Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.
|
|
- Gudrun Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning? Kritisk lesing av forskningsartikler - Førlesing - Lesefasen - Etterlesing Praksiseksempel - Hvordan ha kontroll på variablene - nærlesing av forskningsspørsmål - Sentrale begrep - Materiell per 25 elever - Fremgangsmåte - Alternative metoder - Hva du kan fortelle Praksiseksempel - hvordan arbeide med sentrale begrep i forskerspråket - Sentrale begrep - Materiell til 25 elever - Fremgangsmåte - Hva du kan fortelle Side 1 av 9
2 Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning? Kritisk lesing av forskningsartikler Det å kunne lese i et fag handler om å kunne lese fagets tekster. For å tilrettelegge undervisning vil det være viktig å tenke over hva som kjennetegner tekstene i faget, og hvilke utfordringer elevene møter når de leser disse tekstene. I valgfaget "Forskning i praksis" vil forskningsartikler være en sentral sjanger. Elevene skal ifølge kompetansemål i Kunnskapsløftet delta i samtaler om egen og andres utforskning. En utfordring kan være at det er mye som kaller seg forskning, og det kan være vanskelig å vite hva en kan stole på. Som et ledd i arbeidet mot å nå målet "å kunne samtale om egen og andres utforskning", og samtidig jobbe mot en forståelse av hva som er pålitelig og upålitelig forskning kan vi sette opp læringsmålet: "å kunne rangere argument for å stole på forskning". Øving i å samtale om forskning og rangere argumenter kan gjøres med mange ulike tekster som utgangspunkt: Reklameannonser, avisartikler, artikler fra f.eks. Illustrert vitenskap eller Velg gjerne kontroversielle forskningsresultat eller to artikler som argumenterer mot hverandre. I eksempelet som følger, demonstreres en mulig framgangsmåte. Førlesing Når elevene arbeider med å lese forskningsartikler, er det viktig at læreren snakker med elevene om hvordan forskning stort sett er utformet: ideen har en bakgrunn, blir formet til en problemstilling/hypotese, forskerne lager en undersøkelse som vil teste problemstillingen eller hypotesen og de får et resultat som de kan diskutere. For å møte teksten med en god forståelse av ulike aspekt ved forskning, kan det som førlesingsaktivitet være lurt å jobbe med begrepene: problemstilling (jeg lurer på ) hypotese (jeg tror ) undersøkelse observasjon variabel resultat validitet reliabilitet Lesefasen La elevene lese artiklene, og be dem samtidig notere tanker om hvorvidt en kan stole på artikkelen. Jeg mener vi kan/kan ikke stole på denne artikkelen/annonsen fordi kan være en skrivemal til å hjelpe elevene å komme i gang med å notere. Side 2 av 9
3 Etterlesing Ut fra tankene elevene har satt opp mens de leste, kan klassen lage argument for hvorfor man kan stole på forskning på generelt grunnlag, eks: en kjendis sa det, du har opplevd det selv, det står i læreboka, artikkelen siterer en forsker, en professor har kommet fram til resultatet, du har sett intervju med noen som mener å ha opplevd effekt, artikkelen snakker om mange som har opplevd lignende historier, hele klassen er enige, mange forskere har kommet fram til samme resultat på uavhengig vis. Argumentene tilpasses teksten som leses, og hva elevene har kommet fram til. La elevene gå i små grupper og be dem rangere de argumentene som har kommet opp fra mest til minst holdbare. Resultatene drøftes deretter i plenum: Har gruppene kommet fram til lik rangering? Hva skiller de ulike rangeringene? Hvorfor? Gruppene kan fortelle hvordan de har tenkt. Her kan ulike ting diskuteres: Finnes det noe fasitsvar? Hva er kvalitet i forskning? Hvem er forskerne? Er de betalt av noen som har økonomisk interesse i resultatet? Er det uavhengige undersøkelser? Leser vi den direkte kilden, eller er det et firma eller en journalist som videre har tolket resultatet? Til slutt kan elevene på ny lese artiklene og se om de har et mer nyansert bilde av dem nå. Elevene kan også få i oppdrag til neste time å sette seg videre inn i saken de har diskutert for å da kunne gå dypere inn i diskusjonen. Praksiseksempel - Hvordan ha kontroll på variablene - nærlesing av forskningsspørsmål (Praksisopplegg utarbeidet i samarbeid med Forskerfabrikken) I faget Forskning i praksis er både det å lese om andres eksperiment og det å kunne lage egne eksperiment sentralt. Hensikten med mange eksperiment er å avdekke korrelasjoner mellom ulike variabler. Da vil det være vanlig med kontrollerte forsøk, det vil si forsøk der en variabel endres kontrollert, noen holdes konstante og andre måles. Hvis flere variabler endres, er det ikke lett å vite hva som forårsaker ulike resultat. En slik type manipulasjon er en faglig tankemåte som vil være essensiell både for å forstå fagets forskningstekster og for å utarbeide egne forsøk og forskningstekster. Det er et mål i faget at elevene skal delta i samtaler om egen og andres utforsking og de skal kunne demonstrere og forklare metoder, virkemåten til utstyr og prosedyrer for datainnsamling i gjennomførte forskningsprosjekter. For å kunne lese andres forskningsrapporter kritisk, og kunne ta stilling til forsøkets validitet og reliabilitet, vil det være hensiktsmessig å vite litt om metoden og kunne oppdage hvilke Side 3 av 9
4 variabler som har blitt manipulert. Dette vil også være viktig når elevene, ifølge læreplanen skal finne problemstillinger, formulere forskbare spørsmål og forslag til hypoteser og planlegge undersøkelser basert på egne eller gruppas forskningsspørsmål og hypoteser. Å ha kontroll på variablene er vanskelig for mange elever. I dette eksemplet, hvor vi nærleser forskningsspørsmål og planlegger forsøket, lærer en hva en variabel er, og hvordan man utfører et kontrollert forsøk ved å endre kun på én variabel. Sentrale begrep Variabel Konstant Måling Kontrollert forsøk Materiell per 25 elever 1 fasitark til lærer som beskriver ulike undersøkelser og hvordan de skal gjøres (se kopieringsoriginal) 5 ark som beskriver de fire forsøkene (se kopieringsoriginal) 5 sett ark med variabelkort (se kopieringsoriginal) 3 ark/plakater hvor det står henholdsvis endre, måle og holde likt (lærer skaffer) tape til å feste arkene Fremgangsmåte 1. Spør elevene om de vet hva forskere mener når de snakker om variabler. Diskuter forslagene litt. Fortell at når man forsker, må man være veldig bevisst på hva som kan variere i et forsøk. Vil man for eksempel undersøke hvordan temperatur påvirker noe, må man holde andre variabler konstante. 2. Sett opp plakater med endre, måle og holdes likt på forskjellige steder i klasserommet 3. Del elevene i grupper og la hver gruppe klippe opp sitt sett med variabler. (se variabelkort) 4. Del ut arket som beskriver de fire eksperimentene de skal studere i hvert forsøk. 5. Les opp et spørsmål fra listen, og la gruppene få litt tid til å tenke seg om. De må tenke over hva som må endres, hva som må holdes likt og hva som skal måles. 6. Rop ut: Vis meg hva som skal etterfulgt av det som står på en av plakatene, for eksempel endres!. En fra hver gruppe har med seg kortet/kortene som gruppa har bestemt seg for, og går til plakaten. La dem få litt tid på seg slik at de ikke bare løper uten å tenke seg om. Gruppene får poeng Side 4 av 9
5 for riktig plassering. Hvis noen har feil, diskuterer dere hvorfor. Ikke avslør hva som er riktig før alle har løpt frem. Alternative metoder 1. Gjøre aktiviteten omvendt Alternativt eller deretter kan dere gjøre aktiviteten omvendt. Ta en av gruppene, gi hver av dem et variabelkort og still dem opp ved plakatene. For eksempel: Endre avstand fra lyset Måle lengde på skyggen Holdes likt høyde på gjenstand. Be resten av klassen om å diskutere i gruppene hva spørsmålet kan være. De kan skrive ned svarene sine. Be en av gruppene lese sitt svar og få de andre til å bestemme om det er riktig. Hver gruppe som har et riktig spørsmål, får ett poeng. Metoden kan være krevende for mange, spesielt dersom de ikke har noen erfaring med eksperimenter. Hvis det blir for krevende, kan dere gjøre noen av forsøkene i klassen før en drøfter de på måten som er vist over. 2. Knytte metoden til andre tekster Det går også an å knytte metoden til andre tekster, for eksempel finnes det på en tekst som viser til forskning på hjemme- og bortebane i Champions League. Da kan man bruke kategoriene endre, måle og holde likt til å drøfte andres funn og hvordan de kom fram til det, og om det er variabler de ikke har tatt høyde for. Hva du kan fortelle Dette eksemplet kan også være utgangspunkt for en diskusjon om når vi har behov for å tenke på denne måten. Vi jobber mot en ferdighet om å kunne skille ut hva som har forandret seg for å kunne løse et problem. Dette vil være en ferdighet som er nyttig i videre studier, men også generelt i dagliglivet: Hvorfor fungerte ikke skismurningen som den skulle da du la ut på tur? Hva var forskjellig denne gangen fra forrige gang? Var det mengde? For kaldt? Hva med kaken som pleide bli bra, men som plutselig ikke ble det: Hvilke variabler finnes og hva var annerledes denne gangen? Her kan elevene selv komme med forslag til problemer, analyser og løsninger. Kopieringsoriginaler til forsøk med variabler Praksiseksempel - hvordan arbeide med sentrale begrep i forskerspråket Utarbeidet i samarbeid med Forskerfabrikken Side 5 av 9
6 Å lære et fag handler i stor grad om det å kunne lære fagets språk. Forskere bruker mange spesielle ord når de forsker og når de skriver om forskningen. Dette er et opplegg som lar elevene bli oppmerksomme på sentrale begrep i forskerspråket, og kan fungere som et førleseopplegg til Når kan vi stole på forskning? (lenke) eller til andre tekster en skal i gang med. Sentrale begrep problemstilling hypotese forutsigelse plan undersøkelse observasjon resultat variabel måling akse tabell søylediagram linjediagram rettferdig forsøk forklaring Materiell til 25 elever store lapper med begrepene (kopieringsoriginal) tape til å feste lappene med 5 blokker med små Post-it-lapper i 5 ulike farger 1 fasit til lærer Fremgangsmåte 1. Spør elevene om de har hørt en forsker snakke noen gang. Var det lett eller vanskelig å forstå hva forskeren sa? La dere merke til noen spesielle ord som ble brukt? 2. Fortell at forskere bruker mange ord som er spesielle for forskning, og at dere nå skal gjøre en aktivitet som trener dere i å forstå noen av disse ordene. 3. Heng opp de ulike forskerordene på veggene der dere er. Det bør være minst én meter mellom Side 6 av 9
7 hvert ord. Les alle ordene høyt. 4. Del elevene inn i grupper og la hver gruppe få en Post-it-blokk i en bestemt farge. Fortell at du nå skal lese en setning som beskriver et av disse ordene (se fasit). De skal diskutere på gruppen hvilket ord det er. Deretter skal de feste en lapp på det ordet de har kommet frem til når du roper: Fest lappen. 5. Les beskrivelsen av et av ordene. La gruppene diskutere i 3-5 minutter. Rop deretter Fest lappen. 6. Hvis ikke alle er enige, diskuterer dere hvorfor og blir enige i fellesskap. 7. Gjenta for resten av ordene. Hva du kan fortelle Når vi oppdager at vi lurer på noe, vil forskere kalle det en problemstilling. En problemstilling er altså et spørsmål. Hypoteser er forslag til hva som kan være svaret på det vi lurer på. Hypoteser kan ofte lages som jeg tror -setninger. Fasit til læreren Side 7 av 9
8 FORSKERORD Problemstilling Hypotese Forutsigelse Plan Undersøkelse Observasjon Resultat Variabel Utstyr Måling Akse Tabell Rettferdig forsøk Forklaring SETNING SOM BESKRIVER ORDET Et spørsmål som man vil finne svar på ved å forske Et forslag til hva som kan være svaret på det man lurer på når man forsker Anne sa jeg tror at store, tunge baller triller raskere ned en bakke enn små, lette baller. Hun kom med en... Når du bestemmer hvordan du vil forske på noe, legger du en... Når du samler inn resultater for å finne svar på en problemstilling, gjør du en... Markus så på hvordan maur oppførte seg når han rotet i maurtua. Han gjorde en... Sigurd telte hvor mange vanndråper han fikk plass til på en 50-øring. Slik fikk han et... Er en egenskap som varierer og som kan måles Det du trenger for å gjøre undersøkelsen du har planlagt Espen leste på termometeret hvor varmt det var ute. Han gjorde en... En linje som går vannrett eller loddrett på et linjediagram eller søylediagram kalles en... Du kan plassere ord eller tall fra en undersøkelse i en... Hvis du bare forandrer på en variabel om gangen, og holder de andre konstant, gjør du et... Når du forsøker å si hvorfor noe skjedde, gir du en... Her finner du en kopieringsoriginal med alle forskerordene over. For mer inspirasjon, se Fant du det du lette etter? JA NEI Side 8 av 9
9 Side 9 av 9
Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerUtforskning 2 i Kjemiske endringer
Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon
DetaljerHvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?
Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan trinn FAG: Forskning i praksis
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.-10.trinn 2018-19 FAG: Forskning i praksis Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 36-37 38-40 systematisere data slik Formidle resultater fra delta
Detaljer1. Dette lurer vi på!
Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter
DetaljerVed sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.
Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens
DetaljerHvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten?
Hvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten? I fokusuka i IT skal vi jobbe praktisk, nærmere bestemt ved å bruke naturvitenskaplig metode for å løse en oppgave. Denne metoden er sentral i naturfag og
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerFORSKERFØTTER OG LESERØTTER
FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,
DetaljerMuntlighet i opplæringen
17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi
DetaljerP12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap
P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness
DetaljerParallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter
Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi
DetaljerNysgjerrigper våren Hvorfor kaster folk søppel i naturen?
Forskningsrapport Nysgjerrigper våren 2019 Hvorfor kaster folk søppel i naturen? Forskere: 4A, 4B og 4C ved Sørbø skole Forord På 4.trinn plukket vi 4,8 kg søppel på skolens område på 45 minutter. Dette
Detaljerhvorfor utvider en lokket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp?
hvorfor utvider en lokket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en liten gruppe fra 7.
DetaljerLærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?
Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerPå leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!
På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger
DetaljerVår unike jordklode klasse 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vår unike jordklode 5.-7. klasse 60 minutter Vår unike jordklode er et skoleprogram der jordkloden er i fokus. Vi starter med å se filmen «Vårt levende klima», som
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerVitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen
Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Blir det bedre trivsel på skolen med TL?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Blir det bedre trivsel på skolen med TL? Forskere: 6.trinn ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerForskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1
side 1 av 11 Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 Einstein: Hvis du vil vite noe om forskere og de metodene de bruker, så hold deg til ett prinsipp: Ikke hør på hva de sier, se heller
DetaljerBarns rettigheter i LOKALSAMFUNNET
Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerMatematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D
Matematikk 2 1-7 Hjemmeeksamen i gruppe, Høst 2012 Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl. 9.00 Sett D Oppgaven tar utgangspunkt i den vedlagte casen. Eksamensbesvarelsen skal være en analyse
DetaljerOppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon
Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon Mål Generelt: Resonnere omkring egenskaper ved tall regneoperasjoner. Bruke ulike representasjoner i utforskning begrunnelse av egenskaper strategier. Spesielt:
DetaljerKoordinatsystem med levende funksjoner trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Koordinatsystem med levende funksjoner 8. - 10. trinn 90 minutter Koordinatsystem med levende funksjoner er et skoleprogram hvor elevene får fysisk og praktisk erfaring
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerI dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.
Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal
DetaljerLekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter Lekende funksjoner er et skoleprogram hvor elevene går fra praktiske og fysiske aktiviteter til abstrakte representasjoner,
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerForslag til kreative øvelser
Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerPERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50
PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1 UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerKoordinatsystem med levende funksjoner
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Koordinatsystem med levende funksjoner 8. - 10. trinn 90 minutter Koordinatsystem med levende funksjoner er et skoleprogram der elevene får fysisk og praktisk erfaring
DetaljerKreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder
Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? Realfagskonferansen, 4. mai 2017 svend.eidsten@drmk.no Kreativ vs. Kreatyv NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder 1 Problemløsing Starte undervisning
DetaljerDu kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.
ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR/MARS 2019 2 Blodtrykk og puls Denne utgaven av Underveis handler om blodtrykk og puls. Vi har tatt utgangspunkt i ipraksis Filmnettsted som inneholder grunnleggende prosedyrer
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerBekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke
Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke 1. Dette lurer vi på Endelig var det tid for Nysgjerrigper! Vi begynte prosjektet med å lage en Nysgjerrigperpostkasse som vi kunne putte
DetaljerForsag til kreative øvelser
Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerPulverdetektivene trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerModul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn)
Modul nr. 2028 WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Tilknyttet rom: Newton Meløy 2028 Newton håndbok - WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Side 2 Kort om denne modulen
DetaljerLærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?
Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Bruker det jeg bestiller aktivt i undervisningen. Både til lekser, og som et solid supplement til temaene vi holder på med. Lærebøker kan
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerZippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.
Zippys venner Modul 4 Zippy-time 4.1 Hvordan gjenkjenne en god løsning? Mål å takle konflikter. Delmål å se kjennetegn ved en god løsning. Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn Hjemmeaktivitetsarkene
DetaljerOrmestad skole PERIODE 5: UKE PERIODE 6: UKE 1-4
PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerKundesamtale teste hypoteser
Kundesamtale teste hypoteser 1 Forberedelser: Lean Business Modell (forretningsideen) Hvem vil ha problemet / Målgruppen som du tror har problemet Problem: De problemene vi antar at kundene har Samt en
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerFORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER
INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva
DetaljerFølg med på læringen underveis
Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
Detaljer«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»
«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» Tidsbruk: 5 timer Lag plakat om en utforsking av verdensrommet OPPGAVEN Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet.
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerMatematikk 1 1-7, LGU11004/ 4MX1 1-7E1 A,B,C
Skriftlig eksamen i Matematikk -7, LGU004/ 4MX -7E A,B,C 5 studiepoeng ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 9. mai 204. Sensurfrist: 09.06.204 BOKMÅL Resultatet blir gjort tilgjengelig fortløpende på studentweb., senest
DetaljerInnhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39
Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
DetaljerModul nr WeDo Newtons krefter ( trinn)
Modul nr. 1942 WeDo 2.0 - Newtons krefter (3. - 4. trinn) Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1942 Newton håndbok - WeDo 2.0 - Newtons krefter (3. - 4. trinn) Side 2 Kort om denne
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl
STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva lukter verst i sekken? Forskere: 2.trinn ved Ila skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord
DetaljerUndervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess
Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva slags søppel kaster vi i Rendalen? Forskere: 6. og 7. klasse ved Berger skole (Rendalen, Hedmark) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerForskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad
Forskerspiren Didaktisk modell for ope forsøk Idar Mestad Kvifor opne forsøk? Korleis kan elevane få betre kjennskap til naturvitskapleg arbeidsmåte? Korleis utvikle elevane sin evne til å vurdere kritisk
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvordan virker sjokolade på kroppen og humøret vårt? Klasse: 5. klasse Skole: Samfundets skole (Kristiansand, Vest-Agder) Antall deltagere (elever): 18 Dato: 01.05.2009
DetaljerMagisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Magisk Matematikk 9. - 10. trinn 75 minutter Magisk Matematikk er et skoleprogram som tar utgangspunkt i «magiske» talltriks i plenum som enkelt avsløres med algebra,
Detaljer