Så, se, smak og samarbeid

Transkript

1 Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage 1-2 timer, etterarbeid 2 timer Sammendrag: Med utgangspunkt i kompetansemål under Forskerspiren og Mangfold i naturen i LK06 bygger opplegget på: L æ r e f e r d i g he t e r : Observere detaljer Bli bevisst på mangfold i naturen Systematisere plante- og dyrearter Sammenligne resultater Bruke og skjønne naturfaglige begreper K o m p e t a ns e : Hvordan man diskuterer seg frem til et resultat Samarbeid Lage en hypotese og resonere Jobbe som en forsker Lære av egne erfaringer Forklare for medelever Læreplanforankring: Undervisningsopplegget passer inn under følgende kompetansemål i naturfag for Forskerspiren og Mangfold i naturen: K o m p e t a n s e m å l i n a t u r f a g e t t e r 2. å r s t r i n n Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Mangfold i naturen gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem 1

2 K o m p e t a n s e m å l i n a t u r f a g e t t e r 4. å r s t r i n n Forskerspiren bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Mangfold i naturen samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter K o m p e t a n s e m å l i n a t u r f a g e t t e r 7. å r s t r i n n Forskerspiren formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Mangfold i naturen undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Utforskende undervisning Undervisningsoppleggene er basert på den såkalte utforskende undervisningsmetoden, hvor elevene skal gjøre egne erfaringer og utvikle forståelse basert på dem. Forslagene til forarbeid er utarbeidet slik at elevene skal kunne utvikle forståelse og gjøre egne erfaringer ved å bruke hendene til å så og munnen til å smake med ( gjør det ), studere spørsmålsark eller søke informasjon i bøker og på internett ( les det ), snakke sammen i grupper eller i plenum ( si det ) og skrive ned sine hypoteser og forslag til løsninger ( skriv det ). Fakta for lærere Det finnes mange nettsider om frukt. På følgende link kan man søke opp vanlige og mer eksotiske frukter. Merk at de definerer bær på en spisemåte, ikke en botanisk måte. Hver frukt presenteres med et faktaark som er utskriftvennlig: Undervisningsopplegget: Forslaget til undervisningsopplegg er delt inn i forarbeid på skolen, besøk til Botanisk hage eller lab/arbeidsbenker ute/inne på skolen og etterarbeid på skolen. For at elevene skal få best mulig læringsutbytte er det viktig at alle tre deler gjøres. K u n n s s ka p e t t e r a t h ele u n d e r visnin g s o pp l egget e r g je n n om f ø r t : Vitenskapelig arbeidsmåte Hva er frukt og hva er frø Hva er frukt og hva er grønnsak Ulike typer av frukt 2

3 Geografi - Hvor i verden vokser frukter vi kan kjøpe i en butikk? Hvordan jobber en gartner? Hvordan lager man en fruktsalat? E l e m e n t e r a v utforskende læring i de t t e o ppl e g g e t : Trening i å gjøre observasjoner Gjør det si det les det skriv det Hva trenger et frø for å spire Lytte til andres meninger og ta dem med i betraktning Stille nye spørsmål ut fra hva vi har kommet fram til V i t e n s k apelige b egrepe r : Navn på ulike frukter Navn på verdensdeler og land Definisjon Observasjon og loggbok Konklusjon Hypotese Forarbeid: Frukt 1. Hva er en frukt og hva er en grønnsak? Begynn med å vise et kjent eksempel på noe alle har spist: tomat. Spør: Er tomat en frukt eller en grønnsak? Tomat er jo faktisk både frukt og grønnsak det spørs hvilke briller du har på! Når du går i matbutikken for å handle tomater går du til grønnsaksdisken. Ordet grønnsak er et ikke-botanisk ord som vi bruker til daglig. Tomat bruker man oftest i hovedretter og forretter, derfor kaller vi den på matspråk for grønnsak. Spør: Kan dere gi eksempler på andre grønnsaker? Kanskje kommer svar som agurk, paprika, selleri, bønner, erter, avokado, brokkoli, blomkål, gulrot og squash. Spør: Det er helt riktig at vi kaller tomaten en grønnsak, men den er også en frukt. Hvordan kan vi si det? På tomatplanten har det vært blomster. De ble pollinert og så skjedde det en befruktning. Frø utviklet seg og selve tomaten er en frukt med frø i. Spør: Er da alle andre grønnsaker også frukter? Nei. Alle grønnsaker som vi spiser er ikke frukter. Tomat, paprika, avokado, bønner, erter og squash er frukter på planter. De har vokst ut der hvor det har vært en blomst. Men hvitkål er blader, blomkål er uutviklete blomsterstander, på brokkoli spiser vi stengler og blomsterknopper, vi spiser roten på gulrot og på selleri spiser vi både stilker og rotknoll. 3

4 Spør: Hvordan kan vi vite at denne tomaten, sett med botanikerbriller, er en frukt? Dele den, se at det er frø inne i. Oppgave: Del ut ark med bilder av frukt og grønnsaker (se separat fil) og be elevene (to og to) resonere seg frem til hva som er grønnsak og hva som er frukt. Når de presenterer resultatet må de begrunne sine svar. Frukter, sett fra en gartners eller botanikers øyne, deles inn i ulike typer, og tomaten kommer inn i kategorien bær. Det finnes mange ulike frukttyper. Det finnes en definisjon for hver frukttype. Spør: Hva menes med en definisjon? En setning som nøyaktig forklarer innholdet i et ord eller uttrykk. Definisjon av bær: saftig, kjøttfull frukt som er dannet fra et eneste fruktemne. Oftest mange frø spredt i fruktkjøttet. Unntak er et bær med kun et frø: avokado. Spør: Hvordan kan det være rett å si at tomaten er både en grønnsak, en frukt og et bær? Dette er en god trening i å begrunne! Be elevene finne på andre frukttyper enn bær! De kanskje kan: belg, nøtt og kapsel. Ha med noen spiselige frukter og be elevene foreslå hvilken type frukt det er med hjelp av et definisjons ark. Plenum: Gruppene leser opp hva de svart om grønnsak/frukt Lærer skriver stikkord på tavlen om ulike frukttyper Nye spørsmål som kan dukke opp: Hvorfor ligger frukter i grønnsaksdisken i butikken? Men banan ligger i fruktdisken og ikke i grønnsaksdisken hvorfor? Hvorfor kan vi ikke dyrke papaya ute i Norge? 4

5 Besøk i Botanisk hage eller øvelse på lab/skolegården Dette trenger vi: Ark med bilder av aktuelle frukter/grønnsaker (egen pdf-fil) Diverse frukter Jord Store brusflasker (etiketten er fjernet) Kniver/baufil/syl Merkelapper, etiketter Teip Rene ark å jobbe på Vann Øvelsen bygger på at man har en pose full med ulike spennende frukter. Klassen kan i fellesskap besøke en grønnsaksbutikk og handle fruktene, eller læreren kan ha forberedt arbeidsøkten ved å handle i forveien. Spør: Hvor kommer denne frukten fra? Elevene kan lett begynne å forklare at frukten kommer fra butikken eller fra Amerika. Vis en tom melkekartong og spør: Hvor kommer melken fra? Da svarer alle kua. Nå kan flere tenke at frukten kommer fra en plante. Spør: Hvordan kan vi få en liknende frukt? Prøv å styr svarene fra kjøpe den i butikken til hvordan vi selv kan få til det. Kan de da foreslå at vi kan åpne frukten og plukke ut frø som vi kan så? Øvelse: Del ut ulike frukter til elevene (eller grupper av elever). Elevene må begynne med å komme frem til hva frukten heter. Be dem gjerne ta gjerne foto eller tegne frukten. Hvor er frøene? Ta gjerne foto på halvert frukt med frø. Frøene må renses og vaskes før de skal sås. Så frøene i miniveksthus! I klasserommet er det ikke plass til et veksthus, men elevene kan lage miniveksthus av tomme brusflasker. I bunn på flasken må det lages noen små hull (hvorfor?). Del flasken på midten og fyll i luftig jord. Så frø fra din frukt og vann etterpå. Skriv nøye på etikette hva planten heter, sett på overdelen av flasken og lukk med teip. Flasken må få rikelig med lys og kan henges opp i vinduet. Husk at det kan piple ut vann gjennom hullene i bunn når flaskene vannes. Ha noe beskyttende under. Ikke alle frø spirer like fort. Det er ikke sikkert at alle frø kommer til å spire. La elevene føre loggbok med observasjoner over utviklingen i de hengende miniveksthusene. Forskere fører alltid loggbok. Hvilken art begynte å spire først? Hvilken art spirte aldri? Når planten begynner å bli større må den plantes om i en skikkelig potte. Tenk på at de fleste frukter kommer fra planter som lever i subtropiske og tropiske strøk. De liker varme, fuktighet og lys. 5

6 Kan alle frø fra frukter sås på denne måten? Vis gjerne en banan. Kann man putte en banan i jorden, eller frøene av den, og få en ny bananplante? Besøk våre to veksthus, Palmehuset og Victoriahuset, og finn kjente planter du har spist frukter fra. Ta gjerne foto eller tegn hvordan planten ser ut hvor fruktene kommer fra. Våre veksthus er meget lave, derfor må vi fjerne planter som blir for høye og sette ut nye individer. De setter oftest frukt når de blir store og derfor er de tikke alltid som de setter frukt hos oss. Palmehuset: Middelhavsklimarommet til høyre: appelsin, sitron, fiken, tretomat. Ørkenrommet til venstre: kaktusfiken. Victoriahuset: papaya, stjernefrukt, banan, ananas, cherimoya og pasjonsfrukt. Etterarbeid: Liste over forslag til aktiviteter 1. Hvor vokser plantene med disse frukter (bruk vedlagte fil med foto eller egen kurv med ulike frukter) opprinnelig (altså vilt)? 2. Hvor i verden dyrkes de? La elevene finne en kreativ måte å presentere resultatene sine på. Lage et stort kart og plassere ut fruktene på kartet? Tok noen foto av fruktene? Kan de lage et kart på veggen og lime fast bilder på frukter som kommer fra ulike kontinenter? Er det noen av elevene i klassen som har slektinger i noe av disse land fruktene kommer ifra? 3. Bruk loggboken og lag en presentasjon. Hvilken art spirte først? Hvilken art har vokst mest? Er det noen frø som ikke spirt? 3. Hvordan smaker disse fruktene? Hvordan lukter de? La elevene planlegge en fruktsalat. Hvilke frukter skal de bruke? Skal frøene også spises? Her kan kunnskap om C- vitaminer i frukt veves inn. Lag en delikat fruktsalat og nyt den sammen! En fin avslutting på undervisningsopplegget. 6

7 Etterarbeidet på skolen blir en oppsummering av forarbeidet og ekskursjonen/den praktiske øvelsen. Etterarbeidet vil sikre at eleven husker hva medelever har forklart, få dem til å bearbeide stoffet og forhåpentlig huske mer om grønnsaker, frukt, frø og hvor frukter kommer ifra enn om de kun hadde lest om det i en bok. M a t e r i a l e t i l e t t e r a r b e i d : Frukter/bilder på frukter, verdenskart, bøker, loggboken, internett, skåler, kniver, skjeder, servietter Forslag til nettside om tropiske frukter som ligger på NHM s nettsider: Vedlegg til undervisningsopplegget: pdf-fil med frukt og grønnsaker Ark som kan brukes fire ganger! 1. Hva heter det som er på bildet? 2. Mener du at det er en frukt eller en grønnsak? 3. De du valgte ut som grønnsaker hvilken del av planten er det vi spiser? 4. Det finnes mange ulike slags frukter. Vi begynte med å si at tomat tilhørte frukttypen bær. Hvilke frukttyper finner du her? 7