Solsystemet, trinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Solsystemet, 5.-7. trinn"

Transkript

1 Lærerveiledning Solsystemet, trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet og skal derfor leses gjennom. Læringsprogrammets innhold Skoleprogrammet dekker følgende områder i Kunnskapsløftet for naturfag, verdensrommet, trinn: Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solens bevegelse over himmelen. Solsystemet er et program hvor elevenes læringsutbytte og teoretiske forståelse økes om man benytter tilgjengelig for- og etterarbeid. Det er opp til den enkelte lærer å velge om VilVites for- og etterarbeidet eller om andre tilgjengelige læringsmateriale benyttes. Forarbeidet består av spørsmål knyttet hva et solsystem er, planetenes navn og de enorme størrelsesforskjellene i verdensrommet. Målet er å forberede elevene på oppgavene på VilVite, samt vekke nysgjerrigheten rundt solsystemet vårt. På VilVite starter timen med fantastiske bilder tatt av teleskopet Hubble. Deretter bruker vi Celestia på vår rundreise i solsystemet. På denne reisen kan elevene få se solsystemet, alle planetene, Pluto, asteroider, kometer og størrelsen på solen. Timen avsluttes med et vakuum-eksperiment med verdensrommaskinen vår. På VilVite er det et område som er svært aktuelt, området kalles Rytmen og er der hvor Tellus står. Videre er Ti-gangen og Måneløftet aktuelle eksperimenter. Eksperimentene presenteres her med navn og bilde. I etterarbeidet kan eleven utforske solsystemet på Innlandet Vitensenter sin store romreise. Sammen med astronauten Ida undersøker elevene på hvilken planet hun kan bosette seg. Videre kommer oppfølgingsspørsmål knyttet til fenomenene natt, dag og månefaser. Tilslutt foreslås en del gruppeoppgaver. Disse oppgavene presenteres ikke for elevene. Innhold Viktig informasjon om Solsystemet... 1 Forarbeid... 2 Aktuelle eksperimenter på VilVite... 5 Etterarbeid... 7 Side 1

2 Forarbeid Oppgave 1 Hva er et solsystem? Et solsystem består av planeter og andre himmellegemer som går i bane rundt en stjerne. Gi rett navn til planetene. Oppgave 2 La elevene diskutere og fundere over størrelser i rommet. Er jorden en stor eller liten planet? Hvilken planet er størst? Hvor befinner de små og de store planetene seg i solsystemet? Hvor stor er solsystemets stjerne i forhold til planetene i solsystemet vårt? Kva tro relevene, er solen en liten eller en stor stjerne? Side 2

3 Illustrasjonene er hentet fra Side 3

4 Oppgave 3 Ordene er farget. Månefasene, ny og ne, kan være vanskelig å finne. H G K K O M E T P Å F S E D F N O R D L Y S G H A D G M T G L K A U H G F L O G J A G S K G U Æ V E N U S Ø H R V T T V N G U K Ø G P S U S B J V F I M I R J F O O Y K N E S R V N O F U R M L T I M R D D E Y P G P T L S R U Ø N E E R H Å V I V K Y F Y O E R S S T P U T D J S D T L Å T C S G H T E E Y T E R A S T E R O I D E C R E S E D R S F G J U F K X T M A S R P L A N E T D S E G H K A T K H G H S A T U R N K J H Side 4

5 Aktuelle eksperimenter på VilVite Rytmen. Veggene i rytmen er dekorert med ulike tidsrytmer, slik som f. eks døgnrytmen. Her befinner eksperimentene Ti-gangen og en modell av solen, jorden og månen seg. Ti-gangen. Side 5

6 Modell av månen, sola og jorda. Måneløftet (Foto: Gisle K. Sverdrup). Side 6

7 Etterarbeid Oppgave 1: Den store romreisen Romreisen finner du på Programmet er utviklet av Innlandet Vitensenter i Gjøvik. På Romreisen finner du informasjon om bekledningen til astronautene og romskipet. Informasjon om himmellegemene finner du under reisen til og landing på planetene (klikk på ønsket planet), for deretter å klikke på boksen Mer fakta. 1. Hva er temperaturen om dagen og natta på Merkur? Hvorfor er det så stor forskjell? -180 til C. Temperaturforskjellen mellom natt og dag er svært stor. Dette kommer hovedsakelig av to grunner: Merkur har ingen atmosfære som kan føre til drivhuseffekt. Merkur er bare 58 millioner km fra sola, så solinnstrålingen er veldig høg i løpet av dagen. 2. Hva er et år og hvor langt er året på Venus? Et år er tiden en planeten bruker på en runde rundt sola (stjernen). Venus ligger nærmere sola enn jorda og omkretsen på banen er dermed mindre. Et år på Venus er 225 jordiske døgn. 3. Hvorfor kan ikke mennesket leve på noen av de andre planetene i solsystemet vårt? Mennesket er avhengig av blant annet flytende vann og oksygen. Så langt vi vet, er disse betingelsene er kun oppfylt på her jorden. Skal vi bo på en annen planet må vi bruke hjelpemiddel. 4. I 1969 landet Neil Armstrong og Edwin Aldrin på månen. Fotavtrykkene deres kan du se den dag i dag. Hvorfor? Blant annet vind og rennende vann er med på å erodere bort et fotavtrykk. Ettersom det ikke er vann eller noen form for atomsfære på månen vil spor etter menneskelig aktivitet bevares for alltid. 5. Kan du gå på Jupiter og Saturn? Hvorfor/ hvorfor ikke? Jupiter og Saturn er gasskjemper. De er laget av gass og har ingen fast overflate. Innover mot kjernen kan derimot trykket bli så stort at det sannsynligvis finnes fast stoff. 6. Uranus ligger på siden mens den snurrer rundt seg selv. Hvordan kan dette ha seg? Uranus er den eneste planeten som har bikket over på side. Rotasjonsaksen er nesten i baneplan og ikke vertikal slik som de andre planeter. Hvorfor Uranus ligger på siden, er fremdeles et åpent spørsmål. En forklaring kan være at Uranus har vært i kollisjon 7. Hvilken farge har Neptun? Hvilken romersk gud er denne planeten oppkalt etter? Sollys som absorberes av metan i de øvre gasslagene gir Neptun den klare blå fargen. Neptun er oppkalt etter den romerske havguden Neptun. Side 7

8 8. Pluto har mistet sin status som planet. Hvorfor? Hint: dette fikk du vite på VILVITE Pluto er fra og med 24. august 2006 fått status som dvergplanet. Dette kommer av at mange lignende himmellegemer er oppdaget de siste årene. Pluto er svært liten (mindre enn månen), en liten isklump, har mye rusk i banen sin rundt sola, banen rundt sola overlapper Plutos bane og baneplanet er heller ikke i plan med de andre planetene. Av definisjon går en dvergplanet i bane rundt en stjerne. Dvergplaneten har så stor tyngdekraft at den får en rund form, men i motsetning til planeter er ikke tyngdekraften stor nok til å rydde baneplanet for andre himmellegemer. Oppgave 2 Merk av på figuren når vi på jorden opplever fullmåne, halvmåne og når månen er i ny og ne. Ne Halvmåne Fullmåne Ny Halvmåne Bruk gjerne Viten.no som et alternativ: Oppgave 3 En av dine klassekamerater spør deg Hvorfor blir det mørkt om nettene? Hvorfor er natten lengre enn dagen om vinteren? Hva sier du? Når et område på et himmellegeme vender bort fra solen, er det natt. Når området vender mot solen er det dag. Jordens helning på baneplanet fører til variasjoner i mengde sollinnstråling på ulike breddegrader. Ettersom jorden roterer rundt sin egen akse, vil solens høyde over horisonten endre seg med året. Dette er grunnlaget for årstider, mørketid og midnattssol på høyere breddegrader der tilført energimengde vil variere. Lavere breddegrader tilføres en høyere og jevnere solinnstråling året rundt. Side 8

9 Gruppeoppgaver Hva vet vi om solsystemet? Klassen deles i 8 grupper. Gruppe får velge mellom sola eller en av planetene. Gruppen tegn planeten/stjernen og finner ut mer om den. Skriv informasjonen fint på et ark og heng så solsystemet på veggen. Hver gruppe presenterer deres planet eller stjerne for sine medelever. Modell av solsystemet Lag en modell av solsystemet. Klassen deles i 8 grupper. Gruppe får velge mellom sola eller en av planetene. En kan bruke pappmasjé eller ferdige isoporkuler til modellen. Mal kulene og heng modellen i taket. Inviter gjerne andre klasser til å komme og se. Avstander i solsystemet Illustrer størrelsen på solsystemet sammen, ute på skoleplassen. Dersom vi forminsker solsystemet ganger, blir sola ca like stor som en appelsin. En elev kan holde en slik. Femten meter fra denne, kan en annen elev holde ett knappenålshode eller noe annet veldig lite: dette er jorden. 78 meter fra soleleven står en elev med Jupiter. Jupiter er like stor som en ert. Dvergplaneten Pluto er 600 meter borte! En kan gjerne gå en liten tur og se hvor langt 600 meter er i forhold til en knappenål jorden er så liten! Les mer om forsøket på naturfag.no: Dag og natt Tegn kontinentene på en isoporkule ved hjelp av et kart. Stikk en blyant inn i sørpolen. Sola, i form av lyset fra en lommelykt eller en overhead, skinner så på jorda. Undersøk når er det natt og dag i Norge og forklar hvorfor. Utvid gjerne forsøket med å tegne inn den nordlige polarsirkelen på 66 N, og undersøk hvorfor de får mørketid og midnattssol. Modell av sola, månen og jorda La elevene lage en modell av sola, månen og jorda. Les mer på naturfag.no: Side 9

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Forord, logg, informasjon og oppgaver Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun 1 Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag

Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag Utarbeidet av Audun Rojhan Olafsen Høgskolen i Østfold Per Arne Birkeland Universitetet i Agder 8. 11. trinn Å regne i naturfag Å regne i naturfag er å

Detaljer

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Eksperiment- og oppgavehefte

Eksperiment- og oppgavehefte Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google

Detaljer

ESERO AKTIVITET SOLEN, JORDEN OG MÅNEN. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET SOLEN, JORDEN OG MÅNEN. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 55 minutter Å: øve finmotorikk lære at Jorden roterer rundt Solen i solsystemet lære at Månen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Midtveisevaluering: Eksamen Må man kunne alle planetdata fra tabellen

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoritter Dvergplaneter

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Tema: Naturfag Prosjektoppgave om universet Trinn: 6 Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 1 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene

Detaljer

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem Innhold 1 LEKSJON 7 PLANETENE I VÅRT SOLSYSTEM... 1 1.1 FORSKNINGSAKTIVITETEN I SOLSYSTEMET HVORFOR?... 1 1.2 JUPITER ET SOLSYSTEM I MINIATYR... 2 1.3 SOLSYSTEMET... 4 1.4 TEMPERATUREN I SOLSYSTEMET...

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten & ozonproblem Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten Hva er drivhuseffekten? - Det er en global oppvarming. Det er ozonlaget som holder på varmen. Ozonlaget tar

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENS SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Her er vi! Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 1 : Kursopplegg. Gruppetimer

AST En kosmisk reise Forelesning 1 : Kursopplegg. Gruppetimer AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 1 : Om emnet, pensum og eksamen Hva er astronomi og astrofysikk? Å finne fram på stjernehimmelen Kursopplegg Forelesninger: 2 x 2 timer/uke. Gruppetimer: 1 x 2 timer/uke

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander De viktigste punktene i dag: Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Enheter for avstander og vinkler

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 Eksamensoppgaver AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett

Detaljer

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER 2005 5 BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Mynter. Fordeling av ulike Totalt antall mulige

Mynter. Fordeling av ulike Totalt antall mulige Tema: Sannsynlighet Aktiviteter: Kronestykker 5 ulike cola-typer beger papir og blyant karameller og 3 kinderegg Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Anskaffelse av utstyr: Dette er utstyr de fleste har fra før.

Detaljer

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Asteroids Ekspert Scratch Introduksjon På slutten av 1970-tallet ga Atari ut to spill hvor man skulle kontrollere et romskip. Det første var Lunar Lander, men dette ble utkonkurrert av Asteroids som Atari

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes han

Detaljer

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 70 min. Å: vite at det sendes signaler ut i verdensrommet for å prøve å ta kontakt med romvesener

Detaljer

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no «Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage «Evigheten» Om prosjektet. Jeg har blitt spurt om å delta i et kunstprosjekt med førskolebarn. Oppdraget vårt er å dekorere

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

PLANETSTIEN. Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet

PLANETSTIEN. Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet PLANETSTIEN Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet Skeiene u.sk Sandnes kapell MAXI Skeianetunet Venus PLANETSTIEN Mars Sandnes stasjon Sola Merkur Jorda Bruelandssenteret

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Universet starten på alt vi kjenner til

Universet starten på alt vi kjenner til Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Svar på oppgaver Kan det aller minste bli enda mindre?? LES OG SVAR 4.1 Universets alder er 13,7 milliarder år. 4.2 Big Bang er den mest anerkjente teorien

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1095 Newton håndbok - Gjør matte! 5-7 trinn Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17 Utvikling av månen og de jordlignende planetene Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway Om mløp psbaner og rotasjo on Egenskapene for vårt solsystem Masse fordeling:

Detaljer

Matematisk julekalender for 1.-4. trinn, 2015

Matematisk julekalender for 1.-4. trinn, 2015 Matematisk julekalender for 1.-4. trinn, 2015 I årets julekalender for 1.-4. trinn kan det velges om den skal bestå av enten første 9 eller alle 15 oppgaver. Alle oppgavene er laget i tre utgaver: lett,

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av ESERO AKTIVITET Klassetrinn: alle? Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 45 min undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR TORNEROSE

MÅNEDSBREV FOR TORNEROSE MÅNEDSBREV FOR TORNEROSE FEBRUAR I februar har vi hatt temaet TROLL. Dette var felles for hele barnehagen. Vi begynte med å gjøre klar fellesrommet til en trollskog. Vi på Tornerose laget store steiner

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer