Så, se, smak og samarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Så, se, smak og samarbeid"

Transkript

1 Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage 1-2 timer, etterarbeid 2 timer Sammendrag: Med utgangspunkt i kompetansemål under Forskerspiren og Mangfold i naturen i LK06 bygger opplegget på: L æ r e f e r d i g he t e r : Observere detaljer Bli bevisst på mangfold i naturen Systematisere plante- og dyrearter Sammenligne resultater Bruke og skjønne naturfaglige begreper K o m p e t a ns e : Hvordan man diskuterer seg frem til et resultat Samarbeid Lage en hypotese og resonere Jobbe som en forsker Lære av egne erfaringer Forklare for medelever Læreplanforankring: Undervisningsopplegget passer inn under følgende kompetansemål i naturfag for Forskerspiren og Mangfold i naturen: K o m p e t a n s e m å l i n a t u r f a g e t t e r 2. å r s t r i n n Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Mangfold i naturen gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem 1

2 K o m p e t a n s e m å l i n a t u r f a g e t t e r 4. å r s t r i n n Forskerspiren bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Mangfold i naturen samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter K o m p e t a n s e m å l i n a t u r f a g e t t e r 7. å r s t r i n n Forskerspiren formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Mangfold i naturen undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Utforskende undervisning Undervisningsoppleggene er basert på den såkalte utforskende undervisningsmetoden, hvor elevene skal gjøre egne erfaringer og utvikle forståelse basert på dem. Forslagene til forarbeid er utarbeidet slik at elevene skal kunne utvikle forståelse og gjøre egne erfaringer ved å bruke hendene til å så og munnen til å smake med ( gjør det ), studere spørsmålsark eller søke informasjon i bøker og på internett ( les det ), snakke sammen i grupper eller i plenum ( si det ) og skrive ned sine hypoteser og forslag til løsninger ( skriv det ). Fakta for lærere Det finnes mange nettsider om frukt. På følgende link kan man søke opp vanlige og mer eksotiske frukter. Merk at de definerer bær på en spisemåte, ikke en botanisk måte. Hver frukt presenteres med et faktaark som er utskriftvennlig: Undervisningsopplegget: Forslaget til undervisningsopplegg er delt inn i forarbeid på skolen, besøk til Botanisk hage eller lab/arbeidsbenker ute/inne på skolen og etterarbeid på skolen. For at elevene skal få best mulig læringsutbytte er det viktig at alle tre deler gjøres. K u n n s s ka p e t t e r a t h ele u n d e r visnin g s o pp l egget e r g je n n om f ø r t : Vitenskapelig arbeidsmåte Hva er frukt og hva er frø Hva er frukt og hva er grønnsak Ulike typer av frukt 2

3 Geografi - Hvor i verden vokser frukter vi kan kjøpe i en butikk? Hvordan jobber en gartner? Hvordan lager man en fruktsalat? E l e m e n t e r a v utforskende læring i de t t e o ppl e g g e t : Trening i å gjøre observasjoner Gjør det si det les det skriv det Hva trenger et frø for å spire Lytte til andres meninger og ta dem med i betraktning Stille nye spørsmål ut fra hva vi har kommet fram til V i t e n s k apelige b egrepe r : Navn på ulike frukter Navn på verdensdeler og land Definisjon Observasjon og loggbok Konklusjon Hypotese Forarbeid: Frukt 1. Hva er en frukt og hva er en grønnsak? Begynn med å vise et kjent eksempel på noe alle har spist: tomat. Spør: Er tomat en frukt eller en grønnsak? Tomat er jo faktisk både frukt og grønnsak det spørs hvilke briller du har på! Når du går i matbutikken for å handle tomater går du til grønnsaksdisken. Ordet grønnsak er et ikke-botanisk ord som vi bruker til daglig. Tomat bruker man oftest i hovedretter og forretter, derfor kaller vi den på matspråk for grønnsak. Spør: Kan dere gi eksempler på andre grønnsaker? Kanskje kommer svar som agurk, paprika, selleri, bønner, erter, avokado, brokkoli, blomkål, gulrot og squash. Spør: Det er helt riktig at vi kaller tomaten en grønnsak, men den er også en frukt. Hvordan kan vi si det? På tomatplanten har det vært blomster. De ble pollinert og så skjedde det en befruktning. Frø utviklet seg og selve tomaten er en frukt med frø i. Spør: Er da alle andre grønnsaker også frukter? Nei. Alle grønnsaker som vi spiser er ikke frukter. Tomat, paprika, avokado, bønner, erter og squash er frukter på planter. De har vokst ut der hvor det har vært en blomst. Men hvitkål er blader, blomkål er uutviklete blomsterstander, på brokkoli spiser vi stengler og blomsterknopper, vi spiser roten på gulrot og på selleri spiser vi både stilker og rotknoll. 3

4 Spør: Hvordan kan vi vite at denne tomaten, sett med botanikerbriller, er en frukt? Dele den, se at det er frø inne i. Oppgave: Del ut ark med bilder av frukt og grønnsaker (se separat fil) og be elevene (to og to) resonere seg frem til hva som er grønnsak og hva som er frukt. Når de presenterer resultatet må de begrunne sine svar. Frukter, sett fra en gartners eller botanikers øyne, deles inn i ulike typer, og tomaten kommer inn i kategorien bær. Det finnes mange ulike frukttyper. Det finnes en definisjon for hver frukttype. Spør: Hva menes med en definisjon? En setning som nøyaktig forklarer innholdet i et ord eller uttrykk. Definisjon av bær: saftig, kjøttfull frukt som er dannet fra et eneste fruktemne. Oftest mange frø spredt i fruktkjøttet. Unntak er et bær med kun et frø: avokado. Spør: Hvordan kan det være rett å si at tomaten er både en grønnsak, en frukt og et bær? Dette er en god trening i å begrunne! Be elevene finne på andre frukttyper enn bær! De kanskje kan: belg, nøtt og kapsel. Ha med noen spiselige frukter og be elevene foreslå hvilken type frukt det er med hjelp av et definisjons ark. Plenum: Gruppene leser opp hva de svart om grønnsak/frukt Lærer skriver stikkord på tavlen om ulike frukttyper Nye spørsmål som kan dukke opp: Hvorfor ligger frukter i grønnsaksdisken i butikken? Men banan ligger i fruktdisken og ikke i grønnsaksdisken hvorfor? Hvorfor kan vi ikke dyrke papaya ute i Norge? 4

5 Besøk i Botanisk hage eller øvelse på lab/skolegården Dette trenger vi: Ark med bilder av aktuelle frukter/grønnsaker (egen pdf-fil) Diverse frukter Jord Store brusflasker (etiketten er fjernet) Kniver/baufil/syl Merkelapper, etiketter Teip Rene ark å jobbe på Vann Øvelsen bygger på at man har en pose full med ulike spennende frukter. Klassen kan i fellesskap besøke en grønnsaksbutikk og handle fruktene, eller læreren kan ha forberedt arbeidsøkten ved å handle i forveien. Spør: Hvor kommer denne frukten fra? Elevene kan lett begynne å forklare at frukten kommer fra butikken eller fra Amerika. Vis en tom melkekartong og spør: Hvor kommer melken fra? Da svarer alle kua. Nå kan flere tenke at frukten kommer fra en plante. Spør: Hvordan kan vi få en liknende frukt? Prøv å styr svarene fra kjøpe den i butikken til hvordan vi selv kan få til det. Kan de da foreslå at vi kan åpne frukten og plukke ut frø som vi kan så? Øvelse: Del ut ulike frukter til elevene (eller grupper av elever). Elevene må begynne med å komme frem til hva frukten heter. Be dem gjerne ta gjerne foto eller tegne frukten. Hvor er frøene? Ta gjerne foto på halvert frukt med frø. Frøene må renses og vaskes før de skal sås. Så frøene i miniveksthus! I klasserommet er det ikke plass til et veksthus, men elevene kan lage miniveksthus av tomme brusflasker. I bunn på flasken må det lages noen små hull (hvorfor?). Del flasken på midten og fyll i luftig jord. Så frø fra din frukt og vann etterpå. Skriv nøye på etikette hva planten heter, sett på overdelen av flasken og lukk med teip. Flasken må få rikelig med lys og kan henges opp i vinduet. Husk at det kan piple ut vann gjennom hullene i bunn når flaskene vannes. Ha noe beskyttende under. Ikke alle frø spirer like fort. Det er ikke sikkert at alle frø kommer til å spire. La elevene føre loggbok med observasjoner over utviklingen i de hengende miniveksthusene. Forskere fører alltid loggbok. Hvilken art begynte å spire først? Hvilken art spirte aldri? Når planten begynner å bli større må den plantes om i en skikkelig potte. Tenk på at de fleste frukter kommer fra planter som lever i subtropiske og tropiske strøk. De liker varme, fuktighet og lys. 5

6 Kan alle frø fra frukter sås på denne måten? Vis gjerne en banan. Kann man putte en banan i jorden, eller frøene av den, og få en ny bananplante? Besøk våre to veksthus, Palmehuset og Victoriahuset, og finn kjente planter du har spist frukter fra. Ta gjerne foto eller tegn hvordan planten ser ut hvor fruktene kommer fra. Våre veksthus er meget lave, derfor må vi fjerne planter som blir for høye og sette ut nye individer. De setter oftest frukt når de blir store og derfor er de tikke alltid som de setter frukt hos oss. Palmehuset: Middelhavsklimarommet til høyre: appelsin, sitron, fiken, tretomat. Ørkenrommet til venstre: kaktusfiken. Victoriahuset: papaya, stjernefrukt, banan, ananas, cherimoya og pasjonsfrukt. Etterarbeid: Liste over forslag til aktiviteter 1. Hvor vokser plantene med disse frukter (bruk vedlagte fil med foto eller egen kurv med ulike frukter) opprinnelig (altså vilt)? 2. Hvor i verden dyrkes de? La elevene finne en kreativ måte å presentere resultatene sine på. Lage et stort kart og plassere ut fruktene på kartet? Tok noen foto av fruktene? Kan de lage et kart på veggen og lime fast bilder på frukter som kommer fra ulike kontinenter? Er det noen av elevene i klassen som har slektinger i noe av disse land fruktene kommer ifra? 3. Bruk loggboken og lag en presentasjon. Hvilken art spirte først? Hvilken art har vokst mest? Er det noen frø som ikke spirt? 3. Hvordan smaker disse fruktene? Hvordan lukter de? La elevene planlegge en fruktsalat. Hvilke frukter skal de bruke? Skal frøene også spises? Her kan kunnskap om C- vitaminer i frukt veves inn. Lag en delikat fruktsalat og nyt den sammen! En fin avslutting på undervisningsopplegget. 6

7 Etterarbeidet på skolen blir en oppsummering av forarbeidet og ekskursjonen/den praktiske øvelsen. Etterarbeidet vil sikre at eleven husker hva medelever har forklart, få dem til å bearbeide stoffet og forhåpentlig huske mer om grønnsaker, frukt, frø og hvor frukter kommer ifra enn om de kun hadde lest om det i en bok. M a t e r i a l e t i l e t t e r a r b e i d : Frukter/bilder på frukter, verdenskart, bøker, loggboken, internett, skåler, kniver, skjeder, servietter Forslag til nettside om tropiske frukter som ligger på NHM s nettsider: Vedlegg til undervisningsopplegget: pdf-fil med frukt og grønnsaker Ark som kan brukes fire ganger! 1. Hva heter det som er på bildet? 2. Mener du at det er en frukt eller en grønnsak? 3. De du valgte ut som grønnsaker hvilken del av planten er det vi spiser? 4. Det finnes mange ulike slags frukter. Vi begynte med å si at tomat tilhørte frukttypen bær. Hvilke frukttyper finner du her? 7

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter

Detaljer

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Hva spiste dinosaurene?

Hva spiste dinosaurene? Hva spiste dinosaurene? Et undervisningsopplegg for i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 2 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering 34 Naturfag Eleven skal kunne gjenkjenne og 35 beskrive noen norske husdyr og plante og dyrearter, grønnsaker. 36 og sortere dem 37 38 39 Husdyr,

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen. Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere

Detaljer

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet GÅRDEN SOM LÆRINGSROM - Aktiv læring i nærmiljøet Ness Østre og Ness oppvekstsenter Levende læring GSPR Hvorfor legge deler av undervisninga på en gård? ET ØNSKE OM Å GI BARNA EN LÆRINGSARENA HVOR DE KAN

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten!

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! I denne aktiviteten skal vi undersøke sammenhengen mellom temperatur og vårutvikling: dette gjør vi ved å se på løvsprett og insekter. RELEVANTE KOMPETANSEMÅL NATURFAG:

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Newton Alta 1203 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse og plante en

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. trinn Lærere: Ingvil Sivertsen, Monika Szabo, Rovena Vasquez og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

VEILEDER FOR LÆRERE PÅ MELLOMTRINNET

VEILEDER FOR LÆRERE PÅ MELLOMTRINNET VEILEDER FOR LÆRERE PÅ MELLOMTRINNET FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG OM HUMLER Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å bruke. Vi har delt undervisningen

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård Årsplan i Naturfag 2.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr: - Jeg vet hva husdyr er Cumulus s. 4-9. 35 36 - gjenkjenne og beskrive

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte

Detaljer

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆 Jeg er allergisk mot følgende matvarer og det er derfor viktig at maten min er uten disse ingrediensene (jeg får akutt diare, magekramper og kaster opp om jeg får i meg noe av dette): 因 为 我 对 以 下 这 些 东

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Lise-Lotte Austevik Læreverk: Yggdrasil 5 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Hele boka. 35 36 37 38 39 Bli kjent i boka.

Detaljer

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Faglærere: Anne Kristin Helland og Benedicte Meyer Uke 34-36 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Partytips. disneyjunior.no. DisneyJunior.co.uk. Disney

Partytips. disneyjunior.no. DisneyJunior.co.uk. Disney Partytips DisneyJunior.co.uk Be vennene dine om å kle seg ut som sjørøvere til festen. Da kan du dele ut premier for beste sjørøverantrekk! Rull sammen invitasjonen du skrev ut fra nettstedet, og fest

Detaljer

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1095 Newton håndbok - Gjør matte! 5-7 trinn Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

ARBEIDSPLAN FOR 7C UKE: 14-15

ARBEIDSPLAN FOR 7C UKE: 14-15 ARBEIDSPLAN FOR 7C UKE: 14-15 NAVN: BESKJEDER: Mye av tiden vår går nå til prosjektet som skal fremføres torsdag 28.april på Vårbrudd. Det vil komme et skriv i forhold til ønsker om klær til kostymegruppa

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Årsplan «Naturfag»

Årsplan «Naturfag» Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: David Dudek, Kirsten Varkøy Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE 2012 «For barn og unge er verda ny og derfor ikkje sjølvsagd. Dei kan famle og spørje om det vaksne tek for gitt, og har fantasi og førestellingsevne i rikt monn. Opplæringa må

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. Hurra for Solan 3 år Bokbamsen kommer til Loppa 11. Forming; lage maiblomster, klippe og lime

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. Hurra for Solan 3 år Bokbamsen kommer til Loppa 11. Forming; lage maiblomster, klippe og lime PLAN FOR MAI 2016 LOPPA TEMA: 17.mai og fysisk aktivitet Uke/ fagområde Språk, tekst og kommunikasjon Dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 2. Nærmiljø og samfunn 9. 16. 2. pinsedag Bhg stengt 3. Uteleik

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

HALVÅRSPLAN - Våren 2016 HALVÅRSPLAN - Våren 2016 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1 Vennskap Sosial kompetanse. Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på

Detaljer

Naturfag for 6-åringer6

Naturfag for 6-åringer6 Naturfag for 6-åringer6 Plan for kurset Forskerspiren Teknologi og design Mangfold i naturen Fenomener og stoffer Verdensrommet Kropp og helse NORM - Realfagssatsingen i bergensskolene 2008-2012 Læreprosessene

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen

Detaljer

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Læreverk: 2.trinn Sist revidert: 16.06.2015 av Hanne Andersen Cumulus 1, 2 og 3 + arbeidsbøker Mylder 2 + arbeidsbok Spire grønn arbeidsbok Nettressurser: naturfag.no,

Detaljer

Månedsplan for april.

Månedsplan for april. Månedsplan for april. Temaer vi arbeider med på Larven denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode 1.august 2016 går startskuddet for barnehagens nye prosjekt «Fortell for meg» Rammeplanen for

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!! STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.

Detaljer

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark. Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer