingen som i Norge har man sett i Danmark og Sverige (brunskogsneglen ble observert første gang i Sverige i 1975, altså 13 år tidligere enn i Norge). De siste årene har det kommet rapporter om skader på arealer der det dyrkes grønnsaker, jordbær og gress også her i landet, og man har i en del tilfeller funnet det nødvendig å bekjempe brunskogsneglen. Dette gjelder særlig på mindre teiger nær bebyggelse. Dersom brunskogsneglen etter hvert blir vanligere i områder med dyrket mark, vil den kunne utvikle seg til å bli en hovedskadegjører for mange vekster på friland, noe som allerede er tilfelle i en del andre europeiske land. Jordbæråkre er utsatt for brunskogsnegler, særlig på Vestlandet. Men også andre grønnsaksproduksjoner kan være utsatt, og det er også registrert skade på grasproduksjon ved at brunskogsnegler kommer i gras til husdyr, men omfanget av dette er lite kjent for Norge. Brunskogsneglen kan gjøre betydelig skade på en rekke ulike planter. I tillegg opplever mange mennesker arten som plagsom fordi den kan forekomme i store mengder i private hager og fellesarealer. Plagsomt er det også når store mengder ihjelkjørte snegler gjør det sleipt og klissete på gang- og sykkelveier, eller når snegler kryper inn i hus gjennom dører, vinduer og lufteluker og etterlater slimspor. Mange opplever det som en påkjenning å tråkke på snegler i ulike sammenhenger, eller å finne store mengder av dem på verandaer, ved inngangspartier og ellers i hagen. 5

6 I tillegg til å medføre skade i jordbruket og i hager, er det antatt at brunskogsneglen vil medføre en negativ økologisk effekt på sikt. Som nykommer i den norske faunaen har brunskogsneglen få naturlige fiender som klarer å holde bestanden nede. Når man vet at hvert individ kan produsere opptil 400 egg årlig, kan bestanden eksplodere i "gode" år. Arten er videre en potensiell trussel for det biologiske mangfoldet ved at den blant annet fortrenger den hjemmehørende sneglen svartskogsnegl. Det har vært observert hybridisering mellom svartskogsnegl og brunskogsnegl. Dette fører til en genetisk forurensning som kan skape en art som tåler klimaet bedre samtidig som den oppfører seg som en brunskogsnegl. Det er en utvikling som er foruroligende dersom brunskogsneglen blir mer vanlig i dyrka områder, skogbruk og i naturen. Forvekslingsarter Svartskogsnegl (Arion ater) Den svarte skogsneglen er en stor nakensnegl som kan bli opptil 15 cm lang når den er fullvoksen. De aller fleste individene er svarte når de er voksne, men noen har mindre pigmenter og kan være gråhvite. Små individer er hvitaktige, men når de blir et par centimeter, går de over til å bli svarte. Oransjeskogsnegl (Arion fuscus) Gulbrun nakensnegl med et svakt mørkt bånd på ryggen som kan være delt av en tynn lys stripe i midten. Arten har gult kroppsslim og kan bli opptil 6 cm. lang. Rødskogsnegl (Arion rufus) Denne arten ble tidligere regnet som en rødlig fargemorf av svart skogsnegl (Arion ater), men blir nå regnet som egen art. For å bestemme intermediære individer må man åpne dyret og se på indre organer. Rød skogsnegl ble funnet uten for Selbu i Sør- Trøndelag i juli 2008 for første gang i Norge siden 1890 årene. Arten er vanlig i deler av Sverige og Danmark. Figur 3 Svartskogsnegl Figur 3 Rødskogsnegl Boakjølsnegl (Limax maximus) ligner ikke på brunskogsnegl. Den er som regel grå med mørke flekker på kappen. Den blir populært kalt leopardsnegl. Den er oppført i svartelista med høy risiko med bakgrunn i at den har høy sjanse for å etablere seg og det er sannsynlig at den vil kunne hybridisere seg. Den vil også kunne gjøre noe skade på planter, men opptrer ikke i samme antall som brunskogsnegl. Flere hevder at den kan være aggressiv ovenfor andre snegler og kan Figur 3 Boakjølsnegl derfor være en naturlig fiende mot brunskogsneglen. Det at den både kan gjøre skade og nytte i en hage gjør at hageeiere er uenige i om boakjølsneglen også bør bekjempes. 6

7 Lover, forskrifter og retningslinjer Brunskogsnegl er en fremmed art i Norge. Selve definisjon av en fremmed art følger Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sin definisjon: Fremmede arter er arter, underarter eller lavere taxa som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensial (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg (inkluderer frø, egg, sporer eller annet biologisk materiale som kan muliggjøre at det vokser fram nye individer av arten). Brunskogsneglen er også på den norske svartelista (2012) som er en oversikt over de fremmede artene som utgjør høyest økologisk risiko på stedegent naturmangfold. Det er en oppfatning at arter som er inkludert i norsk svarteliste er uønsket i Norge, men det er myndighetenes ansvar å ta stilling til om en art er ønsket eller uønsket. Brunskogsneglen er oppført i svartelista med en høy risiko fordi den har en høy sjanse for å etablere seg, har en stor effekt på øvrige stedegne arter og det er sannsynlig at den vil overføre sine gener til stedegne arter. Under her listes det opp noen forskrifter som er relevante når man snakker om brunskognsegl, ingen av disse pålegger bekjempelse av brunskogsneglen. Det er opp til hver enkelt grunneier å foreta bekjempelse av brunskogsnegl, enten det er villaeiere, borettslag, næringseiendommer, gårdbrukere eller andre. Fredrikstad kommune som grunneier har det samme ansvaret for bekjempelse av brunskogsnegl på sine arealer som andre grunneiere i kommunen. Forskrift om fremmede organismer Forskriften trådde i kraft 1. januar Formålet er å forebygge uheldige følger for naturmangfoldet i Norge som skyldes introduksjon av fremmede organismer. Blant annet er importører pålagte å gå gjennom lasten og sørge for å hindre videre innførsel av uønskede blindpassasjerer. Klima- og miljødepartementet har uttalt at det er utelukket å pålegge folk å plukke brunskogsnegler i egen hage, eller i hageselskapene påbud om å hente tilbake sneglene. Forskriften inneholder derfor ingen plikt/pålegg om aktiv bekjempelse. Forskrift om skadedyrbekjempelse Denne forskriften skal forebygge at skadedyr overfører smittsomme sykdommer til mennesker. Det er funnet listeria-bakterier i brunskognsegler. Denne bakterien kan gi influensalignende sykdomsbilde, men kan være alvorlig hos noen risikogrupper. I løpet av sommeren 2015 ble det diskutert om hvorfor vi ikke bruker forskrift om skadedyrbekjempelse og pålegger grunneiere å gjøre tiltak på sine eiendommer. Enkelte av kriteriene som nevnes i forskriften passer for så vidt på brunskogsnegl, men Folkehelseinstituttet (FHI) sin skadedyravdeling (som er vår faginstans) sier at brunskogsneglen ikke faller innunder forskriften i og med at de defineres som en planteskadegjører. Veterinærinstituttet jobber med en kartlegging av forekomst av Listeria i brunskogsnegler. Resultatene fra forskningsprosjektet er foreløpig ikke publisert. For dem som håndterer store sneglemengder i forbindelse med plukking og oppkutting for avliving, oppfordres det til å benytte hansker og ellers beskytte seg mot sprut. Dette skal være en ekstra forsikring frem til man vet mer om utbredelsen av og risikoen med Listeria i sneglene. Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Forskriften regulerer introduksjon og spredning av planteskadegjørere og gjelder fastsatte arter i enkelte lister. Her er ikke brunskogsneglen nevnt da disse vedleggene inneholder insekter og andre organismer som kan overføre sykdom til avlinger, planteskoler, naturen etc. 7

8 Lov om dyrevelferd - Snegler er omfattet av loven om dyrevelferd. I den står det at avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dette vil i praksis bety at dyr ikke skal påføres unødig lidelse ved avlivning. Det framgår klart av loven at bruk av salt, eddik og salmiakk ikke er å anse som forsvarlig når det gjelder avliving av brunskogsnegl. Metoder for forebygging og bekjempelse Det finnes ikke en vidunderkur for å bli kvitt brunskogsnegl. Man må enten belage seg på en stor innsats eller bruke en del penger for å få jobben gjort. Det er særlig krevende å bli helt kvitt sneglen, så målet bør være å redusere antallet til et akseptabelt nivå og å hindre videre spredning. I det følgende beskriver vi noen tiltak for å forebygge mot brunskogsnegl og for å bekjempe den. Det er mange kreative metoder og ulik grad av innsats og ressursbruk. Vi trekker opp hovedlinjene blant de mange metodene. Det er viktig at alle bidrar med det de har mulighet til. For kommunen er det særlig viktig at metodene som benyttes er miljøvennlige og etisk forsvarlige. Forebygging Sjekk plantene grundig ved kjøp Brunskogsnegler sprer seg via planter og jord. Dersom en ikke har brunskogsnegler i hagen enda, bør man være særlig påpasselig ved kjøp av nye planter. Pottene og eventuelle plantebrett må sjekkes for blindpassasjerer. Nyinnkjøpte planter bør helst settes i karantene. De kan f.eks. plasseres i et vannbad en ukes tid hvor man da går over plantene og pottene ofte, særlig om kvelden og tidlig morgen. Dersom man finner snegler bør alle plantene returneres. Tilpass hagen Fuktighet på bakken er svært viktig for at sneglene skal trives. Alt som kan gjøres for at det tørker opp etter nattedogg og regnvær er derfor en stor fordel. Dette kan gjøres ved å holde all vegetasjon kortklipt, og klipp vekk nederst på busker og hekker. Bortsett fra en kortklipt plen, sørg for at det er et luftig sjikt i vegetasjonen de nederste 20 centimeterne opp fra bakken. Dette er et tiltak som for mange vil kreve stor innsats. Sneglene trenger å gjemme seg bort om dagen (for å unngå tørke) og om vinteren (for å unngå kulde). Steinmurer med mange glipper mellom steinene og store, åpne komposter er eksempler på slike steder. Gjør en jobb av å fjerne slike ting. Komposten bør aller helst være lukket, men en binge laget av tre som står på et grusbelagt område fungerer også godt. Dette er også et tiltak som for noen vil kreve en stor innsats. Sneglene har preferanser i hvilke planter de vil spise på. Man bør derfor velge planter som sneglene ikke er så glade i. Brunskogsneglen foretrekker saftige planter (påske- og pinseliljer, tulipaner, narsisser, stemorsblomst), planter med store blomster (georginer), noen krydderurter, salat, grønnsaker, bær og frukt. Ellers elsker den løvetann og mange ville planter. Eksempler på planter som ikke er så populære hos sneglene er roser og rododendron. 8

9 Snegler kan til en viss grad fysisk hindres i å komme til plantene man vil beskytte. Man kan sette opp en barriere på en kant av hagen der det kommer mye snegler, f.eks. fra et fuktig område eller en nabo som ikke bekjemper sneglene. Dersom man har planter i pallekarmer eller krukker kan man lage en barriere på kanten med f.eks. hønsenetting eller en kant som er formet som et 1-tall. Dette vil være vanskelig for en snegl å forsere. Det selges forskjellige typer av gjerder i plantesentrene. Det er imidlertid svært viktig å sørge for jevnlig vedlikehold av en barriere for å få fullgod effekt. Hvis den settes opp men ikke etterses kan det fort bli steder der sneglene kommer seg rundt barrieren. Dette rådet krever både innsats og penger, men kan være effektivt hvis det stadig kommer nye snegler inn i hagen. Figur 4 Eksempel på fysisk hindring av brunskogsnegl Man kan dekke bakken med underlag som sneglen ikke trives på. Det er mange forskjellig materialer som er prøvd ut, f.eks. hønsegjødsel, tang, alginat, kaffegrut, kakaoflis, kalk, bark og ull. Felles for de fleste er at de har en viss effekt en kort tid, men etter noen dager med regn har de liten eller ingen effekt lenger. Det er derfor ikke så effektivt å bruke disse materialene, men om man kanskje ønsker å bruke disse av andre årsaker, så vil en få en tilleggseffekt på sneglene i en kort periode. Av midlene nevnt over skiller kanskje bark seg ut. Dersom en dekker med bark vil sneglene ikke finne noe av interesse der, og stort sett holde seg unna. En må bare passe på at det ikke blir glipper under den duken en legger barken oppå, for det kan bli et godt gjemmested. Naturlige fiender Ta vare på brunskogsneglens naturlige fiender. Hagedammer tiltrekker frosk, padder og fugler. Hekker og bed med blomsterrike planter tiltrekker løpebiller og andre naturlige fiender. Treplanker eller takstein kan legges under hekken som skjul for løpebiller. Sneglene kan også skjule seg her og kan dermed lett plukkes sammen med eggene. Boakjølsneglen er ofte nevnt som en aggressiv fiende overfor andre snegler, og kan hjelpe til med å spise egg og små brunskogsnegler, men boakjølsneglen er også en fremmed art og kan gjøre skade på 9

10 hageplanter. I enkelte hager kan det derfor være hensiktsmessig å bekjempe denne sneglen avhengig av hvilket nivå av skade den gjør. Bekjempelse Mekanisk bekjempelse Snegleplukking er effektivt, men startes ofte for sent. Man bør begynne allerede om våren. Det er lurt å gå ut om kvelden eller morgenen. Da er sneglene mest aktive på grunn av at bakken er mer fuktig. Sneglene plukkes og avlives. Det kan være praktisk å bruke en pølseklype eller engangshansker under plukkingen. Man kan kaste dem eller grave dem ned, men det kan være lurt å legge dem ut på en kontrollert plass som åte for andre brunskogsnegler. Brunskogsnegler blir tiltrukket av døde artsfrender og spiser på dem. Slike steder kan være fine sjekkpunkter for plukking og klipping senere. Sneglene bør avlives på en mest mulig skånsom måte. Man bør bruke en metode som er rask og som ikke virker negativt inn på den øvrige naturen. Følgende metoder for å avlive kan dermed brukes: 1) Klippe sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap, 2) Ha dem i en beholder og helle kokende vann over, 3) Putte dem i en plastboks og legge den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn. Kommunen tar sterk avstand fra avlivningsmetoder som bruk av salt, eddik og ammoniakk. Det er også viktig å plukke riktige snegler. Snegler er i utgangspunktet nytteorganismer, idet de er viktige for nedbrytningen og omsetningen av dødt organisk materiale, fra så vel dyr som planter. Dersom det ikke er åpenbart hvor sneglene holder til, kan man lokke dem frem til feller for å deretter plukke og avlive dem. Sneglene har god luktesans og tiltrekkes av mange forskjellige luktstoffer som kan brukes som åte. Øl, oppklippede døde snegler og hundemat er noen eksempler som kan brukes i feller for å tiltrekke flere snegler for avliving. Fellene bør sjekkes en dag eller to etter de er satt ut. Feller er mest effektivt tidlig i vekstsesongen, kanskje fordi tilgangen på plantemateriale er noe mindre enn senere i sesongen. De er også mest effektive for store snegler, fordi de er mest på farten. Det finnes mange typer feller på markedet, og man kan også lage det selv. Dersom man kan finne eggene til brunskogsneglen er det veldig effektivt å avlive eggene. Brunskogsnegl legger egg i august-september. Eggene legges i hulrom i jorden, under blader, steiner, planker og råtne plantedeler, som for eksempel i kompostbinger. De er små hvite kuler med en størrelse på 3-4 mm. Avhengig av forholdene klekkes eggene etter to til fire uker. Legg gjerne ut noen små matter, keramiske fliser eller liknende som sneglene kan legge eggene under. Eggene kan drepes i kokende vann. 10

11 Biologisk bekjempelse Biologisk bekjempelse er bekjempelse av skadegjørere uten bruk av giftige kjemikalier, men med bruk av levende organismer som er naturlige fiender av skadegjørerne. Nemaslug er et biologisk preparat som består av nematoder(rundormer) som går inn i sneglene og dreper dem med en medbrakt bakterie. Siden brunskogsneglene er kannibaler vil de døde sneglene tiltrekke seg andre snegler og disse vil da også bli smittet med nematoder. Middelet skal være tilgjengelig for privathager og fås kjøpt på plantesentra. Nemaslug skal ha effekt på nettkjølsnegl og små brunskogsnegl. Det er tenkelig at preparatet kan ha effekt på andre snegler også. Dersom det blir kjent av Nemaslug har en negativ økologisk effekt vil kommunen vurdere å ta avstand fra å bruke dette. Nemaslug kan løses opp i vann og vannes ut der det forekommer snegler. Denne metoden forutsetter at man treffer på sneglene og at det ikke er for tørt eller kaldt. Det er derfor utviklet mer effektive metoder som utnytter sneglenes adferd. Siden Nemaslug er mest effektiv på små snegler er det best å bruke preparatet vår og høst, når brunskogsneglene er små. Vi legger her frem to metoder som flere hageeiere har hatt gode erfaringer med. Kannibalmetoden: Torstein Mo har utviklet en metode som benytter seg av nematodene og sneglenes kannibal-adferd. Det er mange positive erfaringer med bruk av kannibalmetoden hos hageeiere, men i kontrollerte forsøk hos Nibio(tidligere Bioforsk) er det så langt ikke klare effekter fra middelet på de store sneglene. Av de små sneglene har de sett at 80 % av disse dør. Det er derfor anbefalt å bruke Nemaslug når sneglene er små. Det vil si på våren og etter eggklekking på høsten. Kannibalmetoden utføres slik: Bland Nemaslug med vann, ca. 1 ts til 1 liter vann på 20 C La denne blandingen stå i skyggen i ca. 1 time før den skal brukes. Rør litt i blandingen innimellom. Samle mengder med snegler og klipp disse i to. Hell Nemaslugblandingen over sneglene. Rør rundt med en pinne eller lignende. La sneglene være i blandingen i 5 minutter for at nematodene skal trenge inn i sneglene. Legg ut de klipte sneglene med Nemaslug på skyggefulle og fuktige steder. Man trenger ikke legge ut så mange på hvert sted. Andre snegler kommer og spiser av åtet og blir smittet. Etter noen dager svekkes sneglen, den beveger seg langsommere og dør. Nematodene og bakteriene har formert seg inne i sneglen og er klare for at nye brunskogsnegler skal komme. Lecakule- og vørterølmetoden: Dersom man ikke vil plukke og klippe snegler kan man lage en felle med Nemaslug blandet i vørterøl. Prinsippet er at sneglene skal drikke, få i seg Nemaslug og gå ut igjen. Dette er derfor en drikkestasjon og ikke en felle for å fange sneglene. Metoden gjennomføres slik: Bruk en tom isboks, juicekartong eller lignende. Boksen må være mørk da nematodene ikke tåler lys. Den kan eventuelt males. Lag noen hull ca. 5 cm oppe i boksen så sneglene kommer inn og ut igjen. Hullene bør ikke være større enn ca. 15 mm. Legg i ca. 2 cm med leca-kuler (så sneglene ikke skal drukne). 11

12 Bland ¼ ts Nemaslug per flaske lunken vørterøl (0,33l). Eventuelt kan litt av vørterølet byttes ut med vann (Max 50 % vann). Erfaringsmessig har ufortynnet vørterøl best lokkeeffekt. Det er viktig at det er alkoholfritt øl som brukes. Ifølge de som har testet det ut foretrekker sneglene Ringnes vørterøl. Hell blandingen over lecakulene, slik at det dekker. Sett på lokk for å hindre lys og fordamping. Legg på stein. Sett boksen et sted man forventer at det er snegler. Inspiser og fyll etter med blandingen etter behov. Rør rundt i boksen med pinne e.l. for å få fram øl-lukten. Slik får man også tilført oksygen til nematodene og rørt dem opp hvis de har falt til bunnen. Figur 5 Lecakule- og vørterølfelle Foto: Hanne K. Høysæter Kjemisk bekjempelse De fleste kjemiske midlene mot snegler som er tilgjengelig går ut på å tiltrekke seg snegler som så spiser middelet og blir forgiftet. Det er ulovlig å importere kjemiske plantevernmidler til Norge som ikke er godkjent av Mattilsynet. De som er tilgjengelig for hobbydyrkere er blant annet CurEra Snegl, Ferramol, Killer Snegledreper n, SmartBayt og Snegledreper. Alle midlene inneholder det aktive stoffet jernfosfat. Når sneglene spiser jernfosfat mister de matlysten, gjemmer seg bort og dør. Dette stoffet er skadelig for andre sneglearter også, men skal ikke være skadelig for andre dyr enn snegler ved riktig bruk. Et annet kjemisk middel som virker på brunskogsnegl er Sluxx. Dette er et stoff som kun er tilgjengelig for yrkesdyrkere med sprøytesertifikat og består også av jernfosfat, men i en sterkere dose. Den skal være ganske effektiv på brunskogsnegl, men tar livet av andre snegler også. Sluxx er for øvrig plassert i laveste faregrad både miljø- og helsemessig og det er godkjent til økologisk dyrkning av Mattilsynet. 12

13 Aksjoner og samarbeid En viktig ingrediens i en vellykket bekjempelse av brunskogsnegl er å samarbeide med naboene. Det hjelper lite å bekjempe snegler kun i sin egen hage, når de kan yngle og bli mange hos naboen. Mange lokallag, nabolag og kommuner har dratt i gang felles aksjoner for å motivere hverandre til å ta i et tak. Tidligere har nabolag i Ambjørnrød, Skjærviken og Gluppe i Fredrikstad hatt felles aksjoner. Noen få personer drar det i gang med å f. eks. kjøpe inn sneglemiddel, henge opp plakater, informere på sosiale medier og sørge for samordning av aksjonen. Flere kommuner har i de siste årene blitt med og bidratt i aksjoner mot brunskogsnegl. De bidrar med informasjon og tilrettelegging for en større aksjon i kommunen. Dette har i mange tilfeller bestått i å dele ut Nemaslug fra servicetorg eller sentrale deler av kommunen 1-3 ganger i sesongen. I Drammen ble det gjennomført en omfattende aksjon av en bydel, Konnerud. De ble sponset av Drammen kommune. De blandet avkok fra korn, vørterøl og flere pakker med Nemaslug i en betongbil. Dette ble en tykk masse som ble delt ut som baller til ti ulike nabolag i Konnerud. Etter endt sesong opplevde de at det ble færre snegler. I tre av nabolagene hadde de hatt en klar reduksjon. 13

14 Aksjonsplan Hvis man vil begrense bestanden av brunskogsnegl til et akseptabelt nivå er man nødt til å drive med bekjempning over en lengre tid med en variasjon av metoder og i samarbeid med naboene sine. Denne aksjonsplanen går over en periode på to år og legger opp til tiltak for tilrettelegging av bekjempelse i private hager og fellesarealer, tiltak på kommunale eiendommer og informasjonstiltak til befolkningen og hagesentrene. En beskrivelse av tiltakene følger under. 1. Tilrettelegging for bekjempelse i private hager Snegleaksjoner vår og høst Kommunen vil tilrettelegge for to snegleaksjoner i året for hele Fredrikstad. Kommunen vil bistå med innkjøp av Nemaslug og utdeling av dette middelet. Kommunen vil også gjøre en stor del av informasjonsarbeidet for hvordan dette middelet skal brukes. Virksomhet Miljø og landbruk vil være en hovedkoordinator av aksjonen. Snegleaksjonene skal foregå på våren og høsten for å kunne ta flest mulig av de små sneglene. Det tas sikte på å ha den første aksjonsdagen den første uka i mai. På høsten vil aksjonsuka legges til september, litt avhengig av når eggklekkingen vil foregå. Lokalsamfunnene og innsatsgjengen vil bli aktivt brukt i aksjonen. I forkant av aksjonen kjøpes det inn Nemaslug og utstyr. Nemaslug leveres av LOG og er ferskvare som må oppbevares kjølig. Beskrivelse av aksjonen Nemaslug skal fordeles i enkeltpakker med 1 ss middel i hver pakke. Dette skal være nok til en behandling av en hage med bruk av Kannibalmetoden eller Lecakule- og vørterølmetoden. Innsatsgjengen i Fredrikstad skal brukes til å pakke og forberede disse enkeltpakkene. Posene med Nemaslug skal deles ut fra flere stasjoner i Fredrikstad slik at det ikke blir så langt å reise for å få tak i middelet. Lokalsamfunnsutvalgene i Fredrikstad blir involvert for å finne ressurspersoner som kan bidra i aksjonene. Disse personene vil være tilstede på en sentral plass i sin kommunedel der folk kan komme og hente sneglemiddel i løpet av aksjonskvelden i mai og september. Vi håper på at vi får minst 1-2 stasjoner i hver kommunedel. Personene som melder seg vil få instrukser i hvordan Nemaslugmiddelet skal brukes og oppfordring til å fronte en miljøvennlig bekjempelse av brunskogsnegl. Hvis det ikke passer for noen å hente sneglemiddel akkurat den kvelden vi setter opp aksjon så kan middelet også være tilgjengelig på servicetorget hele uka, til det er tomt. Hver utdelingsstasjon vil bli utstyrt med mange enkeltpakker med sneglemiddel, kjølebokser, registreringsskjema og flyers med informasjon om aksjonen og bruksanvisning for bruk av sneglemiddelet. 14

15 Alle som er interessert kan komme til utdelingsstasjonene og hente seg en pose med sneglemiddel. Dersom de kjenner til et fellesareal, gang- og sykkelsti eller en kommunal eiendom hvor det er mye snegler kan de ta med seg en ekstra pakke til det arealet, men det deles ut Max. 4 pakker per husstand/sameie/borettslag. Pakkene må ikke nødvendigvis brukes samme kveld, men må brukes innen utgangsdatoen og må oppbevares i henhold til pakningsvedlegget. Dette er praktisk fordi det kan hende at været er ugunstig for sneglebekjempning den kvelden vi planlegger snegleaksjon. Vi anbefaler å sette ut Nemaslug når det er litt fuktig vær. De som mottar sneglemiddel må registrere seg med navn og nabolag/adresse. Dersom de tar med ekstra middel til et fellesareal må de registrere dette. De som har epost vil få være med i en undersøkelse i etterkant av aksjonen. Dette gir oss anledning å spørre hvilken effekt tiltaket har hatt lokalt i deres nabolag. Vi vil også kunne følge litt med på hvilke nabolag som engasjerer seg mot brunskogsnegl. Både informasjon fra registrering og spørreundersøkelse kan bidra til endringer i snegleaksjonen i 2017, men vi tar utgangspunkt i opplegget som er beskrevet i denne aksjonsplanen. Navn Nabolag/adresse Fellesareal Antall poser Nemaslug Epost-adresse 2. Tiltak på kommunale eiendommer og fellesarealer Kommunen eier og forvalter et vidt spenn av ulike eiendommer hvor brunskogsneglen kan medføre skade eller være plagsom. Dette gjelder blant annet friluftsområder, parkområder og kommunale eneboliger med enkelthager. Disse eiendommene kan ligge inntil eiendommer der eieren forsøker å bekjempe brunskogsnegl. Det oppfattes som frustrerende dersom man selv sørger for å holde det rent for snegler, mens naboer og kommunen gjør lite eller ingenting. Som grunneier og nabo bør kommunen også bidra. Det eksisterer ikke noen konkrete tiltak for bekjempelse av brunskogsnegl på kommunale eiendommer. Tiltak som kan hjelpe består av kantslått og gressklipping. Vanlig drift består av gressklipp/kantslått 1-2 ganger per sesong. En generell økning av frekvensen av kantslått kan medføre et dårligere leveområde for brunskogsnegl, men slike kantsoner er også ypperlige leveområder for bier, humler og andre insekter og dyr og bør, i et økologisk perspektiv, få lov til å vokse litt vilt. Oppfordring til å sette ut Nemaslug på kommunale eiendommer og fellesarealer Ved aksjonene på våren og høsten vil vi oppfordre befolkningen til å legge ut litt sneglemiddel på fellesarealer og «ubetjente» kommunale eiendommer hvor det er et synlig brunskogsneglproblem. De som henter middel ved en av utdelingsstasjonene må registrere seg og det vil bli sendt ut en spørreundersøkelse til disse i etterkant, etter høstaksjonen. Vi vil da høre om hvilke erfaringer de har med ordningen, hvilke andre tiltak de gjør, om de har gjort noe på fellesarealer/kommunale eiendommer og hvilken effekt bekjempelsen har hatt. Da vil vi få inn 15

16 informasjon om det er kommunale eiendommer som utpeker seg som problemområder og trenger nærmere oppfølging. Innsatsgjengen Ved utarbeidelse av aksjonsplanen har Miljø og landbruk hatt møter med innsatsgjengen i Fredrikstad. Innsatsgjengen er et arbeidsrettet tiltak rettet mot personer som mottar sosialhjelp. Deltakerne utfører oppdrag for ulike virksomheter i Fredrikstad kommune. De er veldig positive til å få oppdrag på å plukke snegl og sette ut sneglemiddel på kommunale eiendommer. Dersom det blir Nemaslug-middel til overs etter aksjonsukene i mai og september, kan innsatsgjengen benyttes for å sette ut dette. De kan ellers i sesongen bestilles for å utføre mekanisk bekjempelse (plukking og klipping) av sneglene og eventuelt fjerning av gode yngleplasser på kommunal eiendom. Kommunen står for innkjøp av nødvendig utstyr og eventuelle utgifter ved levering av avfall. Vurdere kjemisk bekjempning med Sluxx Av de kjemiske midlene mot snegler er det Sluxx som har størst effekt mot brunskogsnegl. Denne har også en høyere konsentrasjon av jernfosfat og krever at den som håndterer stoffet har sprøytesertifikat. Middelet virker på alle typer snegler. Kommunen vil derfor være restriktiv med dette middelet. Det må fortløpende vurderes å bruke ressurser på å bekjempe brunskogsnegl ved bruk av Sluxx på kommunale eiendommer. Dette vil først vurderes dersom forekomsten av brunskogsnegl skulle ha en særlig negativ utvikling på noen kommunale eiendommer eller det skulle oppstå et stort problem på eiendommer med intensivt vedlikehold. I første omgang forsøker vi å bekjempe med Nemaslug og/eller plukking. Kommunens egne ansatte med sprøytesertifikat kan eventuelt benyttes. Det kan også bli aktuelt å benytte et eksternt firma dersom det ikke er kapasitet i seksjon for teknisk drift. 3. Informasjonstiltak Informasjon til befolkningen For å spre gode og motiverende holdninger vil kommunen holde et minikurs for de som skal være ressurspersoner i snegleaksjonen. Ressurspersonene vil være innsatsgjengen og de som melder seg fra lokalsamfunnsutvalgene til å dele ut Nemaslug. På kurset vil man lære litt om sneglens biologi, metoder for bekjempelse og hvordan vi skal gjennomføre aksjoner på våren og høsten. Kommunen vil i forbindelse med aksjonene informere via media, sosiale medier og utarbeide flyers som inneholder informasjon om brunskogsnegl, hvordan man kan forebygge og hvordan man kan bekjempe den. Et viktig budskap for å forhindre videre spredning er å oppfordre folk til å sjekke plantene grundig ved kjøp og ikke kaste hageavfall i naturen. 16

17 Kommunen vil sende ut en spørreundersøkelse til de som har mottatt Nemaslug fra kommunen. Dersom vi får inn nok svar vil vi kunne evaluere denne spørreundersøkelsen og kunngjøre en konklusjon i media og på kommunens nettsider. Informasjon til kommunale virksomheter Virksomhet miljø og landbruk vil stå for å informere internt i kommunen. Det blir prioritert og nå frem til forvaltere av og vaktmestere ved kommunale virksomheter. De vil motta informasjon om aksjonsplanen og de tiltakene som man kan benytte der. Det vil kanskje være aktuelt for enkelte å få hjelp av innsatsgjengen ved noen av virksomhetene. De kan henvende seg til Miljø og landbruk som kan koordinere og bestille oppdrag fra innsatsgjengen. Informasjon til hagesentre På vårparten i 2016 vil kommunen sende et skriv til hagesentrene i kommunen. Skrivet vil inneholde informasjon om den planlagte aksjonen slik at hagesentrene kan forberede seg for sesongen med å ha tiltak mot brunskogsnegl tilgjengelig for salg i butikken. Kommunen vil i samme skriv informere om ny forskrift om fremmede organismer som trådde i kraft 1. januar Denne medførte at importører er pålagt til å gå gjennom sine planter og sørge for å hindre videre innførsel av brunskogsnegl. 17

18 Økonomi Det er satt av kr til bekjempelse av brunskogsnegl fra tidligere års overskudd i seksjon for kultur-, miljø- og byutvikling. Av egeninnsats har det medgått tid til å lage planen og det vil kreve noe arbeidstid for å tilrettelegge for aksjonene og evaluere effekten av tiltakene. Kostnader forbundet med tiltakene vil være innkjøp av utstyr til plukking og til profilering av aksjonsdagene. Kostnader til sneglekurs må også påregnes. Den største utgiften vil være innkjøp av Nemaslug. Vi har fått et tilbud fra importøren på store pakker. Pakkene deles opp i mindre rasjoner i små poser. Vi legger opp til at 2500 husstander kan hente seg en pose med Nemaslug. Det kan vurderes å bruke ressurser på å bekjempe brunskogsnegl ved bruk av Sluxx på kommunale eiendommer. Andre tiltak prioriteres før kjemisk bekjempelse. Dersom det ikke er midler til overs etter gjennomføring av de andre tiltakene i planen må kjemisk bekjempelse på kommunale eiendommer avventes. Egeninnsats Utarbeidelse av planen: 14 dagsverk Tilrettelegging for aksjon : 10 dagsverk Evaluering og registrering : 8 dagsverk Utgifter Innkjøp av materiell (bøtter, sakser, poser, kjølebager, hansker, måleskjeer): kr Gjentagelse av utdeling av sneglemiddel (vår og høst ): kr ( kr per aksjon) Profilering (trykksaker): kr Sneglekurs for Innsatsgjengen og representanter fra lokalsamfunn: 500 kr Levering av avfall: kr Kjemisk bekjempelse på kommunal eiendom Beregnet for ca. 20 lokaliteter. Sluxx 20 kg (rekker til 29 daa): kr Arbeidstid og kjøring: kr 18

19 Kilder Handlingsplan mot fremmede arter i Østfold, Fylkesmann i Østfold, 2010 Handlingsplan for bekjempelse av Iberiaskogsnegl, Bioforsk, Mattilsynet, Norsk Gartnerforbund og Det norske hageselskap, 2008 Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Miljolare.no Sabima.no Bioforsk.no Resultatrapport for NFR-prosjekt : Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture, Bioforsk plantehelse 19