Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning

Transkript

1 Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning Hans Chr. Pedersen NINA Seminar om rypeforvaltning, Bykle oktober 2013

2 1972/ / / / / / / / / / / / / / / / / / /09 Jaktuttak av hønsefugl

3 Faktorer som påvirker rypebestanden

4 Også sørlendinger liker å gå på rypejakt

5 Gamle sannheter om jakt på småvilt Jakt antatt å ha liten betydning for endringer i bestanden (<10% av høstbestanden) Vi høster av et overskudd og tar en del av det som ville forsvinne pga naturlig dødelighet

6 Rypeforvaltningsprosjektet Fremtidens forvaltning av rype og skogsfugl til beste for grunneiere, jegere og andre brukere NFR: Natur og Næring Prosjekteiere: Statskog og NORSKOG Prosjektdeltagere: NINA, Høgskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag, UMB-Ås

7 Rypeforvaltningsboka Forfattere: Hans Chr. Pedersen & Torstein Storaas (red.). Bjørn Kaltenborn, Oddgeir Andersen, Jo Inge Breisjøberget, Hilde K. Wam. Utgitt på Cappelen Damm Akademisk, september 2013.

8 Sannheter om jakt på lirype fram til 2000 Tar rypejakta <10% av høstbestanden? Høster vi av et overskudd og blir uttaket bufret gjennom redusert naturlig dødelighet?

9 % Skutt Jaktuttakets størrelse Møkleby Monsbu Hardangervidda Kastdalen 1991 R²=95% n= Jakttrykk Timer jaktet / km²

10 Jaktdødelighet; additiv eller kompensatorisk

11 Effekt av jakt på en bestand K Bestandsstørrelse 0 Additiv Delvis kompensasjon Full kompensasjon

12 Rypejaktprosjektet ( ) Test av kompensasjon hos lirype Intensive studier med radiomerking i ett område Kontrollere overlevelse i jaktede og ikke-jaktede områder Mer ekstensive studier i tre områder med bestandstellinger og ulike jaktuttak Beskrive endringen i tetthet fra høst til neste ut fra faktorer som % jaktet av høstbestanden Tettheten om høsten Jaktterreng Område (blokk)

13 Effekten av jakt på endring i tetthet 70 N A B C D 60 N N 3 områder (Finnmark, N-T, S-T/Hedm) 4-5 jaktterreng innen hvert område (13), snitt 29 km² (20-54) km² 3 ulike tiltaksnivåer (jaktuttak) 0%, 15% and 30%, (reelt 0-48%) Totalt ; 49 kombinasjoner jaktuttak/område/år

14 Bestandsstørrelse Effekten av jakt ekstensiv del % kompensasjon 30% kompensasjon % kompensasjon = Additiv Jaktuttak %

15 Betydningen av jakt på lirypebestander Dvs total dødelighet = naturlig dødelighet + jaktdødelighet (eks = 27 ryper) Ryper kan høstes effektivt > overbeskatning Jaktdødeligheten har betydning for hekkebestanden neste år Hvis 10 liryper blir skutt om høsten blir 3 av disse erstattet gjennom økt overlevelse (redusert dødelighet) av ryper etter jakta...men uttaket fører til en reduksjon av hekkebestanden neste år tilsvarende 7 ryper.

16 Effekten av jakt intensiv del

17

18

19 Resultater fra ekstensiv og intensiv undersøkelse av jaktdødelighet hos lirype Hvis 10 liryper blir skutt om høsten blir 3 av disse erstattet/kompensert gjennom økt overlevelse (redusert dødelighet) av ryper etter jakta...men kompensasjonen er ikke jevnt fordelt i forhold til jaktuttakets størrelse. Det er høy kompensasjon ved moderat jaktuttak (15%) og minimal kompensasjon ved høyt jaktuttak (30%). Et jaktuttak opp mot 15% synes derfor å være forsvarlig

20 Vi har konkludert med at jakt har betydning for bestandens størrelse, hva gjør vi? Forsøkt å finne regler for forvaltning av rypeterreng av ulik kvalitet Hvilke effekter har de forskjellige forvaltningstiltakene på rypebestanden på kort og lang sikt? Forvaltningstiltak = høstingsmodeller (regulering av jaktuttak)

21 Refugiemodell forsøkt i prosjektet Prøve å gjenskape fordeling av jakttrykket fra før vi jaktet «overalt» Refugier frede 25-40%, fordelt på flere områder a 10 km km avstand

22 Eksempel fra forsøksområdet i Hattfjelldal Krutfjellet, refugieområde Jaktbart areal = 79,5 km2 2008; 10 ryper/km2, skutt 41 ryper, jaktet 94 dager, uttak; 5,1 %, jakttrykk; 1,2 dager/km2 Arefjellet, kontrollområde Jaktbart areal = 118 km2 2008; 12 ryper/km2, skutt 117 ryper, jaktet 136 dager Uttak; 8,2 %, jakttrykk; 1,2 dager/km2

23 Prosent uttak av bestanden Resultater refugiemodell ; opprettet 7 lirype og 2 skogsfugl. Har relativt gode data for kun fire områder. Jaktuttaket foregår som ordinær jakt - ikke mulig å styre jaktinnsatsen. Jaktuttaket for lavt til å påvirke total dødelighet. Ikke mulig å påvise noen forskjell mellom de to formene for jaktforvaltning praktisert på kontrollområdet (fri jakt) og eksperimentområdet (refugier) Uttak vs innsats Finnmarkseiendommen y = 10,83x + 13,447 R² = 0, ,5 1 1,5 2 2,5 3 Jaktdager per km2 jaktbart areal

24 Tanker om framtidas forvaltning innebærer områdeforvaltning på jaktterrengnivå Dvs områdeforvaltning av terrenger fra noen titalls til noen hundre km2 Muliggjør en mye bedre styring av jaktuttak, jakttrykk og hensyntagen til andre brukere Begrense uttaket gjennom stenging når innsats overskrides (eks 3jaktmanndager/km2)

25 Hvis det settes jakttrykkstak (eks 3 dager/km2) i f.eks. hele Nordland, blir det riktig? Tellinger før jakt og måling av uttak gir best grunnlag for forvaltning

26 Prosent uttak av bestanden Prosent uttak av bestanden Uttak vs innsats i forsøksområdene i Finnmark og Nordland Uttak vs innsats Forsøksområder Nordland y = 39,396x - 23,506 R² = 0, ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Jaktdager per km2 jaktbart areal Uttak vs innsats Finnmarkseiendommen y = 10,83x + 13,447 R² = 0, ,5 1 1,5 2 2,5 3 Jaktdager per km2 jaktbart areal

27 Bag limit dagskvote, ukekvote eller områdekvote? Har dagskvote noen begrensende effekt på uttaket? Er det et godt styringsverktøy? Hva med områdekvoter?

28 CPUE ant.jaktdager 2001: 80% rype dager ant.jaktdager 2,500 2,000 CPUE i forhold til rypetetthet 1,500 1,000 0,500 0, Ryper/km2 2001: 1280 jaktdager, bag limit 2 ryper/dag, potensielt uttak 2560 ryper, reelt uttak (1103/0.80) dvs 1379 ryper ; reelt uttak langt lavere enn potensielt uttak Konklusjon: Bag limit ingen begrensende effekt på uttaket

29 Områdekvoter for hele sesongen Kvotejakt; kort a ryper, områdekvote basert på: 1. Beregnet som alt over 2,5 kylling/par (samme vårbestand året etter) 2. Beregnet som 15% i alle år 3. Høstkvote vs vinterkvote? 4. Beregnet som alt over 15 ryper/km2?

30 Kvoteberegning etter kyllingmodellen

31 Data fra Saltfjellet Kvotejakt; beregnet som alt over 2,5 kylling/par (samme vårbestand året etter) Taksering 2008; 1,1 og 2009; 1,7 kylling/par dvs ingen jakt Saltfjellet, kontrollområde Jaktbart areal = 39 km2 2008; 8 ryper/km2, skutt 66 ryper, jaktet 269 dager Uttak; 21,2%, jakttrykk; 6,9 dager/km2 Konklusjon: Ikke data nok til å konkludere om kyllingmodellen er et godt forvaltningsverktøy

32 Områdekvoter for hele sesongen Kvotejakt; kort a ryper, områdekvote basert på: 1. Beregnet som alt over 2,5 kylling/par (samme vårbestand året etter) 2. Beregnet som 15% i alle år 3. Høstkvote vs vinterkvote? 4. Beregnet som alt over 15 ryper/km2?

33 Lakseforvaltning; gytebestandsmål- Rypeforvaltning/hekkebestandsmål

34 Når skal vi jakte; høstjakt eller vinterjakt? Høst (Aug-Sept) Vinter (Feb-Mars)

35 Demografisk verdi verdien av ei rype gjennom året

36 Tidsavhengig kvotejustering

37 Men hva med alle småpredatorene?

38 Ved fortløpende å redusere beregnet septemberkvote med ca 30% kan vinterjakt gjennomføres Konklusjoner Vi mangler kunnskap fra eksperimentell jakt på skogsfugl, men ikke lirype hvor vi vet at; Jaktdødelighet har effekt på neste års hekkebestand Jaktdødelighet blir i noen grad kompensert ved redusert naturlig dødelighet (30%) Et høyt jaktuttak (30%) kommer i stor grad i tillegg til naturlig dødelighet Et jaktuttak tilsvarende 15% av taksert høstbestand synes forsvarlig

39 Konklusjoner, forts Begrensning av jaktuttaket gjennom jakttrykk (dager/km2) er avhengig av at man har god kunnskap om områdespesifikke forhold Bruk av refugiekonseptet i rype- og skogsfuglforvaltning må utprøves i større målestokk før konklusjoner kan trekkes Bruk av kyllingproduksjonen som metode for beregning av område/sesongkvote bør testes grundigere Bruk av tetthet (15 ryper/km2) eller hekkebestandsmål for beregning av område/sesongkvote bør testes Dagskvote bør i sterkere grad justeres i forhold til tetthet

40 Takk for oppmerksomheten