Småviltforvalting og jaktfeltmodell på Finnmarkseiendommen

Transkript

1 Småviltforvalting og jaktfeltmodell på Finnmarkseiendommen Evaluering FeFo Juni 217

2 Antall jaktkort Innledning Jakt på småvilt og ryper spesielt har lange tradisjoner både i Norge og i Finnmark. Rypejakta har ofte vært synonymt med selve folkejakta, og har gitt ung som gammel rekreasjon i form av mosjon, spenning, naturopplevelse og matauk i en årrekke. Kraftig nedgang i bestandene av både liryper og fjellryper de siste årene har ført til en økt bevissthet rundt høstingen av ryper, og det er i dag stort fokus på jakt som bærekraftig høsting av en biologisk fornybar ressurs. Småviltjakta i Finnmark er i hovedsak rettet mot lirype, fjellrype og hare. Oppslutningen om småviltjakta her har i lang tid vært ganske stabil, med om lag 3 solgte kort per år (figur 1). Antall tilreisende har alltid vært mer varierende, men har økt siden starten på 2-tallet (figur 1). 1 Småviltkortsalg i Finnmark Bosatte i Finnmark Tilreisende Totalt Figur 1. Småviltkortsalg i Finnmark Etter overføringen av statens grunn til Finnmarkseiendommen ble også den praktiske gjennomføringen av småviltjakt videreført. Sesongkort for hele fylket var tilgjengelig for alle bosatt i Norge, fangstrapportering på kommunenivå var frivillig og dagskvoter for jegere var ikke praksis. Jaktsesongen ble det solgt hele 86 jaktkort for Finnmarkseiendommen. Over 6 av disse jaktkortene var fylkeskort, for både bosatte i fylket og tilreisende jegere. Ca 3 % av jegerne leverte fangstrapport. Resultatet av dette var en svært begrenset oversikt over lokal ressursutnyttelse i fylket. Høringer og nye reguleringer I 27 ble forslag til nye retningslinjer for småviltforvaltning på Finnmarkseiendommen sendt på høring. Bakgrunn for høringen var behovet for å øke kunnskapen om jaktutøvelsen i fylket, og spesielt i Kautokeino. De siste 5 år hadde jaktkortsalget fra tilreisende jegere økt kraftig. Resultatet av høringen ble nye retningslinjer for småviltjakt, der blant annet snarefangst ble forbeholdt bosatte i Finnmark, dagskvoter kunne innføres ved lav kyllingproduksjon i Kautokeino kommune og skulle gjøres tiltak for å øke oversikten over jakttrykket i Kautokeino kommune. I tillegg ble sesongkort hele fylket for tilreisende tatt bort og erstattet med ett sesongkort kommune i perioden I 28 ble muligheten for å innføre dagskvoter på hele Finnmarkseiendommen sendt på høring. I tillegg ble det hørt på muligheten for å inndele Finnmark i fire forvaltningsregioner for å kunne

3 differensiere reguleringer med hensyn til bestand. Begge forslag ble vedtatt og tatt i bruk til jaktsesongen Nye reguleringer til tross, FeFo manglet fortsatt kunnskap om jaktutøvelsen lokalt i fylket. Jaktrapportering var fremdeles lav og fangster ble innmeldt på kommunenivå. I 21 ble derfor kortsalgsportalen innført. Systemet var eid av Länsstyrelsene i Jämtland, Västerbotten og Norrbotten og tar utgangspunkt i at alle jaktdager skal forhåndsregistreres (aktiveres), og rapporteres for. Finnmarkseiendommen (FeFo) ble delt inn i 131 jaktfelter og dagskvoter for alle jegere var nå innarbeidet praksis i fylket. I 211 ble forslag til nye retningslinjer for småviltjakt sendt på høring og resulterte i at nye retningslinjer ble vedtatt i juni 211. Nye retningslinjer ga blant annet FeFo anledning til å regulere på følgende; Adgangsregulering (av hensyn til ressurs og hensyn til brukere) Pliktig aktivering av jaktdager Jakttrykksregulering o Ved ett samlet jakttrykk over en terskel på 2 jaktdager per km2, forbeholdes jakta bosatte i fylket o Inntil denne terskelen oppnås er alle jaktfelt åpne for alle jegere Bruk av refugier, fredning av enkeltarter Dagskvoter Pliktig fangstrapportering, mulighet for gebyr ved manglende rapportering. Innføring av pliktig registrering av jaktdager på jaktfeltnivå ga FeFo svært viktig informasjon om jaktutøvelsen lokalt i fylket og hvor mye småvilt som ble felt i de ulike jaktfeltene. På blant annet Rolvsøy fikk man nå dokumentasjon på uttaket som bekreftet tilbakemeldingene om lite lirype. Med bakgrunn i dette ble jakttiden for li- og fjellrype innkortet til 15.oktober-23. desember i 211 og 212 på Rolvsøy og Ingøy, og fra 213 og fram til i dag har li- og fjellrype innkortet jakttid fra på Sørøya og på Rolvsøy, Ingøy og Måsøy i Måsøy kommune. NJFF påklaget vedtak om regulering Finnmarkslovens ledd: Finnmarkseiendommens beslutninger om innskrenkninger i utnyttelsen av ressursen og adgangen til utnyttelse av ressursen kan påklages til Fornyings-, Kirke- og administrasjonsdepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) påklaget i august 211 Finnmarkseiendommens styrets vedtak av , om nye retningslinjer for småviltjakt. Det sentrale punktet i klagen var ordningen med stenging av jaktfelt ved et visst jakttrykk. Stengingen retter seg bare mot tilreisende jegere. Ett annet punkt i klagen var at inndeling av Finnmarkseiendommen i jaktfelt etter NJFFs syn burde vært gjenstand for høring. Etter finnmarksloven 27 femte ledd må beslutninger om innskrenkninger skje av hensynet til ressursen, og i 27 sjette ledd legges det til grunn at det skal tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppers bruk av ressursen. NJFF mente i sin klage at reguleringen ikke var i tråd med 27 i Finnmarksloven, da reguleringen kun hadde påvirkning for jegere bosatt utenfor Finnmark, mens jegere bosatt i Finnmark kunne jakte uavhengig av jakttrykket hele sesongen. I departementets svar vurderte man reguleringen slik at den gir god mulighet for å sikre tilgang til jakt også for tilreisende jegere. Samtidig sikrer den at lokale jegere, og tilreisende med

4 aktivert kort, ikke må avslutte jakten fordi tilreisende jegere jakter intenst i de første ukene av sesongen. Departementet kom på bakgrunn av dette til at tiltaket er holdt innenfor lovens vilkår om rimelig hensyn til de ulike brukergruppene. Departementet la inn enkelte endringer i FEFos vedtak, som tydeliggjorde at jaktkortsalget skal starte for alle samtidig og at alle med aktivert jaktkort kan jakte de dagene som er aktivert. Departementet la også inn en bestemmelse i sitt vedtak om at Finnmarkseiendommen skal evaluere ordningen med stenging av jaktfelt innen jaktsesongen 217/218 der tema for evalueringen skal være om tiltaket har vært egnet til å verne om ressursen (rypebestanden). Videre bestemte departementet at dersom ordningen med stenging av jaktfelt ved et visst jakttrykk skal gjelde etter sesongen 217/218, må Finnmarkseiendommen fatte et nytt vedtak som stadfester ordningen. Direktøren har fulgt opp bestemmelsen fra departementet, og gjennomført en evaluering av småviltforvaltningen og jaktfeltmodellen på Finnmarkseisendommen. Evalueringen har også inkludert et eksternt notat som tar for seg kunnskapsstatus når det gjelder bærekraftig høsting hos våre hønsefuglarter utarbeidet av Norsk Institutt for Naturforskning. Spørsmålet om bærekraftig forvaltning av småviltet har også blitt ytterligere aktualisert etter at både li- og fjellrype og hare, de tre desidert viktigste småviltartene på Finnmarkseiendommen, ble klassifiserte som Nær Truet av artsdatabanken i 215. Jaktas betydning for lirypervi vet i dag at jakt på lirype øker den totale dødeligheten i bestanden, derfor er forvaltning av jakta viktig (se notat fra NINA). Jakt er bare en av mange faktorer som påvirker dødelighet hos lirype, så når og hvor mye bør jakta begrenses? Ca. 6 % av høstrypene dør før våren kommer, og de aller fleste av disse blir drept og spist. Ett sentralt spørsmål er om når jegere feller ryper, vil da rovdyr spise mindre ryper? Hvis jaktuttaket kommer i tillegg til naturlig dødelighet kalles det for additiv dødelighet, mens hvis den naturlige dødeligheten reduseres når det jaktes, blir den totale dødeligheten det samme. Dette begrepet kalles kompensatorisk dødelighet. I perioden ble forskningsprosjektet «Betydning av jakt på lirypebestander» gjennomført. I Finnmark ble effekten av jakt undersøkt, ved at områdene ble grundig taksert på våren og høsten, og lirypebestanden ble jaktet med ett varierende uttak fra - 3 % av høstbestanden. Effekten av jakt ble også undersøkt ved å radiomerke ryper og undersøke overlevelsen i områder med jaktuttak fra - 3 % av høstbestanden. Resultatene viste at jaktdødeligheten i stor grad kommer i tillegg til naturlig dødelighet, men ved en viss grad av kompensert dødelighet. Resultatene fra de radiomerkede lirypene i prosjektet viste at opptil 15 % jaktuttak av bestanden i stor grad ble kompensert, mens uttak over 15 % i stor grad kom i tillegg til den naturlige dødeligheten. Jaktinnsats og jaktuttak i forhold til den totale høstbestanden av lirype har en klar sammenheng. Jo færre dager som jaktes, jo færre ryper blir skutt. Ved høy tetthet av rype er jegeren mindre effektiv enn ved lave tettheter, noe som betyr at bestandene tåler ett høyere jaktpress og uttak i gode år. Prosjektet konkluderte dermed med at ett jaktuttak på inntil 15 % er bærekraftig og spiller liten rolle for neste års hekkebestand. Vedlagte NINA notat Høsting av ryper og skogsfugl nyanserer dette, og peker blant annet på at hva som kan regnes som bærekraftige høstingsrater må ses i sammenheng med hvilke tettheter man har av ryper. Likeledes er det ikke likegyldig når på året rypene skytes, da ei vinterrype har større sannsynlighet for å overleve til våren enn ei høstrype. Enkelt sagt: Er det lite fugl, bør man høste en lav andel av bestanden,mens dersom det er mye fugl,tåler bestandene at en større andel av bestanden høstes. Vinterrypa er per stykk mer verdt for neste års bestand enn høstrypa, men dette

5 må ses i sammenheng med volumet som skytes. Notatet bidrar for øvrig med utdypende informasjon og kunnskap om jaktas betydning for rypebestandene (NINA 217). Gjennomføring av småviltjakta på Finnmarkseiendommen Informasjon i forkant av sesongens småviltjakt publiseres på FeFos hjemmeside rundt 1. juli, og i tillegg trykkes småviltbrosjyren for kommende sesong, gjeldende fra 1.juli. Ordinært kortsalg for høstens småviltjakt starter 1. august via Det selges sesongkort for hele Finnmark og enkelt kommune for bosatte i Finnmark, og dagskort for tilreisende. Tilreisende kan også kjøpe sesongkort for en enkelt kommune gjeldende fra 25. september. Bestandstaksering av hønsefugl i august er det viktigste grunnlaget for FeFos forvaltning av småviltet, og især lirype. Takseringsresultat og siste års jakttrykk danner grunnlaget for sesongens dagskvoter, jakttidsbegrensninger og tillatt jakttrykk. FeFo regulerer på antall tilreisende jegere i ett jaktfelt per dag og totalt gjennom sesongen, såkalt akkumulert jakttrykk. Jaktfeltmodellen gir med dette muligheter til lokale tilpasninger. I tillegg til bestandshensyn, kan det også gjøres reguleringer på antall med bakgrunn til sikkerhet, reindrift og andre brukere. Slike vurderinger har så langt blitt gjort i liten grad, men etter innspill fra ulike reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark har FeFo før årets sesong gjort justeringer på feltgrenser og redusert antall tillatte tilreisende jegere per dag i viktige høstbeieområder for rein. Jakttrykk Jakttrykk måles i antall dager jaktet delt på antall kvadratkilometer et jaktfelt består av. Eksempel: I ett jaktfelt på 1 km 2 jakter 1 personer 5 dager hver. De har da jaktet 5 dager til sammen, og jakttrykket blir,5 jaktdag per km 2. For å kunne beregne hvordan jakttrykket påvirker uttaket av lirype i ett jaktfelt benyttes informasjon om andelen egnet lirypehabitat i jaktfeltet, bestandsestimat på antall liryper per km 2 i regionen i tillegg til tall på antall registrerte jaktdager per km 2 i jaktfeltet. Ett grovt estimat på antall liryper totalt i jaktfeltet satt i forhold til antall liryper felt ved det registrerte jakttrykket, gir informasjon om i hvilken grad jakttrykket påvirker det prosentvise uttaket av lirypebestanden på jaktfeltnivå. FeFo regulerer antall tilreisende jegere i ett jaktfelt per dag og totalt gjennom sesongen. Når ett jaktfelt oppnår terskelen til antall tillatte tilreisende jegere per dag, vil det ikke lengre være mulig for tilreisende jegere å kjøpe jaktkort i det aktuelle jaktfeltet denne dagen. Hvis terskelen på maksimalt tillatte jaktdager i ett jaktfelt i løpet av sesongen blir nådd, stoppes tilgangen til rype- og skogsfugljakt for tilreisende jegere resten av sesongen. Tabell 1 viser hvilke reguleringer som har blitt gjort og hvilke jaktfelt der rype/skogsfugljakta har blitt stanset for tilreisende jegere i perioden Som oversikten viser, er det kun i et fåtall av feltene at rype/skogsfugljakta har blitt stanset for tilreisende hvert år. Tabell 1: Oversikt over dagskvote- regulering og jakttrykksbegrensning på Finnmarkseiendomme samt oversikt over antall faktfelt der rype- og skogsfuglajakta har blitt stoppet for tilreisende, og antall jaktfelt der rype- og skogsfugljakt har vært tilgjengelig for alle gjennom hele sesongen. Dagskvotene presentert i tabellen er de generelle kvotene som gjelder majoriteten av jaktfeltene på Finnmarkseiendommen. Det finnes for enkelte sesonger unntak for øyene i Vest- Finnmark, samt barskogsområdene i Karasjok og Pasvik. Skogsfuglreguleringene gjelder Pasvikdalen og Karasjok. Jaktsesong Dagskvoter (per jeger) Tillatt jakttrykk fra tilreisende Antall felt der rype- og Antall jaktfelt der

6 liryper, 3- fjellryper, 1- skogsfugl per dag liryper, 3- fjellryper, 1- skogsfugl per dag liryper, 3- fjellryper, 1- skogsfugl per dag * 5- ryper, 1- skogsfugl per dag liryper, 3- fjellryper, 1- skogsfugl per dag hønsefugl totalt - hvorav inntil 2 skogsfugl per dag hønsefugl totalt - hvorav inntil 2 skogsfugl per dag. Ingen begrensning Ingen begrensning skogsfugljakt ble stoppet for tilreisende Ingen begrensning 131 Ingen begrensning 131 < 1 jaktdager per km 2 < 2 jaktdager per km 2 < 2 jaktdager per km ryper per dag. < 2 jaktdager per km liryper + 2 fjellryper per dag. Kautokeino og Karasjok: 3- liryper + 2 fjellryper. < 2 jaktdager per km 2 all småviltjakt var tilgjengelig for tilreisende gjennom hele sesongen *Første sesongen med mulighet for jakttrykksbegrensning på jaktfeltnivå. Forvaltning FeFos forvaltning av småvilt på Finnmarkseiendommen tar utgangspunkt i kunnskap om bestanden før jakt ved takseringer, kunnskap om jaktområdenes egnethet og kunnskap om jegernes innsats og uttak gjennom aktivering av jaktkort og fangstrapportering. Taksering av bestandene Det viktigste grunnlaget for bærekraftig forvaltning av rype på Finnmarkseiendommen er linjetaksering av hønsefugl i august. Forekomster av hønsefugl estimeres etter metoden distance sampling, som er er anbefalt brukt for å estimere tetthet av hønsefugl (Brainerd m.fl. 25). Selve gjennomføringen skjer ut fra nasjonalt anbefalt metodikk utviklet av Norsk Institutt for

7 Naturforskning (NINA). Metoden går i korte trekk ut på å gå etter faste linjer i terrenget med løs, stående fuglehund. Takseringsmannskapet teller alle kyllinger og voksne fugler de ser, og registrerer nøyaktig avstand til linje fra der fuglene satt. Metoden har som en forutsetning at alle fugler på linja blir funnet, at fuglene blir observert der dem var da de oppdaget av takseringsekvipasjen og at avstanden fra der fuglene sitter til linja blir nøyaktig målt opp (Pedersen og Storaas 213). Linjetaksering gjennomføres hvert år i perioden 5-2. august av utdannet personell i lokale jeger- og fiskeforeninger og Vest- Finnmark fuglehundklubb. Det takseres hønsefugl i 13 kommuner i Finnmark. Totalt utgjør dette 14 takseringslinjer og ca. 5 takserte kilometer hver høst. Linjene er plassert tilfeldig i terrenget i både gode og mindre gode lirypehabitat for å få ett mest mulig representativt tetthetsestimat for regionene Vest- Finnmark kyst, Øst- Finnmark og Indre Finnmark. For håndtering og registrering av takseringsdata benyttes hønsefuglportalen som er eid og driftet av NINA. Bruk av hønsefuglportalen innebærer også NINAs analysering av FeFos takseringsdata. Takseringsdata fra år er analysert etter distance sampling metoden, noe som gir en god oversikt over variasjonene i lirypebestanden i Finnmark i perioden. Ved beregning av tetthet måles nøyaktig avstand fra senter på observasjonen og vinkelrett til takseringslinjen. Antall voksne og kyllinger registreres for hver observasjon. For å beregne tetthet av lirype per km2 må det beregnes ett areal og dette gjøres å definere effektiv stripebredde. Effektiv stripebredde er den avstanden fra linja der det er oversett like mange observasjoner som man finner fra denne avstanden og ut til maks benyttet søkebredde. For ett mest mulig representativt resultat samles resultatene fra alle linjer på regionsnivå for å presentere et samlet tetthetsestimat for hele regionen. Det er viktig å påpeke at dette er et grovt estimat som ikke nødvendigvis stemmer overrens med bestandene lokalt innenfor regionen. Noen linjer ligger i generelt gode lirypehabitater og andre linjer ligger i mindre egnede habitat. Resultatet vil derfor gi et grovt anslag om gjennomsnitt for regionen. Finnmarkseiendommen er delt i følgende regioner: Innlandet (Karasjok og Kautokeino), Vest-Finnmark Kystnært (Alta, Loppa, Hasvik, Måsøy, Hammerfest, Kvalsund, Porsanger og Nordkapp) og Øst-Finnmark (Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Båsfjord, Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Sør-Varanger). Figur 2 og 3 oppsummerer takseringsresultatene som er gjennomført på Finnmarkseiendommen i perioden

8 Antall Ryper per km Tetthet av liryper i Finnmark Indre Finnmark Vest Finnmark Kyst Øst Finnmark Totalt År Figur 2: Tetthet av lirype i Finnmark Produksjon av lirype Finnmark Figur 3: Gjennomsnittlig antall lirypekyllinger per voksne par på Finnmarkseiendommen i perioden Pliktig aktivering av jaktkort Aktivering av jaktkort er pliktig ved jakt på hønsefugl, hare, ender, gjess og sjøfugl og gjelder for alle. For jakt på rovvilt er ikke aktivering av jaktkort nødvendig. Når det gjelder dagskort og ukekort så blir disse aktivert automatisk ved kjøp. Sesongkortkjøpere må aktivere jaktkortet sitt manuelt. Aktivering kan enten gjøres på internett, ved SMS eller ved å ringe til FeFo, og hver aktiverte dag danner grunnlaget for innrapportering av fangst. Aktiveringen av jaktkort danner også grunnlaget for når rypejakt for tilreisende stanses i et jaktfelt. I perioden jaktfeltmodellen har blitt benyttet har det årlig blitt aktivert mellom 2 og 35 jaktdager på Finnmarkseiendommen. Aktiverte dager utløser automatisk påminnelse om fangstrapportering etter 14 dager. Tilreisende jegere kjøper i hovedsak dagskort (1-7) og disse

9 aktiveres automatisk ved kjøp, noe som over tid har gitt nærmest 1 % rapportering. Sesongkort for fylke og kommune må aktiveres manuelt for de dagene jegerne skal på jakt. Statistikken viser at 7-8 % av sesongkortene blir aktivert for jakt (økende de siste år), og av de aktiverte dagene blir ca. 8 % levert fangstrapport for. Kartlegging av egnet lirypehabitat I 21 tok FeFo initiativ til å kartlegge egnet lirypehabitat i Finnmark ( regional prediktiv habitatmodell) basert på detaljerte satelittkart og takseringsdata fra 11 kommuner i perioden Målet med prosjektet var å utvikle en habitatmodell som beskriver sammenhengen mellom forekomsten av voksen lirype og vegetasjon og terrenginformasjon fra digitale kart. Bestillingen ble sendt til Norsk Institutt for Naturforvaltning (NINA) som arbeidet med utvikling av metoder til vurdering og kartlegging av rypehabitat i arktiske, subarktiske og alpine regioner i store deler av Skandinavia. Til dette oppdraget etablerte NINA et samarbeid med NORUT avd Tromsø, som rettighetshaver til et detaljert vegetasjonskart over Finnmark. Landskapsvariablene i habitatmodelleringen ble utledet på 4 ulike romlige skalaer, fra godt under til godt over lirypas territoriestørrelse. Den beste habitatmodellen for å beskrive sammenhengen mellom oppflukt av voksen lirype og landskapsdata inneholdt 6 statistisk signifikante forklaringsvariabler modellert på den største skalaen (425 m). Habitattypene blåbærskog, fjellbjørkeskog, myr og åpne områder over tregrensen påvirket habitatkvaliteten positivt, mens snøleiesamfunn og terrengheterogenitet påvirket habitatkvaliteten negativt. I alt 59% av arealet i FeFos 131 jaktfelter ble klassifisert som egnet habitat for lirype. Av dette ble rundt 17% klassifisert som godt habitat. Store områder med god habitatkvalitet finnes særlig i indre, sørlige kontinentale deler av Finnmark, på østsiden av Porsangerhalvøya og i sørlige deler av Varangerhalvøya. Disse gode habitatene er knyttet til fjellbjørkeskog og åpne arealer nær og over tregrensen (Pedersen m.fl. 212.). Habitatkartleggingen resulterte i en oversikt over habitategnethet for lirype innenfor de forskjellige jaktfelter på Finnmarkseiendommen. Med denne kunnskapen tilgjengelig ble oppsettet av rypetakseringene revidert i 213. Takseringslinjene ble endret til en mer hensiktsmessig fordeling i forhold til habitatkvalitet av lirype, for å øke representativiteten til tetthetsestimatene innenfor FeFos forvaltningsregioner (Indre Finnmark, Vest- Finnmark kyst og Øst- Finnmark). En utfordring med modellen er at den i noen områder underestimerer andelen egnet lirypehabitat. Dette er særlig knyttet til kystlandskapet og på øyene, der topografien svært forskjellig i forhold til typiske lirypehabitat på innlandet. Egnet lirypehabitat i trange kystnære daler og små øyer kan derfor underestimeres en del. Selv om habitat i høyfjellet, langs kysten og på øyene blir regnet som uegnet eller lite egnet lirypehabitat, kan dette være områder som har likevel stor verdi som fjellrypehabitat. På tross av visse utfordringer, estimerer modellen med rimelig stor sikkerhet andelen av egnet habitat for lirype i Finnmark på jaktfeltnivå. Spørreundersøkelse I perioden februar- juni 215 gjennomførte FeFo småviltjakt i Finnmark og bruken av kortsalgsportalen Natureit. Hensikten med brukerundersøkelsen var å finne ut «hvem» småviltjegeren i Finnmark er, hvor de jakter, og hva som er viktig for opplevelsen til brukeren. I tillegg var undersøkelsen ett ledd i å redusere brukerterskelen i Natureit. Den typiske småviltjegeren er en

10 Aktiverte dager mann på ca. 5 år som jakter rype med hund. Han opplever at det er god tilgang og plass til jegere på fjellet, og det er viktig for opplevelsen at han får jakte på samme sted til samme tid hver jaktsesong. I forhold til opplevelsen med Natureit var de fleste brukerne enig i at de fant den informasjonen de hadde behov for og hadde få problemer med å få tak i det produktet/tjenesten de ønsket. I forhold til brukervennlighet var mange enige om at en del kunne fortsatt blir lettere forståelig for brukerne og at systemet burde bli raskere og enklere å navigere i ved dårlig dekning spesielt. Spesielt aktivering og fangstrapportering av jaktkort opplevde brukerne som noe tungvindt gjennom portalen. Resultater Jaktrapportering Inndeling av Finnmarkseiendommen i 131 jaktfelter, pliktig aktivering av jaktkort og fangstrapportering siden jaktsesongen har gitt ny informasjon om hvor jegerne jakter, når de jakter og hvor mye som blir felt i løpet av jakta. Figur 4 og figur 5 gir et bilde på hvor mange dager henholdsvis tilreisende og bosatte i Finnmark aktiverer, og hvor mange dager som blir brukt på jakt. Figurene illustrerer at tilreisende i større grad enn bosatte i Finnmark jakter på alle dagene som er aktivert,og sammenholdt med figur 2 antyder figurene at tilreisende i større grad enn bosatte i Finnmark jakter på «ryktet om et godt rypeår» - og kommer et år for sent Aktiverte dager i perioden Jaktsesong Bosatte i Finnmark Tilreisende jegere Figur 4: Antall aktiverte jaktdager på Finnmarkseiendommen i perioden , per 19.oktober 216.

11 Antall felt vilt Antall jaktdager Antall dager jaktet i perioden Bosatte i Finnmark Tilreisende jegere Jaktsesong Figur 5: Antall jaktede dager på Finnmarkseiendommen i perioden , per 19.okt.216 Tilreisende jegeres jaktinnsats har økt gradvis i løpet av de seks jaktsesongene med jaktfeltinndeling og obligatorisk jaktkort aktivering, mens lokale jegeres jaktinnsats I større grad svinger i samsvar med utsiktene for rypebestandene. Jegere bosatt i Finnmark jakter stort sett flere dager gjennom jaktsesongen i forhold til tilreisende jegere. Denne trenden har minsket de siste to jaktsesongene og de foreløpige tallene fra jaktsesongen per. 19.oktober 216 viste at jaktinnsatsen til tilreisende jegere nå omtrent på høyde med innsatsen til de som er bosatte i Finnmark. 35 Fangststatistikk Lirype Fjellrype Skogsfugl Jaktsesong Figur 6: Fangststatistikk for hønsefugl på Finnmarkseiendommen i perioden Fangstrapporteringen viser tydelig at lirype og fjellrype er de artene som det jaktes mest på, og i den rekkefølgen (figur 6). Videre ser vi at tilreisende er den gruppa som står for det største uttaket når det gjelder lirype (figur 7) mens når det gjelder fjellrype så står bosatte i Finnmark for den største andelen av dette uttaket (figur 8).

12 Antall felt vilt Antall felt vilt Fangststatistikk lirype Jaktsesong Bosatte i Finmark Tilreisende jegere Figur 7: Felte liryper på Finnmarkseiendommen fordelt på bosted i perioden Fangststatistikk fjellrype Jaktsesong Bosatte i Finmark Tilreisende jegere Figur 8: Felte fjellryper på Finnmarkseiendommen fordelt på bosted i perioden

13 Figur 9: Jaktuttak fordelt på bosted i utvalgte deler av fylket. Jakttrykket i Finnmark fordeler seg ujevnt både når det gjelder hvilke felt som er mest populære og når det gjelder i hvilke områder de ulike brukergruppene jakter (figur 8). I Kautokeino er det jegere bosatte utenfor Finnmark som feller rundt 9 % av alle lirypene som blir felt i kommunen, mens i Pasvikdalen i Sør- Varanger blir ca. 9 % av de felte hønsefuglene felt av bosatte i Finnmark. Også i Vadsø kommune er det stort sett jegere bosatte i Finnmark som står for jaktuttaket. I Porsanger og i Hasvik kommune på Sørøya fordeler jaktuttak seg forholdsvis jevnt mellom jegere bosatt i Finnmark og tilreisende jegere. Tilreisende jegere feller de fleste lirypene mens jegere bosatt i Finnmark feller de fleste fjellrypene. I samsvar med jaktinnsatsen viser fangststatistikken at andelen av ryper som felles av tilreisende jegere har økt moderat de siste par jaktsesongene. Hvor mange liryper jegerne skyter per jaktdag varierer en del mellom år, og påvirkes trolig noe av hvor restriktiv dagskvoten er satt den enkelte jaktsesongen i tillegg til tettheten av fugl. Tilreisende jegere er mer effektive i uttak av lirype i forhold til jegere bosatte i Finnmark, og forskjellen virker å ha økt noe de siste tre jaktsesonger (figur 1).

14 Antall liryper 1,8 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4,2 Felte liryper per jaktdag Jaktsesong Bosatte i Finnmark Tilreisende jegere Figur1: Gjennomsnittlig antall felte liryper per jaktdag fordelt på bosted for perioden (Dagskvote varierer mellom år). Jakttrykk og jaktutøvelse Obligatorisk aktivering av jaktkort gir FeFo oversikt over når jegere er på jakt og hvor de jakter. Jaktkort-aktiveringen gir også muligheten til å skille lokale jegeres jaktinnsats fra tilreisende jegeres jakt. Tilreisende jegere kjøper i hovedsak dagskort (1-7) og disse aktiveres automatisk ved kjøp, noe som resulterer i nærmest 1 % rapportering. Sesongkort for fylke og kommune må aktiveres manuelt for de dagene jegerne skal på jakt. Statistikken viser at 7-8 % av sesongkortene blir aktivert for jakt. Av de aktiverte dagene blir ca. 8 % levert fangstrapport for. For å illustrere småviltjegernes aktivitet gjennom sesongen er det valgt aktiverte jaktdager fra jaktsesongen (figur 11 og 12). Bakgrunnen for dette er at andelen aktiverte jaktkort øker for hver sesong, som trolig gjør siste års jaktaktiveringer mest representative. Resultatene viser at de aller fleste småviltjegere drar på jakt fra 1.september. Jakttrykket er særlig høyt fra rypejaktstarten 1. september og 1 dager fremover, både for jegere bosatt i Finnmark og tilreisende jegere. I gjennomsnitt de siste 5 jaktsesonger, står jakttrykket i september måned for ca. 8 % av det totale jakttrykket gjennom hele sesongen.

15 Antall jegere Antall jegere Aktiverte jaktdager gjennom sesongen Bosatte i Finnmark Tilreisende Figur 11: Oversikt over jaktmønstret til jegere bosatt i Finnmark og tilreisende jegere gjennom sesongen Bosatte i Finnmark Tilreisende jegere Aktiverte jaktdager vinteren 216 Jaktdato Figur 12: Oversikt over jaktmønstret til jegere bosatt i Finnmark og tilreisende jegere vinteren 216. Figurene viser at tilreisende jegere jakter for det meste rype i perioden 1-25.september. I perioden 1.oktober 1.mars er det tilnærmet «ingen» jaktaktivitet, før det igjen er en mindre jakttrykkstopp de to siste ukene i rypejakta (1.mars tom. 15.mars). Jegere bosatt i Finnmark har også den store jakttoppen i september, men ett moderat jakttrykk vedvarer i oktober måned, særlig knyttet til helgene. I vintermånedene februar og mars tar igjen lokale jegere frem børsa og sørger for en moderat jaktinnsats til utgangen av rypejakta 15. mars. Noen tilreisende kommer også og jakter helt på tampen av sesongen, når dagene er lengst. En mindre del av jaktinnsatsen fra lokale jegere er snarefangst etter lirype ifølge FeFos innrapportering.

16 Høstingsrater For å kunne beregne hvordan jakttrykket påvirker uttaket av lirype i ett jaktfelt benyttes informasjon om andelen egnet lirypehabitat i jaktfeltet (godt, middels, dårlig) kombinert med estimert tetthet av liryper per km2 i jaktfeltet i tillegg til tall på antall registrerte jaktdager per km2 i jaktfeltet og antall felte liryper. Et grovt estimat på antall liryper totalt i jaktfeltet satt i forhold til antall liryper felt ved det registrerte jakttrykket, gir informasjon om det er sammenheng mellom jakttrykk og det prosentvise uttaket av lirypebestanden på jaktfeltnivå ved en gitt tetthet av lirype. Figur 13: Effekten av jakttrykk i forhold til andelen lirype som ble høstet i perioden for alle jaktfelt på Finnmarkseiendommen. Samlet viser de seks jaktsesongene med jaktstatistikk på jaktfeltnivå, en viss sammenheng mellom andelen lirype felt av totalbestanden og jakttrykket i det enkelte jaktfeltet (figur 13). Sammenhengen blir tydeligere når man ser nærmere på de jaktfelt som er typiske jaktfelt for lirypejakt, som på indre strøk (Karasjok og Kautkeino, figur 14). Her er det klar sammenheng mellom hvor høyt jakttrykk det er, og hvor stor andel av bestanden som blir høstet. Resultatene viser også det er lavt jakttrykk i de aller fleste jaktfeltene (< 1 jaktdag per km2), og at det kun er ett fåtall jaktfelt som overstiger terskelen på 2 jaktdager per km 2 Figur 14 viser imidlertid at enkelte av feltene oppnår over 15% høstingsrate allerede godt før nådde 2 jaktdager per km 2.

17 Figur 14: Effekten av jakttrykk i forhold til andelen lirype som ble høstet i typiske lirypejaktområder i indre deler av Finnmark (alle jaktfelt i Karasjok og Kautokeino, ). Figur 15: Jaktuttak i utvalgte jaktfelt i indre deler av Finnmark

18 Uttak % Figur 16: Jaktuttak i utvalgte jaktfelt langs kysten av Finnmark Fangstrapportering av felt vilt på jaktfeltnivå gir viktig informasjon om jaktutøvelsen lokalt i Finnmark (figur 15 og 16). På kysten av Finnmark er det jakt på hare og fjellrype som dominerer fangststatistikken. Diagrammene til høyre i figur 16 viser at det er den store bestanden av hare som dominerer jaktuttaket på øyene i vest- Finnmark, mens det stort sett er fjellrype som felles på fastlandet langs Finnmarkskysten. 5 Jaktfelt i kyststrøk Alle jegere jakttrykk per km2 Figur 17: Effekten av jakttrykk i forhold til andelen lirype som ble høstet i kyststrøkene ( ).

19 Figur 17 viser effekten av jakttrykk i forhold til andelen lirype som ble høstet i kystjaktfelt på Finnmarkseiendommen. Langs kysten er det langt færre lirypehabitater og jakttrykket retter seg vel så mye mot jakt på fjellrype, hare og gås. Resultatet tyder som forventet på at økende jakttrykk langs kysten i mindre grad enn på indre deler av Finnmark (jf. figur 13) gjenspeiles i høyt prosentvis uttak av lirypebestanden. Diskusjon Bakgrunnen for denne evalueringen er daværende Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet (FAD) sitt krav til FeFo om evaluering av jaktfeltordningen etter NJFFs klage fra 211. Konkret klaget NJFF på FeFos beslutning om å innskrenke adgangen til utnyttelsen av ressursen for tilreisende jegere ved at jaktfelt kunne stenges for tilreisende etter et oppnådd jakttrykk på 2 jaktdager per km 2. Det sentrale spørsmålet som departementet har bedt FeFo evaluere, er om tiltaket med å forbeholde rypejakta for bosatte i Finnmark ved høyt jakttrykk, er ett tiltak som er egnet til å verne om ressursen. Spørsmålet har blitt ytterligere aktualisert etter at både li- og fjellrype og hare, de tre desidert viktigste småviltartene på Finnmarkseiendommen, ble klassifiserte som Nær Truet av artsdatabanken i 215, og at Miljødirektoratet som en følge av dette foreslo å innskrenke jakttiden drastisk for li- og fjellryper fra sesongen 217. Innføring av jaktfelt med pliktig aktivering og fangstrapportering for småviltjakt på Finnmarkseiendommen har ført til et skifte når det gjelder kunnskapen om jaktutøvelsen i Finnmark. Tidligere tiders antakelser har blitt erstattet med tall og konkret kunnskap. Tallene viser at jakta ikke fordeler seg jevnt i fylket, jaktuttaket varierer stort mellom områder og også de ulike brukergruppenes bruk varierer sterkt. Mens det i Kautokeino for det meste er tilreisende jegere som jakter, er det i Pasvik nesten utelukkende personer bosatte i Finnmark, som står for jaktutøvelsen. Kunnskapen FeFo kan trekke ut av tallmaterialet, gjør oss bedre i stand til å forvalte småviltet på en bærekraftig måte, også i fremtiden. Bidrar stans i rypejakta for tilreisende i enkelte jaktfelt til å sikre en bærekraftig forvaltning av lirypebestandene i Finnmark? Tallmaterialet som er innhentet de siste seks årene viser at tilreisende jegere er mest effektive per dag og de utgjør den brukergruppen som feller flest liryper. Samtidig viser statistikken fra felt der det i hovedsak utøves lirypejakt (Kautokeino og Karasjok) at det er en klar sammenheng mellom hvor hardt jakttrykket er, og hvor stor andel av bestanden som høstes. Ut fra dette synes det klart at tiltaket er egnet til å verne om ressursen, i den forstand at jakttrykket fra tilreisende jegere begrenses i jaktfelt som er populære og dette bidrar til å bremse det samlede uttaket av lirype i jaktfeltet. Bildet er likevel ikke like entydig i alle jaktfelt, og egenskaper som de enkelte jaktfelters jaktbarhet, habitatsmessige sammensetninger og topografi gjør at tiltaket ikke er like godt tilpasset over alt. Dette gjør at det er viktig å kunne utvise skjønn når det gjelder hvor høyt jakttrykk som skal tillates før rypejakta forbeholdes personer bosatt i Finnmark.Tilsvarende viser statistikken at det i enkelte jaktfelt stort sett er personer bosatt i Finnmark som står for jakttrykket, og i disse feltene har stans i rypejakten for tilreisende liten betydning. At det i enkelte områder omtrent er utelukkende jakttrykk fra lokale jegere, skaper utfordring for jakttrykksreguleringen, da FeFo i dag kun begrenser adgangen til rypejakt for tilreisende jegere. Figur 18 og 19 viser fordelingen av jaktdager melom tilreisende og lokale i to årlig svært populære jaktfelt på Finnmarkseiendommen. Figurene viser at 1) lokale jegere ikke tar over med stor

20 jaktaktivitet når rypejakta stanses for tilreisende, og 2) at tilreisende som har planlagt jakta si godt og kjøpt jaktkort tidlig, får jakte også utover høsten Aktiverte jaktdager i POR11 - Leirpollen i Porsanger kommune (stengt for aktivering fra tilreisende fra ca 1. september) Bosatte i Finnmark Tilreisende Figur 18. Aktiverte jaktdager i POR11 Leirpollen i Porsanger kommune, høst Antall skutt lirype per dag i jaktfelt HAS2 - Hasvik i Hasvik kommune (stengt for aktivering tilreisende fra 1. september) Bosatte i Finnmark Tilreisende Figur 2. Antall skutte liryper per dag i jaktfelt HAS2 Hasvik i Hasvik kommune høsten 216. Det opprinnelige vedtaket fra FeFo innebar en stenging av jaktfelt for tilreisende jegere etter at et visst jakttrykk var oppnådd (jakttrykk > 2 dager per km 2. For å imøtekomme krav fra tilreisende jegere som ønsket å jakte andre arter enn lirype, gjorde FeFo endringer i ordningen allerede i 212.

21 Fra stans i all jakt for tilreisende i jaktfelt med jakttrykk over 2 dager per km 2, ble bestemmelsen endret til kun å gjelde rypejakta. Rypejakt ble forbeholdt personer bosatt i Finnmark. Denne praksisen ble godt mottatt blant tilreisende jegere, men kan skape noe usikkerhet i tallmaterialet når det gjelder aktivering fra tilreisende jegere. Som tidligere nevnt viser forskning at med økende jaktinnsats øker jaktuttaket i forhold til den totale høstbestanden av lirype. Jo færre dager som jaktes, jo færre ryper blir skutt. Ved høy tetthet av rype er jegeren mindre effektiv enn ved lave tettheter, noe som betyr at bestandene tåler ett høyere jaktpress og uttak i gode år (2,3,4,6). Flere undersøkelser peker på at et jaktuttak på inntil 15 % vil være bærekraftig og spille liten rolle for neste års hekkebestand, selv om dette bør ses i sammenheng med forekomsten av fugl det enkelte år. Gjennomsnittlig jakttrykk på Finnmarkseiendommen i perioden er,7 jaktdager pr/km2. De aller fleste jaktfeltene har altså ett lavt jakttrykk, mens noen få har ett høyt jakttrykk. Jaktfelt på Finnmarkseiendommen med høyt jakttrykk har ett moderat høyere uttak av estimert totalbestand. Gjennomsnittlig uttak i forhold til estimert totalbestand av lirype i perioden , er om lag 1%. Dette er også i tråd med høstingsnotatet fra Norsk institutt for naturforskning (NINA 217) og med resultatene fra forskning på betydning av jakt på lirypebestander. Jaktutøvelsen og jakttrykket varierer som vist stort i mellom de ulike jaktfelt rundt om i fylket. Andelen lirypehabitat varierer også stort, spesielt mellom innlandet og kyststrøk av Finnmark, noe som igjen påvirker jaktutøvelsen. Det er derfor flere jaktfelt med høyere jakttrykk en 2 jaktdag per/km 2 hvor FeFo ikke har sett behov for å begrense rypejakta for tilreisende jegere ved ett jakttrykk like over 2 jaktdager per/km2. I jaktfelt langs kysten av Finnmark hvor andelen egnet lirypehabitat er liten, og hvor topografien endres i forhold til innlandet, rettes jakten i større grad mot gås, fjellrype og hare (jf. figur 16). Resultatet av dette er at jakttrykket påvirker det prosentvise uttaket av lirypebestanden i mindre grad, noe som indikerer at det får mindre effekt av å regulere på jakttrykksbegrensing i kyststrøkene av Finnmark. I områder på Finnmarkseiendommen der jaktutøvelsen stort sett er rettet mot lirype gir regulering ved bruk av jaktdager en presis innskrenkning i høstingen av hensyn til ressursen. I områder med mindre andel lirypehabitat og mer jakt på andre arter, blir reguleringen mindre presis. I enkelte områder er det nesten utelukkende jakttrykk fra tilreisende, mens i andre områder dominerer jegere bosatte i fylket. Jakttrykksregulering ved høyt jakttrykk begrenser tilgangen til rypejakt for tilreisende jegere, mens bosatte i fylket har tilgang til all småviltjakt hele jaktsesongen. I Kautokeino kommune er ca. 9% av jakttrykket som utøves, fra tilreisende jegere, men også i Tana og i Hasvik kommune på Sørøya er det en stor andel tilreisende jegere (jf.figur 9?). I disse områdene hvor jakttrykket fra tilreisende er dominerende, vil jakttrykksreguleringen kunne gi betydelig effekt i forhold til å begrense uttak ved behov. En utfordring ved atjakttrykksreguleringen kun retter seg mot tilreisende jegere ser man i enkelte områder som domineres av jakttrykk fra jegere bosatte i Finnmark. I Pasvikdalen i Sør- Varanger kommune (jaktfelt SVA9, SVA1, SVA11 og SVA12) er ca. 9% av jakttinnsatsen fra lokale jegere (jf. figur 9). Dermed vil ikke jakttrykksreguleringen som retter seg mot tilreisende jegeres adgang til rype- og skogsfugljakt ved ett jakttrykk > 2 jaktdager per km2 utgjøre noen effekt, fordi lokale jegerne som utøver jakttrykket fremdeles har tilgang til rype- og skogsfugljakt. Dette gjelder også til dels for jakttrykket på lirype i Vadsø kommune.

22 Konklusjon: Jaktfeltmodellen med pliktig aktivering og fangstrapportering gir en svært god oversikt over jaktutøvelsen lokalt i fylket, og muligheter for å regulere jakta på lokal skala. I jaktfelt med stor andel av lirypehabitat og lirypejakt, så er det en klar sammenheng mellom økt jakttrykk og andelen av rypebestanden som høstes. I områder med mer variert terreng og varierende tilgang på ulike jaktbare arter, så blir bildet mer komplekst. Det er vanskelig å vurdere hva som vil være rett nivå av tillatt jakttrykk i det enkelte jaktfelt. Dette vil blant annet avhenge av faktorer som feltets jaktbarhet og tettheten av ryper. Her vil det være behov for å innhente mer erfaringstall og individuelle vurderinger. Administrasjonen ønsker på denne bakgrunn å videreføre jaktfeltmodellen som ramme for videre småviltforvaltning på Finnmarkseiendommen. Tilreisende jegere skyter flere ryper enn lokale jegere per dag, og det samlede jakttrykket fra denne gruppen kan synes å være forsinket i forhold til hva ressurssituasjonen tilsier. Stenging av rypejakta for tilreisende i jaktfelt der et visst jakttrykk er oppnådd, bidrar til å redusere det samlede jakttrykket i de fleste jaktfelt og i denne sammenhengen kan man konkludere med at tiltaket er egnet for å verne om ressursen. Likevel vil være behov for å gjøre justeringer av forvaltningen lokalt, som for eksempel i Pasvik der jakttrykket i all hovedsak utgjøres av lokale jegere. For å følge opp dette og sikre forankring blant brukerne, bør det gjennomføres en bred høring på temaet vinteren I høringen vil det særlig være aktuelt å se på følgende utfordringer: Vurdere reguleringer for fylkets jegere i områder der denne brukergruppen står for det aller meste av jaktutøvelsen. For eksempel i Pasvik. Sesongkvote for fylkets jegere er foreslått. Entydig informasjon om vilkår, vurdere om jaktkort skal være gyldig for hele Finnmarkseiendommen eller kun det aktiverte jaktfelt Hensynet til reindrifta, hvordan ivareta dette. Ønske om områder uten hundejakt innmeldt fra flere reinbeitedistrikt i høstbeiteområder. Vurdere mer hensiktsmessige reguleringer i kystområder der det foregår mye annen jakt enn rypejakt. Alternativ kan være egne harekort, rypekort, gåsekort, småviltkort unntatt ryper. Litteraturliste 1. Brainerd, S.M., Pedersen, H.C., Kålås, J.A., Rolandsen, C., Hoem, S.A., Storaas, T., Kastdalen, L. 25. Lokalforankret forvaltning og nasjonal overvåking av småvilt. En kunnskapsoppsummering med anbefalinger for fremtidig satsing. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Rapport Pedersen, H.C. & Storaas, T Rypeforvaltning; Rypeforvaltningsprosjektet og veien videre. Cappelen Damm AS. Oslo. 3. Pedersen, H.C. & Karlsen, D.H. 27. Alt om rypa; biologi- jakt- forvaltning. Tun forlag, Oslo. 4. Pedersen, H.C., Steen, H., Kastdalen, L., Svendsen, W. & Brøseth, H. 22. Betydningen av jakt på lirypebestander- høsting av et overskudd eller forbruk av kapital? I: Pedersen, H.C &

23 Jonsson, B. (red.). 22. NINAs strategiske instituttprogrammer Bærekraftig høsting av bestander. Sluttrapport. s NINA temahefte 18: Pedersen, Å.Ø., Jepsen, J.U., Biuw, M. & Johansen, B Habitatmodell for lirype i Finnmark NINA Rapport 845, 36 s. Norsk institutt for naturforskning. Høsting av ryper og skogsfugl. NINA- Notat (217).