Jaktområder for gås. - En veileder i grunneierorganisering og jakt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jaktområder for gås. - En veileder i grunneierorganisering og jakt"

Transkript

1 Jaktområder for gås - En veileder i grunneierorganisering og jakt

2 Hvorfor organisere gåsejakt? Mange av de nordlige gåsepopulasjonene har de siste år hatt en jevn og kraftig vekst. Dette skyldes delvis at viktige overvintringsområder har fått vernestatus, at høst- og vinterjakt på gjess i Europa er forbudt, eller strengt regulert, og at hekkemulighetene i nord er mer gunstig på grunn av et varmere klima. For Norge gjelder dette spesielt grågås og svalbardpopulasjonen av kortnebbgås. Hovedmålet med organiseringen Tilby tilrettelagt og effektiv gåsejakt som stabiliserer gåsebestandene på et bærekraftig nivå hvor beiteskadene i landbruket minimaliseres. Gås er en stor ressurs, både som jaktobjekt og som mat. Spennende jakt og kortreist mat er blant elementene som gjør at gåsa er populær. Gåsejakt er en jaktform med voksende popularitet, og det er en del jegere som spesialiserer seg på gåsejakt. Jakta er fartsfylt, effektiv og fangstgivende hvis den gjøres riktig og på rett sted. Det er få jaktformer hvor jegeren kommer så nært viltet! En vellykket gåsejakt, med høyt uttak, er imidlertid avhengig av god grunneierorganisering og tilrettelegging. Gåsekjøttet er velsmakende, magert og eksklusivt, og er en ressurs som kan utnyttes vesentlig bedre enn i dag. De store gåsebestandene fører flere steder til konflikter med landbruksnæringen. Gjessene beiter og tråkker ned vekster og skiter ned arealer. Avlingstapet er for mange bønder betydelig. Det er derfor stedvis relativt høy konflikt mellom landbruksnæringen og de store gåsebestandene. Jaktretten ligger hos grunneier. Grunneierne har et ansvar for at jaktretten forvaltes slik at viktige mål og interesser i samfunnet blir ivaretatt. Herunder er det viktig at grunneierne bidrar til at gås som viltressurs blir utnyttet og at gåsebestandene holdes på et bærekraftig nivå som skaper minst mulig konflikt med landbruksnæringen. For de gåseartene som det er tillatt å jakte på (grågås, kortnebbgås, kanadagås og stripegås) har grunneierne gjennom organisert og tilrettelagt jakt store muligheter til å påvirke bestandenes størrelse, både nasjonalt og lokalt. Det er i dag lite organisering av den moderne gåsejakt i store deler av landet. Jakten i områder uten organisering fungerer ofte lite tilfredsstillende. Noen steder ligger gåsejakta i småviltkortet, mens det andre steder ikke er noe form for organisert jakt på gås. Når det fra jaktstart av er mange jegere ute i terrenget samtidig, og det ikke er satt av tilstrekkelig areal til hvileområder (friområder) hvor gåsa får være i fred, vil gjessene mest sannsynlig framskynde starten på trekket sørover. Det er mange eksempler på at gåsejegere har jaget gåsa sørover få dager etter at jakta har startet. Dette fører til at jakta fungerer som et skremselstiltak og ikke et bestandsregulerende tiltak. Jakten kan også foregå ved at noen jegere har fått lov til å jakte på mange eiendommer, og på den måten ikke får jaktet effektivt nok. I andre enden av skalaen finner vi grunneiere som ikke ønsker å slippe til jegere på sin grunn, og da blir det ikke skutt gås. Alle disse variantene av jakt, evt ikke jakt, fører til et lavere uttak av gås enn ønskelig. Gåsejakta er en populær jaktform, men mange jegere slipper ikke til for jakt. På den andre siden kreves det kunnskapsoppbygging blandt jegere, da gåsejakta er en spesiell jaktform som krever mye av jegeren. Gåsejakt krever høy grad av tilrettelegging, da jakten oftest foregår nær hus og folk. Det er viktig at jegerne får informasjon om hvilket jaktfelt de kan jakte på, tidspunkt for hvilke dager det er tillatt å jakte og hvilke dager gåsa skal være i fred i jaktfeltet. Samtidig må jegerne vite hvor han/hun kan parkere bilen, at de ikke må ta med halm inn på åkeren da dette kan inneholde smittestoffer som floghavre og sopp, hvor de kan legge ut lokkegjess og skyteretning. Det er også viktig at naboer blir varslet om gåsejakta på forhånd. Gjennom god organisering i alle ledd vil jakten fungere mer effektivt og uttaket vil samlet sett bli høyere. Roller, rettigheter og lovverk Rollene i gåseforvaltningen er fordelt relativt tydelig og klart. På nasjonalt nivå er forvaltningsansvaret for gåseartene lagt til Miljødirektoratet. På regionalt nivå er forvaltningsansvaret delt mellom Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Kommunene er lokalt forvaltningsorgan. Fylkesmannen: Myndighet til å gjøre vedtak om skadefelling og eggplukking/- punktering for hvitkinngås og kortnebbgås. Godkjenner lokale forvaltningsplaner for gås. Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. Kontrollorgan. Tilskuddsordninger. Fylkeskommunen: Forvaltningsansvar for kanadagås og stripegås. Fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. Fylkeskommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. Veilede kommuner og rettighetshavere. Tilskuddsordninger. Kommunen: Lokal viltmyndighet. Myndighet til å gjøre vedtak om skadefelling for grågås og kanadagås. Bidrar til lokale forvaltningsplaner for grågås. Grunneier: har med visse innskrenkinger (viltloven 27) enerett til jakt og fangst på sin eiendom, tilrettelegge for jakt, forebygge mot beiteskader fra gås, bidra til utarbeidelse av lokale forvaltningsplaner for grågås. Utøve privat forvaltning innenfor offentlige rammer. Vilt som gjør skade kan etter søknad felles også utenfor ordinær jakttid (Forskrift om felling av skadegjørende vilt). For grågås og kanadagås ligger myndighet til å gi tillatelse til skadefelling hos kommunen. For kortnebbgås og hvitkinngås ligger myndigheten til fylkesmannen. Fylkesmannens myndighet til Jaktrett ved bortleie Leier grunneieren bort jord, følger jaktretten med leien av arealet, hvis ikke annet er spesifisert i leiekontrakten (viltloven 28). Hvis grunneier forbeholder seg jaktretten selv, kan ikke jakt drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1.mars til 30. september. Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen lengre enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. Framleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra grunneier. Overlater grunneieren til noen annen enn grunnens bruker å utøve jakten, er også eieren ansvarlig for økonomisk skade som jakten volder brukeren. å gi skadefelling for hvitkinngås er begrenset til fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark. For å få tillatelse til skadefelling må det først ha oppstått skader, skadene skal være av økonomisk betydning og det skal være utført andre skadereduserende tiltak først. Søknaden til kommunen eller fylkesmannen skal være skriftlig. Skadefelling kan utføres av grunneier og forpakter, eller andre på vegne av disse. Merk at skadefelling ikke er jakt. Skadefelling skal brukes for å skremme bort skadegjørende vilt og kan ikke brukes som et bestandsreduserende tiltak. Det kan ikke benyttes bulvaner og lokkefløyter under skadefelling, da dette anses som å lokke viltet til deg. Kamuflasje er tillatt. Grunneier kan ikke ta seg betalt når han engasjerer jegere for å gjennomføre skadefelling på sin grunn. Dette kan gjennomføres gjennom etablering av jaktområder som på ulike måter tilbyr jakt til interesserte gåsejegere. Etablering av jaktområder på gås krever samarbeid mellom flere jaktrettshavere, og i mange tilfeller hele utmarkslag og en samling med flere utmarkslag. I noen tilfeller må det etableres nye organiserte enheter på grunneiersiden som bl.a. har dyrka mark med i sitt arbeidsfelt. Ved organisering av jaktområder kan jaktrettshaverne tilby gåsejaktprodukter til interesserte jegere. Jakten vil kunne selges, slik at det kan bidra til inntekt for jaktrettshaver. Ved å etablere gode jakttilbud til jegerne kan denne jakten oppleves av flere, samt at opplevelsen for hver enkelt jeger kan bli større. 2 3

3 Gåseartene Grågås (Anser anser) hekker hovedsakelig i tilknytting til saltvann på holmer og øyer langs kysten, men har de siste årene begynt å hekke også i innlandet. Overvintrer hovedsakelig i Nederland og Spania. Trekker langs Norskekysten eller over indre dalstrøk på vei til og fra vinterområdene. Bestand i Norge ca individer før jakt. Årlig avskytning ca Kanadagås (Branta canadensis) er vår største gåseart og hører opprinnelig hjemme i Nord-Amerika, men ble tidligere satt ut som jaktvilt. Er nå definert som uønska art, og er oppført i kategorien svært høy risiko i Nasjonal Svarteliste. Hekker hovedsakelig i innlandet, gjerne ved næringsfattige skogssjøer, men hekking i skjærgården er også relativt vanlig. Noen overvintrer i Norge, men de fleste drar til Sør-Sverige og Danmark. Noen drar også helt til Frankrike og Nederland. Bestanden i Norge er minimum 2000 reproduserende par. Årlig avskytning ca 3000 individer. Jakttid: i hele landet, med følgende unntak: I Finnmark fylke er jakt kun tillatt i ytre fjordstrøk og kyst med følgende avgrensing: Nord for riksvei 98 fra Smalfjord i Vestertana og landområdet vest for Smalfjord og Tanafjorden til Børselv i Porsanger. Videre nordvest for en rett linje fra Børselv til Ytre Billefjord. Videre nord for E6 fra Ytre Billefjord i Porsanger til Rafsbotn i Alta. Herfra følger avgrensingen rett vest i en rett linje fra Rafsbotn til Tallvik. Videre nord for E6 fra Tallvik til grense Troms fylke og nordover langs fylkesgrensen. Jakttid: Jakttid: i hele landet, med følgende unntak: Finnmark, Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner: Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner. Jakttid: Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke. Jakttid: Kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) hekker på Svalbard, og passerer Norge på vår- og høsttrekket. Hekkingen foregår på små holmer og øyer, samt i det lave tundragraset. Vårbestand på Svalbard over individer. Årlig avskytning , hvorav % felles i Nord-Trøndelag. Internasjonal forvaltningsplan med mål om å ta ned bestanden til individer før hekking. Hvitkinngås (Branta leucopsis) hekker opprinnelig i Arktiske strøk, i Russland, Grønland og Svalbard. Vårbestand på Svalbard ca individer. Hekkingen foregår på lave holmer, i det lave tundragraset eller på hyller og avsatser i fjellskråninger og klippehyller. Siden 1980-tallet har hvitkinngåsa hekket i Indre Oslofjord, den sprer seg nå sørover langs kysten, til Rogaland. Bestanden i Oslofjorden er økende, og det er anslått i overkant av 500 par i Oslofjorden. Rødlistet art internasjonalt. Ikke åpnet for jakt, da arten er beskyttet av Bernkonvensjonen. Skadefelling i noen fylker på Østlandet. Jakttid: i hele landet, med følgende unntak: I Finnmark fylke er arten fredet Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Foto: Ingunn Tombre, NINA. Stripegås (Anser indicus) finnes i parker, zoologiske hager og private kolleksjoner i flere europeiske land. Både enkeltindivider og små grupper rømmer jevnlig og dukker opp i ulike våtmarksområder, også i Norge. Svartelistet i Grovt estimat av antall individer: Jakttid: i hele landet, med følgende unntak: Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Foto: Olav Haaverstad Foto: Morten Kersbergen. 4 5

4 Hvordan foregår gåsejakta? Den moderne og effektive gåsejakta foregår hovedsakelig på innmark, på både grasarealer, tresket åker og i grønnsaksproduksjon. Jakta finner sted på morgenen, rett etter lysning og noen timer utover morgenen. Gåsejakta utføres gjerne som lagsjakt, ved at 2-5 jegere posterer på jordet sammen. Gåsa ser svært godt, og er et vanskelig jaktobjekt. Jakta skjer med hagle, slik at gjessene må komme inn på under 30 meter for at skuddet skal være forsvarlig. For å få gjessene på så kloss hold kreves det en del spesialisert utstyr, som god kamuflasje, realistiske lokkefugler og ikke minst troverdige lokkelyder. Kamuflasje Kamuflasje er en viktig del av gåsejakta. Både ved postering ute på selve jordet og i jordekanten. Det er lite naturlig kamuflasje på jordet. Derfor er det vanlig å benytte såkalte layout- blinds. Dette er små kamuflasjekasser som jegeren ligger i. Kassene kamufleres med gress, halm eller det som måtte være naturlig på jordet. Jegeren ligger totalt gjemt bort i en layout blinds. Når gåsa kommer på forsvarlig skuddhold, reiser jegeren seg opp i sittende stilling og skyter. Ved jakt fra jordekanten kan man benytte kamuflasjenett eller naturlig vegetasjon, men det er like viktig med god kamuflasje også her. Lokkefugler Posteringsjakt med lokkefugler krever realistiske og et relativt stort antall lokkefugler. Gjessene vil da kunne lande i mellom lokkegjessene i god tro, og de kan skytes så fort de kommer innenfor hold. Det vil variere i hvor mange lokkefugler som er nødvendig for å lure gåsa til å tro at det er levende gås som sitter på jordet. Som en tommelfingerregel bør antall lokkefugler tilsvare antallet levende fugl som forventes å være på jordet. Er det små kanadagåsflokker kan 10 lokkefugl være tilstrekkelig. For de store kortnebbgåseflokkene er det ofte bedre jo flere lokkefugler man har. Noen benytter kun lokkefugl, og har svært gode resultater med det. Skutte gjess kan også brukes som lokkefugl. Lokkefuglene plasseres ut i en usymmetrisk oppstilling på jordet, slik at gjessene styres i den retningen man vil. Det er svært viktig at det lages en tilstrekkelig bred landingsbane, meter for store gåseflokker. Ved å legge kamuflasjekassene strategisk til i forhold til landingsbanen, blir skuddholdet kortere. Skuddholdet bør være meter. Organisasjonsmodell Forvaltningsområde og jaktområde Ved både endring av eksisterende lag og nyetablering er det fornuftig å etablere et stort område som et forvaltningsområde eller overbygning, for så å organisere mindre enheter på nivået under. Disse mindre enhetene kan være enkeltjaktfelt, eller utmarkslag som favner flere jaktfelt. Forvaltningsområdet kan være delt inn i jaktfelt. I hvert jaktfelt må det være et begrenset antall jegere. Jakta må deles opp slik at gåsa har friområder når jakta starter. For eksempel kan det være jakt i halvparten av jaktfeltene slik at gåsa kan få være i fred i de andre jaktfeltene. Etter ett par dager bytter man slik at det jaktes i jaktfeltene som var friområder fra starten av samtidig som de andre jaktfeltene blir friområder nå. Det må settes opp en turnus for når det skal foregå jakt og når det skal være friområde i hvert enkelt jaktfelt. På denne måten blir gåsa værende i området lenger utover høsten og beskatningen vil øke. Forvaltningsområdet bør være stort nok til å fange opp størst mulig del av leveområde til stasjonære gjess, og stort nok til å organisere en hensiktsmessig jakt på trekkende gjess. I dette forvaltningsområdet bør forvaltningstiltak samordnes, men jakta kan deles opp i parseller eller mindre områder. Nivået under forvaltningsområde bør i de fleste tilfeller være et utmarkslag, men kan også ved behov være små jaktfelt i et lokalt område. Et utmarkslag kan løse oppgavene med å drive forvaltning og salg av jakt på flere måter. Utmarkslaget kan enten: Definisjoner Forvaltningsområde: Større overbygning av utmarkslag eller jaktfelt som arbeider overordnet med gåseforvaltning. Utmarkslag: Fellesbetegnelse for grunneiersammenslutninger av ulike slag, f eks innsjølag, fiskelag, viltlag etc. Jaktfelt: Mindre områder hvor jakten foregår. Samling av naturlig arronderte teiger som er et felles jaktområde. Varierende størrelse, fra noen titalls dekar til noen tusen dekar. A) Kun stå for forvaltningen. Alt salg av jakt og organisering av jakta foregår i jaktfeltene. B) Stå for forvaltningen og den økonomiske driften av jaktfeltene. Alt salg av jakt foregår gjennom utmarkslaget. C) Stå for forvaltningen og ha ansvar for deler av jaktsalget, for eksempel ved at utmarkslaget selger jakta i innsjøen mens jaktfeltene rundt selger jakt på innmark. Lokkefløyter Lokkefløyter er et viktig supplement til god kamuflasje og realistiske lokkefugler. Det er viktig å lære seg å blåse riktig før man benytter lokkefløyter på jakt. Feil lyd kan skremme bort gjessene slik at de ikke kommer på skuddhold. Annet utstyr Noen benytter gåseflagg som skal imitere flaksende gjess. Andre har hatt godt hell med bruk av svaner eller andre lokkefugler for å skape realisme i lokkefuglflokken. Skadeskyting For at jakta skal ha aksept i samfunnet er det viktig at skadeskyting i begrenses til et minimum. Ved god tilrettelegging og planlegging kan skadeskyting i stor grad unngås. Det er en tommelfingerregel at man må vente med å skyte til man ser øyet til gåsa. Til jaktammunisjon bør det brukes heavy-shot, tungsten eller stålpatroner av god kvalitet. Foto: Arne Follestad, NINA. 6 7

5 Organisering av jaktfeltet Under den delen av gåsejakta som foregår på innmark, i nærheten av hus og folk, er det viktig at organiseringen av jaktfeltene skjer på relativt små områder. Jaktfeltene kan bestå av en større grunneier eller flere små. Felles for de ulike variantene er at jaktfeltene samarbeider med hverandre innenfor samme utmarkslag eller forvaltningsområde og bytter innbyrdes på når det skal være jakt og når det skal være friområde. Alternativ 1: Jaktfeltet etableres av få enkeltgrunneiere En eller flere eiendommer etablerer et jaktfelt, som et nivå under utmarkslag. Organiseringen av selve jakten, tilretteleggingen og salg foregår på jaktfeltnivå. Hvert jaktfelt etableres lokalt. Etablering av jaktfelt skjer ved signering av avtale mellom grunneierne i jaktfeltet, som er medlem i utmarkslaget. Økonomi fordeles på de ulike eiendommene og tas inn i gårdsregnskap. Utmarkslaget står for den overordnete forvaltningen. Alternativ 2: Utmarkslaget står for salg av jakt og forvaltningen Utmarkslag etablerer et eller flere jaktfelt. Organiseringen av selve jakten, tilrettelegging og salg foregår i utmarkslaget. Utmarkslaget lager jaktfelt på medlemmenes arealer, med samtykke fra grunneier. Etablering av jaktfelt skjer ved signering av avtale mellom grunneierne i jaktfeltet, som er medlem i utmarkslaget. Økonomien behandles i utmarkslaget og fordeles ut til medlemmene etter forutbestemt fordelingsnøkkel. Et vanlig alternativ er at utbyttet fordeles ut til de medlemmene som har jakta på sine arealer. Alternativ 3: Utmarkslaget står for forvaltning og deler av økonomi/jaktsalg Utmarkslaget etablerer et eller flere jaktfelt på deler av lagets areal. Dersom det er en større innsjø i utmarkslaget kan for eksempel innsjøen etableres som et jaktfelt hvor jakta organiseres gjennom utmarkslaget. Jaktfelt på andre arealer, som for eksempel innmark, etableres og driftes av grunneierne selv. NB! Det kan være en fordel å ikke jakte på vannet, da vannet kan fungere som et friområde for gjessene. Eksisterende utmarkslag Dagens grunneierorganisering fører til at gåsa faller mellom to stoler. Utmarkslagene har ofte avgrenset sitt saksområde til jakt og fiske i utmark, mens innsjø-/elvelagene ofte har begrenset sitt saksområde til vassdraget og noen meter opp fra vannet. Ofte har ingen av grunneiersammenslutningene jakt på innmark som saksområde. Det anbefales at man benytter etablerte strukturer der grunneiere samarbeider fra før, og at disse heller får utvidet sitt saksfelt og areal i stedet for å organisere nye enheter. Hva kreves av vedtekter for å tillate arbeid med gåseforvaltning? Formålsparagrafen forteller gjerne om hva slags saksfelt laget har. Eksempel på formålsparagraf som ivaretar lagets mulighet til å ha forvaltning av gås som saksfelt er: «2 Formål Lagets formål er å omsette medlemmenes jakt- og fiskerettigheter innenfor lagets geografiske område. Grunneierlaget skal sørge for en god og bærekraftig forvaltning av storvilt, småvilt og fiske på lagets område med sikte på best mulig økonomisk utbytte for medlemmene. Forvaltningen skal ha som siktemål å bevare vilt- og fiskeressursene på lang sikt.» Vi ser videre på de tre alternativene for utmarkslagenes arbeid med gåseforvaltning. Alternativ 1: Utmarkslaget står kun for forvaltningen Dersom laget har vedtekter som dekker saksfeltet «gåseforvaltning» kan laget arbeide med saksfeltet uten å behandle det på årsmøtet. Hvis lagets vedtekter ikke dekker saksfeltet «gåseforvaltning» må laget ta opp saksfeltet som egen sak på årsmøtet. Alternativ 2: Utmarkslaget står for salg av jakt og forvaltningen Dersom laget har vedtekter som dekker saksfeltet «gåsejakt på innmark og gåseforvaltning» bør årsmøtet aktivere dette ved å ha det som egen sak på årsmøtet. Har dette tidligere ikke vært saksfelt, kan det være best å ha det som egen sak på årsmøtet, slik at det blir tydelig for medlemmene at det åpnes for gåsejakt på innmark, og styret presenterer hvordan dette er tenkt organisert. Årsmøtet kan gi fullmakt til å arbeide med tema og eventuelt ta initiativ til samarbeid med nabolag. Videre kan et årsmøtevedtak gi leder eller en annen person myndighet til, på vegne av grunneierne, å organisere jakten på jaktfeltene, samt arbeide med salget av jakten. Dersom lagets vedtekter ikke dekker saksfeltet «gåsejakt og gåseforvaltning» er det behov for en ny innmeldingserklæring eller grunneierfullmakt. Ved nye innmeldingserklæringer eller fullmakter, er det en fordel å ta med flere viltarter enn bare gjess, for å slippe en tidkrevende prosess flere ganger. Dette gjelder f. eks. jakt på due, ender, m.fl. Dersom laget ikke har innmark som medlemsareal i vedtektene, er det også behov for en ny innmeldingserklæring for at laget skal arbeide med gåsejakt på innmark på vegne av grunneier. Her er det også en fordel å sikre at hele eiendommen blir med på en innmeldingserklæring for å slippe dobbeljobb. Alternativ 3: Utmarkslaget står for forvaltning og deler av økonomi/jaktsalg Hvis utmarkslaget har jakt på vannet som saksfelt, men ikke har arbeidet med gåsejakt tidligere, trengs det et årsmøtevedtak for å kunne tilby gåsejakt. Hvis et utmarkslag for en innsjø kun har fiske som saksfelt hjemlet i vedtektene, må medlemmene skrive under ny innmeldingserklæring for at laget skal kunne arbeide med gåsejakt på medlemmenes areal. 8 9

6 Nyorganisering av utmarkslag Starte opp helt nytt lag Oppstart av helt nytt lag for å arbeide med gåseforvaltning og gåsejakt er et alternativ hvis det ikke finnes noe lag fra før. Dette er en tidkrevende og omfattende prosess, men er i visse tilfeller nødvendig. Framgangsmåten ved organisering av eneeide eiendommer: 1. Grunneiere og jaktrettshavere tar initiativ til å organisere et utmarkslag. Landbruksorganisasjoner og kommunen kan også ta initiativ. 2. Grunneiere og rettighetshavere innkalles til møte for å avklare interessen for å organisere utmarkslag. Avstemmingen om interesse er uforpliktende. Hvis interessen er god, velges et interimsstyre. 3. Interimsstyrets arbeidsoppgaver: Foreslå avgrensning av område, skaffe til veie opplysning om eierforhold, arealer, foreslå saksområde, vedtekter og innkalle til stiftelsesmøte. 4. Behandlingen på stiftelsesmøtet vil avgjøre om laget blir stiftet eller ikke. 5. Ved ønske om organisering vedtas vedtekter, det foretas innmelding i laget, valg av styre og utvalg. Viktig tema som bør avklares i forbindelse med etablering av utmarkslag: Mål med organisering. Hvilket arbeidsområde skal laget ha? Organisasjonsform Ved etablering av nye utmarkslag og endring av eksisterende lag, må det vurderes om laget skal registrere seg i offentlige registre. Det er ikke nødvendigvis slik at ethvert forsøk på å samarbeide som et utmarkslag utløser en registreringsplikt. Samtidig er det slik at der man gjennom sin aktivitet i realiteten utgjør for eksempel et samvirkeforetak (SA), vil man være pliktig til å registrere seg som et samvirkeforetak og følge de regler som gjelder for denne organisasjonsformen. Et forvaltningsområde, som i realiteten er et uforpliktende samarbeid, er også å anse som ikke registreringspliktig. Registrere seg i Brønnøysund? Mange etablerte utmarkslag vurderer om de skal endre vedtekter for å tilfredsstille kravene i Brønnøysundregistrene. For mange små lag eller lag med begrenset økonomisk omsetning, kan det være vanskelig å avgjøre om registrering i offentlige registre er hensiktsmessig. Det kan vise seg at økonomien ikke gir mulighet for å bære utgifter et samvirkeforetak medfører. Et alternativ kan derfor være at man bestemmer seg for ikke å registrere laget i offentlig register. Problemstillingen melder seg når utmarkslag som har liten økonomisk aktivitet likevel ønsker: a. Bankforbindelse. b. Å søke tilskudd Grunneier og leier/bruker Det er en forutsetning at grunneier tar tak i forvaltningen av gås i samråd med eventuelle jordleier. Etter Viltlovens 28, følger jaktretten med jordleien hvis ikke annet er spesifisert. Det anbefales at jaktretten beholdes av grunneier ved bortleie av arealer, og at dette spesifiseres i leiekontrakten. God dialog mellom grunneier og leier/ bruker er viktig, da det kreves tillatelse fra bruker hvis det skal jaktes på arealene før 30. september. Forvaltning. Jaktsalg. Hvilke arealer inngår i laget - innmark, utmark, vassdrag. Forvaltningsoppgaver. Valg av organisasjonsmodell. Økonomi. Fordeling av inntekter. Organisasjonsform. Samvirkeforetak? Hvilke andre arbeidsfelt er aktuelle for et utmarkslag med hovedfokus på jakt? Ved nyorganisering er det viktig å avgrense saksområde i forhold til andre grunneiersammenslutninger som finnes i området. Likevel er det viktig at utmarkslagene får flere saksfelt for å redusere behovet for lag som grunneierne skal engasjere seg i for å ivareta sine interesser. Derfor bør en vurdere å ha romslige vedtekter for å tillegge nyorganiserte lag flere saksfelt istedenfor å starte enda flere lag når nye oppgaver melder seg. Hvorfor skal man registrere lag i Brønnøysundregisteret? 1. Krav hvis man skal søke visse typer tilskudd. Skattedirektoratet har innført krav om at alle utbetalinger av offentlig midler skal være sporbare, noe som medfører at et lag må registrere seg i Enhetsregisteret og ha fått tildelt organisasjonsnummer. 2. Banken kan kreve dette når laget skal opprette bankkonto. 3. Krav hvis det er ansatte i laget med lønnsutbetaling - innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift. 4. Krav hvis laget er MVA pliktig 5. Avtaleparter kan kreve det 6. Krav for å håndtere skatteplikten Registrering i Brønnøysundregistrene kan spare tillitsvalgte for å framstå som ansvarlig for renteinntekter, formue og gjeld i egen person. Hva kan være årsaken til at lag ikke bør registrere seg? Om laget bør registrere seg i Brønnøysund eller ikke vil være avhengig av graden av økonomisk behandling, samt hvor økonomien behandles. Når økonomien behandles av hvert enkelt jaktfelt er det ikke nødvendig å registrere seg. Det kan imidlertid være en fordel å registrere laget i forhold til å kunne søke tilskudd etc., som nevnt tidligere i veilederen. Foto: Olav Haaverstad

7 Alternative organisasjonsformer Utmarkslag som arbeider med gåseforvaltning og gåsejakt må registreres som Samvirkeforetak når laget skal registrere seg i Brønnøysundregisteret. Det godtas ikke å registrere et utmarkslag som forening. Samvirkeforetak (SA) Samvirkeforetak krever en sammenslutning av to eller flere personer rettet mot et felles mål. o Aktiviteten må ha en viss varighet o Aktiviteten må ha et visst omfang o Hovedformålet må være å fremme de økonomiske interessene til medlemmene Begrepet «økonomisk» skal tolkes vidt Minstekrav at medlemmene mottar en ytelse fra samvirkeforetak som har en økonomisk verdi o Det er ikke krav til hvor stor omsetningen må være eller hvor ofte medlemmet får omsetning fra utmarkslaget. o Omsetningen skal enten bli stående i utmarkslaget eller bli fordelt til medlemmene i forhold til andeler. Skatt og merverdiavgift Aktuelle register i Brønnøysund? Dersom registrering i Brønnøysundregistrene som SA er ønskelig, finnes det ulike register som kan være aktuelle. Når foreningen/ laget driver næringsvirksomhet, skal den registreres i Foretaksregisteret. Andre foreninger/lag har rett til å registrere seg i Enhetsregisteret. Mer informasjon om registrene finnes på og Et samvirkeforetak skal sende inn årlig selvangivelse og skattlegges for overskudd og innestående formue. Salg av jaktkort er MVA-pliktig omsetning for laget dersom omsetningen overstiger kr. Registrering i Avgiftsregisteret skal imidlertid ikke skje før laget vurderer jaktkortsalget til å være av næringsmessig karakter. Dersom lagets totale virksomhet ikke gir et vesentlig overskudd over flere år, vil det ikke være grunnlag for å MVA-registrere laget selv om selve salget av jaktkort overstiger ,-. Dette: betyr at lag med omsetning under kr ,- slipper å betale tilbake MVA. Forvaltningsplan Noen skadereduserende tiltak kan man lett iverksette selv. Andre kan best utvikles i samarbeid med andre bønder. I områder hvor det er konflikt knyttet til store bestander av gås og beiteskader i landbruket bør det lages en forvaltningsplan. En slik plan kan gjøre det lettere å løse problemer som krever samarbeid. Folk med ulike interesser og synspunkter møtes, diskuterer problemer og tiltak og blir enige om en målsetting for en framtidig forvaltning av gåsa i sitt nærområde. Ved etablering av en forvaltningsplan kartlegges bestandsutviklingen til gåsa, områder med konflikter, beiteskader og mulige jaktområder m.m. Man diskuterer mulige tiltak og blir enige om hvor disse skal iverksettes (kartfestes). En god forvaltningsplan tar i bruk jakt og skadeforebyggende tiltak på en helhetlig måte for å nå målet om redusert konflikt. 1. Jakt, eggpunktering og eggsanking skal brukes for å redusere og beholde gåsebestandene på et bærekraftig nivå som i minst mulig grad kommer i konflikt med landbruksnæringen og andre interesser 2. Skadeforebyggende tiltak brukes på de eiendommene som er utsatt for beiteskader. Dette omfatter ulike typer av skremming, jaging med hund, gjerde, m.m. 3. Skadefelling tas i bruk i beitesesongen når andre skadeforebyggende tiltak ikke nytter. Skadefelling skal ikke brukes for å redusere bestanden. Forvaltningsplanarbeidet bør settes i gang av grunneierne. Noen steder er det kommunen som arbeider frem forvaltningsplan, og da er det en forutsetning at planen har god forankring hos grunneierne. Det betyr at grunneierne må være med i prosessen hele veien. Ved etablering av lokal forvaltningsplan settes tiltakene sammen i system, og man ser tiltakene over et større område. Et felles mål og en felles vei til målet, er viktig for å få ønsket effekt. En lokal forvaltningsplan godkjennes av Fylkesmannen. Etter godkjenning kan det søkes om inntil 15 dagers tidligere jakt på grågås og kanadagås. Tidligere jaktstart på grågås søkes Fylkesmannen, mens tidligere jaktstart på kanadagås søkes Fylkeskommunen. Ved godkjent forvaltningsplan kan også sesongen for eggplukking og punktering utvides. Betegnelsen lokal forvaltningsplan dreier seg om et relativt begrenset område som gjessene benytter samtidig. I en del områder er det et lite stykke mellom hvileområdet og beiteområdene, slik at det er behov for å favne over et relativt stort område. I dag er arbeidet med lokale forvaltningsplaner igangsatt ut fra ønsker om å redusere beiteskader. Jakt inngår som regel som ett av flere tiltak i disse. Det er imidlertid ingen ting i veien for å utarbeide en forvaltningsplan der en bare vurderer gjennomføringen av jakta på en best mulig måte. Effektiv jakt kan også være skadeforebyggende - det kan være viktig på lang sikt at bestanden ikke får vokse seg for stor der dette ikke er ønskelig. 12 Det er stor forskjell på landskapet i Norge, og dermed også stor forskjell på hvilke tiltak som fungerer i de ulike delene av landet. Til venstre Helgelandskysten med grasproduksjon i nærheten av havet (foto: Arne Follestad, NINA) og til høyre Steinkjer med kornproduksjon et stykke fra havet (foto: Ingunn Tombre, NINA). 13

8 Forvaltningsplan Det finnes tiltak utenom jakt for å redusere skadene fra gås. Det kan skilles mellom tiltakene som fungerer mot trekkende gjess, hekkende gjess og ikke-hekkende gjess, men noen av tiltakene fungerer mot alle bestandsformer. Tiltak som ikke er bestandsreduserende vil kun virke en stund, slik at jakt bør være et tiltak i alle områder. Alle skadereduserende tiltak bør settes i system over et forvaltningsområde, slik at tiltakene vil få størst mulig effekt. Trekkende gjess: Til stede vår og/eller høst under trekket til og fra vinterområdene. Aktuelle tiltak: Skremming Friområder Skadefelling Jakt Forvaltningsplan Skremming Skremming av gås er en kontinuerlig prosess gjennom hele sesongen når gåsa er til stede. Jo oftere det er folk på jordet, eller annet som skremmer gåsa, jo bedre er det som skadereduserende tiltak. Konkret tiltak kan være å samle et par tre personer som tar en runde hver morgen i perioden gåsa utgjør skade, og skremmer gjessene på de arealene som har skader fra gås. Alternativ skremmemetode er bruk av hund. Hund virker naturlig truende på gjess. Det bør benyttes hund som ikke tar stand, men springer mot gjessene. Hund bør ikke benyttes mot familier med unger, da gjessene kan forsvare ungene og skade hunden. Gjerding I perioden hvor gjessene har unger som ikke er flyvedyktige kan de gå opp fra sjøen og beite på innmark. I slike tilfeller er gjerding et godt alternativ. Gjerdene bør være ca 50 centimeter høye og dekke stort nok område til at gjessene ikke går rundt. Det er en fordel om det settes av stripe nedenfor gjerdet hvor gåsa kan beite. Hekkende gjess: Familie med ikke flyvedyktige unger. Til stede store deler av sesongen. Går fra vannet opp på innmarka. Aktuelle tiltak: Skremming Gjerding Eggpunktering/-plukking Friområder Skadefelling Jakt - tidlig jaktstart Ikkehekkende gjess: Myte-, gjellgås og ungfugler på 1 og 2 år. Tidlig på innmark, og er ofte de som gjør størst skade. Aktuelle tiltak: Skremming Friområder Skadefelling Jakt - tidlig jaktstart Beiteareal til gås Bønder i Nord-Trøndelag og Nordland som har betydelige beiteskader av kortnebbgås og kvitkinngås kan søke fylkesmannen om midler fra regionalt miljøprogram (RMP) til økonomisk kompensasjon for å sette av innmarksarealer som disse gjessene kan beite på om våren når de er på vei til hekkeområdene på Svalbard. Årsaken til at ordningen er begrenset til kortnebbgås og kvitkinngås i disse to fylkene er at gjessene trenger ro for å bygge opp fettreserver før hekking på Svalbard. Friområder For å oppnå et høyest mulig uttak av gås, er det viktig at gåsa ikke jages sørover, men får være lengst mulig til stede under jaktperioden. Dette kan gjøres ved å sette av areal som gåsa kan beite uforstyrret på under jaktperioden. Disse områdene skal det ikke jaktes på, men det kan jaktes på fugl som er på vei til eller fra friområdene. Verneområder har ofte indirekte funksjon som friområder for gåsa. Ulempen er at det i utgangspunktet ikke er mulig å utføre aktuelle bestandsreduserende tiltak inne i verneområdene. Verneområder vil ofte være viktige hekkeområder for gjessene. Ved etablering av jaktfelt rundt, hvor gjessene også får være i fred etter et rotasjonssystem. Ved å organisere flere jaktfelt i et forvaltningsområde kan man oppnå samme effekt ved at det hele tiden er noen jaktfelt hvor det ikke jaktes. Det kan for eksempel settes opp en tidsplan for alle jaktfeltene gjennom hele jaktperioden som forteller når det kan jaktes og når det ikke kan jaktes. Eksempler fra Levanger i Nord-Trøndelag viser at jakt to dager i uka i hver jaktfelt bidrar til at gåsebestandene ikke jages sørover, men oppholder seg lenge i området slik at jaktuttaket øker. Gjessene er svært sky, og forlater området relativt raskt hvis det ikke settes begrensninger for når det jaktes. Erfaringer viser at korte perioder med fredning, samt kort tid mellom fredningsperiodene fungerer bedre for å holde på gjessene lengst mulig enn å ha en uke jaktfri i slengen (men dette er lokalitetsavhengig). Ved å la gåsa ha noen dager hvile vil de ikke skjønne hvor det er jakt og hvor det er trygt å være, samt når jakten foregår. Forvaltningstiltak i spesielle situasjoner/områder I tettbebygde områder er ofte konfliktnivået med gås høyt, også utenfor landbruksnæringen. Gjessene kan beite hardt og skite ned badestrender, parker og plener. I noen områder er det ikke sikkert eller forsvarlig og benytte skytevåpen, som for eksempel i tettbebygde strøk og i områder hvor det ferdes mye mennesker. I slike områder er kun eggsanking og punktering aktuelle bestandsreduserende tiltak, sammen med eventuelle skremsels- og gjerdingstiltak

9 Jaktutøvelse Effektiv gåsejakt krever gode og spesialiserte gåsejegere, riktig utstyr og god planlegging. Erfarne gåsejegere gir høyere avskytning, sikrere jakt og økt forutsigbarhet sammenlignet med uerfarne jegere. Sikkerheten er viktigst og må spesielt tas hensyn til der det er andre brukergrupper til stede. Jakt på innmark foregår ofte nær bebyggelse, og krever kunnskap om blant annet sikkerhetsavstander, skyteretninger og annen våpenbehandling. Det er likevel viktig å slippe til uerfarne jegere for å rekruttere nye jegere, i samarbeid med mer erfarne jegere. Arrangering av gåsejaktkurs i samarbeid med lokale jeger- og fiskeforeninger gir jegerne et godt grunnlag for å bli en effektiv og godt forberedt gåsejeger. Ved gåsejakt er det viktig å ha et fåtall jaktlag inne samtidig. Hvis det sitter jegere på hver teig vil jakten bli mindre effektiv ved at gjessene ikke har noe stede å være. I slike situasjoner vil gjessene framskynde trekket sørover og uttaket av gås vil samlet sett bli mindre. Hvor mange jaktlag som kan være til stede samtidig vil variere med areal, arrondering, mengde gås og andre lokale forhold. Dersom grunneieren leier bort jorden, er grunneier avhengig av tillatelse fra leietager av jorden for å kunne tilby jakt på innmarka frem til og med 30. september, jamført viltloven 28. Gåsejakta foregår i en periode hvor også annen innmarksjakt er aktuelt. I områder med store utfordringer med gås, hvor det er ønskelig med et høyest mulig uttak av gås, bør man ikke utføre duejakt på de samme arealene. Dette vil i så fall være til unødvendig skremsel og kan føre til at gjessene skyr områdene. Uttaket av gås blir dermed mindre. Duejakta kan utføres i perioder når gjessene ikke er til stede. Duejakta bør derfor også tas inn i organiseringen av gåsejakta i disse områdene. Jakt på råbukk starter 10. august, og kan komme i konflikt med gåsejakta. Bukkejakt gir imidlertidig minimal forstyrrelse for gjessene, men det er en fordel om rådyrjakta utføres på dager hvor gåsejakta ikke foregår. Kystjakt Kystjakta skillers seg vesentlig fra innmarksjakta, ved at det ved kysten jaktes mer på trekk. Jakta ligner mer på andejakt. Likevel er det viktig at også ved kystjakt tenkes gjennom hvordan jakta utføres for å bidra til et høyest mulig uttak av gås. Organisering av jakta, hvor det hele tiden er noen jaktfelt det ikke jaktes i, er også fornuftig ved jakt langs kysten. Næringsutvikling Jaktsalg Det er en fordel å ta betalt for gåsejakta, da det viser at jakta er seriøs og tilrettelagt. Ved å betale for jakta legger jegerne mer i det, og det er de interesserte og mer spesialiserte jegerne som jakter. På en slik måte kan uttaket av gås bli større, samtidig som jakten foregår på en sikker, human og mest mulig forutsigbar måte. De mest aktuelle salgsløsningene er: Dagskort Tredagerskort Sjudagerskort Årlig utleie Den enkleste og minst tidkrevende salgsformen for jaktrettshaverne er flerårig utleie. Flerårig utleie til samme personer kan gi et meget effektivt uttak av gås, hvis jegerne er til stede når gåsa er det. Ved slik utleie er det en stor fordel om jaktrettshaverne stiller krav om at jegerne skal være til stede et visst antall ganger i løpet av jakta, slik at uttaket av gås blir størst mulig. Jakta foregår dermed på en slik måte at det alltid er kontroll med jegerne, hvor mange som jakter og ikke minst hvor det jaktes. Årlig utleie gir grunneieren forutsigbarhet og man vet hvem som jakter. Jakten vil kunne bli mer effektiv ved at grunneieren har god kommunikasjon med jegeren, og det er lettere å kontrollere at regler overholdes. Salg av jakta gjennom kortere tidsenheter krever mer arbeid fra jaktrettshaverne, men kan i noen tilfeller gi et høyere uttak av gås totalt gjennom sesongen. Utleie av jakta over kortere tidsenheter kan gi jegere med ulik kompetanse, slik at jakta i perioder blir lite effektiv. Det er viktig å kombinere en slik jaktsalgsløsning med kursing av jegere. Annen næringsutvikling Gåsejaktprodukter av god kvalitet kan føre til at gåsejegere kommer langveis fra for å jakte. Gåsejakta foregår svært tidlig på morgenen. Jegere som bor et stykke unna vil ofte ha behov for overnatting. Ved å tilby en helhetlig pakke for jegere, hvor jakt, overnatting og andre elementer inngår, kan ledige husvær på gårdsbruket utnyttes. Guiding er svært aktuelt for uerfarne gåsejegere, men også mer erfarne jegere kan benytte et slikt tilbud. I Sverige er det flere eksempler på tilbydere av slike totalpakker som inneholder alle disse elementene, og gjerne også matservering. Slik småskala reiseliv kan være et godt økonomisk bidrag til jaktrettshaver, og belønner de som er villige til å legge til rette for gåsejakt på sin eiendom. Behandling av felt vilt Det er viktig for gåsejaktas renome at hele gåsa nyttiggjøres som matressurs. Når gåsejegerne skyter mye gås, kan det by på problemer å bli kvitt det felte viltet. Viltkjøtt er etterspurt, og jegerne kan selge felte gjess direkte til sluttforbruker eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbruker. Eksempler på lokal detaljist er blant annet storhusholdning, kantine, ferskvaredisk, restaurant osv. Mattilsynet setter krav til at det skal være sporbarhet på vilt som selges. Det må gis nok opplysninger til den lokale detaljisten om når det er skutt, av hvem/evt område, hvordan det blir oppbevart hvis det ikke blir levert direkte osv. Så lenge det er tilfeldig levering og små mengder gås, samt transport fra jaktområdet til sluttforbruker/detaljist, er det ikke krav om registrering. For å få til et økt salg av gåsekjøtt kan jaktfeltene etablere kontakt mot interesserte kjøpere, tilby oppbevaring av gjessene og evt benytte gjessene i servering. For tilreisende jegere er det behov for kjølemuligheter, da det ofte kun benyttes bryststykkene hvis det er lite kjølemuligheter, og resten av gåseskrotten kastes. Hvis det skal tilbys oppbevaring av felte gjess kommer registreringsplikt og hygienekrav fra Mattilsynet, og ved servering følger også slike krav. Ta kontakt med Mattilsynet for utfyllende informasjon. Foto: Ove Martin Gundersen 16 17

10 Tilrettelegging og regler Tilrettelegging Ved jaktsalg er tilrettelegging viktig for å kunne tilby et best mulig produkt til jegeren. Det er viktig at jakta blir mest mulig forutsigbar og effektiv. Tilrettelegging er særdeles viktig, også fordi gåsejakta skiller seg ut fra annen jakt ved at den er nære hus og folk, foregår tidlig på morgenen og kan inneha svært mange skuddsituasjoner på kort tid. Jaktavtale mellom jaktfelt og jaktlag Undertegnede jaktlag leier gåsejakt i jaktfelt. bestående av teiger på følgende eiendommer:..,..,..,..,.., Tidsrom for leie:. til og med Kart Kart over teigene som viser hvor jakten kan foregå, med klare inntegnede grenser mot naboteiger det ikke skal jaktes på. Dette gjør det lettere for jegeren å utøve jakten på riktig teig, samt reduserer sjansen for å skyte fugl over annen manns eiendom. Parkering Avtale om hvor jegeren kan parkere gjør at grunneieren til enhver tid har en indikasjon på om det er jegere til stede i området eller ikke. Parkeringen må være slik at gåsa ikke skjønner at det er noe unormalt. Parkeringen bør tegnes inn på kartet. Avtalte skyteretninger Ved å tegne inn sikre og usikre skyteretninger på kartet blir jakten sikkerhetsmessig mer forsvarlig for grunneieren og andre rundt. Anbefalt sikkerhetsavstand med dagens gåseammunisjon varierer med haglmateriale og størrelse, men 300 meter er en god tommelfingerregel. Informasjon til jegeren Å gi informasjon til jegeren om når gåsa er til stede, samt trekkmønsteret gjør jakten mer effektiv. Det er viktig å jakte fra det jordet som gåsa skal ned på, eller å jakte under fuglen i det den trekker forbi. Svært gode gåsejegere trenger gjerne bare å ligge under trekkruten til fuglene for å lokke de ned på lokkefuglene og inn på haglehold. Ved å gi informasjon til jegerne, reduseres risikoen for at jegerne skremmer gåsa under rekognosering dagen før. Jaktregler: Jakt tillates kun på gåseartene som det er jakttid på Jakt tillates kun på følgende tidspunkt: o Kun tirsdag og lørdag o Kun mellom Jakt tillates kun med godkjent jegerprøve og betalt jegeravgift Jakt tillates kun med hagle, rifle er forbudt. Maksimal skuddhold 25 meter. Jakt tillates kun på avmerkete jorder/teiger/poster, se kart. Forbudte skyteretninger SKAL overgholdes, se kart. Biler parkeres på avmerket plass, se kart. Maksimalt x jegere på jaktlaget samtidig Det er ikke tillatt å flytte halm mellom jorder/teiger. Det er ikke tillatt å kjøre på jordene uten avtale med hver enkelt grunneier. Tomhylser og annet skrot skal ryddes opp etter endt jakt. Rapportering av felt vilt er obligatorisk, se vedlagt skjema. Vederlag: Jaktlaget leier jakten for xxxx kr pr jaktsesong ( ). Betales årlig, innen jakten starter. Undertegnede/jaktleder er kjent med de plikter en jeger har, hva gjelder lovverk, sikkerhet og human jakt. Undertegnete/ jaktleder har ansvar for sitt jaktlag. Ved mislighold av avtalen kan avtalen sies opp med umiddelbar virkning av representant for jaktfeltet. Regler Det er viktig å ha klare regler for utøvelsen av jakten for å hindre farlige situasjoner, skadeskyting, smittespredning og misnøye blant andre brukere av området. Eksempler på regler er listet opp under Eksempel på avtale mellom jaktfelt og jaktlag på neste side. Sted: Dato: Underskrift jaktleder: Underskrift representant for jaktfelt:

11 Eksempel på vedtekter for utmarkslag Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni Samvirkelova 1 Utmarkslaget XX utmarkslag SA (senere kalt laget eller foretaket) er et samvirkeforetak. Medlemmene har ikke personlig ansvar for lagets forpliktelser. Medlemmene er andelseiere i laget. Foretaket har sitt forretningskontor i YY kommune. 2 Formål XX utmarkslags formål er å forvalte og omsette andelseiernes jakt- og fiskerettigheter innenfor ZZZZ (geografiske) område. Laget skal sørge for en god og bærekraftig forvaltning av storvilt, småvilt og fiske på lagets område med sikte på best mulig økonomisk utbytte for andelseierne. Forvaltningen skal ha som siktemål å bevare vilt- og fiskeressursene på lang sikt. Laget kan også arbeide for andelseiernes interesser i saker som angår friluftsliv, naturvern og arealplansaker. 3 Andelseiere Grunneiere innenfor lagets område som eier eller disponerer minst.. dekar areal med jakt- og/ eller.. m strandlinje fiskerett kan opptas som andelseiere i laget. Innmelding skjer ved skriftlig søknad til foretaket, og styret avgjør spørsmålet om opptak av ny andelseier / medlem. Søkeren skal få melding om utfallet av søknaden så snart som mulig og senest innen to måneder fra den dagen foretaket mottok søknaden. Medlemskapet skal lyde på navn og eiendom. Medlemskapet kan ikke skilles fra eiendommen. Medlemskapet går over til ny eier hvis eiendommen skifter eier. Laget skal føre medlems- andelseierregister som skal være à jour til enhver tid. Ny andelseier føres inn uten ugrunnet opphold. Andelseierne utøver medlemsrettigheter fra den dagen de er innført i medlemsregisteret. 4 Andeler og medlemskapitalkonti Andelseierne får tildelt andeler for de jakt- og fiskerettigheter som skal forvaltes og omsettes gjennom laget, jfr 10. Antall andeler for den enkelte andelseier beregnes på grunnlag av det areal laget skal forvalte. Andelene forrentes ikke. Hver andelseier får en andel pr. påbegynt... dekar jaktterreng. I tillegg tildeles en andel pr. påbegynt.meter strandlinje i fiskevann og elver. Andelseiere som har spesielt verdifulle områder eller rettigheter kan i særlige tilfeller tildeles tilleggsandeler på grunnlag av skjønn fra sakkyndig. Er et sameie andelseier, har sameiet det antall andeler som sameiets areal gir grunnlag for. Kontantinnskudd i laget er medlemskapitalkonto som kan forrentes. Andelene eller medlemskapitalkonti kan ikke pantsettes eller stilles som sikkerhet for medlemmets forpliktelser. 5 Utmelding En andelseier kan melde seg ut ved skriftlig melding til laget ved styret. Utmelding må skje innen utløpet av kalenderåret og får virkning for det kommende jakt- og fiskeår. Utmeldt medlem / andelseier er bundet av de avtaler eller forpliktelser laget har overfor tredjemann inntil avtalen utløper eller kan sies opp. Andelseier som melder seg ut av laget har ikke krav på del av lagets felleskapital eller formue. Vedkommendes jakt- og fiskerettigheter tilbakeføres og innestående på medlemskapitalkonto utbetales innen tre måneder etter utmelding. 6 Utestenging Dersom en andelseier vesentlig misligholder sine forpliktelser overfor foretaket eller når andre tungtveiende grunner tilsier det, kan andelseieren etter skriftlig varsel stenges ute fra laget. Vedtak om utestenging fattes av styret. Vedtaket kan ankes inn for årsmøte, jf Samvirkelova 23. Bestemmelsene i 5 annet og tredje ledd gjelder også ved utestenging av andelseier. 7 Årsmøtet Årsmøtet er lagets øverste myndighet og holdes innen utgangen av april måned hvert år. Styret sender skriftlig innkalling med minst 14 dagers varsel til hver andelseier vedlagt saksliste, årsmelding og regnskap. Styret eller minst 1/10 av andelseierne kan kreve at det innkalles til ekstraordinært årsmøte med minst 8 dagers skriftlig varsel. Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet. Årsmøtet behandler de saker som er angitt i innkallingen. I ordinært årsmøte skal følgende saker behandles: 1. Valg av møteleder og to medlemmer til å underskrive protokollen. 2. Styrets årsmelding og regnskap. 3. Godtgjørelse til styret. 4. Disponering av årsoverskuddet etter innstilling fra styret 5. Styrets forslag til arbeidsplan og eventuelle administrasjonsavgifter for kommende år. 6. Valg av styreleder for ett år 7. Valg av det antall styremedlemmer med varamedlemmer som er på valg. 8. Valg av valgkomite på 3 medlemmer. 9. Valg av revisor og fastsettelse av godtgjørelse til revisor. Bare andelseiere har møte- og stemmerett i årsmøte. Ektefelle eller samboer kan møte og stemme uten særskilt fullmakt. Er et selskap andelseier kan daglig leder med prokura eller styremedlem som tegner selskapet møte og stemme i årsmøtet. I årsmøtet har hver andelseier 1 stemme. En møtende andelseier kan gis fullmakt til å stemme for en ikke møtende andelseier. Hvis én andelseier krever det, skal avstemning skje etter andeler. Avstemning etter andeler kan ikke kreves ved valg. Alle vedtak i årsmøte skjer med alminnelig flertall av de avgitte stemmer med unntak for vedtak om vedtektsendring og oppløsning jf 10 og 11. Ved stemmelikhet avgjør møteleders stemme. Dette gjelder ikke ved valg hvor det foretas loddtrekning ved stemmelikhet. 8 Styret Lagets virksomhet ledes av et styre på inntil 5 medlemmer med 2 varamedlemmer valgt i nummerorden. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styremedlemmene er tilstede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme. Enhver andelseier plikter å motta valg som medlem eller varamedlem til styret. Styremedlemmer velges for to år, mens varamedlemmene velges for ett år. Uttredende styremedlem har rett til å nekte gjenvalg for en så lang periode som vedkommende har fungert.. Styret velger selv blant sine medlemmer nestleder, kasserer og sekretær. Styret er ansvarlig for forvaltning og organisering av virksomheten i laget, og skal bl.a: a. Sørge for betryggende regnskapsføring b. Tilrettelegge for god økonomistyring og formuesforvaltning c. Avgi årsmelding med revidert regnskap d. Utarbeide forslag til budsjett og arbeidsplan for kommende år e. Organisere utnyttelsen lagets utmarksressurser i samsvar med årsmøtets retningslinjer og med sikte på best mulig økonomisk utbytte for andelseierne. f. Utarbeide forvaltningsplan for jakt og fiske innen lagets område g. Anmelde ulovlig jakt og fiske på lagets område. Andelslaget forpliktes ved underskrift av styrets leder og ett annet styremedlem i fellesskap. Styret kan meddele prokura

12 9 Økonomiske forhold Foretaket skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten. Så langt egenkapitalen er forsvarlig, kan årsmøtet innenfor rammen av styrets innstilling vedta at årsoverskuddet for sist avsluttede regnskapsår skal nyttes til etterbetaling, avsettes til etterbetalingsfond, avsettes til medlemskapitalkonti eller til forrentning av medlemskapitalkonti. Etterbetaling skjer på grunnlag av andelseiernes andeler i laget, som uttrykk for størrelsen på samhandelen. For medlemmer som selv disponerer egen jakt og/eller fiske jf 10, reduseres utdelingen fra laget tilsvarende. Disse andelseierne kan pålegges å dekke en del av lagets administrasjonsutgifter. 10 Egen disponering av jakt og fiske En andelseier som ønsker å disponere egen jakt- og fiskerett kan søke laget om dette. Laget kan ikke nekte slik disponering dersom feltet er av en hensiktsmessig størrelse og godt arrondert og ikke deler opp lagets område på en uhensiktsmessig måte. Når det gjelder egen disponering av storviltjakt er det en forutsetning at feltet er så stort at det gir grunnlag for minst en fellingstillatelse og feltet må fortsatt være en del av lagets storviltforvaltningsområde. 11 Vedtektsendring Endring i disse vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte etter forslag fra styret. Til gyldig vedtak kreves 2/3 flertall blant de avgitte stemmer med mindre det etter loven stilles strengere krav, jf Samvirkelova 54. Innmeldingserklæring Ved etablering av nytt lag eller ved behov for ny innmeldingserklæring, er det viktig med god og beskrivende innmeldingserklæring. Undertegnede grunneier og/eller rettighetshaver melder seg med dette inn i.. utmarkslag Så lenge medlemskapet varer har laget fullmakt til å - disponere over min jaktrett, samt grunnareal i henhold til lagets vedtekter datert. - anmelde ulovlig jakt på min eiendom. Undertegnede er kjent med de rettigheter og plikter som framgår av de foreliggende vedtekter. Medlemskapet kan sies opp med et års varsel. Utmeldt medlem er likevel bundet av de forpliktelsene laget har påtatt seg slik det går fram av vedtektene. 12 Oppløsning Oppløsning av laget krever vedtak i lovlig innkalt årsmøte etter forslag fra styret. Til gyldig vedtak kreves 3/4 flertall av de avgitte stemmer. Oppnås ikke tilstrekkelig flertall kan forslaget vedtas i nytt årsmøte med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Før oppløsning må alle avtaler og leieforhold være avviklet og alle forpliktelser dekket. Andelseierne får utbetalt andelsinnskuddet så langt andelskapitalen er i behold. Videre utbetales innestående på medlemskapitalkonto. Gjenværende formue fordeles mellom andelseierne i forhold til omsetning gjennom laget de siste 5 hele regnskapsår før oppløsning. 13 Tvister Tvister mellom andelseierne eller mellom medlem og laget som har sitt utspring i lagets virksomhet skal partene søke løst i minnelighet gjennom forhandlinger. Dersom enighet ikke oppnås kan partene bli enige om å avgjøre tvisten ved voldgift med skogansvarlig i den kommune foretaket har sitt forretningskontor som ene-dommer. Blir partene ikke enige om voldgift avgjøres tvisten av de ordinære domstoler med verneting i den kommune foretaket har sitt forretningskontor. Medlemskapet går over til ny eier hvis eiendommen skifter eier. Eierens navn: Adresse:. Eiendommens navn:..gnr.. Bnr.:. Dekar jaktterreng:. Dekar innmark:.. 14 Ikrafttredelse Disse vedtekter trer i kraft fra.. Dekar totalareal: Andre rettigheter:.. Sted: Dato: Underskrift: 22 23

13 Brosjyren er utarbeidet for Norges Bondelag av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. Medvirkende: Arne Follestad, NINA Ingunn Tombre, NINA Brosjyren kan bestilles fra: Norges Bondelag PB 9354 Grønland 0135 Oslo Telefon: Epost: Brosjyren er finansiert av Norges Bondelag og Matmerk. Den kan også leses på internett: juni 2015 Foto forside: Ken Ruud Andresen, andre fotos: Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, hvis ikke annet spesifisert. Trykk: Vestby Grafiske. Design: Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold.

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte

Detaljer

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag

Detaljer

VEDTEKTER FOR AUSTRE RENNEBU GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR AUSTRE RENNEBU GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR AUSTRE RENNEBU GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Endret i ordinært årsmøte 9.4.2016 1 Grunneierlaget Austre Rennebu grunneierlag

Detaljer

VEDTEKTER FOR VESTRE BALSFJORD GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR VESTRE BALSFJORD GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR VESTRE BALSFJORD GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova 1 Grunneierlaget Vestre Balsfjord Grunneierlag SA (senere kalt grunneierlaget

Detaljer

Gjennomføring av vellykket gåsejakt. - like mye en jegersak som grunneiersak?

Gjennomføring av vellykket gåsejakt. - like mye en jegersak som grunneiersak? Gjennomføring av vellykket gåsejakt - like mye en jegersak som grunneiersak? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Glommen Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag

Detaljer

Øvre Sunndal hjortevilt-vald

Øvre Sunndal hjortevilt-vald Øvre Sunndal hjortevilt-vald Vedtekter Utkast 0.3 Version: 0.3 Side: 1 of (5) VEDTEKTER FOR ØVRE SUNNDAL HJORTEVILTLAG 1. Laget Laget er en sammenslutning av grunneiere og andre rettighetshavere med jaktrett

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR UTMARKSLAG

NORMALVEDTEKTER FOR UTMARKSLAG NORGES SKOGEIERFORBUND VHL/ N10102 / 02-210 Oslo, 2010-11-10 NORMALVEDTEKTER FOR UTMARKSLAG (Beregnet på utmarkslag som vesentlig forestår grunneiernes forvaltning og omsetning av jakt og fiskerettigheter)

Detaljer

VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA

VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA Konstituert 11. mars 1974 Revidert 26. juni 2008 VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA Konstituert 11. mars 1974. Revidert 26. juni 2008. 1. Utmarkslag Vorma Øst Utmarkslag

Detaljer

VEDTEKTER FOR STOD UTMARKSLAG

VEDTEKTER FOR STOD UTMARKSLAG VEDTEKTER FOR STOD UTMARKSLAG 1 Viltlag. Stod Utmarkslag (senere kalt laget) er en sammenslutning av grunneiere og jaktområder innenfor det området som framgår av 3. 2 Formål og arbeidsfelt Lagets formål

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta?

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Ove Martin Gundersen Vi får Norge til å gro! Bondelagets prosjekt Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt Prosjektet skal: Formidle

Detaljer

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Flå 29/4/2015 Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag

Detaljer

VEDTEKTER FOR ØRNESHALLEN SA

VEDTEKTER FOR ØRNESHALLEN SA 1 Foretaksnavn Ørneshallen SA, heretter kalt foretaket, er et samvirkeforetak. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. 2 Forretningssted Foretaket har sitt forretningskontor

Detaljer

Organisasjonens navn er Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA. Organisasjonen er et

Organisasjonens navn er Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA. Organisasjonen er et Vedlegg 2 a Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA 1 Navn og organisasjonsform Organisasjonens navn er Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA. Organisasjonen er et samvirkeforetak med vekslende medlemstall.

Detaljer

Vedtekter for. Samfunnshuset Kolbotn SA (heretter kalt SK-SA)

Vedtekter for. Samfunnshuset Kolbotn SA (heretter kalt SK-SA) Vedtekter for Samfunnshuset Kolbotn SA (heretter kalt SK-SA) Vedtatt på konstituerende møte den 19. november 1956, med endringer 28. februar 1964, 26. februar 1975, 26. februar 1985, 13. mars 1997, 12.

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Vedtekter for Froland viltlag Vedtatt på årsmøtet

Vedtekter for Froland viltlag Vedtatt på årsmøtet Vedtekter for Froland viltlag Vedtatt på årsmøtet 19.05.2015 1. Viltlaget Froland viltlag er en sammenslutning av jaktlag innenfor det området som fremgår av 3. 2. Formål og arbeidsfelt Viltlagets formål

Detaljer

Vedtekter. for Stavanger Boligbyggelag, (org nr. 952090275)

Vedtekter. for Stavanger Boligbyggelag, (org nr. 952090275) Vedtekter for Stavanger Boligbyggelag, (org nr. 952090275) Sist endret i generalforsamlingen 26. mai 2011. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Stavanger Boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til

Detaljer

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Informasjonssak 1. Januar 2008 trådte den nye samvirkeloven i kraft. I den står blant annet at eksisterende samvirkelag, andelslag

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtatt på konstituerende generalforsamling den 27. november 1945, sist endret den 27. august 2008. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Ålesund

Detaljer

1.3 Formål og arbeidsområde. Laget skal ta seg av forvaltningen av vassdraget med tanke på en langsiktig forvaltning av fiskeressursene.

1.3 Formål og arbeidsområde. Laget skal ta seg av forvaltningen av vassdraget med tanke på en langsiktig forvaltning av fiskeressursene. A. VEDTEKTER FOR «GRUNNEIERFORENINGEN STORVANN» 1.1 Område. Området som forvaltes av laget omfatter Litjevatnet, langvatnet med Tverrelva og Langvasselva. Vassdraget deles av gnr. 16 Forøy, gnr. 17 Langvassdalen

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET MELGÅRD BARNEHAGE SA

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET MELGÅRD BARNEHAGE SA VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET MELGÅRD BARNEHAGE SA ORG. NR. 983 717 527 VEDTATT PÅ ÅRSMØTE DEN 19.04.2012, SIST ENDRET 06.04.2017 Innhold 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v...

Detaljer

V E D T E K T E R. for HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

V E D T E K T E R. for HAUGESUND BOLIGBYGGELAG V E D T E K T E R for HAUGESUND BOLIGBYGGELAG Sist vedtatt på generalforsamling 8.juni 2011og 5/6 2013 Vedtekter for Haugesund boligbyggelag org. nr. 954 361 047. Vedtatt på generalforsamling den 8.juni

Detaljer

*** VEDTEKTER. for NORGES NASJONALPARKKOMMUNER OG NASJONALPARKLANDSBYER. Foreningens navn er «Norges Nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer»

*** VEDTEKTER. for NORGES NASJONALPARKKOMMUNER OG NASJONALPARKLANDSBYER. Foreningens navn er «Norges Nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer» FORENINGENS VEDTEKTER Foreningens vedtekter lyder slik med virkning fra 4. mai 2017: *** VEDTEKTER for NORGES NASJONALPARKKOMMUNER OG NASJONALPARKLANDSBYER 1. Foreningen Foreningens navn er «Norges Nasjonalparkkommuner

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

V E D T E K T E R. for BOLIGBYGGELAGET NYE TRONDHEIM

V E D T E K T E R. for BOLIGBYGGELAGET NYE TRONDHEIM V E D T E K T E R for BOLIGBYGGELAGET NYE TRONDHEIM Vedtatt 26. oktober 1966 Endring vedtatt på generalforsamling sist 29.06.2006 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1. Formål Boligbyggelaget Nye Trondheim (BBNT)

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer

Vedtekter for Indre Arnøy Utmarkslag

Vedtekter for Indre Arnøy Utmarkslag Vedtekter for Indre Arnøy Utmarkslag Utmarkslag Indre Arnøy Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere og rettighetshavere innenfor det området som framgår av 3. 2 Formål og arbeidsfelt Lagets formål

Detaljer

VEDTEKTER. for A/L BODØ BOLIGBYGGELAG. Org nr Vedtatt på konstituerende generalforsamling den sist endret den

VEDTEKTER. for A/L BODØ BOLIGBYGGELAG. Org nr Vedtatt på konstituerende generalforsamling den sist endret den VEDTEKTER for A/L BODØ BOLIGBYGGELAG Org nr 942 578 415. Vedtatt på konstituerende generalforsamling den 16. 02 1961 sist endret den 12.06.08. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Bodø Boligbyggelag er

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

Vedtekter. for Bate boligbyggelag (org nr. 952090275)

Vedtekter. for Bate boligbyggelag (org nr. 952090275) Vedtekter for Bate boligbyggelag (org nr. 952090275) Sist endret i ordinær generalforsamling 22. mai 2014. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Bate boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til hovedformål

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET ULSRUD SA

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET ULSRUD SA VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET ULSRUD SA 1. Selskapsform og foretaksnavn Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser.

Detaljer

Vedtekter for Halsa Næringsforening

Vedtekter for Halsa Næringsforening Vedtekter for Halsa Næringsforening av 11.05.2016 1 Navn Foreningens navn er HALSA NÆRINGSFORENING 2 Formål Halsa Næringsforening skal bidra til å skape engasjement og ivre for næringsutvikling i Halsa

Detaljer

Vedtekter. 2013 Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Vedtekter. 2013 Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Vedtekter - 1 - 1 Foreningens navn Foreningens navn er, heretter kalt KSM. 2 Foreningens innskuddskapital KSM har en innskuddskapital på 30 000 kroner. 3 Foreningens formål KSM har som formål å drive faglig-pedagogisk

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nordland

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Nordland 1. Virksomhet Norsk landbruksrådgiving Nordland, heretter benevnt NLR Nordland, er en forening. Foreningen har forretningsadresse i Grane kommune. Styret kan forandre forretningsadresse ved behov. 2. Formål

Detaljer

VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128. Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005.

VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128. Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005. VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128 Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005. Denne vedtekt gjelder fra det tidspunkt da lov om boligbyggelag

Detaljer

VEDTEKTER SKILSØ VEL Utarbeidet 2014

VEDTEKTER SKILSØ VEL Utarbeidet 2014 VEDTEKTER SKILSØ VEL Utarbeidet 2014 Vedtekter for Skilsø Vel stiftet 24/8-13 Vedtatt den april-14 med senere endringer, senest av 110914 1. Navn Foreningens navn er Skilsø Vel 2. Formål og virkemidler

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget TOBB

Vedtekter for Boligbyggelaget TOBB Vedtatt på generalforsamling 28.5.1962, sist endret 28.04.2015 Vedtekter for Boligbyggelaget TOBB org nr 946 629 243 1. Innledende bestemmelser 1.1 Formål Boligbyggelaget TOBB (TOBB) er et samvirkeforetak

Detaljer

GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET

GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET Vidar holte Norges Skogeierforbund Flå, 28. april 2015 1 2 3 ORGANISASJONER Norges Skogeierforbund (18 Skogeierlag) 7 Skogeierandelslag Norges Bondelag Fylkesbondelag Norskog Norsk

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Kyststreif

Stiftelsesdokument for foreningen Kyststreif Stiftelsesdokument for foreningen Kyststreif (Dato) ble det avholdt stiftelsesmøte. Til stede som stiftere var: (navn på de som var til stede som stiftere) Som møteleder ble valgt: Stiftelsesdokumentet

Detaljer

VEDTEKTER FOR UVDAL KRAFTFORSYNING SA NO MVA. (Vedtatt på årsmøtet ) 1 NAVN

VEDTEKTER FOR UVDAL KRAFTFORSYNING SA NO MVA. (Vedtatt på årsmøtet ) 1 NAVN VEDTEKTER FOR UVDAL KRAFTFORSYNING SA NO 967 670 170 MVA (Vedtatt på årsmøtet ) 1 NAVN er et samvirkeforetak etter lov om samvirkeforetak av 29.6.2007 nr. 81. 2 RETTSLIG STILLING er et samvirkeforetak

Detaljer

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling, 15. februar 2006. Sist endret i ordinær generalforsamling 30. april 2010 1. Navn, lagsform, formål og forretningskontor Blusuvold

Detaljer

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 Side 1 Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 VEDTEKTER FOR FORENINGEN OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR Foreningen ble stiftet med virkning fra 1. januar 2004. Vedtektene ble

Detaljer

Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA

Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 03.10.12 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor. Foretaket er et samvirkeforetak med foretaksnavnet Frøystad

Detaljer

Vedtekter Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Vedtekter Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Vedtekter - 1 - 1 Foreningens navn Foreningens navn er, heretter kalt KSM. 2 Foreningens innskuddskapital KSM har en innskuddskapital på 30 000 kroner. 3 Foreningens formål KSM har som formål å drive faglig-pedagogisk

Detaljer

VEDTEKTER for samvirkeforetaket Balder Barnehage SA, org. nr

VEDTEKTER for samvirkeforetaket Balder Barnehage SA, org. nr VEDTEKTER for samvirkeforetaket Balder Barnehage SA, org. nr. 971 486 120 Vedtatt på ekstraordinært årsmøte den 18.12.12 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. Sammenslutningen er

Detaljer

ÅNNERUDTOPPEN BARNEHAGE

ÅNNERUDTOPPEN BARNEHAGE ÅNNERUDTOPPEN BARNEHAGE Selskapsvedtekter for Ånnerudtoppen barnehage SA Vedtatt i årsmøte 21.03 2013 Innholdsfortegnelse 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v... 3 2 Formål... 3

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOVIN SAMFUNNSHUS SA

VEDTEKTER FOR HOVIN SAMFUNNSHUS SA VEDTEKTER FOR HOVIN SAMFUNNSHUS SA 1. Navn og selskapsform Navnet på samvirkeforetaket er Hovin Samfunnshus SA. Foretakets forretningskontor er i Melhus kommune. 2. Formål Formålet med samvirkeforetaket

Detaljer

Vedtekter for OBOS BBL

Vedtekter for OBOS BBL Vedtekter for OBOS BBL 2 VEDTEKTER FOR OBOS BBL OBOS vedtekter, vedtatt på generalforsamlingen 25. april 2005, og med endringer vedtatt på generalforsamlingen 20. april 2009, 18. januar 2010 og 15. april

Detaljer

Forslag til nye vedtekter. Vedtekter for Beisfjord Vannverk SA

Forslag til nye vedtekter. Vedtekter for Beisfjord Vannverk SA Forslag til nye vedtekter Andelslag som organisasjonsmodell skal opphøre fra og med 01.01.2013 ny lov). Da skal organiseringen være Samvirkeforetak. Nedenfor er gitt forslag til vedtekter godkjent av årsmøtet

Detaljer

Vedtekter. for. Norske Boligbyggelags Landsforbund SA

Vedtekter. for. Norske Boligbyggelags Landsforbund SA Vedtekter for Norske Boligbyggelags Landsforbund SA sist endret 11. juni 2014 Kapittel 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1-1 Foretaksform og formål (1) Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) er et samvirkeforetak

Detaljer

for samvirkeforetaket Børesvingen barnehage SA, org. nr vedtatt på årsmøte den

for samvirkeforetaket Børesvingen barnehage SA, org. nr vedtatt på årsmøte den VEDTEKTER for samvirkeforetaket Børesvingen barnehage SA, org. nr. 985 131 236 vedtatt på årsmøte den 25.04.2012. 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. Sammenslutningen er et samvirkeforetak

Detaljer

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 16. juni 2015 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004, 3. juni 2009 og 16. juni 2015 1. Organisasjon Det Kongelige

Detaljer

Innkalling til stiftelsesmøte for Myken Handel SA og innbetaling av innskuddskapital

Innkalling til stiftelsesmøte for Myken Handel SA og innbetaling av innskuddskapital Innkalling til stiftelsesmøte for Myken Handel SA og innbetaling av innskuddskapital Til Stifterne av Myken Handel SA 4. Februar 2010 Det har vært en flott oppslutning om å starte samvirkeforetaket Myken

Detaljer

VEDTEKTER FOR SØRLI TILDELINGSOMRÅDE

VEDTEKTER FOR SØRLI TILDELINGSOMRÅDE VEDTEKTER FOR SØRLI TILDELINGSOMRÅDE 1, Geografisk område er en sammenslutning av tidligere tildelingsområder og jaktvald for storvilt innenfor et geografisk område som i all hovedsak omfatter gamle Sørli

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 Vedtatt på ekstra ordinært årsmøte den 30.10.2012 1. Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. Sammenslutningen

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA VEDTEKTER FOR Gjøvik Avløserlag BA Gjøvik Avløserlag - ditt lokale vikarbyrå 1 Organisasjon Gjøvik Avløserlag BA. Org. Nr. 971299738 nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

for Samvirkeforetaket Rødlandsmyrå barnehage SA, org.nr Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v.

for Samvirkeforetaket Rødlandsmyrå barnehage SA, org.nr Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. VEDTEKTER for Samvirkeforetaket Rødlandsmyrå barnehage SA, org.nr. 987 002 646 vedtatt på årsmøte den 10.04.12, sist endret den 10.04.2012. 1. Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v.

Detaljer

Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Sørfold Kraftlag SA.

Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Sørfold Kraftlag SA. VEDTEKTER FOR SØRFOLD KRAFTLAG SA (vedtatt 29.6.2010) Vedtektsendring 10, 2. avsnitt vedtatt i årsmøte 9.6.2011 Vedtektsendring 8, 1. avsnitt vedtatt i årsmøte 21.6.2012 Vedtektsendring 12 vedtatt i årsmøte

Detaljer

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode.

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode. Viltstell plan for Skrautvål sameie 1 ORGANISERING Jakten i Skrautvål sameie forvaltes av et jaktstyre på 3 medlemmer (sameiere) og 1 varamann, som velges på årsmøtet i sameiet for 3 år om gangen. Ett

Detaljer

VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015. N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.

VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015. N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015. VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015 N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.docx Vedtekter for Billedkunst Opphavsrett i Norge SA Navn 1 Foretakets

Detaljer

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter Nærsnes Barnehage SA Selskapsvedtekter for samvirkeforetaket Nærsnes barnehage SA, org. nr. 971499338 vedtatt på ekstraordinært årsmøte 17. oktober 2012 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor

Detaljer

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet

Detaljer

Vedtekter for RYGGE ANTENNEANLEGG SA (RAAL)

Vedtekter for RYGGE ANTENNEANLEGG SA (RAAL) Vedtekter for RYGGE ANTENNEANLEGG SA (RAAL) Vedtatt på generalforsamling 4-7 2013 1 Foretaksnavn (1) Sammenslutningen er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Rygge Antenneanlegg SA. (2) Medlemmene

Detaljer

VEDTEKTER - Vedtatt på årsmøte 2012 -

VEDTEKTER - Vedtatt på årsmøte 2012 - side 1 av 5 1. Signaldalelvas Grunneierlag SA Signaldalelvas Grunneierlag SA, heretter kalt foretaket, er en sammenslutning av grunneiere med fiske - og/eller fangstretter i tilknytning til Signaldalsvassdraget,

Detaljer

VEDTEKTER. for samvirkeforetaket Leangen kulturbarnehage SA, org. nr vedtatt på årsmøte den , sist endret den

VEDTEKTER. for samvirkeforetaket Leangen kulturbarnehage SA, org. nr vedtatt på årsmøte den , sist endret den VEDTEKTER for samvirkeforetaket Leangen kulturbarnehage SA, org. nr. 971 530 200 vedtatt på årsmøte den 09.03.2017, sist endret den 09.03.2017 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v.

Detaljer

UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA

UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA 1 UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA Vedtatt på stiftelsesmøte den.. 1 2 1 Selskapsform Rinnleiret Museum SA, er ett andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset ansvar, vekslende kapital

Detaljer

Gauselbakken Barnehage SA

Gauselbakken Barnehage SA Gauselbakken Barnehage SA Gauselbakken Barnehage SA Vedtekter for Gauselbakken Barnehage SA Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 25.september 2012 Versjons historie (siste på topp) Dato Ver Navn Beskrivelse

Detaljer

Vedtekter for Åmot Montessoriskole SA

Vedtekter for Åmot Montessoriskole SA ÅMOT MONTESSORISKOLE SA ORG.NR. 914 953 375 2450 RENA Vedtekter for Åmot Montessoriskole SA 1. Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn «Åmot Montessoriskole

Detaljer

Normalvedtekter for skogeierlag tilknyttet Mjøsen Skog SA

Normalvedtekter for skogeierlag tilknyttet Mjøsen Skog SA Normalvedtekter for skogeierlag tilknyttet Mjøsen Skog SA Vedtatt på Skogeierforbundets styremøte 7. juni 2005 og behandlet av Mjøsen Skogs styre 25. august 2005. Vedtatt på skogeierlagenes årsmøter i

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai. 2003 Endret på representantskapet 7. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Foreningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital.

Foreningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital. UTKAST NYE Vedtekter for Norsk Limousin Vedtatt desember 1993, revidert februar 2000 og april 2005 (og evt februar 2017) 1 Formål Foreningen Norsk Limousin sitt formål er å fremme oppdrett av og avl på

Detaljer

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE - 1 - VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE Innhold VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE... 1 1 ORGANISERING... 1 2 MÅLSETTING... 1 3 JAKTSTYRETS OPPGAVER... 1 4 JAKTPRODUKTER... 3 STORVILTJAKT... 3 SMÅVILTJAKT...

Detaljer

for samvirkeforetaket Starveien barnehage SA, org. nr

for samvirkeforetaket Starveien barnehage SA, org. nr VEDTEKTER for samvirkeforetaket Starveien barnehage SA, org. nr. 971 500 433 vedtatt på årsmøte den 17.10.1991, sist endret den 17.10.2012 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v.

Detaljer

ExtraOrdinær Generalforsamling. 25. september 2012 kl 20.30

ExtraOrdinær Generalforsamling. 25. september 2012 kl 20.30 Gauselbakken Andelslag BA Gauselbakken Andelslag BA ExtraOrdinær Generalforsamling 25. september 2012 kl 20.30 Gauselbakken Andelslag BA Dronningåsen 1 4032 Stavanger Org. nr. 986 298 363 www.gauselbakken.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR GÅRDSTUNET BARNEHAGE SA

VEDTEKTER FOR GÅRDSTUNET BARNEHAGE SA VEDTEKTER FOR GÅRDSTUNET BARNEHAGE SA 1. VEDTEKTER FOR GÅRDSTUNET BARNEHAGE SA, ORG.NR. 970886664 Vedtatt på ekstraordinært årsmøte den 10. oktober 2012 2. SAMMENSLUTNINGSFORM, FORETAKSNAVN OG FORRETNINGSKONTOR

Detaljer

MOSS OG VÅLER JAKT- OG FISKELAG

MOSS OG VÅLER JAKT- OG FISKELAG MOSS OG VÅLER JAKT- OG FISKELAG VEDTEKTER Til behandling i årsmøtet 12.02.2015 Ajour med tillegg og endringer pr. mars 2002 Ajour med tillegg og endringer pr. mars 2006 Ajour med tillegg og endringer pr.

Detaljer

V E D T E K T E R FOR NORGES SKOGEIERFORBUND

V E D T E K T E R FOR NORGES SKOGEIERFORBUND NORGES SKOGEIERFORBUND V E D T E K T E R FOR NORGES SKOGEIERFORBUND Stiftet 2. mai 1913. Vedtektene er senest revidert på Skogeierforbundets årsmøte 26. mai 2015. Innholdsfortegnelse 1 2 2 Formål 2 3 Medlemmer

Detaljer

Boligbyggelaget er medlem i A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Boligbyggelaget er medlem i A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Vedtekter for VANSJØ BOLIGBYGGELAG Org.nr. 995 981 378 - Vedtatt på stiftelsesmøte den 1. juni 2010. - Revidert på generalforsamlingen 15.06.2011 - Revidert på generalforsamlingen 14.05.2013 1. Innledende

Detaljer

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent kalenderår. gjeld. i Foreningens navn Observatør: Mai-Britt Knoph, KLD 2 Formål Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent Foreningens navn er «Hold Norge Rent», forkortet til «HNR». Det ble den 24. november

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Viken

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Viken 1 Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Viken org. nr. 969 188 732 Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 30. november 2015 NLR Viken er en medlemsorganisasjon tilknyttet Norsk Landbruksrådgiving. 1 Virksomhet

Detaljer

FORENINGENS NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP OG

FORENINGENS NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP OG 1 VEDTEKTER Econa Troms og Finnmark KAPITTEL 1 ORGANER FORENINGENS NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP OG 1.1 NAVN Lokalavdelingens navn er Econa Troms og Finnmark. Den er tilsluttet Econa som lokalavdelingen for

Detaljer

Vedtekter for GVA Drift SA, 22.februar 2017

Vedtekter for GVA Drift SA, 22.februar 2017 1 Foretaket Foretakets navn er GVA Drift SA og er et samvirkeforetak. 2 Forretningskontor Foretaket har sitt forretningskontor i Oslo kommune. 3 Formål Foretakets formål skal være å eie og drive et vann

Detaljer

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER Skogbrukets Kursinstitutt Vedtatt 30.05.2013 1. Navn og organisasjon Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlemsforening stiftet 1958 av Det norske Skogselskap.

Detaljer

SA, , SAMMENSLUTNINGSFORM, FORETAKSNAVN OG FORETNINGSKONTOR MV

SA, , SAMMENSLUTNINGSFORM, FORETAKSNAVN OG FORETNINGSKONTOR MV VEDTEKTER FOR for samvirkeforetaket Veslefrikk barnehage Ålesund SA, org. nr. 971 487 240 vedtatt på årsmøte den 17.04.12, sist endret den 21.04.2010. 1. SAMMENSLUTNINGSFORM, FORETAKSNAVN OG FORETNINGSKONTOR

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015 1 Navn Foreningens navn er KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Foreningens

Detaljer

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 2016 Brosjyre skrevet for Norges Bondelag i 2001. Beregnet på kommunene, som ville være de første som

Detaljer

VEDTEKTER for samvirkeforetaket

VEDTEKTER for samvirkeforetaket VEDTEKTER for samvirkeforetaket org. nr. 871 470 472 Vedtekter er vedtatt som oppstart den 01.01.13, jfr vedtak årsmøte 04.12.12. Sist endret og vedtatt årsmøte den 03.11.16. 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E Klubbens vedtekter V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige

Detaljer

VEDTEKTER. 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v.

VEDTEKTER. 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. VEDTEKTER for samvirkeforetaket Utsikten barnehage SA, org. nr. 888 092 692 vedtatt på konstituerende årsmøte 16. mars 2005, sist endret på årsmøtet 17. mars 2016 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og

Detaljer

V E D T E K T E R FOR. NORDSETER FJELLGREND HYTTEFORENING (vedtatt ) Formål

V E D T E K T E R FOR. NORDSETER FJELLGREND HYTTEFORENING (vedtatt ) Formål V E D T E K T E R FOR NORDSETER FJELLGREND HYTTEFORENING (vedtatt 13.04.2013) 1 Formål Nordseter Fjellgrend Hytteforening (Hytteforeningen) er stiftet etter gjennomført stiftelsesmøte den 29.september

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT ANDELSEIERMØTE

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT ANDELSEIERMØTE Andelslaget Bilkollektivet SA Postboks 2190 Grünerløkka 0505 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt 6 Tlf: 47861010 bk.oslo@bilkollektivet.no www.bilkollektivet.no Oslo, 10. september, 2012 Til alle andelseiere

Detaljer

Norsk Vandrefestival VEDTEKTER for foreningen Norsk Vandrefestival

Norsk Vandrefestival VEDTEKTER for foreningen Norsk Vandrefestival j VEDTEKTER for foreningen Sist revidert og vedtatt 24.03.2015 1 Navn og adresse Foreningens navn er ble stiftet 08.06.2009. Foreningen er hjemmehørende i region Halsa, Surnadal, Rindal og Tingvoll. 2

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKET STORBAKKEN BARNEHAGE SA

VEDTEKTER FOR SAMVIRKET STORBAKKEN BARNEHAGE SA VEDTEKTER FOR SAMVIRKET STORBAKKEN BARNEHAGE SA Adresse: Telefon: E-mail: Flatsetbakken 8 715 26191 6523 FREI Fax: 715 26192 storbakken@barnehage.no 1 VEDTEKTER for samvirkeforetaket Storbakken barnehage

Detaljer