Klage på avkorting av produksjonstilskudd i jordbruket Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-V13 15/723 16/1741 Lisbet Nordtug Klage på avkorting av produksjonstilskudd i jordbruket Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Jf. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, FOR , 12 Avkorting ved feilopplysninger. Hartmut Robert, org.nr har søkt på mer areal enn hva han har slått. Hattfjelldal kommune opprettholder sitt vedtak i delegert sak 002/16, med ei avkorting på kr 9585,-. Kulturlandskapstilskudd kr 185 x 90 daa 16650,- Arealtilskudd kr 240 x 90 daa ,- Brutto = 38250,- Avkorting ,- Bunnfradrag ,- Netto til utbetaling = kr 22665,- Stian Skjærvik rådmann

2 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 2 av 5 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Hartmut Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket U Hartmut Varsel om stedlig kontroll - produksjonstilskudd 4 U Hartmut Forhåndsvarsel om mulig avkorting i produksjonstilskudd for søknadsomgangen august I Hartmut og Ruth Ad forhåndsvarsel om mulig avkorting i produksjonstilskudd for søknadsomgangen august U Hartmut Produksjonstilskudd i jordbruket I Hartmut og Ruth Avkorting av produksjonstillegg 9 U Hartmut og Ruth Svar på avkorting av produksjonstillegg Oppsummering av saken: Landbruksdirektoratet har laget retningslinjer for behandling av produksjonstilskudd. Alle som har feil på sin søknad om produksjonstilskudd skal få forhåndsvarsel om avkorting. Søker har fått forhåndsvarsel om avkorting, og avkorting av produksjonstilskudd på grunn av feilopplysning. Han har nå klaget på dette. Saksopplysninger: Hartmut Robert, org.nr søkte om produksjonstilskudd i jordbruket. Det ble søkt på 133 daa fulldyrka eng til slått og beite. Foretaket driver med salg av fôr. Foretaket ble tatt ut til stedlig kontroll. Her ble det opplyst at noe av arealet var slått og lagt i naboens silo for at den ikke skulle bli ødelagt. Søknaden ble derfor av kommunen rettet til 90 dekar høstet areal. På kontrollen ble det fra kommunens side antydet at arealet som var lagt i naboen silo skulle kunne tas med på naboens søknad om produksjonstilskudd. Kommunen sendte ut forhåndsvarsel om mulig avkorting. Dette ble så besvart av Ruth og Hartmut I delegert vedtak 002/16 fikk foretaket avkorting av sitt produksjonstilskudd i jordbruket pr Foretaket har fått utbetalt kr 22665,- i produksjonstilskudd pr Klage på dette ble mottatt , noe som er innenfor klagefristen. Klageinstans er Fylkesmannen i Nordland. Vurdering: Etter at søknad om produksjonstilskudd var innlevert ble 43 dekar av omsøkte areal på foretaket til Hartmut slått og kjørt i naboens silo, dette var ikke planlagt. Ruth og Hartmut skriver i sitt svar på forhåndsvarselet at dette ble gjort for å hjelpe nabobruket som hadde store vinterskader/ avlingsskader på enga. De skriver også at de ikke forstår at dette kan føre til avkorting. Nabobruket fikk så lite gras i siloen av egen avling, at de var redd for at fôret skulle bli ødelagt.

3 Side 3 av 5 Søker skriver blant annet i sin klage at de ikke var klar over det var galt å legge fôret direkte i naboens silo, fremfor å produsere rundballer. Det var jo uansett naboen som skulle ha fôret, på grunn av avlingsskade. De stiller også spørsmål om dette med lagring. Hvis de hadde slått gresset med en vanlig slåmaskin og plukket det opp dagen etter, for så å kjøre gresset i naboen silo så ville det ha vært i orden? Det er det selvsagt ikke. Fôret skal være gjort lagringsdyktig på eiendommen før det kan selges. Fôr som er gjort lagringsdyktig vil være rundballer, fôr tatt ut av en silo, høy lagret på eiendommen enten i hus eller som pressede baller osv. De stiller også spørsmål om ikke vedtaket om avkorting skulle vært underskrevet av avdelingsleder. Alle slike saker er underskrevet elektronisk av leder, det vil si at leder godkjenner alle vedtak gjort av saksbehandler. Gården drives som de skriver under marginale forhold og de mener at det er lov å bruke hodet. De ber om at saken behandles på nytt. Klager opplyser at de meddelte kontrollørene fra kommunen at de har slått deler av arealet på 43 dekar selv og laget høy. Dette har ikke kontrollørene fått med seg. Saksbehandler kan ikke her se at det har kommet inn noen nye momenter som gjør at saken får en annen behandling enn sist. I skriv fra Landbruksdirektoratet datert står: Dersom det etter søknadsfrist tillegges nye opplysninger i søknaden, der søker har glemt å føre opp areal eller dyr, må det anses som en ny søknad. Det skal da gjennomføres trekk grunnet for sent innkommet søknad. I de tilfeller der kommunen oppdager at søker har søkt om mer enn hva han faktisk disponerer, skal kommunen 1) korrigere tilskuddsgrunnlaget til faktiske forhold, 2) vurderer avkorting i det resterende tilskuddet på grunn av oppgitt feilopplysning. I de tilfeller søker selv melder fra om inngitte feilopplysninger, og vil rette disse, bør dette komme søker til gode i en eventuell avkortningsvurdering. I forskriftens 12 Avkorting ved feilopplysninger og fristoversittelse heter det blant annet: Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Rundskriv Kommentarer til forskriften står det videre at: Bestemmelsen regulerer avkorting av tilskudd ved feilopplysninger. Avkorting innebærer at man foretar en reduksjon i tilskuddet foretaket i utgangspunktet hadde rett på. En retting av søknaden i samsvar med de faktiske forhold hos foretaket er ikke en avkorting. En eventuell avkorting kommer i tillegg til oppretting av de uriktige opplysningene i søknaden, eller den effekt opplysningene har hatt på utbetalingen. Avkorting forutsetter at feilutbetalingen skyldes at søker uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger, og at det er de uriktige opplysningene som medfører eller kunne ha medført en urettmessig utbetaling av tilskudd. Ved simpel uaktsomhet burde søker ha forstått at opplysningene var uriktige, mens grov uaktsomhet krever at søkeren måtte ha forstått at opplysningene var uriktige. Det kan bare konstateres forsett der søkeren har forstått at opplysningene var uriktige. I alle situasjonene er det således forhold knyttet til søkeren som har ført til at tilskuddet ikke var berettiget.

4 Side 4 av 5 Det er et overordnet mål å sikre forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler. Risikoen for avkorting skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknad. Det er derfor rimelig at den som klanderverdig tilegner seg høyere tilskudd enn berettiget, må regne med at hele eller deler av tilskuddet avkortes. Hensikten med bestemmelsen er å bidra til at tilskuddsmottakerne opptrer innenfor det fastsatte regelverket. Den har ikke et pønalt formål. Tilskuddsmottakerne etter forskriften er selvstendig næringsdrivende og det stilles derfor strenge krav til aktsomheten. Mottaker vil derfor sjelden være i aktsom god tro om feilutbetalinger, selv om det kan tenkes eksempler på dette. For eksempel kan beløpet avvike så lite fra det som er riktig at mottakeren ikke kan klandres for ikke å ha reagert. Bestemmelsen rammer også den som gjennom feilopplysninger i sin søknad har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd til andre foretak (medvirkningsansvar), for eksempel ved å ikke opplyse om at foretaket er i driftsfellesskap, selv om foretaket ikke selv har fordel av feilopplysningen. I Rundskriv står det i pkt Retningslinjer for hvor mye som skal avkortes ved feilopplysninger. Det er ingen faste satser for hvor stort avkortingsbeløpet skal være. Som en retningslinje for beregning av avkortingsbeløpet oppstilles følgende utgangspunkt: Der en feilopplysning er gitt simpel uaktsomt, dvs. at søker burde ha forstått at opplysningen han ga kunne føre til at han fikk en urettmessig utbetaling, kan det legges til grunn en standardisert avkortingsnorm. I det faktisk berettigede tilskudd trekkes det fra et beløp tilsvarende den merutbetaling feilopplysningen i søknaden ville medført. Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig ligger avkortingsnormen fra % av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket. Det er graden av utvist skyld hos søker som er vurderingstemaet for avkorting. At en feilopplysning er inngitt grovt uaktsomt innebærer at søker har opptrådt særlig klanderverdig og måtte vite at opplysningen var feil. At en feilopplysning er inngitt forsettlig innebærer at søker med viten og vilje har oppgitt feil opplysning for å oppnå en større tilskuddsutbetaling. Kommunen må alltid vurdere hva som er rimelig og forholdsmessig i hvert tilfelle. Avkortingsbeløp kan settes både høyere og lavere enn hva som følger over, ut fra forhold ved den enkelte sak. Kommunen ser seg derfor nødt til foreta en avkorting. Det står at det kan legges til grunn en standardisert avkortingsnorm, der feilopplysningen er gitt simpel uaktsomt. Skal kommunen legge den standardiserte avkortingsnormen til grunn vil det utgjøre et trekk på 18318, noe som utgjør 48 % av brutto tilskudd på 38340,-. Det er for mye, da verken Hartmut eller naboen tenkte de skulle tjene på dette. Dette er gjort i beste mening. I og med at søker ikke får mer utbetalt enn hva som er høstet, totalt 90 dekar som er gjort lagringsdyktig på eiendommen, vil kommunen derfor i dette tilfelle ikke avkorte med mer enn ca. 25 % av brutto tilskudd. Kulturlandskapstilskudd kr 185 x 90 daa 16650,- Arealtilskudd kr 240 x 90 daa ,- Brutto = 38250,- Avkorting ,- Bunnfradrag ,- Netto til utbetaling = kr 22665,- Etter at delegert vedtak ble laget er satsen for kulturlandskapstilskudd redusert med en krone til kr 185,-.

5 Kommunen har etter beste evne prøvd å holde seg innenfor forskriften/regelverket, samtidig som vi ikke skulle være for streng med klager. Side 5 av 5 Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative eller økonomiske konsekvenser ut over bruk av arbeidstid. Kontering: Ingen kontering. Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune opprettholder sitt vedtak i delegert sak 002/16 og saken sendes videre til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Lisbet Nordtug landbruksveileder