Seminar om reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov. Tirsdag 26. onsdag 27 januar 2010

Transkript

1 Seminar om reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov Tirsdag 26. onsdag 27 januar 2010

2 NORSKOG Medlemsorg og konsulentselskap Næringspolitikk sentralt Kompetanse avgjørende NORSKOG ble etablert for å drive næringspolitikk men uten en stor medlemsmasse å vise til må vi basere oss på faglig styrke er for å få tyngde i næringspolitikken Økt aktivitet et mål Allsidig verdiskapning og flere ben å stå på

3 Mer enn bare tømmer

4 Nærhet til brukerne NORSKOG FoU og medlemsorganisasjon Smelter sammen medlemseiendommenes erfaringer og utfordringer fra praksis, med teoretisk kompetanse og internasjonal erfaring - til FOU prosjekter Anvendbare resultater, som raskt implementeres i operativ næring. Samtidig avdekker det problemstillinger som brukes næringspolitisk hvis rammene bør endres

5 Prosjektoversikt NFR Natur og Næring 1. Skogbruk og friluftsliv - Hvilke ønsker har dagens brukere av utmark 2. Opplevelsesverdier i Skog - Med fokus på folks kunnskap om skogens økonomi og økologi 3. Turistbasert næringsvirksomhet i verneområder muligheter og hindringer 4. Non-timber forest goods and local economic development - An untapped potential? 5. Framtidas forvaltning av rype til beste for grunneiere, jegere og andre brukere

6 Skogbruk og friluftsliv - Hvilke ønsker har dagens brukere av utmark Hovedmål: Skaffe til veie kunnskap om folks preferanser og ønsker for skog. Webbasert undersøkelse - 5 hovedtemaer Biologisk mangfold / MiS strukturer Hogstformer Infrastruktur Tilrettelegging Landskapselementer / landskapsutsnitt

7 Del 1: Identisk presentasjon per utvalg Ingen signifikante forskjeller mellom utvalg A og B. Ikke signifikante forskjeller mellom utvalg A og B

8 Del 2: Identisk bildepresentasjon ulik tekstforklaring Bildet viser en skog der enkelte gamle trær har dødd av naturlige årsaker, og der nye trær etablerer seg i lysåpningene som dannes. Nye trær finner gunstige spire- og vokseplasser på de råtne stokkene. Dette er en naturlig dynamikk i skoger som vernes. Signifikante forskjeller for alle 8 bilder størst verdi for utvalg B som fikk tilleggstekst.

9 Del 3: Naturtro bilde vs. manipulert bilde

10 Hovedkonklusjon Best likt skog: Eldre, åpne, lett tilgjengelige skoger Skog med innslag av kulturmark eller kulturminner Naturskog er best likt i eldre suksesjonsstadier. Dårligst likt skog: Suksesjonsskog etter vindfellinger, brann etc. Nyere anlagte, store hogstflater og generelt skog med store spor etter hogster Sterk tilrettelegging Dominerende og nyanlagte skogsbilveger Skog med vindfall eller store mengder død ved Kunnskap respondentene har om det de ser i skogen har stor betydning for hvordan de vurderer det de ser

11 Opplevelsesverdier i skog Med fokus på folks kunnskap om skogens økonomi og økologi Prosjektet bygger videre på prosjektet Skogbruk og friluftsliv Hvilke ønsker har dagens brukere av utmark? Målet er å teste ut hvordan tilleggsinformasjon (dvs. kunnskap) om skogens økonomi og økologi virker inn på folks preferanser/opplevelsesverdier i skog. I det nye prosjektet utvides perspektivet til også å omfatte skogen som næring og økonomi i tillegg til biologisk verdi Betydningen av informasjonens type og karakter skal også vurderes

12 Turistbasert næringsvirksomhet i verneområder muligheter og hindringer Hovedproblemstilling: Er dagens handlingsrom for aktivitet i verneområdene tilstreklig for å nå de overordnede politiske målsetninger om økt næringsaktivitet, og hvordan er det eventuelt mulig å øke handlingsrommet uten at dette går på bekostning av verneverdiene?

13 Turistbasert næringsvirksomhet i verneområder muligheter og hindringer Hovedfunn: Muligheter for næringsutvikling i og rundt verneområder Reiselivsaktiviteten i og rundt verneområder er i vekst Økning av tilrettelagte aktiviteter (spenning & avkobling) Handlingsrom for næringsutvikling Politiske retningslinjer har endret seg, gjenspeiles i beskjeden grad i planer og regler for verneområder Det er derfor klart at dagens regler og planer i liten grad er tilpasset målet om å legge til rette for økt bærekraftig bruk av verneområdene til turistbasert næringsutvikling. Miljøvernmyndighet ser ofte på turisme som en ikke-sak

14 Turistbasert næringsvirksomhet i verneområder muligheter og hindringer Hovedfunn: Handlingsrom for næringsutvikling forts. En større differensiering i verneforskriftene mellom områdene, avhengig av konkrete verneverdier og forutsetninger for næringsvirksomhet burde vurderes for å øke handlingsrommet uten at dette går på bekostning av verneverdiene Miljøeffekter og miljøtiltak Liten bevissthet om bruk av avbøtende og restaurerende tiltak som kan øke bæreevnen i norske nasjonalparker Stor vekst i sertifiserings ordninger for reiseliv globalt, men Norge ligger langt etter på dette feltet

15 Non-timber forest goods and local economic development - An untapped potential? Hovedmål: Øke kunnskapen om potensiell etterspørsel etter og tilbud av utmarksprodukter knyttet til norske skoger, kartlegge hvor viktig slike produkter potensielt kan være for bærekraftig lokal verdiskaping, og foreslå tiltak som bedre kan realisere skogens totale verdi for skogeierne og samfunnet som helhet. Resultatene vil si noe om: Både hvor mye folk er villig til å betale for ulike nivåer på skogvern og hva skogeiere må ha i kompensasjon for vern vil beregnes basert på undersøkelsen. Resultatene vil gi kunnskaper om forholdet mellom skogeier og økonomisk utvikling basert på utmarksprodukter

16 Framtidas forvaltning av rype til beste for grunneiere, jegere og andre brukere Hovedmål: Utarbeide Rypeforvaltningshåndboka med praktiske råd om kunnskapsbasert forvaltning av rype mot satte mål Hovedfunn: Mål og strategier for forvaltning av rypejakt blant grunneiere Mål: Sikre allmennhetens tilgang til jakt, deretter å sikre inntjening for grunneiere Fjorten prosent av rettighetshaverne har utarbeidet driftsplaner som et styringsverktøy for forvaltningen av småvilt.

17 Hovedfunn forts. Jegeropplevelsen og sammenhenger mellom rypebestandens størrelse og jegeropplevelsen Det viktigste er å se mange ryper, i vakkert terreng, og å skyte godt. Husvære av god standard, mye felt vilt og tilgjengeligheten fra bilvei var de minst viktige faktorene Dersom rypejakta må begrenses viser det seg at jegerne foretrekker en årlig totalkvote, og den minst foretrukne jaktbegrensningen er å kutte ned på jaktsesongen Rammebetingelser for omsetning og utførelse av rype- og skogsfugljakt - Flaskehalsene for næringsutvikling Statsallmenningene presser prisene ned Transport av jegere PBL og anledning til å sette opp bygg For lave/varierende rypebestander

18 Andre NORSKOG prosjekter Villmarkscamp Undersøke mulighetene for etablering og bruk av teltcamper i reiselivssamenheng under norsk forhold Naturbasert reiseliv i Montenegro Etablering av naturbaserte reiselivsprodukter med bærekraftig utnyttelse av naturressursene. (Dette inkluderer bistand med utforming av lovgivning, handlingsplaner og viltforvaltning.

19 Andre NORSKOG prosjekter Laks og næringsutvikling i Kragerøvassdraget Laks - Fremskaffe underlag for beslutning om tiltak for reetablering av en reproduserende laksestamme i den opprinnelige lakseførende del av vassdraget Næring Fremskaffe underlag for å kunne (videre)utvikle både eksisterende og ny naturbasert næring i området som er bærekraftig og samfunnsnyttig. (Kultur, reiseliv og energiproduksjon)