FOR GÅS HALSA KOMMUNE. Vedtatt i sak xxxx i Halsa kommunestyre den xxxxxx

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2009-20 1 2 FOR GÅS HALSA KOMMUNE. Vedtatt i sak xxxx i Halsa kommunestyre den xxxxxx"

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I HALSA KOMMUNE Fotograf; Per Kvalvik (peraikvalvik.no) 2006 a ^åa«fosnaporten.no Vedtatt i sak xxxx i Halsa kommunestyre den xxxxxx

2 FORORD. I sak 20/07 den vedtok Halsa kommunestyre første forvatningsplanen for gås i kommunen. Arbeidet med denne plan ble satt i gang som et ledd i å begrense de store skadene som spesielt grågås har påfører jordbruket i Halsa. De siste 10 åra har en økende bestand av gjess skapt problemer for jordbruket på kysten i Møre og Romsdal. I enkelte kommuner (mellom anna Smøla) er det dokumentert avlingsskade for millionbeløp pr år. Arbeidsgruppa som laget den første forvaltningsplanen vurderte det slik at de grunneierne som er berørt av beiteskader av gås er engasjert i problemstillingen. Arbeidsgruppa besto av Einar N. Botten (leder) Ola Baarset og Marte Halvorsen med Erlend Snøfugl som sekretær. Gåsa er forholdsvis selektiv slik at den prefererer de beste og mest intensivt drevne arealene høyest. Målet er at mer av gåseforvaltningen bør overtas av grunneierne gjennom vald/utmarkslag og utmarksråd. Det låg som en premiss i dette arbeidet at planen skulle revideres etter to år, noe som nå gjennomføres. 2

3 INNHOLD Forord 2 Innholdsfortegnelse 3 1 Innledning Bakgrunn Årsaker Målsettinger 4 2 Status Hekking, adferd, trekkforhold Beitevaner Skader Beite Ekskrementer Tråkk Utbredelse 6 3 Virkemidler Erstatning og kompensasjonsordninger Forebyggende tiltak Skremming Hund Utgjerding og leplanting Friområder Jakt Tidlig jakt Eggsanking Skadefelling Konklusjon 8 4 Prioriterte tiltak Tellinger Registrering av avlingstap Bestandsregulerende tiltak Jakt Tidlig jakt Eggsanking Områdekontrollerende tiltak Utgjerdig og andre fysiske stengsler Friområder Skadefelling 9 5 Skadeutvikling og tiltak i spesielle områder Vullum - Rød - Halse Reitsjøen - Bårset Otnes - Enge - Valsøya 11 6 Finansiering 11 7 Evaluering 11 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn De siste 10 åra har bestanden av grågås i kommunen økt, kraftig, i samme tid har bestanden av kanadagås blitt redusert. Kanadagåsa etablerte seg i Halsa midt på 80 tallet, mens grågåsa etablerte seg 10 år senere. Fra midten av 90 tallet kom flere rapporter om beiteskade av gås og det ble registrert avlingsskade hos flere gårdbrukere. Problemet har vært økende, og den synes å ha akselerert i deler av kommunen de siste åra var det første året var gitt tillatelse til å felle skadegås. Og det satte fart i arbeidet med å lage en forvaltningsplan i kommunen. I møte den I Driftsstyret ble det satt ned en gruppe som skal se på utfordringene rundt gås. Viktige elementer i dette arbeidet vil være: Målsettinger for forvaltningen av gåsebestandene, med hovedvekt på konfliktdempende tiltak. Tiltak for å forebygge beiteskadet og tilrettelegge for mest mulig effektiv og korrekt beskatning. Rolle og funksjonsfordeling mellom den offentlige forvaltning og rettighetshaverne. Aktuelle administrative og økonomiske virkemidler. Løpende overvåkning av bestanden. 1.2 Årsaker Den økende gåsestammen er resultatet av ulike vernetiltak som er iverksatt de siste tiåra, og endra driftsformer i landbruket. Vernetiltaka ble satt i gang for å hindre den negative utviklingstrenden gåsestammene hadde rundt Det førte til innskrenkninger av blant annet jakttider og jaktmåter. Tidligere har det vært lange tradisjoner i å drive både vår- og høstjakt samt eggplukking, lokalt oppdrett av gåsunger og fangst og slakting av fjærfellende gjess. I den senere tid har det vært bare høstjakt som har vært tillatt. I tillegg har landbruket gått over til ei mye mer intensiv utnyttelse av innmark, samtidig som utmarka ikke lenger er opprettholdt i samme omfang som tidligere. Beiting av ulike dyreslag og slått i utmark ga gode forhold til frøsetting og god lystilgang for konkurransesvake arter. Dette sikra artsrik vegetasjon som grågåsa vil foretrekke. En stor tilbakegang av slike vegetasjonstyper og ei intensivering av dyrking på innmark har ført til at gåsa i større grad prefererer beite på næringsrik innmark i forhold til beite på utmark og på strandenger. Mange bønder er i dag i en pressa situasjon og det er derfor mindre som skal til før en ser på avlingstap som store og situasjonen som uutholdelig. 1.3 Målsettinger Et hovedmål for forvaltningsplan er å redusere beiteskadene og avlingstapet som gåsa gjør, til et nivå som er akseptabelt for gårdbrukerne. Samtidig skal en opprettholde en levedyktig grågåsbestand med et rikt genetisk materiale. Målet er å komme med konkrete forslag til hva en kan sette i verk for å hindre slike skader, og tilpasse disse tiltakene mest mulig til de lokale forholdene. 4

5 2. STATUS 2.1 Hekking, adferd og trekkforhold. Vi har ingen sikre observasjoner på hvor gåsa her i distriktet overvintrer, men den mest sannsynlig er den sammen med gås lengre fra nord, og overvintrer med den i Spania. Under vårtrekket mellomlander de i Nederland og Danmark. Her er det beite av god kvalitet, for det meste kornåkre, og den trenger derfor ikke lang tid til å bygge opp kondisjon når den kommer hit i siste halvdel av mars. Når de kommer hit beiter de stort sett på innmark, og de den første hekkinga kan skje tidlig i april. De første ungekullene blir klekt rundt 1 mai, de fleste noe senere og ungene er vanligvis flygedyktig i sin 10 leveuke, selv om de ved fare kan ta til vingene noen dager tidligere. Fram til fjærfelling går både kullgås og gjeldgås i lag og beiter på innmark. Under myting (skifte av vingefjær) mister gåsa flygeevna, og gjeldgåsa trekker derfor ut til avsidesliggende øyer og holmer i denne perioden. Her vet vi ikke hvor de drar, men vestsida av Smøla er et sannsynlig sted. Kullgåsa er på hekkeplassen med ungene, men de er svært sky, vare og stille i fjærfellingsperioden, og det er derfor lite gås å se fram til midten av juli når de er ferdig med fjærskifte. Da går kullgåsa opp på dyrkamarka igjen. Etter myting er gåsa disponert for trekk og det skal derfor lite til før ho før ho tar vingene fatt og trekker sørover til Nederland og Danmark og det gode beite der. Det er indikasjoner på at gjeldgåsa starter trekket allerede etter myting, kullgåsa må vente til ungene har bygd opp nok kondisjon til å klare den lange flygeturen. Dermed er det for det meste kullgås som er igjen når jakta starter. 2.2 Beitevaner. Grågåsa er en ren planteeter og har en diett av gras, urter og bær som blåbær, blokkebær og krekling. Den vil helst ha beite som ligger nær sjøen med lett rømnigsvei, og før ungene er flygedyktig er den hekkende gåsa avhengig av å kunne gå fra sjøen opp til beiteområdene. Har gåsa et beitområde som ligger litt avsides og uforstyrret til, men føler ho seg trygg trekker ho til tider helt opp til bebygde områder. I Halsa er de aktuelle utmarkslokalitetene med bær så langt fra sjøen og så høyt oppe at gåsa i realiteten ikke bruker dem. 2.3 Skader Grågåsbestanden kan deles i to med ulik adferd og skadeperioder. Kullgåsa er den reproduktive del av bestanden, og gjeldgåsa omfatter unggås som ikke er kjønnsmoden (under tre år) og gås som ikke har lyktes med hekking. Den første skadeperioden er fra våren og fram til myting, den tar til ca 20 juni. Den andre skadeperioden er fra gåsa er ferdig med fjærskifte rundt midten av juli og til den drar sørover, noe som skjer i midten av august. Skadene er en kombinasjon av redusert avling, tråkk og tilgrising med ekskrementer Beite Gåsa snaubeiter ofte marka flekkvis, men setter igjen områder langs gjerder og andre stengsel. Dette fordi den vil ha kontroll med eventulle farer. På de mest utsatte teigene kan en regne med et avlingstap på 50 % eller mer. Som knollplante er tiomtei spesielt utsatt for gåseskade. Dett er en grasart som gir god avling, er godt likt av husdyr og er derfor mye brukt. Nysådd eng er spesielt attraktiv og den er derfor spesielt utsatt for skader. 5

6 2.3.2 Ekskrementer Mye gåsemøkk i graset ved høsting blir av mange oppfatta som svært negativt. Mange mener dette gir redusert smak, dårligere kvalitet, redusert mulighet for konservering og feilgjæring av foret. Det er likevel motstridene oppfatning av dette spørsmålet. Studier har konkludert med at det er vanskelig å påvise slike effekter. Dette er ikke tilstrekkelig undersøkt, og det er behov for mer målretta studier både på kvalitet og reaksjon hos dyra Tråkk Gåsa lager ofte stier og ganger opp frå sjøen til områdene der de beiter. De kan derfor trampe ned store areal. Dette gjør at selve innhøstinga blir vanskelig. 2.4 Utbredelse Bestanden av gås i kommunen er konsentrert til områdene på Vullum indre - Rød - Halsa på Halsanaustan, Reitsjøen - Bårdset - Vågland indre i Skålvikfjjorden og ytre deler av Valsøyfjjorden med områdene Otnes, Valsøya, Hestnes og Enge. Den opptrer mer sporadisk andre steder. 3. VIRKEMIDLER. 3.1 Erstatnings - og kompensasjonsordninger. Det finnes pr i dag ingen erstatnings- eller kompensasjonsordninger for skader landbruket p.g.a gås. 3.2 Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak er tiltak som regulerer beiteaktiviteten til gjess bort fra områder der den gjør skade. Ved iverksetting av slike tiltak er det viktig at gåsa har alternative områder å ta i bruk, ellers kan en risikere at gåsa blir jaga fra et område til et annet. En flytter da bare problemet Skremming Ulike former for skremming er utprøvd flere steder med varierende resultat. Skremmetiltak kan være for eksempel fugleskremsel, plast- tøyremser som blafrer i vinden, ulike lydeffekter som skudd og radio. Slike tiltak har vist seg å fungere bare en kort periode da gåsa raskt finner ut at det ikke er noen reell fare. Skal en holde gåsa borte over lengre tid, må en skifte ut skremmeinnretninga ofte, noe som kan være arbeidskrevende. Samtidig er slike tiltak lette å utføre, og kostnaden trenger heller ikke å være stor. Der de har prøvd det har skremmetiltaka fungert best, der det har vært alternative beiteplasser i umiddelbar nærhet Hund Bruk av hund til å jage vekk gås som beiter, har vært prøvd flere steder med varierende resultat. Gasser som vil forsvare ungene sine, kan være aggressive og mange steder har den klart å jage hunden på flukt. Den mest effektive er gjeterhunder som har egne teknikker for j aging. 6

7 3.2.3 Utgjerding og leplanting Der gåsa går opp frå vasskanten og inn på dyrka mark, kan en sette opp gjerde ned mot sjøen. Dette gjeld i perioden før ungene blir flygedyktig, etter som gjessene da flytter seg til fots. Gjerdet bør ikke være så høyt at det er til hinder for allmen ferdsel, men selv et lavt gjerde vil være nok til at gåsa ikke går inn på dyrka mark Friområder Friområder er områder der gåsa får fred til å beite uten at den blir jagd eller skremt. Det er arbeidet med to former for friområder: Friområder til beiting har som mål å være et sted der gåsa kan beite i fred uten at den blir jaget og uroet hele tiden. Å jage gåsa fra jorde til jorde vil ikke løse problemet, men i beste fall flytte det. Det er tilstrekkelig med store friområder med god beitekvalitet, da vil gåsa preferere områder der ho får være i fred. Friområder som fungerer som hvileområde under j akta. Det vurderes i dag å være lite behov for å etablere egne friområder, den har attraktive strandsoner den kan ta i bruk. I Skålvikfjorden og i Valsøyfjorden er det noen holmer/øyer som gåsa ofte bruker Jakt Jakt på en viltbestand vil kunne gi økonomisk utbytte. Samtidig vil en kunne regulere bestanden til et ønsket nivå. For jaktbare arter med en tilfredsstillende bestandssituasjon, som grågåsa i vårt område, vil et uttak av fugl være et virkemiddel for å kontrollere bestanden. Organisering av jakta for å øke sjansene for et godt utbytte, er viktig for å nå forvaltningsmåla Tidlig jakt Det er mulig å søke fylket om jaktstart inntil 15 dager før den ordinære jaktstart, hvis det er nødvendig for å ta ut nok fugl i særlig skadeutsatte områder. Ved tidligjakt er det en viss fare for at gåsa, særlig gjeldgåsa, blir skremt sørover før det egentlige høsttrekket, og at en ikke får ta ut den mengda med fugl som er ønskelig. Men den risikoen er større ved ordinær jakt. Dette innebærer å legge til rette for jegere, og at disse respekterer døgnreguleringer og friområder Eggsanking Formålet med å plukke egg er å redusere kullstørrelse og dermed den lokale bestanden i områder der den kommer i konflikt med jordbruket. Sanking av egg er tillatt før 15 april. Plukker en egg rett etter egglegging, kan de med fordel brukes som mat. Sjansen for at foreldra skyr reiret og slår seg sammen med gjeldgåsa er stor, men hoa kan også legge nye som erstatning for de eggene som er fjernet. Seinare i perioden er det ikke like stor sjanse for at foreldra skyr reiret, men egga kan da ikke brukes som mat. En kan legge igjen 2-3 egg i hvert reir, for å unngå hekkeavbrudd. Eggsanking har andre steder vist seg å være mindre effektiv enn en kunne håpe på. Det har vært vanskelig å finne reirene, og går mange og leter etter egg, blir gåsa skremt og mer sky. 7

8 3.2.8 Skadefelling Halsa har praktisert skadefelling, dette har fungert etter intensjonene. Det tillates to fellinger pr løyve, og det synes som at grunneier får eller unngår fortsatt skade. Forsetter skadene er det mulig å søke på nytt og da gjelder samme antall fellinger. Det kreves rapport fra første skadefelling Konklusjon De siste ti åra har gåsa blitt et økende problem for en del gardbrukere i kommunen, siden bestanden har vokst og ekspandert til et større geografisk område. Det har ikke vært noe organisert forsøk - arbeid med å løse disse utfordringene, men en lokal forvaltningsplan for gås bør åpne for samarbeid mellom rettighetshavere, jegere, kommune og andre interesserte parter, slik at beiteskadene hos de mest berørte blir redusert. 4. PRIORITERTE TILTAK Bestanden av går har vokst seg så stor og fører enkelte steder med seg så mye skade på avling, at tiltak må iverksettes i utsatte områder for å få bukt med problemene. Dette kommer ikke i konflikt med målet om å opprettholde en levedyktig grågåsstamme. 4.1 Tellinger Utviklinga av grågåsstammen må holdes under oppsyn, med en telling vår. En får da en oversikt over bestandsstørrelsen og om tyngdepunkt av grågås endrer seg. Tellingen blir derfor i siste halvdel av mai, dette for å holde oversikt over reproduksjonen. Tellingene vil da dekke antall trekkende gås på våren, samt antall kull og størrelsen på kullene. 4.2 Registrering av avlingstap At det foreligger avlingstap er hevet over enhver tvil, dette vil variere fra område til område, men også fra eier til eier. Det foreligger imidlertid ikke noen for dokumentasjon på disse tapene. 4.3 Bestandsreduserende tiltak Jakt Den ordinære jakta synes ikke å ha nevneverdig bestandsreduserende effekt. I tiden rundt jaktstart er grågåsa disponert for trekk og skal da ikke ha mye uro før den flyr sørover. I dag selges det jaktkort for skadeområdene Vullum - Rød - Halse og Bårdset - Reitsjøen, det er ikke kjent hvor mye kort som selges og hvor stort uttaket er. Det må være en målsetting å organisere jakta bedre i kommunen for å få mest mulig effektiv jakt, og best mulig utnytting av grågåsa som ressurs. Dette krever at rettighetshaverne legger til rette for denne type jakt Tidlig jakt. I dag er det tidlig jakt og dette synes å fungere bra, interessen synes også være større enn tidligere. Det legges opp til at denne ordningen skal fortsette, men at den skal omhandle all innmark og gjødslet beite i kommunen og tilgrensende områder (inntil 35 meter). Tidligjakta starter den og varer til og med

9 4.3.3 Eggsanking I Halsa kan grunneier sanke egg av grågås fram til 15 april Skadefelling En går inn for å holde fram med å gi de som har skader tillatelse til å felle inntil to gjess der det er store skader av gjess. Det er grunneier eventuelt bruker i samråd med grunneier som kan søke. 4.4 Områdekontrollerende tiltak Utgjerding og andre fysiske stengsler Det blir opp til den enkelte gardbruker og ordne med oppsetting av gjerde og andre stengsel som holder gåsa vekk fra dyrkamarka. Landbrukskontoret i kommunen hjelper til med råd og tips om hvilke alternativ som er formålstjenlig i hvert enkelt tilfelle Friområder I og med at gåsa ikke er etablert i hele kommunen vil ikke behovet for friområder være preserende. Dessuten vil bruken av standsonen enkelte holmer og øyer avlaste dyrkamarka og det gjødsla beite. Ut over det har gruppa har også vansker med å se for seg hvor disse skal være, pr i dag. I noen tilfelle kan det være mest formålstjenlig at brukerne lar gåsa få bruke den marka eller deler av den marka som er mest skadd, og prøver å avgrense skadene til dette området Skadefelling Skadefelling kan bli brukt for å holde gåsa vekk fra dyrka mark og for å minimalisere beiteskader der disse er særlig omfattende. Tillatelse til felling av gås som gjør skade vil bli gitt etter gjeldende forskrifter og bare etter skriftlig søknad til kommunen. Driftsstyret bestemmer årlig om det er behov for uttak av skadegås og eventuelt størrelsen på uttaket. Områdene Vullum - Rød - Halsa(Område 1), Vågland indre - Bårset - Reitsjøen(Område 2) og Otnes - Enge - Valsøya (Område 3) vil bil vurdert hver for seg. Tillatelse til skadefelling avgjøres deretter administrativt etter søknaden, legges det opp til at det maksimalt kan felles to gjess pr fellingsløyve. En kan søke på nytt om behovet fortsatt skulle være til stede. En må henstille til at det felles gjeldgås og ikke kullgås. Den felte gåsa legges slik at havørn tar den eller at den blir brukt til skremsel, eventuelt kan bryststykket tas ut. Det kreves også en skriftlig redegjørelse av hver fellingstillatelse felling, slik at en får dokumentasjon av effekten av skadefellingene. 5. SKADEUTVIKLING OG TILTAK I SPESIELLE OMRÅDER I Halsa kommune er det 3 områder som er særlig utsatt for beiteskader, det er Halsanaustanområdet, vest- og østsida av Skålvikfjorden og ytre Valsøyfjorden. Disse områdene er valgt på bakgrunn av intensiteten i landbruket i området og størrelsen i hekkebestand. Målet må være å få satt i gang tiltak i "problemområdene" slik at en får beiteskadene ned på et akseptabelt nivå. 9

10 Område Hekkeområde Berørte rettighetshavere Vullum - Rød - Halsa Vullum - Rød 8/2 Ola Wullum 9/1 Ivar Vullum 9/2 Lars Indreiten 9/3 Lars H Morset 9/4 Monica og Ola Mjønes 10/1 Heine Røe 10/2 Gunnar Kåre Røe 10/3 Synnøve Røe Vågan 10/4 Bjørn Megård 12/2 Per Dyre Lervik Bårdset - Reitsjøen - Våglandsholmene 21/1 Hans K Baarset Vågland indre - Liabø 21/2 Ola Baarset 22/1 John Helle 22/2 Ole Klevset 23/7 Alf Reiten 25/1 Nils Ivar Gjerstad 34/1 Marinus Vaagland 35/8,10 Ola Karstein Saltrø 35/11 Ottar Hendseth Otnes - Enge - Holmene ved 104/1 Per Enge Valsøya Valsøya 104/3 Svend Valsø 104/6 Arnt Erik Otnes 105/1 Nils Hestnes 105/2 Beret Hoston 105/3 Gerd Hestnes 107/1 Ellen Turid Enge 107/2 Stein Engtrø 107/4 Helge Halvorsen 109/1 Lars Olav Tunheim Valsø 109/2 Lars Dyrset 109/3 Magny Strand 109/4 Ole Johan Valsø 109/6 Odd Strand Tillatelse til skadefelling i regionen vil bli prioritert i beiteskadeområdene, og den ordinære jakta vil også så langt som det er råd, bli konsentrert i disse områdene. 5.1 Vullum indre - Halsa. Skadehistorie: Kanadagåsa etablerte seg her første halvdel av 1980 tallet. Finnes også i da i et mindre antall. Grågåsa kom første halvdel av 1990 tallet og har økt i antall. Området blir omfattet av organisert kortsalg. Målsetting: Redusere stammen til et bærekraftig nivå, slik at en unngår store beiteskader. Tiltak: Tidlig jakt på innmark og gjødsla beite i hele kommunen fra til Ordinær jakt i hele kommunen

11 Grunneier gis tillatelse til å sanke egg av grågås fram til 15 april. Eventuell felling av skadegås hos nevnte grunneiere 5.2 Reitsjoen - Bårdset - Vågland indre - Libø Skadehistorie: Kanadagåsa etablerte seg her første halvdel av 1980 tallet. Grågåsa kom første halvdel av 1990 tallet og har økt i antall. Området blir omfattet av organisert kortsalg. Målsetting: Redusere stammen til et bærekraftig nivå, slik at en unngår store beiteskader. Tiltak: Tidlig jakt på innmark og gjødsla beite i hele kommunen fra til Ordinær jakt i hele kommunen Grunneier gis tillatelse til å sanke egg av grågås fram til 15 april. Eventuell felling av skadegås hos nevnte grunneiere 5.3 Otnes - Enge - Valsøya Skadehistorie: Kanadagåsa etablerte seg her i siste halvdel av 1980 tallet. Grågåsa kom første halvdel av 1990 tallet og har økt i antall. Området omfattes ikke av organisert kortsalg. Målsetting: Redusere stammen til et bærekraftig nivå, slik at en unngår store beiteskader. Få organisert kortsal i området Tiltak: Tidlig jakt på innmark og gjødsla beite i hele kommunen fra til Ordinær jakt i hele kommunen Grunneier gis tillatelse til å sanke egg av grågås fram til 15 april. Eventuell felling av skadegås hos nevnte grunneiere 6. FINANSIERING Pr i dag fins det ingen etablerte finansieringsordninger av tiltak for å forebygge skade utført av gås. En vil arbeide for at det blir oppretta en finansieringsordning slik at gårdbrukere kan få dekt direkte utgifter de har til tiltak som forebygger gåseskader. For å finansiere tiltak i samsvar med planen, er det naturlig å søke kommunale og statlige viltfond. Det kan også søkes på SMIL - midler etter forskrift av og 5, om tilskudd til "planleggings- og tilretteleggingsprosjekter eller kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak". En må forvente en viss egeninnsats fra rettighetshavenes side. Bruk av tid og krefter på å legge til rette for eksempel friområder til gåsa kan i mange tilfeller være lønnsom i forhold til reduserte avlingsskader og tidsbruk på jaging av gås. 7. EVALUERING Planen vil bli rullert og godkjent i En vil da evaluere /rullere planen og effekten av tiltaka som har vært igangsatt og at disse ses i sammenheng med ny forskrift om jakttider. Siktemålet må være justere tiltakene i forhold til bestand og skadesituasjon. Halsa kommune 11

12 ser mener at valdene - utmarkslagene får en mer aktiv rolle i forvaltningen av gås, på lik linje med forvaltningen av hjorteviltet. 12

Forvaltning av gjess i verneområder

Forvaltning av gjess i verneområder Forvaltning av gjess i verneområder Norheimsøy i Finnøy kommune Av Arne Follestad, NINA, Lista 27. august 2013 Hvorfor et tema på denne samlingen? Flere gåsearter øker i antall, flere forårsaker til dels

Detaljer

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 20 årene. Dette skyldes

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Vår saksbehandler: Tove Rørmark Dato: 03.06.14 Hjemmel: Delegasjonsreglementets kap. V 1 Saknr Tittel: 45/14 SØKNAD OM FELLING AV GRÅGÅS SOM GJØR SKADE Søker

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE.

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE. FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS 2013 2017 HALSA KOMMUNE. Foto: Asbjørn Børset Vedtatt i sak xx i Halsa kommunestyre den xxxxxx FORORD. I sak 20/07 den 03.05.07 vedtok Halsa kommunestyre første forvatningsplanen

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås i Grimstad kommune

Forvaltningsplan for grågås i Grimstad kommune Forvaltningsplan for grågås i Grimstad kommune 2019-2021 Forord I Grimstad kommune har konflikten med grågås og landbruk tilspisset seg de siste 5 årene. Bestanden av grågås har økt betraktelig. Hekkende,

Detaljer

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 2016 Brosjyre skrevet for Norges Bondelag i 2001. Beregnet på kommunene, som ville være de første som

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og P FYLKESMANNEN I ROGALAND Adresseliste Deres ref.: Arkhvsakfl r. Jow nalnr. ArkivkoUe Mottatt d:i. f5jaksbeh. Vr dato: 30.06.2015 Vår ref.: 2015/8028 Arkivnr.: 442.21 Postadresse: Postboks 59 Sentrum,

Detaljer

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Foto: Wigdis Wollan Smøla Kommune 1 1.0 Innholdsfortegnelse. 1.0 Innholdsfortegnelse.... 2 2.0 Innledning.... 3 3.0 Arten grågås... 5 3.1 Biologi... 5 3.2 Næring...

Detaljer

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer

Detaljer

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning

Detaljer

Forvaltningsplan for gås. Nord-Salten

Forvaltningsplan for gås. Nord-Salten Forvaltningsplan for gås Nord-Salten 2010-2013 Landbruksforvaltningen i Nord-Salten 2009 1 Innhold Bakgrunn. Side 3 Problemdefinering. 3 Kartutsnitt over problemområdene. 4 Definering av områder 10 Aktuelle

Detaljer

Forvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy?

Forvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy? Forvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy? Ove Martin Gundersen Ingunn Tombre o o Ikke forvaltere Presentasjonen basert på erfaringer, generert kunnskap

Detaljer

Fylkesmannens rolle i forvaltning av grågås

Fylkesmannens rolle i forvaltning av grågås Fylkesmannens rolle i forvaltning av grågås Generelt klagemyndighet for kommunale viltvedtak Ved overføring av forvaltningsansvar for høstbare arter fra FM til FK i 2010, Gjess: Kanadagås og stripegås

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 15 årene. Dette skyldes

Detaljer

Spinning - FSC / Terningen Arena

Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Vedlegg 1 Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Foto: Dag Galta Rennesøy kommune Datert 29.02.2012 Forord Europas gåsebestander har økt kraftig i antall de siste tiårene, og i Europa overvintrer rundt

Detaljer

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01. NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Alta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: karin.kristensen@alta.kommune.no Innsendt av: Karin Kristensen Innsenders

Detaljer

Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler

Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler Fra høringsinstans: Bjørndal skole (FAU og driftsstyret) På vegne av FAU ved Bjørndal skole: Nina Tveit (sign): nina.tveit@yahoo.no / 930

Detaljer

BESTEMMELSER OG RUTINER FOR Å HÅNDTERE SPØRSMÅL OM INNGJERDING AV HYTTER I FJELLET. Behandling: Dato: Saksnummer: PLANUTVALGET 16.03.

BESTEMMELSER OG RUTINER FOR Å HÅNDTERE SPØRSMÅL OM INNGJERDING AV HYTTER I FJELLET. Behandling: Dato: Saksnummer: PLANUTVALGET 16.03. RINGSAKER KOMMUNE BESTEMMELSER OG RUTINER FOR Å HÅNDTERE SPØRSMÅL OM INNGJERDING AV HYTTER I FJELLET. Sluttbehandles i: Planutvalget ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 15/6357 15/36700 K2

Detaljer

REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13

REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13 REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13 Tilstede: Hanne A Velure, Einar Utgaard, Steinar Tronhus, Kai Ove Riise, Hans Nørstebø, Randi Møller (Tillitsvalgt - helse), Ann Kathrin von Rappe, Mats Heidsve

Detaljer

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet

Detaljer

Tidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i årene i Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega

Tidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i årene i Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega Vår dato: Vår ref: 24.04.2019 2019/2175 Deres dato: Deres ref: 18.03.2019 2015/2140 Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksbehandler, innvalgstelefon Gunn Karstensen, 75 53 16 70 Tidlig jaktstart, jakttidsrom

Detaljer

Lokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket

Lokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket Meny TORSDAG 20. AUGUST 2015 NYHETER LANDBRUK Lokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket Av ESPEN VINJE 24. juni 2015, kl. 05:30 Mange jordbrukere håper gasskanoner kan redde avlingene. Det blir det

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato Ref.nr MDIR 2016/352 2016/1092-4 Tore Gjul 03.06.2016

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato Ref.nr MDIR 2016/352 2016/1092-4 Tore Gjul 03.06.2016 Surnadal kommune Areal- og naturforvaltning Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Melding om vedtak Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato Ref.nr MDIR 2016/352 2016/1092-4 Tore Gjul 03.06.2016

Detaljer

UTARBEIDELSE AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID

UTARBEIDELSE AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID Ark.: 490 Lnr.: 008575/07 Arkivsaksnr.: 07/01499 Saksbehandler: Frode Frydenlund UTARBEIDELSE AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID Vedlegg: Lokale retningslinjer for redusert bruk

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand?

Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? av Arne Follestad, NINA Viltseminar Sola 8. april 2016 Miljødir.: Bestanden skal primært forvaltes gjennom jakt Noen bestander har blitt så store at de

Detaljer

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Planutvalget 10.11.2015. Klage på vedtak angående bygging av fritidsbolig Storvik

Planutvalget 10.11.2015. Klage på vedtak angående bygging av fritidsbolig Storvik Arkivsaknr: 2015/935 Arkivkode: 3/18 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Planutvalget 10.11.2015 Klage på vedtak angående bygging av fritidsbolig Storvik Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

Rypeforvaltning i Statskog.

Rypeforvaltning i Statskog. Rypeforvaltning i Statskog. Kristian Eiken Olsen Fra Flekkefjord bor i Åseral Oppvokst med jakt og fiske Bachelor i Utmarksforvaltning fra HiHM Evenstad Kiær-Mykleby fra 2000-2007 Statskog fra 2007 Produktansvar

Detaljer

Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.

Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten. Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Allemannsrett: Retten til fri ferdsel i naturen, uavhengig av hvem som

Detaljer

Elgbestanden i Sørli tildelingsområde. jaktåret 2015

Elgbestanden i Sørli tildelingsområde. jaktåret 2015 Sørli tildelingsområde Elgbestanden i Sørli tildelingsområde jaktåret 2015 Tord Åberg Innledning Formålet med denne rapporten er å gi grunneiere og elgjegere i Sørli tildelingsområde et bedre beslutningsgrunnlag

Detaljer

2. RI-presidentens tema: Light up Rotary (+ hvordan vi lever, tenker, føler, jobber)

2. RI-presidentens tema: Light up Rotary (+ hvordan vi lever, tenker, føler, jobber) TILE Styringsdokument for Levanger Rotaryklubb 2014/15 1. Rotarys formål: Å gagne andre 2. RI-presidentens tema: Light up Rotary (+ hvordan vi lever, tenker, føler, jobber) 3. Guvernørens hovedmål for

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås

Forvaltningsplan for grågås Forvaltningsplan for grågås Frøya og Hitra kommuner 2016-2021 Høringsversjon pr. 07.01.2016 FORORD I 1997 ble det vedtatt en lokal forvaltningsplan for grågås på Hitra og Frøya. Planen ble utarbeidet etter

Detaljer

Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt 30 og 31

Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt 30 og 31 Adresseliste Trondheim, 10.05.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3377 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Adresseliste ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Deres ref Vår ref Arkivnr Dato 2015/8032 433.52 26.05.2016 Vedtak om kvote for betinget skadefelling av jerv og ulv i region 7 - Nordland 2016/2017 Rovviltnemnda

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/747-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 242 13.02.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/747-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 242 13.02.2014 VIKNA KOMMUNE Rådmann Vikna Utmarksråd v/ Lars Kirkeby-Garstad Garstad 7900 RØRVIK MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/747-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 242 13.02.2014

Detaljer

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.03.2015 Ref. nr.: 14/91757 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Drøftingssak: Problemstillinger rundt klinisk studie av Lucentis versus Avastin

Drøftingssak: Problemstillinger rundt klinisk studie av Lucentis versus Avastin Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 06/08 Saksnummer: 07/173 Dato: 07. januar 2008 Kontaktperson sekretariatet: Mandatpunkt: Karianne Johansen Innføring av ny teknologi Drøftingssak:

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Sak 05/14 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2015 - anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 05/14 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2015 - anbefaling til Miljødirektoratet Sak 05/14 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2015 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,

Detaljer

Tidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i 2018 Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega

Tidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i 2018 Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 2015/2140 Vår dato: 25.04.2018 Deres dato: 15.03.2018 Arkivkode: 442.21

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN

UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN Andel(%) Andel (%) Antall UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN Bakgrunn Det ble i 21 gjennomført en ny landsomfattende landbrukstelling, den første siden 1999. Tellingen er gjennomført

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Viltutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset i Dyrøy Dato: 22.04.2016 Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Viltutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset i Dyrøy Dato: 22.04.2016 Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Viltutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset i Dyrøy Dato: 22.04.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.

Detaljer

Sak 21-2015 Søknad om å bruke drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp.

Sak 21-2015 Søknad om å bruke drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE 08.07.15. Dato: 8. juli 2015 Tid: kl. 09:00 09:30 Sted: Telefonmøte Til stede: Erik Kaupang, Hol kommune (leder). Kjell Ålien, Buskerud fylkeskommune.

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

Innspill til høring forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon fra Buskerud, Vestfold, Akershus og Østfold.

Innspill til høring forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon fra Buskerud, Vestfold, Akershus og Østfold. 1 av 5 Næringspolitisk 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til høring forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Detaljer

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Forord Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2007-2011 ble vedtatt av vilt- og innlandsfiskenemnda 15. februar 2007 (VI 008/07).

Detaljer

Forslag til forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i kulturlandskapet

Forslag til forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i kulturlandskapet Høringsnotat 14. mars 2016 Forslag til forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i kulturlandskapet Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn for forslaget... 3 3. Formål og Forvaltning av ordningen...

Detaljer

Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi)

Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi) Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi) http://www.wwf.no/ "Lov om Udryddelse af Rovdyr og

Detaljer

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016 Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF Vedtatt av styret xx.xx.2016 Innhold 1. Formål med instruksen... 3 2. Overordnet rolleavklaring... 3 3. Administrerende direktørs myndighet... 3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1329 SNR gnr. 32 bnr. 1 Dag Præsterud

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1329 SNR gnr. 32 bnr. 1 Dag Præsterud SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1329 SNR gnr. 32 bnr. 1 Dag Præsterud OPPFØRING AV KÅRBOLIG SØKNAD OM DISPENSASJON GNR. 32 BNR. 1 RÅDMANNENS FORSLAG: Med hjemmel i plan- og

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no

Detaljer

Naturmangfoldloven. Praktisk kurs i naturmangfoldloven. Dag 2: Lovkapittel V: Vern. Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20.

Naturmangfoldloven. Praktisk kurs i naturmangfoldloven. Dag 2: Lovkapittel V: Vern. Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20. Michel Roggo / WWF-Canon Naturmangfoldloven Praktisk kurs i naturmangfoldloven Dag 2: Lovkapittel V: Vern Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20. august 2015 Naturmangfoldloven Kap. I Formål og virkeområde

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta?

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? av Arne Follestad, NINA arne.follestad@ninja.no Viltseminar Sola 9. april 2016 Mange faktorer påvirker gåsejakta Naturlige endringer som har vært viktige for jakta

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring. En god presentasjon Mange medlemmer i Fagforbundet må fra tid til annen redegjøre for saker og problemstillinger overfor små eller store forsamlinger. Hensikten med denne folderen er å gi noen tips om

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og

Detaljer

Retningslinjer for vedtak og saksbehandling omkring skoleplass og bytte av skole i Oppdal kommune

Retningslinjer for vedtak og saksbehandling omkring skoleplass og bytte av skole i Oppdal kommune Retningslinjer for vedtak og saksbehandling omkring skoleplass og bytte av skole i Oppdal kommune Vedtatt av kommunestyret... dato.. Innhold Rutiner for vedtak og saksbehandling omkring skoleplass og bytte

Detaljer

Høringsuttalelse til Fylkesvei 717. Fra tre direkte berørte gårder i grenda Vemundstad/Trang

Høringsuttalelse til Fylkesvei 717. Fra tre direkte berørte gårder i grenda Vemundstad/Trang Høringsuttalelse til Fylkesvei 717 Fra tre direkte berørte gårder i grenda Vemundstad/Trang v/ Lars Ivar Trang, John Egil Vemundstad, Sonja Kristine Volden, Isak Vemundstad, Lars Normann Berg og Kari Klepp

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Råde Kommune. Handlingsprogram 2015-2018. Gjeldende handlingsprogram

Råde Kommune. Handlingsprogram 2015-2018. Gjeldende handlingsprogram Råde Kommune Kyststien, Tasken ved Kurefjorden 2014 Foto Nina Løkkevik Handlingsprogram 2015-2018 Gjeldende handlingsprogram Innhold Gjeldende handlingsprogram - Verbalforslag/Målsetninger... 1 Omsorgsutvalget...

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne. RUTINER VED OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Gjelder alle barn Fet skrift: Trondheim kommune sine rutiner. Normal skrift: Rutiner utarbeidet gjennom prosjektet Bedre språk. Tid Hva Ansvar Februar Barnehagebesøk:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsti.bjornerheim@baerum.kommune.no Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Metedato: 27.04.2016 Sak: 67/16. Resultat: Innstilling vedtatt

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Metedato: 27.04.2016 Sak: 67/16. Resultat: Innstilling vedtatt Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Metedato: 27.04.2016 Sak: 67/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/9 Tittel: SAKSPROTOKOLL: TROMSØREGIONENS LANDBRUKSFORVALTNING- EVALUERING OG VIDEREFØRING

Detaljer

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING

NORSK KIROPRAKTORFORENING NORSK KIROPRAKTORFORENING NORWEGIAN CHIROPRACTORS` ASSOCIATION Storgt. 10 A, 0155 Oslo Telefon: 23 10 64 90 -Telefax: 23 10 64 91 Statsråd Bjarne Håkon Hanssen Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030

Detaljer

Innspill til ny jakttidshøring

Innspill til ny jakttidshøring Reetablering av oter? Hubroprosjekt Agder Innspill til ny jakttidshøring Innlegg på Fellesmøtet for kommunal viltforvaltning i Aust-Agder 3/3-16 Ved Tor Punsvik, viltforvalter Foto: Kjell Erik Moseid&

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka

Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka Disse retningslinjene gjelder for kommunenes, fylkesmennenes og Klima- og miljødepartementets saksbehandling av tiltak knyttet til anlegging

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Nordby Gård Barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: nordbygard@barnehage.no Innsendt av: Mie Brynjulvsen

Detaljer

Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825

Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825 GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard

Detaljer

Svar på høring på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt - 15/06359-1

Svar på høring på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt - 15/06359-1 Miljødirektoratet Postboks 5672Sluppen 7485 TRONDHEIM /Team nyskaping Vår dato 25.06.2015 Deres dato 2015-04- 10T00:00:00 Vår referanse 15/06359-7 Deres referanse Vår saksbehandler Ole Bjørn Bårnes Svar

Detaljer

Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser

Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på Kystens Energi Svolvær 10. februar 2011 Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser Bilde 1: Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit til

Detaljer

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik

Detaljer

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1 Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bodø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: Eirik.Eide.Haugmo@bodo.kommune.no Innsendt av: Eirik Eide Haugmo

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131 Søgne kommune Arkiv: 38/69 Saksmappe: 2015/2070-32027/2015 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 28.08.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131 Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Medvirkning i ny plan- og bygningslov

Medvirkning i ny plan- og bygningslov Planforum 24.03.2010 Magnar Tveit Østfold fylkeskommune Litt generelt om medvirkning Plan- og bygningsloven Barn og unge Ansvar / bestemmelser (ikke metoder) Viktige kilder: www.planlegging.no Lovkommentaren

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift

Detaljer

Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom

Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2019/384/2/K00 «REF» Hans Magnus Sætra,

Detaljer