Lærerveileder Frøspiring og vekst

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerveileder Frøspiring og vekst"

Transkript

1 Lærerveileder Innhold Lærerveileder 1. økt... 2 Lærerveileder 2. økt... 5 Lærerveileder 3. økt Lærerveileder 4. økt Lærerveileder 5. økt Lærerveileder 6. økt Undersøkelser ute... 21

2 Lærerveileder 1. økt 1. økt Alle trær har vært et lite frø Merknad Oppstart Fortell elevene at de nå over seks økter skal ha treets frøspiring og vekst som tema. Dette skal de lære om både ved å gjennomføre forsøk, og ved å lese og skrive. På den måten vil de også lære hvordan man lærer, og hvordan forskere jobber. Elevene skal samarbeide to og to. Heftet deles ut til hver elev. Be elevene skrive navnet sitt på heftet, og avtal hvor det skal oppbevares. (Det er viktig at det ikke glemmes igjen hjemme.) Til elevene: Heftet ; ett eksemplar til hver elev Merknad: Det er lagt opp til mye samarbeid i undervisningsforløpet «.» Organiser elevene i grupper på to, som igjen kan slås sammen til grupper på fire. Kongler Nøkkelspørsmål Før lesing 10 min Lese 1 Del ut kongler til elevene. Alle elever er kjent med kongler, men hva vet de egentlig om kongler? Og hva lurer de på om kongler? Elevene skriver inn sine spørsmål og det de lurer på om kongler i heftet sitt. Formålet er å aktivere forkunnskaper og forberede elevene på at de skal lære om kongler. Nøkkelspørsmål skal tydeliggjøre hva som er øktas læringsmål. Læreren skriver øktas nøkkelspørsmål på arket Grantreets blomstring og frødannelse. Arket henges opp på veggen eller tavla. Velg gjerne en vegg hvor arkene kan henge oppe gjennom alle seks øktene. Hvordan blir et frø til? Hva er et frø? Har grana blomster? Hvor lang tid bruker en grankongle på å modnes? Elevene aktiverer forkunnskaper ved å svare på påstander (enig/uenig) Deretter skal elevene lese overskrift og bildetekst se på illustrasjoner og ut i fra det lage to spørsmål om hva de tror teksten vil gi svar på. Lese Grantreets blomstring og frødannelse elevene leser to og to sammen; de leser annethvert avsnitt høyt for hverandre etterpå leser de hver for seg og markerer ord de synes er vanskelig å forstå til slutt diskuterer de sammen de vanskelige ordene og prøver å komme frem til betydningen Til elevene: Kongler; minimum én kongle per to elever Merknad: Et alternativ er å samle kongler sammen med elevene i forkant av denne økten. Se Lærerveileder Undersøkelser ute Vil dere jobbe med bjørk, kan dere selvfølgelig samle rakler. Til kunnskapsveggen: Grantreets blomstring og frødannelse (A3-ark) Merknad: For de som ønsker å jobbe med henholdsvis bjørk eller furu: Frøken Betula: s Fru Pinus: s

3 Begreper 1 Nøkkelsetninger Noe tid bør brukes på en felles, muntlig gjennomgang av begrepene elevene ikke forstår. Bakerst i heftet er det lagt til rette for at elevene kan lage sin egen ordliste. Deretter skal hver elev jobbe med begrepet kime vha. figuren egen forklaring bruke ordet i en setning lage en tegning Kimen er anlegget til en ny plante, i plantens frø. Ordet kime brukes også i overført betydning som kilden til eller starten på noe nytt. Nøkkelsetninger forteller sentrale ting vi ønsker å huske. Læreren noterer nøkkelsetningene på A3-arket Grantreets blomstring og frødannelse, som da er svaret på nøkkelspørsmålene som ble presentert i starten av økta. Et frø blir til ved at sædcellen fra hannblomsten befrukter eggcellen hos hunnblomsten. Et frø består av frøblad, kime, frøhvite og frøskall. Grana har små blomster som sitter i hann- og hunnkongler. Frøene hos grana modnes om høsten, og slippes fra kongla innen våren. Viktige begrep: Eggcelle Sædcelle Pollen Dekkfrøet Nakenfrøet Kimen Frøhviten Frøblad Merknad: Hvis det er for mange begrep av gangen som er ukjente for elevene, bør de få hjelp til å plukke ut noen få (maksimum fire, inkludert kime).) Begrepsfiguren kan også gis som lekse Merknad: Hvis elevene har andre spørsmål som de ikke har fått svar på, noteres disse bak i heftet på siden «Dette lurer jeg på». 60 min Vedlegg: Grantreets blomstring og frødannelse (skrives ut i A3 størrelse)

4 Grantreets blomstring og frødannelse Nøkkelspørsmål Nøkkelsetninger

5 Lærerveileder 2. økt 2. økt Å forske på frø Merknad Oppstart Repeter fra sist gang ved å gå gjennom påstandene der elevene skulle svare enig eller uenig. Frø Å forske er å stille gode spørsmål 10 min Grana har blomster. (Enig) Trær produserer eggceller og sædceller. (Enig) Frøet til grana heter kongle. (Uenig. Kongla er granas blomst, der hannblomsten danner pollen og hunnblomsten danner frøemner.) Når kongla detter på bakken, betyr det at frøene er modne. (Uenig. Frøene modnes mens de sitter i kongla, og slippes når kongla åpner seg. På den måten kan frøene fraktes et stykke med vinden. Når konglene detter på bakken, er de som regel tomme for frø.) Nå har elevene lært noe om hvordan et frø blir til. Men hvordan blir frøet til en plante? Del ut frø til elevene. Alle elever er kjent med frø, men har de tenkt over hvor stort mangfold det er av frø? Hva vet de om frø? Og hva lurer de på om frø? Elevene fyller ut i heftet hver for seg. Hva trenger et frø for å spire? Fortell elevene at for å finne ut det, skal de jobbe som forskere. Men hva vil det si; hvordan jobber forskere? Elevene skal nå tegne og beskrive med egne ord hva en forsker gjør. La de så dele med resten av klassen det de har tegnet og skrevet. Det kommer sikkert mange gode og riktige forslag til hva en forsker gjør. De fleste assosierer en forsker med en som gjør laboratorie- eller feltarbeid. Forskning innebærer derimot mye mer enn det, og begrenser seg heller ikke bare til naturfagene. Etter å ha gitt tilbakemeldinger på elevens forslag, still spørsmålet: Hva begynner all forskning med? La elevene tenke seg om et øyeblikk, og så fortsett: Vi har lett for å tenke at forskernes jobb er å finne svar. Men noe av det viktigste en god forsker gjør, er å stille gode spørsmål. Hvis ingen hadde lurt på noe, ville heller Til elevene Forbered bokser med frø; én boks per to elever. Gjerne et mangfold av frø, for eksempel: erter solsikkefrø valmuefrø pinjekjerner mandler peanøtter hasselnøtter frø fra epler kokosnøtt mais (pop corn) ris Merknad Alle eksemplene er matvarer. Kan elevene tenke seg hvorfor frø har blitt en så viktig matkilde for mennesker? (Svaret ligger i frøhviten, som er veldig næringsrik.) Til kunnskapsveggen Spør om skog (A3-ark) Merknad Spør om skog er en tjeneste som tilbys av Skoleskogen (www.skoleskogen.no). Alle som vil kan sende inn spørsmål om noe de lurer på om skog, og så svarer vi så godt vi kan!

6 ingen forsket på noe. Vi skal derfor øve på å stille spørsmål. Heng opp plakaten Spør om skog og forklarer at den skal henge der mens dere jobber med temaet skog. Der kan elevene skrive opp det de lurer på. På slutten av hver time kan elevene se om de har fått svar på noen av spørsmålene. Dersom det er et spørsmål elevene ikke finner svar på, kan det sendes inn til Skoleskogen. Dersom det er mange spørsmål, kan det tas avstemning innad i klassen. Det spørsmålet som får flest stemmer, sendes inn til Spør om skog. Slik jobber en forsker Hva er en hypotese 1 Læreren gjennomgår lista Slik jobber en forsker. Formålet er å få frem at forskning er mye mer enn det arbeidet som gjøres på laboratoriet eller ute i felt. En viktig del av forskning er å ta til seg kunnskap gjennom å lese, og å skrive og publisere det man har forsket på, og dessuten dele med andre forskere og diskutere funnene. Ved å gå gjennom punktene med elevene ved slutten av hver økt, bevisstgjøres elevene på hva det vil si å jobbe som forsker. Hypotese er kanskje ukjent for elevene. Fortell at en hypotese er det man tror er svaret på spørsmålet man har stilt, og at elevene skal få lage sin egen hypotese i denne timen. Gå gjennom eksemplet. Formålet er å trene elevene på å tenke som forskere, og at skal de forstå hva en hypotese er. Spørsmål Er det hjemmebakt brød eller brød fra butikken som holder seg best? Erfaring Kanskje har du selv erfart at brød fra butikken ofte kan oppbevares mye lenger enn brød dere har bakt selv. Kunnskap Kanskje du vet at matvarer fra butikken har flere tilsetningsstoffer enn det man lager hjemme. Logiske tankegang Kanskje de som lager brødet tilsetter et stoff som gjør at brødet holder seg lenge uten å mugne. Hypotese Hjemmebakt brød vil mugne raskere enn brød kjøpt på butikken. NB! En hypotese må også være mulig å teste. Kan vi teste denne hypotesen? Til kunnskapsveggen Slik jobber en forsker Viktige begrep Hypotese Erfaring Logisk tankegang

7 Test Du plasserer en skive med brød av hver type i hvert sitt tomme syltetøyglass. La det stå på kjøkkenbenken, og kontroller med jevne mellomrom. Å lage en hypotese 1 Avslutte 60 min Formålet er at elevene skal tenke gjennom hva de tror et frø trenger for å spire, sette ord på den erfaring og kunnskap de har, og så formulerer en hypotese. Når det gjelder erfaringer, hjelp gjerne elevene i gang ved å stille dem følgende spørsmål: Tenk på planter dere har hjemme i stua. Hvor står de? Hva trenger de? Kanskje har du vært med og sådd frø til kjøkkenhagen hjemme? Eller har du erfaring med å så karsefrø ved påsketider. Hva trenger de for å spire? Gå gjennom Slik jobber forskere. Formålet er å få elevene til å reflektere over at de har jobbet som forskere. Har vi svart på noen av spørsmålene om skog? Merknad Gjøre ferdig hjemme hvis de ikke blir ferdige på skolen Vedlegg: Spør om skog (skrives ut i A3 størrelse) Slik jobber forskere (skrives ut i A3 størrelse eller vises på skjerm)

8 Spør om skog

9 Slik jobber forskere Lure på noe. Stille spørsmål Lese mye og finne ut hva som allerede finnes av kunnskap på dette temaet. Tilegne seg kunnskap Bruke den kunnskapen og de erfaringene man har, til å skrive en hypotese Undersøke hypotesen Stemte hypotesen? Trekke konklusjon Dele resultatet med andre Diskutere med andre Samarbeide med andre

10 Lærerveileder 3. økt 3. økt Systematisk testing av hypotese Merknad Frø fra Elevene samarbeider i grupper på fire. (Men hver elev fyller Til elevene skogstrær Forbered bokser med frø; én boks per ut i eget hefte.) elevgruppe. Gran-, furu eller bjørkefrø, samlet i skogen selv, eller fra Frøverket. Del ut frøene fra skogstrær. Har elevene noen spørsmål? Bli enige om hypotese 10 min Lage forsøksoppsett 2 Elevene får anledning til å skrive opp spørsmålet sitt på arket Spør om skog. Elevene leser hypotesene de lagde i økt 2 for hverandre og diskuterer om de er enige med hverandre. Målet er nå at de skal diskutere seg frem til én hypotese som gruppa kan bli enig om. Læreren skriver hypotesene på arket Hva trenger et frø for å spire - Hypoteser, og henger det opp på veggen. Sett frem utstyret slik at elevene kan se det. Les hypotesene gruppene har kommet frem til. Ta faktor for faktor og diskuter med elevene hvordan dette kan testes. Bruk tenk-par-del metoden: Tenk (elevene skal tenke på et spørsmål som du gir i sek) Par (elevene skal dele sine tanker om spørsmålet til sidemannen når læreren sier par) Del (elevene skal slutte å snakke, rekke opp hånda og dele sine tanker med de andre i klassen etter hvert som de får ordet fra læreren. Skrives opp på tavla etter samme mal som i elevenes hefte: Vi skal teste om frøet trenger: Utstyr vi trenger Slik gjør vi Til kunnskapsveggen Hva trenger et frø for å spire? - Hypoteser Til elevene Forbered bokser med utstyr; én boks per elevgruppe: frø skål bomull/papir jord lystett bøtte Se vedlegg Hva trenger et frø for å spire? Tips til lærer Utføre forsøket 10 min Avslutte 60 min Formålet er å gi elevene trening i og forståelse for hvordan en hypotese kan testes systematisk. Hver gruppe får sin faktor som de skal teste. De må skrive opp i heftet hva de trenger og hvordan forsøket skal gjennomføres. Hver gruppe gjennomfører sitt forsøksoppsett. Etterpå lager elevene en tegning av forsøksoppsettet. Det er viktig at de forklarer hva de har tegnet i egen bildetekst. Gå gjennom Slik jobber forskere. Formålet er å få elevene til å reflektere over at de har jobbet som forskere. Har vi svart på noen av spørsmålene om skog? Viktig begrep Faktor Merknad Kan ev. gjøres/avsluttes hjemme Vedlegg: Hva trenger et frø for å spire? Hypoteser (skrives ut i A3 størrelse) Hva trenger et frø for å spire? Tips til lærer

11 Hva trenger et frø for å spire? Før forsøket: Hypotese Etter forsøket: Stemte hypotesen?

12 Tips til lærer Hva trenger et frø for å spire? Kompetansemål naturfag samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter Det er mange faktorer som kan påvirke spiringsevnen til et frø, og i dette forsøket vil ikke elevene kunne forske på alle. Formålet her er å komme frem til de mest grunnleggende faktorene, som fuktighet og varme. Om frøet i tillegg trenger lys, vil variere med frøtypen. Noen frø er avhengige av en kuldeperiode før de kan spire, og andre må gå gjennom tarmsystemet på visse dyr før de er spiringsvillige! Så det er mange ulike tilpasninger i naturen. Spiringsevnen vil også påvirkes av frøtetthet, frøets gener, og alderen på frøet. Elevene vil sannsynligvis foreslå at frøet trenger jord. For å spire, trenger ikke frøet jord, det er først for den videre vekst at dette trengs. Men det er naturlig å ta med dette som en av faktorene som testes. For å få til en systematisk testing av faktorene vann, jord, lys og varme, trenger man forholdsvis mange oppsett, se tabell. Siden dette forsøket krever relativt mange oppsett, foreslår vi at oppsett 0 6 fordeles på gruppene, slik at både oppgaven og resultatene blir overkommelige for hver gruppe. Diskuter med elevene hvorfor forsøk nr. 0 må gjennomføres. Det er for å være sikker på at det er det vi føyer til, som gjør at frøet spirer, og ikke at det ville spirt uansett. Hvis elevene tror frøet trenger sollys og vann, er det ikke nok med oppsett nr. 3 Hvorfor? Det er viktig å bare endre én faktor av gangen. Hvis et frø som får sollys og vann spirer, vet vi ikke om det var fordi det trenger begge deler. For å teste om frøet trenger sollys og vann, må både oppsett nr. 0, 1, 2, og 3 gjennomføres. Nr. Hypotese Jeg tror frøet trenger Dette vil vi teste Da trenger vi Plassering 0 Frøet får ingenting Skål med frø I klasserommet under lystett bøtte 1 Sollys Frøet får sollys Skål med frø Vinduskarm 2 Vann Frøet får vann 3 Vann og sollys 4 Vann og jord 5 6 Vann, jord og sollys Vann, jord og varme Frøet får vann og sollys Frøet får vann og jord, men ikke sollys Frøet får vann, jord og sollys Frøet får vann, jord, men ikke varme Skål med frø på bomull, dynk med vann Skål med frø på bomull, dynk med vann Skål med frø på torvbrikett, dynk med vann Skål med frø på torvbrikett, dynk med vann Skål med frø på torvbrikett, dynk med vann I klasserommet under lystett bøtte Vinduskarm I klasserommet under lystett bøtte Vinduskarm I kjøleskap

13 Noen elever vil kanskje foreslå at frøet trenger luft, og det er helt korrekt. Det trenger oksygen. For å teste dette, må man i så fall fjerne lufta rundt frøet, men det er veldig komplisert. Dette er derfor utelatt i forsøksoppsettet. Ved alle forsøkene som utføres i klasserommet, vil det være varmt nok for at et frø vil spire. For å teste om frøspiring er avhengig av varme, må vi derfor fjerne varme. Det kan gjøres ved å plassere et frø (med vann) i kjøleskapet. Til de frøene som skal ha vann, pass på at det ikke går tomt for vann. Det er også viktig å ikke gi for mye vann, for da vil kanskje frøet drukne. Bruk gjerne flere frø i hver skål. Det gjør resultatene sikrere. La gjerne frøene stå i to uker før dere trekker konklusjonen om hva frøet trenger for å spire. Hos noen frø, for eksempel erter, vil de skuddene som spirer under bøtta bli lange og lyse i fargen. Det er fordi de tror de er nede i bakken og kjemper for å komme seg opp. Klorofyll trenger de ikke før de kommer opp til sollyset, derfor blir de ikke grønne. Men dersom de etterpå får stå i sollys, vil man se at planten blir grønn. Hos grana er frøbladene grønne med en gang, selv i mørke.

14 Lærerveileder 4. økt Det er viktig at elevene noterer dato og hva de observerer. Å ta gode notater er en viktig del av felt-/labarbeidet for en forsker. Dersom vannet har tørket ut hos et frø som egentlig skal ha vann, kan det være nyttig å notere. Før lesing 10 min Lese Lag bildetekst 1 Begrep 10 m in Når frøet spirer, vil det etter hvert utvikle seg til et tre. Læreren skriver øktas nøkkelspørsmål på arket Hvordan vokser et grantre? Arket henges de opp på kunnskapsveggen Vokser et grantre både i høyden og i bredden? Hvordan vokser greinene og stammen? Vokser et grantre like mye hele tiden? Elevene samarbeider to og to. De skal studere bildeserie om treets vekst og diskutere seg imellom: - Hva handler dette om? - Hva er det bilde av i hver rute? Formålet er å aktivere forkunnskap, forberede elevene på hva teksten skal handle om, og å se hvor mye illustrasjoner kan fortelle oss. Elevene leser hver for seg: Slik vokser et grantre. Elevene samarbeider to og to. Elevene leser annethvert avsnitt høyt for hverandre. Etter hvert avsnitt stopper de opp og fyller ut bildetekst der de klarer (de tomme boksene under illustrasjonene). Noe tid bør brukes på en felles, muntlig gjennomgang av begrepene elevene ikke forstår. Deretter skal hver elev jobbe med begrepet skudd vha. figuren egen forklaring bruke ordet i en setning lage en tegning Et skudd er betegnelsen på en ny grein som vokser frem («skyter frem»). Det kan enten være fra knopp, eller fra en stamme eller grein som er blitt kuttet. Andre betydninger er - avfyring med våpen - spark/kast av ball mot mål Til kunnskapsveggen Hvordan vokser et grantre Frøken Betula: s. 12, 16, 20, 22, 24 Fru Pinus: s. 8 10, 15, 16, 29 Viktige begrep Spire Frøblad Knopp Greinkrans Skudd 4. økt Treets vekst Merknad Resultater fra Frøet vil bruke 1 2 uker på å spire. Her må det derfor Merknad spiringsforsøket passe mengde vann. Det må ikke tørke Følg nøye med på frøet slik at det har en gjøres en vurdering av om det er hensiktsmessig å undersøke. Men de fleste elever vil være ivrige etter å se ut, men heller ikke være for mye, for da om det har skjedd noe. vil frøet drukne. Nøkkelspørsmål Nøkkelsetninger Læreren ber elevene komme med forslag til nøkkelsetninger. De bør skrives opp på tavlen. Deretter må

15 10 min elevene bli enige om å plukke ut fire nøkkelsetninger som skal skrives in på A3 arket Hvordan vokser et grantre. Mulige nøkkelsetninger: Grana vokser i både høyden og i bredden. Når grana vokser i høyden, vil det dannes en ny greinkrans. Når grana vokser i bredden, vil stammen utvide seg, og det dannes en ny årring. Hvor mye grana vokser, kommer an på hvor godt den trives. I år med lav temperatur eller med lite nedbør, blir det mindre vekst. I år med dårlig vekst, vil skuddet bli kortere og årringen smalere. Avslutning Har vi jobbet som forskere? (Har vi stilt spørsmål? Lest og lært oss nye ting? Diskutert med andre?) Spør om skog? Har vi svart på noen av spørsmålene? Er det noen som har noen nye spørsmål? Vedlegg: Hvordan vokser et grantre (skrives ut i A3 størrelse)

16 Hvordan vokser et grantre? Nøkkelspørsmål Nøkkelsetninger

17 Lærerveileder 5. økt 5. økt Hva trenger et tre for å trives? Merknad Resultater fra spiringsforsøket La elevene få litt tid til undersøke om frøet spirer. Dato og notater om hva de observerer fylles ut i tabellen s. 11 i heftet deres. Før lesing 10 min Ved å tenke seg om, vil de fleste elever ha en formening om hva som påvirker et tre. Dette er en fin øvelse for snakke om og visualisere hva som påvirker et tre. Tegn et tre på tavla, der også røttene synes. Spør deretter elevene: - Hva vil påvirke dette treet? Få dem gjerne til å se for seg at de selv er treet som står ute i skogen. Hvordan har treet det? Hva vil det like, og hva vil det ikke like? Etter hvert som elevene kommer med forslag, tegnes det inn rundt treet. Tegn det også på «riktig plass»: vann tegnes nede i jorda rundt røttene, mens CO2 tegnes i lufta rundt bladene. La ikke-levende faktorer samles på den ene siden, og levende, som elg som beiter eller trost som har rede i greinene, samles på hver sin side. Når dere ikke kommer på flere ting som påvirker treet, spør elevene om de ser hva som er felles for faktorene på høyre side og hva som er felles for faktorene på venstre side. Dra deretter en strek gjennom treet, fra topp til bunn, som skiller levende faktorer fra ikke-levende. Merknad/Til kunnskapsveggn Tegn gjerne treet på et stort ark som kan henges opp på veggen. A3-ark vil bli for lite. En mulighet vil være å bruke en gråpapirrull. Se vedlegg Tips til lærer Hva vil påvirke et tre? Lese 1 Formålet er å aktivere elevenes forkunnskaper om hva et tre trenger. Elevene leser Hva trenger et tre for å vokse leses høyt i klassen på rundgang. Viktige begrep Energi Næring CO2 Frøken Betula: s. (6, 8), 18, 26 Fru Pinus: s , 17, 22 Venn-diagram 1 Skrive sammenlignende tekst 1 Å jobbe med Venn-diagram er en god metode for å sette i system de kunnskapene elevene har. Det første Venndiagrammet tas i fellesskap. Det neste kan elevene fylle ut selv. For å kunne skrive en sammenlignende tekst, må elevene først analysere egenskapene til de to organismene. Her får de øvd på å overføre systemet fra venndiagrammene til en tekst med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Sammenliknende tekst om hvitveisen og grantreet skrives i felleskap på tavlen. Sammenliknende tekst om grantreet og mennesket skrives alene, gjerne som et hjemmearbeid, hvis de ikke blir helt ferdig på skolen. Se vedlegg Likheter og ulikheter mellomhvitveis og grantre Merknad Kan ev. gjøres/avsluttes hjemme Vedlegg: Tips til lærer Hva vil påvirke et tre? Likheter og ulikheter mellom hvitveis og grantre

18 Tips til lærer Hva vil påvirke et tre? Tegn et tre på tavla Si til elevene: Et tre er en levende organisme, og vil være helt avhengig av omgivelsene rundt seg. Gi eksempler på faktorer som påvirker treet, og si gjerne noe om hvordan dette påvirker treet. Elevene tenker i stillhet, diskuterer så to og to og deler deretter ideene i plenum Etter hvert som elevene kommer med forslag, skrives eller tegnes de rundt treet. Bruk litt tid på å diskutere hvordan denne faktoren påvirker treet. Gruppér gjerne forslagene med levende faktorer på den ene siden, og ikke-levende på den andre, men uten å ha satt dette som overskrift. Når dere er ferdige, kan du trekke streken gjennom treet og spørre elevene om de klarer å se hva faktorene på den ene siden har felles, i motsetning til de på den andre siden. Slik kan man gjøre elevene oppmerksomme på at treet påvirkes av både levende og ikke-levende faktorer. Et tre påvirkes av omgivelsene, og samtidig er det slik at et tre vil påvirke sine omgivelser. Det vil gi skygge, kanskje bolig eller rasteplass, det vil binde jorda og hindre erosjon, det vil bidra til rent grunnvann. Og noen faktorer har et samspill med treet uten egentlig å påvirke det. For eksempel en fugl som lager et rede, dyr som finner hvile i treets skygge, moser og lav som vokser på treet, fugler som bruker tretoppen som hvileplass eller utkiksplass. Forslag til faktorer: Ikke-levende (abiotisk) sol luft (CO 2 og O 2) temperatur vind nedbør vann jordsmonnet næringsstoffer i jorda Levende (biotisk) mennesker og dyr som spiser frø og frukt mennesker som høster ved og fôr hakkespett som lager bolig hjortedyr som beiter biller og andre insekter som finner mat eller bolig i treet sopp og andre mikroorganismer som kan gi sykdom andre trær (konkurrere om sol, vann, næringsstoffer) forurensing

19 Likheter og ulikheter mellom hvitveis og grantre Hvitveis Gran Liten Urt (blomst) Har blader Har blomster Myk stilk Dekkfrøet Lever kortere Ser den bare om våren Kan plukkes og bli til en fin bukett Planter Levende Trenger CO 2 og vann Trenger sol og varme Trenger næring Vanlige arter i Norge Stor Tre Har barnåler Har kongler Hard (forvedet) stamme Nakenfrøet Lever lenger Grønn hele året Kan hogges og bli til tømmer Skrive sammenlignende tekst Overskrift Innledning Hva er likt? Hva er forskjellig? Sammenligning av hvitveis og grantre Ved å sammenligne hvitveis og gran, kan man se at de har mange like egenskaper. De skiller seg også fra hverandre på mange måter. Både hvitveis og gran er levende organismer. De er planter som trenger CO 2, vann og sol. De trenger også næring og varme. Begge er vanlig arter i Norge. Selv om hvitveis og gran har mange likheter, er de også forskjellige. Hvitveisen er en liten urt (blomst), mens grana er et stort tre. Hvitveisen har blader, blomster og myk stilk, mens grana har nåler, kongler og stiv stamme. De tilhører ulike grupper. Hvitveis tilhører de dekkfrøete plantene. Grana tilhører de nakenfrøete plantene. Hvitveisen dukker opp om våren, og blir borte i løpet av sommeren. Grana ser vi hele året. Grana lever mye lenger enn hvitveisen. Avslutning Hvitveis og gran har ulike bruksområder. Hvitveis kan plukkes og bli til en fin bukett, mens grana kan hogges og bli til tømmer. Selv om både hvitveis og gran er planter, ser vi at de er veldig forskjellige fra hverandre.

20 Lærerveileder 6. økt 6. økt Resultater fra frøspiringsforsøk Merknad Resultater fra spiringsforsøket Diskutere resultatene i fellesskap 1 La elevene få litt tid til undersøke om frøet spirer. Dato og notater om hva de observerer fylles ut i tabellen s. 11 i heftet deres. Når elevene gjør forsøk, er det viktig å sette av tid til å samtale om hva de gjorde, og hvorfor de gjorde det på den måten. Resultatene fra forsøk bør diskuteres i fellesskap. Først da blir det læring, og ikke bare en «gjøring». Hvilke frø spirte, og hvilke spirte ikke? Kanskje er ikke svaret ja eller nei, men «I denne skålen var det mange frø som spirte. Mens i denne var det nesten ingen.» Å regne ut spiringsprosenten kan være interessant! Var resultatene som forventet? Og hvis ikke, hva kan det skyldes? Var det noe i forsøket som burde vært gjort annerledes? Skrive rapport 30 min Spør om skog 10 min 60 min Den sammen gruppa som samarbeidet om å utføre forsøket, kan samarbeide om å skrive rapport. Men hver elev skriver sin egen rapport i heftet. Har elevene fått svar på spørsmålene de har stilt? Hvis ikke, kan klassen velge et par spørsmål som sendes inn til Spør om skog. Nettsidene og har en funksjon som heter «Spør om skog». Der kan spørsmålet sendes inn!

21 Undersøkelser ute Her er forslag til aktiviteter og undersøkelser som kan gjøres ute, tilknyttet de ulike øktene. 1. økt Alle trær har vært et lite frø Samle kongler Første delen skal handle om blomstring hos gran, og for å få i gang tankeprosessen, skal elevene få studere kongler. Disse kan elevene være med ut og finne selv. Dette kan være alle mulige slags kongler. Det kan også gjerne være kongler fra andre trær enn gran, og kongler med spor etter dyr. Samle frø Når kongla er blitt brun og peker nedover, er frøene modne. Frøene slippes mellom oktober og en gang på senvinteren, etter et par dager med varmt vær. Frø fra gran vil derfor som regel være lettest å finne på senvinteren og tidlig vår, for da kan man finne frø på snøen. Kongler som faller på bakken, er gjerne allerede tomme for frø. Konglene må derfor høstes fra treet. Utfordringen her er at konglene sitter i toppen av treet. Løsningen kan være et hogstfelt; her kan man være heldig å finne tretopper på bakken, med kongler som ikke har åpnet seg. Ta disse med hjem (eller på skolen). Ved å legge konglene et varmt sted natten over, vil de åpne seg, og frøene frigjøres. De kan for eksempel legges oppå en varmtvannsbereder, eller i en stekeovn på ca. 40 grader. 4. økt Treets vekst Veksten foregår om våren og sommeren. I løpet av denne perioden vil treet legge på seg (få en tykkere stamme) og få nye skudd i toppen og på greinene. Denne veksten kan beregnes ved å måle treet først en gang om vinteren, og dernest en gang til mot slutten av sommeren. Hvor mye treet har lagt på seg? Her er det treets diameter som må måles. Å gjøre dette med en vanlig linjal er mulig, men vil ofte bli upresist. I skogbruket bruker man en klave. Har man ikke tilgang på det, er en god løsning å bruke et målebånd til å måle stammens omkrets. Når man kjenner omkretsen, kan diameteren regnes ut med følgende formel: d = fordi O = d O Figur 1 Klave Hvor mye har treet vokst i høyden? Her er det to muligheter. Enten kan man måle hele treets høyde, fra rot til topp. Den andre muligheten er å knyte en garnbit helt øverst i toppen. Når høsten kommer kan man så måle fra garnbiten og ut til spissen. Dette viser hvor mye treet har vokst.

22 Hvor mye har treet vokst i bredden? Greinene får nye skudd hvert år. For å måle veksten her, kan man om vinteren knyte en garnbit helt ytterst på greina. Når høsten kommer kan man så måle fra garnbiten og ut til spissen. Dette viser hvor mye treet har vokst. Vær nøye med å fjerne garnbitene når de ikke lenger skal brukes. Dersom garnet er av bomull eller ull vil det brytes ned av seg selv, men det vil tross alt ta en stund, og kan i mellomtiden skade treet. I tillegg, eller istedenfor, kan man finne treets alder og høyde: Måle høyden på et tre Ved hjelp av en pinne som er minst like lang som armen, kan man ved hjelp av denne metoden finne treets høyde: Hold pinnen på strak arm slik at avstanden fra hånda til toppen av pinnen, er lik avstanden fra hånda til øyet ditt. Du kan sjekke det ved å legge pinnen langs armen din. Hvis enden når din skulder, så passer det. Hold pinnen loddrett på strak arm. Da er avstanden mellom øye og hånd (a) lik pinnens høyde fra hånda og opp (b). Det dannes altså en trekant der a = b. Når du står slik med pinnen skal den dekke treet den skal verken være lengre eller kortere. Flytt deg nærmere eller lengre unna, til du finner passe avstand. Hele pinne skal dekke treet fra nederst ved bakken til toppen. Mål avstanden fra deg bort til treet. Den er lik høyden på treet. Lurer du på hvorfor? Trekantene abc og ABC har parvis like vinkler, og er derfor formlike. Avstanden fra øyet ditt til der du holder pinnen (a), er den samme som lengden av pinnen fra merket og opp (b). Når a = b, er også A = B. Avstanden fra deg til treet (A) = treets høgde (B). Figur 2 Alt du trenger for å måle høyden på et tre, er en pinne like lang som armen din. (Tegning: Eva Wullf)

23 Finne treets alder På gran- og furutrær inntil 7 9 m høyde, kan man finne treets alder ved å telle greinkranser. Den sikreste måten å finne treets alder, er å telle årringer. I et bestand vil trærne ha samme alder, og dersom et tre er felt, kan man finne alderen til trærne omkring ved å telle årringene på stubben. Dersom treet ikke skal felles, må man bruke et bor. Det er et hult bor, som bores inn i treet ved rota. Når boret trekkes ut igjen, får man med en sylinder med kjerne fra treet. Strekene er årringene, og ved å telle disse, finner man treets alder. Figur 3 Her telles årringene på prøven som er tatt med boret. Er det gode vekstforhold? Ved å ta treets høyde og dele på treets alder, kan man finne hvor mye treet har vokst i gjennomsnitt per år. Tips: Dersom iskogen, en applikasjon for iphone, har ulike verktøy som kan brukes til å måle treets høyde og diameter. 5. økt Hva trenger et tre for å trives? Forskerspiren på nettsidene gir flere forslag til forskning ute. Ett av dem handler om fotosyntese: Forsøk med fotosyntese Fotosyntesen er avhengig av lys og karbondioksid. Hva skjer om plantene ikke har tilgang til dette? 1. Legg en murstein eller en planke i gresset ei uke. Hva har skjedd med gresset og hvorfor? 2. Lim en fryseteip på ett blad. La den sitte på i 3 dager før den fjernes. Hva har skjedd og hvorfor? 3. Sett en liten potteplante inn i et syltetøyglass. Hva har skjedd etter ei uke?

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn) LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten!

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! I denne aktiviteten skal vi undersøke sammenhengen mellom temperatur og vårutvikling: dette gjør vi ved å se på løvsprett og insekter. RELEVANTE KOMPETANSEMÅL NATURFAG:

Detaljer

1. Dette lurer vi på!

1. Dette lurer vi på! Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter

Detaljer

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,

Detaljer

Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU:

Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU: Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU: Multi-stakeholder bringing together people with different backgrounds, values, perspectives, knowledge and experience, from both inside

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.

Detaljer

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:

Detaljer

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn: Feltkurs Innsjøen som økosystem, elevhefte Dato: Klasse: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6 Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima Skoleåret: 16/17 Trinn: 6. Fag: Naturfag ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Det spirer NA46, NA47, NA48. Jeg vet hva som er vitsen med frø og frukter.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL: 1.OG 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære

Detaljer

GJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring

GJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring GJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring Organisatoriske og pedagogiske eksempler fra klasserommet, 6. trinn Egne erfaringer Mål Du går herfra med kunnskap om hvordan du kan komme i gang med VFL i klasserommet.

Detaljer

Telle med 120 fra 120

Telle med 120 fra 120 Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite at stjernene i en konstellasjon er veldig langt fra hverandre vite at det du

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL: 3. OG 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 142 Et tenkt landskap i havet i prekambrium. Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 143 Millioner år siden 100 sjøsalat protister bjørnemose

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring ReaLise 8 og 9. nov 2011 Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og tek., Universitetet i Bergen Vev er bygget opp av celler

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer