Jakt på kortnebbgås i Nord-Trøndelag Jegererfaringer og jaktpraksis i to områder med organisert jakt

Transkript

1 RAPPORT 2013:9 Jakt på kortnebbgås i Nord-Trøndelag Jegererfaringer og jaktpraksis i to områder med organisert jakt Siri Ulfsdatter Søreng Einar Eythórsson Ingunn M. Tombre Gitte Høj Jensen Jesper Madsen

2

3 Tittel: Jakt på kortnebbgås i Nord-Trøndelag. Jegererfaringer og jaktpraksis i to områder med organisert gåsejakt Forfattere: Siri Ulfsdatter Søreng, Einar Eythórsson, Ingunn M. Tombre, Gitte Høy Jensen, Jesper Madsen. Norut Alta RAPPORT: 2013:9 ISBN: Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd, Programmet Natur og næring Prosjektleder: Ingunn M. Tombre Oppsummering: Høsten 2012 ble det foretatt en spørreundersøkelse blant gåsejegere i Nord-Trøndelag. Omlag 80 % av kortnebbgjessene som felles i Norge i dag felles i dette fylket. Jegerundersøkelsen er en del av forskningsprosjektet GOOSEHUNT, som gjennom tverrfaglig forskning ser på forutsetningene for at jakt skal kunne fungere som et effektivt virkemiddel i forvaltningen av kortnebbgås, samtidig som dyrevelferdsmessige og sikkerhetsmessige hensyn blir ivaretatt. Formålet med spørreundersøkelsen var å få kunnskap om gåsejegernes erfaringer med gåsejakt generelt og organisert gåsejakt spesielt. Undersøkelsen bidrar til å synliggjøre at det finnes ulike typer gåsejegere: de som ønsker å felle flest mulig gjess gjennom intensive jaktepisoder og de som har en mer tradisjonell matauketilnærming til jakta. I en fase der bestanden av kortnebbgås øker og antall fellinger skal opp i henhold til en internasjonal forvaltningsplan for kortnebbgås, vil det være nødvendig å tilrettelegge for gode jaktmuligheter da Nord-Trøndelag står i en særstilling og Norge har et internasjonalt ansvar. Jegerne er delt i synet på om organiseringen av jakten vil øke uttaket av gjess. Værog driftsmessige forhold i landbruket, samt forstyrrelser som et hardt jakttrykk medfører, er faktorer sompåvirker forekomsten av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, noe som også har konsekvenser for antall kortnebbgjess som felles. Emneord: Kortnebbgås, jakt, jegere, jaktorganisering, holdninger, erfaringer, organisert jakt. Dato: 7. november 2013 Forsidebilde: Siri U. Søreng Utgiver: Norut Alta AS, Kunnskapsparken, Markedsgata 3, 9506 ALTA Telefon: Epost: post@finnmark.norut.no

4

5 Forord Denne rapporten er et resultat av forskningsprosjektet GOOSEHUNT, som gjennom tverrfaglig forskning ser på forutsetningene for at jakt skal kunne fungere som et effektivt virkemiddel i forvaltningen av kortnebbgås, samtidig som dyrevelferdsmessige og sikkerhetsmessige hensyn blir ivaretatt. Prosjektet ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og er et samarbeid med Norut Alta-Áltá, Aarhus Universitet og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Prosjektets målsetting er å bidra med kunnskap om hvordan gåsejakt kan effektiviseres blant annet gjennom tilrettelegging og organisering av jakten og bedre jaktferdigheter. Innhenting av informasjon fra gåsejegere, om deres preferanser og verdier, og om deres erfaringer med jakt i områder med ulike former for organisering og tilrettelegging, er en viktig del av prosjektet. Rapporten gjengir resultatene av intervjuer og en spørreundersøkelse som ble utført blant gåsejegere i Nord-Trøndelag i henholdsvis 2011 og Kunnskap om disse jegernes jakterfaringer er verdifull da omlag 80 prosent av kortnebbgjessene som felles i Norge felles i dette fylket. Hovedformålet med undersøkelsen var å innhente gåsejegeres erfaringer med, og synspunkter på, organisert gåsejakt. Videre foretas det en vurdering av andre påvirkende faktorer som bestemmer gjessenes opphold i regionen, og dermed konsekvenser for jaktens utbytte. Kart som viser fordeling av markslag som kvantifiserer tilgjengelige beiteområder for gjessene er presentert, og landbruksdrift og værforholds påvirkning til gåseforekomst blir diskutert. En stor takk rettes til alle jegere som har bidratt til denne rapporten, både dem som ble intervjuet høsten 2011, og dem som deltok i spørreundersøkelsen høsten En stor takk rettes også til Odd Jerpstad og Lars Waade, ledere for jaktorganiseringene i Egge og i Skogn, som har hjulpet til slik at det var mulig å gjennomføre spørreundersøkelsen. Det rettes også en stor takk til referansegruppen til GOOSEHUNT der O. Jerpstad og L. Waade også er med: Paul Harald Pedersen (Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag), Anne Grete Rostad (Landbruksavdelingen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag), Trond Rian (Innherred samkommune), Johan Kristian Daling og Pål-Krister Vesterdal Langlid (Nord-Trøndelag Bondelag), Tore Reinsborg (Norsk Ornitologisk Forening), Endre Alstad (Norges Jeger og Fiskerforbund) og Øyvind Mejdell Jakobsen (Grønn forskning i Midt-Norge). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Framsenteret i Tromsø og Trygve Gotaas Fond. En stor takk rettes til alle. Alta, november 2013 Siri Ulfsdatter Søreng 1

6 Norut Alta RAPPORT 2013:9 2

7 Innhold FORORD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE MARKSLAG OG RESSURSTILGJENGELIGHET INTERVJUSTUDIEN SPØRREUNDERSØKELSEN FORVALTNING, JAKT OG JAKTORGANISERING I NORD-TRØNDELAG JAKTORGANISERINGEN I EGGE OG SKOGN EGGE TILDELINGSOMRÅDE SKOGN INTERVJUSTUDIE AV GÅSEJEGERE SPØRREUNDERSØKELSE BLANT GÅSEJEGERE GÅSEJEGERE SOM DELTAR I UNDERSØKELSEN Kjønn og alder Jaktområder og reiseavstand Allsidige jegere, medlemskap i NJFF, og erfaringsgrad JAKTPRAKSIS Jaktlag, jaktpostering og utstyr Våpenbruk, ammunisjon og skuddavstand Pengebruk, jaktutbytte og jaktdøgn JEGERNES MOTIVASJON FOR GÅSEJAKT SYNSPUNKTER PÅ JAKTORGANISERING Adgang til jaktområder Syn på organisert gåsejakt Hvordan jakten kan organiseres for å felle flere gjess Hvordan grunneierlag kan gjøre gåsejakt attraktiv ERFARINGER MED JAKTORGANISERINGENE I EGGE OG I SKOGN Jakterfaring i områdene Årsaker til hvorfor respondentene jakter i områdene Synspunkter på jaktorganiseringene KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG SURVEY JEGERUNDERSØKELSEN

8 Norut Alta RAPPORT 2013:9 4

9 Sammendrag Å innhente kunnskap om gåsejegeres jakterfaring er viktig om en ønsker å effektivisere jakt på kortnebbgås gjennom tilrettelegging og organisering av jakten. Denne rapport gjengir resultatene fra dybdeintervjuer av ni gåsejegere i 2011 og en nettbasert spørreundersøkelse i Spørreundersøkelsen ble foretatt blant 60 jegere som høsten 2012 jaktet på gås i to områder med tilrettelegging av gåsejakt i regi av grunneierlag: Egge i Steinkjer kommune og Skogn/Ekne i Levanger kommune. Det gis en beskrivelse av de to organiseringene i Egge og Skognområdet. Videre presenteres markslag og ressurstilgjengelighet for gjessene i de to områdene i kart, og ulike årsaker til gåseforekomster blir diskutert. Intervjustudien i 2011 gir inntrykk av at gåsejegere i Nord-Trøndelag er godt motiverte til å jakte på gås, men alle var ikke nødvendigvis like motiverte til å delta i organiserte jaktformer. Noen verdsetter friheten til å styre jakten selv gjennom individuelle avtaler med grunneiere, enten ved å skyte flest mulig fugler som del av et jaktlag eller gå alene ut på jakt og skyte et begrenset antall gjess i løpet av en jaktsesong. De fleste som deltok i spørreundersøkelsen i 2012 var menn, med en gjennomsnittsalder på 33,5 år. De fleste var hjemmehørende i regionen. I tillegg til å jakte i Skogn og Egge, jaktet en stor andel av respondentene også i områder hvor jakten ikke var organisert gjennom grunneierlag. Størstedelen er medlemmer av Norges Jeger og Fiskerforbund. De kan karakteriseres som allsidige jegere da flesteparten i tillegg til å jakte på gås også jakter på annen småvilt og storvilt. En liten andel er kurset i gåsejakt. Nesten halvparten må kunne regnes som erfarne gåsejegere da de har jaktet på gås i mellom 2-5 år. Blant dem som hadde jaktet i mindre enn to år var det flest yngre jegere. De fleste respondenter (det vil si jegere som deltok i spørreundersøkelsen) er del av et gåsejaktlag. Det er vanligere å jakte alene blant eldre enn yngre jegere. Bruk av lokkegjess og kamuflasjeutstyr er vanlig. De aller fleste driver med posteringsjakt, enten postert i åker (vanligst) eller i skogkant. En liten gruppe av jegerne i undersøkelsen har skutt mer enn 100 gjess i løpet av sin karriere som gåsejegere. De fleste har imidlertid skutt mindre enn femti gjess, hvorav største andelen mindre enn 5 gjess. Undersøkelsen viser at det er spenningen som gåsejakten gir som er det vesentlige for motivasjonen til å drive gåsejakt. Samtidig er den tradisjonelle høstingsverdien også et viktig moment for jegernes motivasjon. For mange er det også viktig å kunne bidra til å forvalte kortnebbgåsbestanden. De fleste mener at gåsejakta bør være åpen for alle som ønsker å jakte. Over halvparten ønsker ikke at jaktlag skal kunne inngå eksklusive avtaler med grunneiere om leie av jaktrettigheter. Jegerne er nokså delt i sitt syn på hvorvidt de mener det er rimelig at grunneiere tar betalt for gåsejakta. Undersøkelsen viser at jegerne mener at organiseringen av jakta bidrar til tryggere jakt for både jegere og nærmiljøet. En av tre jegere er enige i påstanden om at organisert jakt fører til flere fellinger av gjess. Jegerne er imidlertid delt i sitt syn på hvorvidt organisert jakt bidrar til mindre skadeskyting. Flertallet mener at å organisere for morgenjakt kan føre til at det felles flere gjess. Bruk av kamuflasjeutstyr ansens også som viktig. Bare to av ti tror at fri jakt hele døgnet er løsningen for å øke jaktuttaket. Jegerne mener at grunneiere kan gjøre gåsejakta mer attraktiv gjennom å tilby kart over jaktområde, samt ved å tilrettelegge for at uerfarne jegere får jakte sammen med erfarne jegere. 5

10 Norut Alta RAPPORT 2013:9 Nærhet til bosted er en viktig årsak til at jegerne jaktet i Egge og i Skogn. Da områdene er forskjellige når det kommer til arealstørrelsen og omfanget av jaktorganisering, har jegerne ulike erfaringer med å jakte i disse områdene. Det er for eksempel betraktelig flere Skognjegere som har fått kjennskap jaktorganiseringen gjennom internett sammenlignet med Eggejegerne. Forskjellene mellom hvordan forholdene var i disse områdene høsten undersøkelsen ble foretatt kan også forklare hvorfor Eggejegerne er mer fornøyd med jaktorganiseringen enn Skognjegerne. Flesteparten er fornøyd med mulighetene til å oppnå gode jaktsituasjoner i Egge, og dette er om lag dobbelt så mange som blant Skognjegerne. Dette må forstås i sammenheng med at kortnebbgåsa oppholdt seg i relativt kort tid i områdene denne høsten, noe som spesielt synes å ha fått konsekvenser for jaktmulighetene på Skogn. Høsten 2012 skøyt de 60 jegerne som deltok i undersøkelsen om lag 400 gjess under jakten, noe som gir et snitt på 6,5 gjess per jeger. Jegerne var av den oppfatning av de felte flere gjess året før (høsten 2011). Det kan ha sammenheng med at det var færre jaktmuligheter i 2012 siden gjessene trakk fortere gjennom Nord-Trøndelag enn året før. En kald vår og sen kornvekst medførte at mange åkre ikke var tresket da gjessene ankom regionen på høsten, og begrenset mattilgang gjorde at flere gjess oppholdt seg i regionen kun kort tid før de trakk videre sørover til Danmark og Nederland. Rapporten bidrar til å synliggjøre at det finnes ulike typer gåsejegere; de som ønsker å felle flest mulig gjess gjennom intensive jaktepisoder og de som har en mer tradisjonell matauketilnæring til jakta og ikke skyter store mengder gjess i løpet sesongen. I en fase der bestanden av kortnebbgås øker og antall fellinger må opp, vil det være nødvendig å tilrettelegge for gode jaktmuligheter i Nord-Trøndelag, siden fylket står i en særstilling. Basert på data presentert i denne rapporten finner vi det sannsynlig at variasjonene i forekomsten av gjess i Nord-Trøndelag er forårsaket av en kombinasjon av jakttrykket, som vil forstyrre gjessene om det jaktes for intenst, og vær- og driftsmessige forhold i landbruket. Graden av påvirkning fra de ulike faktorene vil variere mellom år, og for jaktinteressene i regionen har dette betydning særlig om det er faktorer som ikke kan endres. 6

11 1 Innledning Svalbardbestanden av kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) har økt fra ca individer på 1980-tallet til over individer i 2013 (Madsen & Williams 2012, Madsen m. fl. 2013). Kortnebbgåsa oppholder seg i fire land i løpet av årssyklusen. På våren trekker fuglene fra vinterområdene Belgia, Nederland og Danmark til Svalbard, og raster i Nord-Trøndelag og Vesterålen på vei dit. På vei fra Svalbard om høsten raster den i Nord-Trøndelag før den trekker videre tilbake til vinterområdene. Den sterke økingen i bestanden har ført til konflikter med landbruksinteresser i vinterområdene, og spesielt på de norske vårrasteplassene (Eythórsson 2004; Søreng 2008; Bjerrum m.fl. 2011; Tombre m. fl ). Gjessene beiter på dyrket mark i Vesterålen og i Nord-Trøndelag, og forårsaker avlingsskader i landbruket (Bjerke m. fl. 2013). Økningen påvirker også den sårbare tundravegetasjonen på hekkeplassene på Svalbard (Speed m. fl. 2009, Pedersen m. fl. 2013a,b). Norge, Danmark, Belgia og Nederland har nylig kommet til enighet om en internasjonal forvaltningsplan for Svalbardbestanden av kortnebbgås (Madsen & Williams 2012), hvor det er satt et bestandsmål på individer. Reguleringen av bestanden forutsettes gjennomført med hjelp av regulær høstjakt. Kortnebbgås er jaktbar i Norge og Danmark. Jaktuttaket er økende i begge land, men har hittil ikke vært tilstrekkelig for å stabilisere bestanden. For å oppnå bestandsmålet på vil det derfor være nødvendig å øke jaktuttaket. Nærmere 80 prosent av fellingene i Norge (2011/2012) gjennomføres i Nord-Trøndelag (data fra Statistisk sentralbyrå). Hvordan jegere opplever gåsejakta har sammenheng med hvordan gjessenes atferd er til enhver tid; når på høsten (tidlig/sent) gjessene kommer til Nord-Trøndelag, hvor lenge de oppholder seg i regionen, og hvordan arealbruk og beiteatferden påvirker hvor "jaktbar" gjessene er. Gjessenes atferd under høstjakta påvirkes av forhold som vær- og landbruksdrift, i tillegg til selve jaktutøvelsen. Det er derfor også viktig å ha kunnskap om markslag og ressurstilgang på gjessenes beiteområder, som i denne studien omfatter jaktområdene Egge og Skogn. Både samfunns- og naturvitenskaplig metode er anvendt i studien. Rapporten gjengir hovedresultatene av dybdeintervjuer i 2011 (se også Jensen m. fl. 2012) og en spørreundersøkelse som ble utført blant gåsejegere som i 2012 jaktet på Egge i Steinkjer kommune og Skogn/Ekne/Rognlan-området i Levanger kommune (heretter betegnet som Skogn). Gåsejakten i disse områdene er organisert av grunneierlag. Hovedformålet med spørreundersøkelsen var å innhente kunnskap om gåsejegeres erfaringer med, og synspunkter på, organisert gåsejakt. En slik kunnskap vil bidra med å identifisere muligheter og/eller hindringer for å optimalisere gåsejakten. Dessuten gir kunnskap om jegernes synspunkter, erfaringer og engasjement som medforvaltere, en pekepinn på hva som er realistisk å få til av jaktgjennomføring i Norge sett i lys av retningslinjen fra den internasjonale forvaltningsplanen (Madsen & Williams 2012), som jo også vil være gjeldende når en skal justere jakttrykket ned (når bestandsmålet på rundt kortnebbgjess er nådd). Innledningsvis redegjør rapporten for undersøkelsenes metoder, og gir videre en presentasjon av forvaltningen av kortnebbgås, jaktpraksis og jaktorganisering i Nord- 7

12 Norut Alta RAPPORT 2013:9 Trøndelag i sin helhet. Det beskrives hvordan jaktorganiseringen i Egge og i Skogn var i 2012, da spørreundersøkelsen blant jegerne ble gjennomført. Det presenteres også markslagskart som viser ressurstilgangen for gjessene høsten 2012da de ankom fra Svalbard, noe som har betydning for deres bruk av områdene. Om kornåkrene er pløyd opp etter høsting er det ikke mat (spillkorn) tilgjengelig for gjessene. Jaktområdene Egge og Skogn, hvor jegerne som deltok i spørreundersøkelsen jaktet, er organisert gjennom grunneierlag, noe som betyr at grunneierlag har gått sammen om en felles tilrettelegging med jaktkortsalg mm. Vi diskuterer hvilke faktorer som påvirker gjessenes arealbruk i områdene og årsaker til at det ble registrert færre gjess i 2012 enn i tidligere sesonger. Resten av rapporten er viet spørreundersøkelsen. Siden spørreundersøkelsen er en oppfølging av en intervjustudie som ble gjort blant et utvalg gåsejegere høsten 2011, presenteres også en sammenfatning av denne studien. Funnene diskuteres opp mot formålet med GOOSEHUNT prosjektet om å finne fram til en hensiktsmessig jaktorganisering som kan bidra til å felle flest mulig kortnebbgjess på en mest mulig dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, jfr. Dyrevelferdslovens 20, samt 3, som fastslår at: Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger". Jakt skal derfor, i henhold til Viltlovens 19, " utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom." Å sikre velferden til kortnebbgåsa, samt å sikre tryggheten for lokalmiljøet under høstjakta er sentrale mål i GOOSEHUNT. 8

13 2 Metode 2.1 Markslag og ressurstilgjengelighet Fordelingen av markslag, type og status, ble visuelt registrert i felt, tegnet inn på kart og deretter organisert i GIS. Registreringene ble gjort før gjessene ankom Trøndelagsregionen slik at dette skulle angi ressursene på arealene når gjessene ankom. De første flokker ankommer vanligvis omkring 17. september (upubliserte data). I 2011 ble registreringene gjennomført 11. september, i 2012 den18. september. Da markslagsvurderingene er visuelt vurdert og status for de ulike arealene endres over tid, må fordelingen av de ulike markslagene anses som tilnærmelsesvis kvantifisert. 2.2 Intervjustudien 2011 I 2011 ble det i regi av GOOSEHUNT-prosjektet i alt gjennomført intervjuer med 28 informanter i regionen for å få kunnskap om gåsejakt og organiseringen av jakta. I tillegg til jegere, var informantene fra landbruksforvaltningen (regional og lokal), regional viltforvaltning, Nord-Trøndelag Bondelag, grunneiere/gårdbrukere, Norges Jeger- og Fiskerforbund Nord-Trøndelag, Norsk Ornitologisk Forening Nord-Trøndelag og Naturvernforbundet i Trøndelag. I alt ni jegere ble intervjuet, hvorav to kvinner. Jegerne var i alderen 23 til 62 år. Intervjuene ga innsikt i enkeltjegeres erfaringer med gåsejakt. Intervjuavtalene ble gjort over telefon og epost. Størsteparten av intervjuene ble utført under feltarbeid i Nord-Trøndelag i september 2011, mens noen ble av praktiske årsaker gjort over telefonen i etterkant av endt feltarbeid. Det ble gjort opptak av samtalene etter avtale med den enkelte informant. Lengden på intervjuene varierte fra en halv time til halvannen time. 2.3 Spørreundersøkelsen 2012 I begynnelsen av november 2012, etter at høstens gåsejakt var over, ble det sendt ut invitasjon via epost til jegere som samme høst hadde jaktet på Egge og Skogn, til å delta i en nettbasert spørreundersøkelse. Norut Alta-Áltá var ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen. Kontaktinformasjon til jegerne ble gitt av grunneierlagsledere for Egge og Skogn, som er kontaktpersoner for den organiserte gåsejakten. For jegere som det kun var registrert mobilnummer på (gjaldt kun jegere ved Egge), ble det sendt ut invitasjon til å delta i undersøkelsen via tekstmelding. I midten av november ble det sendt ut en elektronisk påminnelse til jegere som ikke hadde besvart undersøkelsen. Undersøkelsen ble avsluttet 13. desember Totalt ble 122 gåsejegere invitert til å delta i undersøkelsen. Dette var jegere som grunneierlagsledere hadde registrert jaktaktivitet for på, og hadde kontaktinformasjon på i form av epostadresse og/eller mobilnummer. Det var flere jegere som hadde jaktet på Skogn denne høsten enn på Egge. Av de 122 jegerne som ble invitert til å delta i undersøkelsen valgte 45 jegere ikke å svare på hendelsen. Vi kjenner ikke årsaken til dette. Seks av disse ga imidlertid tilbakemelding om at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen. 11 personer ga 9

14 Norut Alta RAPPORT 2013:9 ufullstendige svar og er derfor utelatt fra undersøkelsen. Blant disse 11 var noen kun inne og så på spørreundersøkelsen uten å besvare den, mens andre hadde begynt å svare men valgte av ukjente grunner ikke å fullføre besvarelsen. Vi antar at det ikke var noen systematikk i frafallet, det vil si at det var tilfeldig hvem som svarte og hvem som ikke svarte. Dette betyr at 60 jegere har svart på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 49. Dette anses som tilfredsstillende for elektroniske spørreundersøkelser. Styrken ved undersøkelsen er at den gir informasjon fra gåsejegere som jakter i de områdene i Norge der det felles flest kortnebbgjess. I tolkningen av datamaterialet, spesielt med tanke på å generalisere på bakgrunn av undersøkelsen, må det likevel tas høyde for at det kun er 60 respondenter som har deltatt. Styrken med nettbaserte spørreundersøkelser er at for mange kan terskelen være lavere for å delta sammenlignet med spørreundersøkelser som gjennomføres via post. Jegerne som ble invitert til å delta fikk mulighet til å besvare via internett eller via et format spesielt tilpasset smarttelefon. Samtlige som ble invitert til å delta i undersøkelsen skulle i utgangspunktet ha mulighet for å besvare undersøkelsen elektronisk da de hadde brukt internett eller mobiltelefon (tekstmelding) for å melde seg på jaktorganiseringa. En respondent ønsket imidlertid å få tilsendt undersøkelsen på epost da vedkommende på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført ikke hadde tilgang til internett og hadde heller ikke smarttelefon. Dette lot seg gjøre. Spørreundersøkelsen besto av til sammen 50 spørsmål, som dekket flere temaer. De fleste spørsmålene var lukket (ga alternative svarforslag), men noen var åpne slik at respondentene kunne skrive inn sine svar i fritekst. Enkelte spørsmål var formulert som påstander som respondentene ble bedt om å ta stilling til. Spørsmålene ble utarbeidet i samarbeid med prosjektgruppa inkludert grunneierlagslederne, og på bakgrunn av resultatene fra intervjustudien høsten Noen spørsmål gikk spesifikt på jegernes erfaringer med å jakte i henholdsvis Egge og Skogn og deres erfaringer med jaktorganiseringa der. Andre spørsmål berørte jegernes bakgrunn, hvordan de jakter, hvilke våpen og ammunisjon de benytter, samt generelle synspunkter på gåsejakt og organisering av denne. Undersøkelsen er meldt til personvernombudet for forskning, 1 i henhold til rutine ved slike undersøkelser. Svarene gir informasjon om hvordan jegerne opplevde gåsejakten høsten 2012 samt deres holdning til gåsejakt og organisering av gåsejakt generelt, og spesielt erfaring med jaktorganiseringene på Egge og i Skogn. Siden gåsejakten er noe ulikt organisert vil også svarene til Eggejegere og Skognjegere variere. Gåsejakten i Skogn omfatter et betraktelig større område og er mer organisert enn i Egge. Slike kontekstuelle forhold må tas i betraktning i analysen av datamaterialet. Undersøkelsen gir også en del grunnleggende informasjon om gåsejegerne som alder, jakterfaring og jaktpraksis. Datamaterialet er analysert ved hjelp av frekvensdiagrammer og krysstabeller. De avhengige variablene ble krysskjørt med uavhengige variabler som alder, jaktområde (Egge og Skogn), jaktpraksis og jakterfaring for å vurdere om det er sannsynlig sammenheng mellom 1 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) 10

15 variablene. Forskjellene mellom jaktområdene når det gjelder omfang av organiseringa i gåsejakten og jaktpraksis forklarer en del av variasjonene i datamaterialet. 11

16 Norut Alta RAPPORT 2013:9 3 Forvaltning, jakt og jaktorganisering i Nord-Trøndelag I Norge er kortnebbgås, grågås og kanadagås jaktbare gåsearter. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2011/2012 ble felt totalt gjess i Norge, hvorav var kortnebbgjess (Figur 1). 2 Av disse ble kortnebbgjess felt i Nord-Trøndelag (78 % av totalt felte kortnebbgås i Norge). Kortnebbgås er også den gåsearten som det felles mest av i Nord-Trøndelag (om lag 63 % i 2011/2012) Kanadagås Grågås Kortnebbgås Tilsammen Totalt i Norge i Nord-Trøndelag Figur 1. Antall felte gjess i Norge, hvorav felte gjess i Nord-Trøndelag, fordelt på jaktbare gåsearter i 2011/2012 (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Gåsejakt er en relativt ny jaktform i Nord-Trøndelag. Jakten på kortnebbgås startet rundt 1990 da fuglen under høsttrekket begynte å beite på innmarka (Intervjustudie 2011; Madsen m. fl. 1999). Jegere som da jaktet på fuglen mener den var mindre sky og enklere å jakte på enn hva som er tilfelle i dag. Gåsa er i dag mer varsom enn hva den var tidligere, noe som settes i sammenheng med at det i de siste åra har blitt flere som jakter på gås og derav et hardere jakttrykk med tilsvarende forstyrrelser. Organisering og tilrettelegging av gåsejakt gjennom grunneierlag har i de senere år kommet i stand i noen områder i Nord-Trøndelag. Kommunene Overhalla, Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger fikk i 2007 innvilget tilskudd fra Fylkesmannens miljøvernavdeling (Statsbudsjettets kap Forebyggende og konfliktdempende tiltak mot gåsebeiteskader) til tiltaket "Organisering og bedre tilrettelegging for jakt på kortnebbgåsbestanden på høsttrekket". I de ovennevnte kommunene ble grunneierlag, som allerede hadde erfaringer med organisering av jakt på hjortevilt, oppfordret til å ta på seg oppgaven med å organisere gåsejakt i sine områder. Flere av grunneierlagene som fulgte dette opp med organisering av kortsalg, innkjøp av lokkegjess for utlån og trykking av kart, har imidlertid ikke opprettholdt engasjementet for organisering av gåsejakt, blant annet på grunn av liten tetthet av gjess om høsten i noen av områdene. Av grunneierlag som også organiserer hjorteviltjakt, er det Nesset grunneierlag i Levanger og Egge tildelingsområde i Steinkjer som har arbeidet kontinuerlig med jaktorganisering. I tillegg er det i 2011 opprettet et nytt grunneierlag i 2 hovedtabellhjem.asp&kortnavnweb=srjakt (besøkt 26 februar 2013) 12

17 Levanger som utelukkende arbeider med gåsejakt, med utgangspunkt i Skogn, Ekne og Rognlan; Innherred grunneierlag for felles forvaltning av gås (IGFFG). Grunneierlagene står fritt til å gi regler for jakttid, jaktform, avskytingsretning med mer, så lenge dette er innenfor de overordnede nasjonale retningslinjene med tanke på jaktsesongens lengde, ammunisjon, etc. Organiseringen av jakten har vært motivert av ulike hensyn som har kommet til uttrykk fra samtlige involverte grupper; viltforvaltningen, landbruket, grunneiere, jegere og fugleforeningen. Både viltforvaltningen og landbruket har ønsket å stimulere til økt jaktuttak, og gikk bredt ut i media med anmodninger om dette. Likevel økte ikke fellingene nevneverdig i regionen i denne perioden ( , se Figur 2 og statistikk fra et av områdene beskrevet senere i rapporten) i takt med den betydelige økningen i antall jegere (basert på solgte jaktkort og observerte jegere i landskapet, O. Jerpstad & L. Waade pers. komm., pers. obs.). Uoversiktlige forhold, med mange jaktlag med ulik grad av erfaring i samme område skapte irritasjon blant jegerne, og kunne føre til farlige situasjoner (Trønder- Avisa 2008). Gjessene ble sky og vanskeligere å jakte på, og for grunneierne var det viktig å opprette en viss kontroll over ferdsel og jaktpraksis på egne eiendommer. Uorganisert jakt førte også til økt fare for skadeskyting. Grunneierlaget i Egge (Egge tildelingsområde) og IGFFG i Skogn har samarbeidet med forskningsprosjektet GOOSEHUNT om reguleringen av jakten. Videre har Nesset grunneierlag i Levanger inngått en kontrakt med prosjektet om å stille lagets område til disposisjon til forskningsjakt i årene Antall felte kortnebbgås, Nord-Trøndelag 2000 ANTALL Figur 2. Antall felte kortnebbgjess i Nord-Trøndelag fra 1991/1992-sesongen til 2012/2013 (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Jegerne har tilpasset jaktpraksisen ettersom gåsa har endret atferd under høstrasten. Før var det mulig for jegere å smyge seg inn på en flokk gjess som beitet, og lykkes med å felle viltet eller sitte på post i skogholtet og skyte den når den landet like ved på jordet. Jegere som 13

18 Norut Alta RAPPORT 2013:9 har jaktet gås over flere år erfarer at gåsa har blitt mer var for skogholtet, den lander midt i åkeren og beiter seg så mot skogkanten dersom det er ingen farer som truer (informasjon fra intervjustudien i 2011). I dag foregår det meste av gåsejakten som posteringsjakt: enten på post i skogholtet, sittende eller liggende, eller på post i åkeren, liggende kamuflert (gjerne med kamuflasjesenger). Jegerne bruker bulvaner (lokkegjess) og gjerne fløyter for å lokke fuglene ned på jordet. Erfarne jegere betrakter ikke smygjakt som en effektiv jaktform, og argumenterer for at posteringsjakt er det beste med hensyn til sikkerhet for jegere og omgivelsene, samt for å redusere skadeskyting (kilde: intervjuer med gåsejegere 2011). Siden jakten på gås foregår på innmark i jordbruksområder trenger jegere grunneieres tillatelse for å jakte. Det er ikke alle grunneiere som er villige til å tillate gåsejakt på sine eiendommer. Uheldige episoder og nestenulykker i forbindelse med jakt i nærheten av boligområder kan ha vært medvirkende til at enkelte grunneiere ikke ønsker jakt på sine eiendommer. At grunneiere ikke kjenner gåsejegerne som ønsker å jakte på deres eiendommer, kan også forklare hvorfor noen er skeptiske. Tilfeller hvor gåsejegere har tatt seg til rette og jaktet uten tillatelse har også forekommet. Denne formen for jakt omtales gjerne som "Texas-jakt". At gåsejakt og gåsejegere, fortjent eller ufortjent, får et slikt rennommé, kan bidra til at enkelte grunneiere er restriktive til i å gi jakttillatelse. En annen årsak kan være elgjakten, som har lange tradisjoner og høy status i området, og som også foregår på innmark. Mange grunneiere er selv elgjegere, hvor de er del av et fast jaktlag (se blant annet Søreng 2008, intervjuer med grunneiere 2011). Også hjorteviltjakt foregår på innmark. Enkelte grunneiere har derfor prioritert storviltjakt på sine eiendommer framfor å tilrettelegge for gåsejakt siden jaktsesongene overlapper hverandre. Der hvor grunneiere ikke har gått sammen om å selge jaktkort, er jegere avhengig av den enkelte grunneieres velvillighet for å få tilgang til jaktområder. Det vanligste har vært at jegerne har spurt grunneieren om lov til å jakte på et jorde, enten ved personlig oppmøte eller per telefon, etter at de har observert at fuglen beiter der. I utgangspunktet kan enhver jeger ta et slikt initiativ overfor grunneiere. I intervjuer med grunneiere og jegere kommer det fram at enkelte jegere har mer eller mindre faste avtaler med grunneiere som de kjenner eller har en slektskapsrelasjon til. I slike tilfeller er jakten i utgangspunktet gratis, men jaktlag kan tilby gåsekjøtt til grunneier, eller annen type motytelse som å ta med seg slektninger av grunneier på gåsejakt. Så fremt grunneierne ikke ønsker noe annet, så er det jegerne som bestemmer hvordan de skal jakte (når på døgnet, antall jegere på post, avskytingsretning osv). Spørreundersøkelsen som her rapporteres er foretatt blant jegere som jaktet i Egge tildelingsområde og området som disponeres av IGFFG (Skogn). Norge har forpliktelser gjennom den internasjonale forvaltningsplanen for Svalbardbestanden av kortnebbgås (Madsen & Williams 2012), og planens dynamiske og adaptive karakter gjør at kontinuerlig kunnskapsinnhenting langs hele trekkruten er viktig for gjennomføring av de ulike tiltak i planen. Resultatene fra denne studien får således også en internasjonal forvaltningsrelevans. 14

19 4 Jaktorganiseringen i Egge og Skogn 2012 Den viktigste forskjellen på de to jaktområdene er at Egge er et eksempel på småskalaorganisering med få grunneiere (7) innenfor et relativt begrenset område, mens i Skogn har jakten siden 2011 vært organisert i større skala, med ca. 70 deltakende grunneiere (Figur 3). Jaktområdene i Egge dekker et areal på om lag 2 1 km, mens Skogn utgjør omlag 8 8 km. Figur 3. Oversiktskart som viser lokalisering av to områder med organisert gåsejakt i NordTrøndelag; Egge tildelingsområde nord for Steinkjer (øverst til høyre) og Skogn sør for Levanger (nederst til høyre). Merk at det er ulik målestokk på de to kartene til høyre. 15

20 Norut Alta RAPPORT 2013:9 4.1 Egge tildelingsområde Grunneierlaget for Egge tildelingsområde i Steinkjer kommune har lang erfaring med å organisere elgjakt, og har organisert gåsejakt i området siden 2008 (Figur 4, 5). Gåsejakta er koordinert med elgjakten ved at noen områder har i noen sesonger vært lukket for gåsejakt under de viktigste elgjaktdagene (Tombre m. fl. 2011, Jensen m.fl. 2012). I 2012 var syv grunneiere med i ordningen. Figur 4. Jaktkart for Egge, som viser jaktposter, teiger og parkeringsplasser (Kilde: Odd Jerpstad, administrator av gåsejakten i grunneierlaget). Jakten i Egge har vært organisert slik at jegerne kan ta kontakt med jaktansvarlig i tildelingsområdet for å bestille spesifikke åkre/teiger dagen i forveien. Kart med bokstav/tallkoder for hver av teigene det kan jaktes på er tilgjengelig på en egen nettside ( og kan også fås ved direkte kontakt med jaktansvarlig. Kommunikasjon mellom jaktansvarlig og jegere går over mobiltelefon. I toppsesongen sender jaktansvarlig hver kveld ut en tekstmelding til jegerne med en oversikt over bestilte teiger og mobilnummer til de aktuelle jegerne, slik at jaktlag som er i området samtidig kan kontakte hverandre. Jaktlagene innrapporterer fellingstallene til jaktansvarlig med tekstmeldinger (O. Jerpstad pers. komm., Tombre m. fl. 2011). Jaktkortet for Egge (se Figur 5) inneholder kontaktinformasjon for jaktansvarlig, en kort orientering om jaktregler og jakttider, samt anbefalinger om jaktpraksis. Nederst på arket er 16

21 en enkel jaktrapport som jaktlaget bes sende inn med tekstmelding eller som e-post. Prisene på jaktkort i Egge har vært uforandret siden 2008: kr. 150 for ukekort og kr. 350 for sesongkort (Kilde: Odd Jerpstad). Figur 5. Jaktkort for Egge, jaktsesongen 2011 (Kilde: Odd Jerpstad). 17

22 Norut Alta RAPPORT 2013:9 Som det framgår av Figur 6, var det sterk økning i antall fellinger i Egge fra 2009 til I toppsesongen 2011 ble det felt over 200 kortnebbgjess i området. Jaktsesongen i 2012 var den dårligste hittil, med bare 24 fellinger, hvorav 11 var kortnebbgås. Gåsefellinger - Egge Grågås felt Kortnebbgås felt Figur 6. Fellinger av grågås og kortnebbgås i Egge (Kilde: Odd Jerpstad). Interessen for jakt i området har vært økende. Tabell 1 viser antall jaktøkter i Egge i årene 2010 til 2012, og antall felte gjess i området fra År Antall forskjellige jegere Antall jaktøkter etter Antall jaktøkter før (grågås) Kortnebbgåsfellinger pr. jaktøkt etter ,3 2,1 0,3 Antall felte kortnebbgjess Antall felte grågås Jaktøkter totalt Felte gjess til sammen Tabell 1. Jakttrykk og felling av gjess i Egge (Kilde: jaktlogg ført av Odd Jerpstad). Det er gjort noen justeringer av jaktpraksis i løpet av perioden basert på erfaringer fra tidligere sesonger. Kveldsfredning ble innført i 2010, som var en suksess med hensyn til flere felte kortnebbgjess i 2011 (Tombre m. fl. 2011). Årsakene til den dårlige jaktsesongen i 2012 kan være sammensatte, men sen vår, som førte til sen tresking av kornåkre (Figur 7, 8) kan ha medført at tilgjengelige matressurser for gjessene da de ankom fra Svalbard var mer begrenset i 2012 enn i Figur 8 viser sammenlignbare registreringer for området, og sammenstillingen viser at en sentral mark ikke var høstet da gjessene ankom i Hvor vidt dette har vært utslagsgivende for forekomsten av gjess i området er vanskelig å vurdere. Andre faktorer påvirker også forekomsten av gjess i dette området. Senere i sesongen var det mindre gjess enn i de foregående årene (Odd Jerpstad, pers. komm.), og systematiske registreringer gjennom hele 18

23 sesongen mens det var gjess i regionen viste også at flokkene med gjess som ble registrert (gjennomsnittlig flokkstørrelse 147 ± 47, n=14 observasjonsdager, variasjon fra gjess i flokkene) for det meste oppholdt seg i strandsonen eller ble registrert flygende over området (S. K. Nygård, upubliserte data). Færre jaktdøgn i 2012, sammenlignet med 2011, skyldes derfor ikke mindre jaktinteresse (Tabell 1), men færre tilgjengelige gjess i jaktområdet. Vi kan imidlertid ikke utelukke at høyt jakttrykk over de siste årene kan ha ført til at gjessene har lært å sky området og derfor tar en annen trekkrute eller bruker strandsonen og ikke stubbåkre når de er i Eggeområdet. Videre overvåkning av trekkforløpet i de kommende år vil være nødvendig om en skal klare å skille de ulike faktorene som påvirker forekomst av gjess i området. Mest sannsynlig er det en kombinasjon av vær/klima, ressursforekomst og jakttrykk, der noen faktorer virker sterkere i noen år enn andre. Figur 7. Jaktmarker i Egge, Steinkjer kommune (Foto: Siri U. Søreng ). 19

24 Norut Alta RAPPORT 2013:9 Figur 8. Markslagskart for Egge tildelingsområde i Steinkjer kommune som viser fordelingen av uhøstede kornåkrer ("not harvest": lys organge) før kortnebbgjessene ankommer på høsttrekk fra Svalbard. Høstede kornåkre, stubbåker med spillkorn, er en viktig matkilde for gjessene om høsten (lys gul). Oversikt 2011 (11. september) og 2012 (18. september) er vist, på et tidspunkt like før gjessene ankommer. 20

25 4.2 Skogn Jaktorganiseringen i Skogn (Levanger kommune) ble etablert i 2010, blant annet med en egen internetbasert jaktregistrering. Organiseringen er delvis et resultat av gårdbrukeres ønske om å redusere kortnebbgåsbestanden gjennom et større jaktuttak (L. Waade, pers. komm., Jensen m.fl. 2012). Ordningen er også et resultat av den intensive jakten som foregikk i området i 2008 og 2009, hvor mange hadde dårlige erfaringer med jakten slik den ble praktisert, med mange og uerfarne jegere, liten kontroll på hvem som avfyrte skudd nært boligene og flere nestenulykker nær bebyggelse (se Jensen m. fl for en sammenfatning av erfaringer). Jaktorganiseringen er et resultat av et felles initiativ tatt av grunneiere og lokale jegere, og falt sammen med Fylkesmannens anmodning om å øke jaktuttaket og organisering av gåsejakten i regionen (Tombre m. fl. 2011, Jensen m. fl. 2012). Jaktorganiseringen har fulgt opp mange av de tiltak som ble anbefalt av forskere etter foregående jaktsesonger, og samarbeid og felles organisering har muliggjort faste retningslinjer for jakten i området. Under høstjakten i 2012 var mer enn dekar tilgjengelig for jakt, og det meste av arealene med høstrastende gjess i Skogn, Ekne og Ronglan innbefattes av organiseringen. Det samlede arealet ble delt i flere soner, og basert på erfaringer fra de to foregående år ble flere teiger slått sammen slik at de utgjorde en helhetlig og mer hensiktsmessig jaktsoneinndeling. I 2012 var det om lag 30 slike jaktteiger som hver ble merket med et skilt med informasjon om retningslinjer for jakten og kontaktinformasjon (Figur 9). GPS-posisjon for hvert skilt ble også notert. Jegerne kunne bestille jaktteiger gjennom en webportal; som også ga informasjon om jaktteiger, soner, jaktkort og regler for jakten (Tombre m. fl. 2011; Jensen m.fl. 2012). I 2012 ble det innført at én person per jaktlag gjør bestillingen, og denne personen er ansvarlig og må også registrere de andre i jaktlaget. Når dette gjøres går det en tekstmelding til grunneier som eier aktuell jaktteig. På denne måten vet grunneieren at det kommer noen på eiendommen og jakter påfølgende dag, samt hvem dette er. I 2012 var vel 70 grunneiere med i ordningen. Jaktorganiseringen i Skogn er betydelig større og mer omfattende enn organiseringen i Egge (Figur 3), og det legges ned store ressurser og betydelig frivillig arbeid i å koordinere og administrere jaktorganiseringen. De årlige justeringene foretas også her på bakgrunn av erfaringer fra året før (som sammenslåingen av teiger), deriblant i diskusjon med forskere og på oppdaterte feltregistreringer (Tombre m. fl. 2011, Jensen m. fl. 2012, L. Waade pers. komm.). Det finnes også noen permanente områder hvor gåsa ikke kan jaktes på for å minke jaktpresset slik at gåsa kan oppholde seg lengre i området og dermed også være jaktbar over lengre tid. Grunneierlaget har differensierte priser for jaktkort. Sesongkort i alle sonene kostet i 2012 kr 750 og for jakt i én av sonene kr 375. For ukeskort var prisen kr 450 for alle soner og kr 225 for jakt i én sone. Jaktkortene var noe billigere for ungdom opp til 20 år, og for utenbygdsboende var prisene noe høyere (se For å legge forholdene til rette slik at gjessene ikke skulle trekke for fort gjennom området ved for sterkt jakttrykk vedtok grunneierlaget at det for 2012 skulle være flere fredningsdager i uken. Mandag, onsdag og fredag ble fredet, mens det var åpent for jakt fra klokken til på tirsdag, torsdag og lørdag. Flere jegere har gitt uttrykk for at det også er ønskelig med 21

26 Norut Alta RAPPORT 2013:9 muligheter for kveldsjakt, og for å imøtekomme denne forespørselen ble det i grunneierlaget vedtatt at på søndager skulle det være åpent for jakt fra klokken til Figur 9. Jaktmarker i Skogn, Levanger kommune (Foto: Siri U. Søreng ) Også i Skogn var det færre gjess i 2012 enn det var i 2011 (Jensen m fl. upubliserte data). Det antas at hovedårsaken til dette er den sene innhøstingen med færre tilgjengelige stubbåkre i den første perioden når gjessene ankom fra Svalbard, noe som var mer tydelig her enn i Eggeområdet (Tabell 2 og Figur 10). Mange gjess dro raskt gjennom området på et tidlig stadium, og registreringer av gjess ankommet tidlig til Danmark og Nederland støtter denne forklaringen (upubliserte data fra vinterområdene i 2012). Etter en intensiv jaktdag sentralt i lokaliteten var det imidlertid svært få gjess å registrere de påfølgende dagene (upubliserte data), så også her må de ulike påvirkningsfaktorene overvåkes om en ønsker å forstå dynamikken i trekkforløpet og interaksjon med sesongens fremtoning påvirket av vær, landbruksdrift og det gjeldende jakttrykket. Tabell 2. Arealfordeling av ulike markslag på de dyrkede arealene i Skogn og på Nesset (se Figur 10 for lokalisering), i km Halm Potet Pløyd Ikke høstet Høstet Gras Gulrot Totalareal

27 Figur 10. Markslagkart for Skogn i Levanger kommune som viser fordelingen av uhøstede kornåkrer ( not harvest : lys oransje) før kortnebbgjessene ankommer på høsttrekk fra Svalbard. Høstede kornåkre ( harvest : lys gul), stubbåker med spillkorn, er en viktig matkilde for gjessene om høsten. Oversikt for 2011 (11. september) og 2012 (18. september) er vist. Halvøyen øverst i kartet er Nesset (se innledning). 23

28 Norut Alta RAPPORT 2013:9 5 Intervjustudie av gåsejegere 2011 Alle de ni jegerne som ble intervjuet høsten 2011 hadde jaktet på gås i mer enn 3 år, og kan av den grunn karakteriseres som erfarne jegere. Samtlige bodde i, eller var opprinnelig fra, regionen. De fleste drev med annen type jakt i tillegg til gåsejakten. Flesteparten drev med såkalt posteringsjakt i åker (bruker lokkegjess for å lokke gjess til å lande på åkeren, hvor jegerne ligger kamuflert), men to jegere jaktet fra skogholtet (bruker lokkegjess for å lokke gjess til å lande i nærheten av skogkanten hvor de sitter kamuflert). Noen jaktet som regel alene eller i lag med en annen, mens andre var del av et mer eller mindre fast jaktlag på 3 eller flere. Jaktlag som er postert i åker skyter som regel flere gjess i løpet av en jaktsesong enn de som er postert i skogkanten, og disse har gjerne også en målsetting om å skyte flest mulig gjess (Kilde: resultater fra spørreundersøkelsen). Gåsejegerne i intervjustudien framsto som motiverte gåsejegere. De syntes at gåsejakt var en morsom og spennende jaktform, det var sosialt og ga gode jaktopplevelser, samt at kjøttet er velsmakende. Fem jegere hadde erfaring med den grunneierlagorganiserte jakt på Egge og i Skogn. I 2011 var det flere regler for jaktpraksis for Skogn enn hva som var tilfelle for Egge, og prisen på jaktkort var også høyere her. Tilgjengelig jaktareal var også betydelig større i Skogn. Både de med erfaring fra Egge og fra Skogn var fornøyd med organiseringen av jakten, men det ble kommentert at prisen på jaktkort var høy for å jakte i Skogn. Også jegere som ikke hadde direkte erfaring med organisert jakt hadde synspunkter på en slik jakt. Mange syntes å ha en oppfatning om at gåsejakt i utgangspunktet bør være gratis eller ha lav kostnad, og at alle jegere bør ha like tilgang til jaktområder. I så forstand var de skeptiske til en type eksklusiv jakt hvor kun en gruppe jegere har tilgang til et jaktområde. En jeger stilte følgende prinsipielle spørsmål til organisering av gåsejakt, og jakt generelt som synes å bli stadig mer organisert: "Hvem skal det være attraktiv for eller hvilke jegere skal det være attraktivt for? Skal det være for alle sammen? Skal det være for en liten profesjonell gjeng?" Momenter som informanter mente talte til fordel for organisering av gåsejakten, er at det gir bedre sikkerhet for jegere, og miljøet rundt, ved at det foregår på særskilte områder, det bidrar til at jegerne blir dyktigere til å jakte på gås dersom det er regler for bruk av ammunisjon og jaktform, samt at det gir lettere tilgang til gode jaktområder. Det var imidlertid ikke alle jegere som var motivert til å delta i organisert jakt. Et moment var at de var imot å betale for å jakte på gås, noe som kan sees i sammenheng med at gåsejakt tradisjonelt har vært gratis i regionen. En aktiv jeger som skyter mange gjess i løpet av sesongen, beskriver det slikt: "Jeg kommer aldri til å betale for å jakte gås. Den dagen jeg må betale for å jakte gås, den dagen slutter jeg. For i dag har jeg tilgang til å jakte gratis. Men hvis jeg skulle betale for det, og noen jaktet der dagen før 24

29 og ødela alt for min jakt dagen etterpå og så skulle jeg ligge en hel dag uten å få en fugl, og attpåtil måtte betale for det! Da hadde jeg mistet lysten tvert. Helt sikkert." Et annet moment mot organisering av gåsejakten var at det kunne virke frihetsbegrensende siden organiseringen gjerne innebærer regulering av jakttid og jaktform. Enkelte jegere var derfor redde for å miste tilgang til gode jaktområder som de hadde gjennom individuelle avtaler med grunneiere, dersom disse grunneierne inngikk i en grunneierlagsorganisering av jakten. En annen årsak til at jegere var kritiske til organisert jakt var at det kunne bidra til å øke uttaket av kortnebbgjess, og enkelte informanter ønsket ikke at jakten skulle bidra til å redusere bestanden spesielt dersom det på sikt kan føre til at gåsejakten stenges av bestandsmessige hensyn. Også prinsippet om at ingen bør tjene (gode) penger på å tilrettelegge for gåsejakt er en årsak til at noen er negative til organisert jakt. Dette synes å henge sammen med at det er jegere som mener at gåsejakt er en ressurs for allmennheten, som ikke bør innsnevres til kun å gjelde for noen få. Intervjustudien i 2011 ga inntrykk av at gåsejegere i Nord-Trøndelag er godt motiverte til å jakte på gås, men alle var ikke nødvendigvis like motiverte til å delta i organiserte jaktformer. Noen verdsetter friheten til å styre jakten selv gjennom individuelle avtaler med grunneiere, enten ved å skyte flest mulig fugler som del av et jaktlag eller gå alene ut på jakt og skyte et begrenset antall gjess i løpet av en jaktsesong. Gåsejegerne som ble intervjuet kan dermed plasseres både i det som kan kalles en matauketradisjon og en sportsjakttradisjon (Amundsen 2007; Andersen 2002; Vaagan 1996; Ortega y Gasset 1995). Det tradisjonelle motivet for mataukejakt har vært å drepe dyret for at det skulle tjene som mat, og bærer dermed med seg et slags dypere samfunnsmessig mål ved jaktpraksisen. Selv om de fleste (gåse)jegere i dag ser på jakt som rekreasjon, er likevel det tradisjonelle mataukeperspektivet videreført blant enkelte gjennom en norm om ikke å høste mer av naturen enn hva husholdet trenger i løpet av året. Denne normen kan tenkes å komme i konflikt med en jaktpraksis som er innrettet mot å skyte flest mulig gjess, noe som også kommer til utrykk gjennom intervjuene. Det grunnleggende motivet for jakta blir dermed ikke matauken, men å skulle lykkes med å lokke flokker med gjess til å lande gjentatte ganger på jordene hvor jegerne ligger klar til å skyte. En slik jaktpraksis kan forstås å være i tråd med en type sportsjakttradisjon, hvor fellingen av dyret ikke nødvendigvis er selve målet, men er et middel for å realisere målet (Ortega y Gasset 1995). Motivet for jakta blir på dette viset selve prosessen knyttet til luringen og fellingen av flest mulig gjess. Denne type jaktpraksis er imidlertid ikke spesiell for Nord-Trøndelag, men er et internasjonalt kulturelt fenomen. I intervjuene framkommer det at jegere i Nord-Trøndelag henter inspirasjon fra amerikanske jaktfilmer som er lagt ut på internett, i tillegg til norskproduserte jaktfilmer. Selv om mange gåsejegere kan ha trekk av å drive enten mataukejakt eller sportsjakt, eventuelt kombinasjoner av begge jaktpraksiser, så viser intervjustudien likevel at spenningen knyttet til å lykkes med å felle (få eller mange) gjess er en motiverende drivkraft for å drive gåsejakt. 25