Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene"

Transkript

1 Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Mikkel Kvasnes

2 Bestandsdynamikk: Studien av korttids og langtidsendringer i størrelsen og sammensetningen hos biologiske populasjoner, og de biologiske og miljømessige faktorene som styrer disse endringene. Alle endringer i bestandsdynamikken skjer via endringer i demografiske rater. Disse endringene påvirkes av miljøforholdene

3 Fjellrype - utbredelse

4 Lirype - utbredelse

5 Årlige endringer vs. langtidstrender [?]

6 Effekter av miljøfaktorer påvirker bestandsveksten via demografisk rater Gervasi, Nilsen, et al. 2011, J Anim Ecol

7 Generasjonstid Demografisk drivere Gir prediksjoner i form av: Høy fekunditet Lav overlevelse - Hvilke demografiske rater skal variere mest mellom år og områder Lav fekunditet Høy overlevelse - Hvilke demografiske rater skal forklare mest av variasjonen i bestandstilveksten - I hvor stor grad (jakt)dødelighet er additiv eller kompensatorisk Kroppsvekt

8 Miljøvariasjon Max. vekstrate 1. Arter med kort generasjonstid (lav overlevelse, høy fekunditet) har høyere maksimal vekstrate Generasjonstid 2. Arter med høy maksimal vekstrate er vanligvis mer utsatt for miljøvariasjon Max. vekstrate

9 e(t) e(rekruttering) 3. Arter med kort generasjonstid (lav overlevelse, høy fekunditet) har et sterkere funksjonelt sammenheng med fekunditet Generasjonstid 4. De trekkene med «størst» betydning har vanligvis mindre variasjon Variasjon (CV)

10 Observerte demografisk rater hos fjellryper: - stor romlig og temporær variasjon Område Bredegr. Kullstørrelse Reiroverlevelsoverlevelse Kull- Aldersstuktur - Årlig Kilde høst overlevelse Japan 36 o N 6,0 0,85 (Sawa et al. 2011) Pyreneene, 42 o N 5,9 0,68 0, % 0,43-0,86 (Novoa et al. 2008, Frankrike Novoa et al. 2011) Alpene, Italia 46 o N 6,8 0,50 0,18-0,67 ~30% (Scherini et al. 2003a og referanser der) Alpene, 45 o N 6,5 0,40 0,55 ~30% 0,44-0,75 (Novoa et al. 2011) Frankrike Aleutene, USA 53 o N 8,3 0,59 0,47 0,38-0,75 (Kaler et al. 2010) Skottland 57 o N 6,6 0,90 0,62 ~52% Watson 1965 Island 66 o N >10,4 >0,90 ~75% 0,26-0,82 Gardarsson 1988 Svalbard 78 o N 7,5 0,44 ~73% (Steen & Unander 1985) Alaska, USA 65 o N 7,0 0,67 0,81 ~67% 0,26-0,71 (Weeden 1965a) (Weeden & Theberge 1972) NWT, Canada 68 o N 8,8 (Brodsky 1986, Brodsky 1988) NWT, Canada 69 o N 8,7 0,64 0,53 ~72% 0,43-0,82 (Cotter 1991, Cotter 1999)

11 Kylling /par Kylling /par Observerte korrelasjoner med miljøfaktorer: - andel kylling på høsten NAO Mai-Juni-Juli Gnager/100 felledøgn_standardisert Kvasnes, Pedersen, Storaas & Nilsen [in prepp]

12 Tetthet Overl. Tetthet Overl Tetthet Overl. Tetthet Overl Tetthet Overl. Tetthet Overl Tetthet Overl. Tetthet Overl

13 Tetthet Overl. Tetthet Overl Tetthet 10.5 Overl. Tetthet 10.5 Overl Tetthet 10.5 Overl. Tetthet 10.5 Overl Tetthet 10.5 Overl. Tetthet 10.5 Overl

14 Kummulative overlevelse(se) Uker (siden 5. Feb)

15 Grad av kompensajon 5. Hos arter med kort generasjonstid (lav overlevelse, høy fekunditet) er vanligvis den kompensatoriske delen av (jakt)dødeligheten større [se f.eks. Peron 2012, J Anim Ecol] Generasjonstid 6. Graden av kompensasjon øker også ved: - Lavere (jakt)dødelighet (Sandercock, Nilsen, Brøseth & Pedersen 2011, J Anim Ecol) - Høyere tetthet, på grunn av tetthetsavhengig prosesser (se f.eks. Peron 2012, J Anim Ecol) - Forventes å være større hos ungfugl, på grunn av større heterogenitet

16 Mortality (SE) Overlevelse og årsaks-spesifikk dødelighet Harvest Treatment Sandercock, Nilsen, Brøseth & Pedersen 2011, J Anim Ecol

17 Observert overlevelse under ulike eksperimentelle nivåer Sandercock, Nilsen, Brøseth & Pedersen 2011, J Anim Ecol Month of year

18 Demografisk verdi (DV): DV er den forventede overlevelsen for et individ fra tid t<1 til tid t=1 Konstant hazard Tetthetsavhengig hazard Brøseth, Nilsen & Pedersen, 2012, Eur J Wildl Res (Konseptet er tilpasset fra Kokko & Lindström 1998)

19 Variasjon i dødsrisiko gjennom året Sandercock, Nilsen, Brøseth & Pedersen 2011, J Anim Ecol A S O N D J F M A M J J

20 Økologiske faktorer som kan forklare mønstrene Risiko naturlig dødelighet Snø Lirypens årssyklus Jaktfalkens årssyklus Month of year

21 Demografisk verdi estimert i to kontrasterte populasjoner: [Innlandspop.] [Kystpop.] Brøseth, Nilsen & Pedersen, 2012, Eur J Wildl Res

22

23 Korrelasjon Synkroni i tid og rom (I): - Basert på jaktstatistikken 0,9 0,8 0,7 storfugl vs. orrfugl 0,6 lirype vs. fjellrype 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 orrfugl vs. lirype storfugl vs. lirype orrfugl vs. fjellrype storfugl vs fjellrype 0 0,1 0,2 0,3 0,4 Habitat overlapp -indeks Kvasnes, Storaas, Pedersen, Bjørk & Pedersen, Ecol Res.

24 Synkroni i tid og rom (II): - Basert på jaktstatistikken Kvasnes, Storaas, Pedersen, Bjørk & Pedersen, Ecol Res.

25 Synkroni i tid og rom (III): - Basert på jaktstatistikken Kvasnes, Storaas, Pedersen, Bjørk & Pedersen, Ecol Res.

26 a) b) Figure 2: Boxplots of a) cluster density and b) average cluster size in census areas in south-eastern Norway. Kvasnes, Pedersen, Storaas Solvang & Nilsen [innsendt]

27 ESBLUP Recruitment Recruitment Ideell fri fordeling Ideell despotisk fordeling Teoretisk forventning Patch density Patch density 10 Observert DSBLUP

28 Increase in mean Increase in mean Ideell fri fordeling & «Taylor s power law» Taylor power law: slope = 2.84 ±0.35 Good area Bad area Good area Bad area

29 Årlige endringer vs. langtidstrender [?]

30

31 Management System Evaluation (MSE): - Robuste løsninger når det er usikkerhet i mange ledd

32 Norsk institutt for naturforskning Uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur samfunn Fristilt fra miljøforvaltningen (DN) i medarbeidere (2012) 286 Mkr i omsetning (2011)

33 Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper del 2 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA 1. Jakt på ryper 2. Takseringer og Hønsefuglportalen Effekter av miljøfaktorer påvirker bestandsveksten via demografisk rater Overlevelse Miljøfaktorer

Detaljer

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper: Del 1 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon Innhold Del 1 1. Bestandssituasjon 2. Hvorfor?

Detaljer

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har vært gjennomført i mange år i Norge Omfanget økte under det NFRfinansierte «Rypeforvaltningsprosjektet

Detaljer

Private ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været. - Ryper i tid og rom

Private ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været. - Ryper i tid og rom Private ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været - Ryper i tid og rom Mikkel Kvasnes 1, Hans-Christian Pedersen 1,2, Torstein Storaas 1, Håkon Solvang 1 & Erlend B. Nilsen 2 1: Evenstad

Detaljer

Fjellryper. En kunnskapsoversikt. Erlend B. Nilsen Simen Pedersen Henrik Brøseth Hans Chr. Pedersen

Fjellryper. En kunnskapsoversikt. Erlend B. Nilsen Simen Pedersen Henrik Brøseth Hans Chr. Pedersen 869 Fjellryper En kunnskapsoversikt Erlend B. Nilsen Simen Pedersen Henrik Brøseth Hans Chr. Pedersen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Pål F. Moa Kort bakgrunn Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Lirype - Forskning og forvaltning. Mikkel Kvasnes

Lirype - Forskning og forvaltning. Mikkel Kvasnes Lirype - Forskning og forvaltning Mikkel Kvasnes NINAs rolle Norsk institutt for naturforskning, NINA, er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur samfunn NINA Etablert i 1988 Organisasjonsform:

Detaljer

Fra bag-limit til rypebestandsmål

Fra bag-limit til rypebestandsmål Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk

Detaljer

Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge

Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge Hans Chr. Pedersen m. fl. NINA Nasjonalt seminar om bærekraftig forvaltning av rype og skogsfugl, Stjørdal 29. -30. mai 2013 Gamle

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Utviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN

Utviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN Utviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN Stabil utvikling i norsk friluftsliv Perioden 2001 2011: Lite endringer,

Detaljer

I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne

I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne Pål Fossland Moa Småviltprosjektene i Lierne I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne III: Jakt i Lierne-prosjektet IV: Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for verdiskapning

Detaljer

En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen

En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen Harry P. Andreassen Høgskolen i Hedmark avdeling for Skog- og Utmarksfag Evenstad Høsting av elg og hjort: en bioøkonomisk tilnærming NFR-prosjekt 2003-2007

Detaljer

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen 27.august 2015 KONTAKTPERSON / GULAHALLANOLMMOŠ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen TLF/TELEFOVDNA: 926 87 818 / WEB: www.fefo.no Årets takseringsresultater er klare: Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Detaljer

NINA et miljøinstitutt

NINA et miljøinstitutt SCANDLYNX Predasjon på rein og evaluering av overvåking SCANDCAM Status Troms John Odden Foto L Gangås, JI Larsen, L Krempig & T Martinsen NINA et miljøinstitutt Privat virksomhet - stiftelse 250 ansatte

Detaljer

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til

Detaljer

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Oddgeir Andersen og Hilde K. Wam 30. mai 2013 Status for ryper og skogsfugl i Norge Mange rypejegere (50-60 000 jegere årlig), relativt stabilt antall Jaktutbyttet

Detaljer

Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning

Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning Hans Chr. Pedersen NINA Seminar om rypeforvaltning, Bykle 15. -16. oktober 2013 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 1980/81 1982/83 1984/85 1986/87 1988/89

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Stiftelse for helsetjenesteforskning Norsk sykehus- og helsetjenesteforening 16. Oktober 2003 Hans Th Waaler (Pensjonist, dr. philos, seniorforsker, syklist ) Hvor gamle blir vi? Perspektiver og konsekvenser Eldrebølgens dynamikk Redusert

Detaljer

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Taksering småvilt. Versjon Foto: L. Krempig

Taksering småvilt. Versjon Foto: L. Krempig Taksering småvilt Versjon 2009 Foto: L. Krempig Tema Hvorfor taksere Hvilken metode brukes Krav til hund VÅRT VIKTIGSTE VILTTILTAK ER GOD AREALFORVALTNING IVARETAKELSE AV DE VIKTIGSTE LEVEOMRÅDENE FOR

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Examination paper for ( BI2033 ) ( Population Ecology/ Populasjonsøkologi )

Examination paper for ( BI2033 ) ( Population Ecology/ Populasjonsøkologi ) Department of Biology Eamination paper for ( BI2033 ) ( Population Ecology/ Populasjonsøkologi ) Academic contact during eamination: Phone: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby) Eamination

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby)

Detaljer

FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen

FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET Wendy Fjellstad & Christian Pedersen Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer

Detaljer

Pensjonsprosessen i NINA. Adm. direktør Norunn Sæther Myklebust

Pensjonsprosessen i NINA. Adm. direktør Norunn Sæther Myklebust Pensjonsprosessen i NINA Adm. direktør Norunn Sæther Myklebust Meny Om Norsk institutt for naturforskning (NINA) Pensjonsprosessen i 2008 Tida etter 2008 og fram til i dag Foto: Lorentsen, NINA NINAs rolle

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Markedet for torsk i EU

Markedet for torsk i EU Markedet for torsk i EU v/ruth Kongsvik AqKva-konferansen 2007 Konsumutvikling og trender Tilførsel av fersk torsk til EU Fangstutvikling Oppdrett av torsk Eskportutvikling torsk Prisutvikling Konkurrerende

Detaljer

Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2015

Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2015 Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2015 v/ Ruth Kongsvik Brandvik Havbrukskonferansen 2015, Torshavn 06. Mars - 2015 Agenda -Tilbakeblikk 2014 - Færøyene - i lys av resten av oppdrettsverden - Lønnsomhet

Detaljer

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +

Detaljer

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av

Detaljer

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,

Detaljer

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging

Detaljer

Årets fugl 2004 lirypa

Årets fugl 2004 lirypa Årets fugl 2004 lirypa vår egentlige nasjonalfugl? Spillende lirypestegg. Foto: Erlend Haarberg. Av Hans Chr. Pedersen Norge er et fjell-land og rypa er framfor noen annen fjellets fugl - den er en del

Detaljer

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks - 2016

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks - 2016 Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks - 2016 v/ Ragnar Nystøyl Havbrukskonferansen 2016, Torshavn Hotel Føroyum, 04. Mars Agenda - Et tilbakeblikk på 2015 - Pris og Markedsdrivere gjennom året som

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta 24. august 2017 Jaktkvoten i år er satt til to ryper per jeger per dag. To fjellryper, som her, eller én lirype og én fjellrype. Foto: Emil Halvorsrud FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta Lave

Detaljer

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede

Detaljer

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende

Detaljer

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Disposisjon Formålet med pilotstudien Utvikling av rammeverket Likheter mellom MA-arbeidet

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad

Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad Storfugl Orrfugl Lirype Hvor lever fuglene? Bakgrunn Observert nedgang i hønsefuglbestandene i kjerneområdet storfugl

Detaljer

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?

Detaljer

Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011

Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 Nr. 1, september 2009 Dette er det første nyhetsbrevet fra prosjektet i 2009. Årets rypejakt har alt vært i gang i et par uker, og vi håper alle rypejaktentusiater

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Elgen og klimaet. Innhald

Elgen og klimaet. Innhald Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag

Detaljer

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord

Detaljer

Kunnskap og forskningsbehov i Rådyrforvaltningen. O. Andersen, J.D.C. Linnell, B.P. Kaltenborn

Kunnskap og forskningsbehov i Rådyrforvaltningen. O. Andersen, J.D.C. Linnell, B.P. Kaltenborn Kunnskap og forskningsbehov i Rådyrforvaltningen O. Andersen, J.D.C. Linnell, B.P. Kaltenborn Norsk institutt for naturforskning Uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur samfunn Ca

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby)

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Utvalgsstørrelse, styrke

Utvalgsstørrelse, styrke Utvalgsstørrelse, styrke Lise Lund Håheim DDS, PhD Professor II, Forskerlinjen, UiO Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo Seniorforsker, Institutt for oral biologi, UiO Introduksjonskurset,

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2015, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,

Detaljer

Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?

Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på? Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på? Biologiske og samfunnsmessige kriterier for en bærekraftig villreinforvaltning 1999-2004 Norges forskningsråd Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 13: Lineær regresjon og korrelasjon

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 13: Lineær regresjon og korrelasjon ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 13: Lineær regresjon og korrelasjon Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag http://wiki.math.ntnu.no/st0202/2012h/start 2 Kap. 13: Lineær korrelasjons-

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Bård Pedersen tlf. 90603468 Vidar Grøtan tlf. 92653244 Eksamensdato:

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

SCANDCAM: Viltkamera i viltforskningen Muligheter og utfordringer. Neri Horntvedt Thorsen

SCANDCAM: Viltkamera i viltforskningen Muligheter og utfordringer. Neri Horntvedt Thorsen SCANDCAM: Viltkamera i viltforskningen Muligheter og utfordringer Neri Horntvedt Thorsen SCANDCAM Team John Odden Neri H Thorsen John Linnell Erlend Nilsen Nina Myhr Solveig Haug 10+ studenter Jonas Kindberg

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik

Detaljer

Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF)

Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF) Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF) Modul A: Institusjoner, politikk og fordeling i komparativt perspektiv Fortrinnsvis kvantitive analyser av 1.

Detaljer

Fordeling av totalscore (0-10):

Fordeling av totalscore (0-10): 0-10 poeng per oppgave. Vekting (innen denne delen av eksamen): Oppgave 1, 25% Oppgave 2, 13% per delspørsmål Oppgave 3, 6% per delspørsmål Oppgave 4, 5% per delspørsmål Fordeling av totalscore (0-10):

Detaljer

Livshistorie. Elv Hav.

Livshistorie. Elv Hav. Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2013, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin

Detaljer

Kva med sjøkabel? Inga E. Bruteig

Kva med sjøkabel? Inga E. Bruteig Kva med sjøkabel? Inga E. Bruteig www.nina.no www.nina.no Ot. Pr. 62 (2008 2009) Kabling skal også alltid vurderes når nye kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges, men bruken skal være

Detaljer

Hovedstyremøte 16. mars 2005

Hovedstyremøte 16. mars 2005 Hovedstyremøte. mars Den økonomiske utviklingen Euroområdet BNP-vekst fra samme kvartal året før Euroområdet Tyskland Frankrike Italia Spania - - okt. apr. okt. apr. okt. apr. okt. Kilde: EcoWin / Nasjonale

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Hvorfor har innvandrernes fruktbarhet falt? Norsk demografisk forening April 2018 Marianne Tønnessen

Hvorfor har innvandrernes fruktbarhet falt? Norsk demografisk forening April 2018 Marianne Tønnessen Hvorfor har innvandrernes fruktbarhet falt? Norsk demografisk forening April 2018 Marianne Tønnessen 1 SFT-trender i Norge, innvandrere og andre Births per woman Immigrant women Native women Fruktbarheten

Detaljer

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett Økonomiske Utsikter Agenda Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum MET Valutahandel på nett 2 Norden vs Euroland og USA 6 BNP Prosentvis endring år/år 4 2 0-2 -4-6 Q1

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden

Detaljer

Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap

Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap Foto: Solveig Joks Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap Stine Rybråten «Tanalaksen og den tradisjonelle kunnskapen» Arbeidsseminar, Deanušaldi-Tanabru 25.05.2018 Presentasjonsoversikt Kort om egen

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Agenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014

Agenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014 Marknaðarútlit fyri alivinnuna í 2013 Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2013 v/ Ragnar Nystøyl Havbrukskonferansen 2013, Torshavn 22. Februar - 2013 Agenda - Et tilbakeblikk på 2012 - Færøyene - Sett i

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre Elvemuslingseminar Stjørdal 04.02.15 Sten Karlsson Innhold Prinsipper ved bevaring av genetisk variasjon Kunnskapsstatus

Detaljer

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Kristian Eiken Olsen Fra Flekkefjord bosatt på gårdsbruk i Åseral. Tilknyttet regionkontoret på Lillehammer. Jobber regionalt

Detaljer

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er

Detaljer

Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen

Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen Erling J. Solberg, I. M. Rivrud, E. B. Nilsen, V. Veiberg, C. M. Rolandsen, H. Viljugrein & A. Mysterud Oppdraget Sammenstille data fra kommuner i

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Kapittel 3: Studieopplegg

Kapittel 3: Studieopplegg Oversikt over pensum Kapittel 1: Empirisk fordeling for en variabel o Begrepet fordeling o Mål for senter (gj.snitt, median) + persentiler/kvartiler o Mål for spredning (Standardavvik s, IQR) o Outliere

Detaljer

Små marine bevaringsområders effekt på fiskebestander

Små marine bevaringsområders effekt på fiskebestander Små marine bevaringsområders effekt på fiskebestander Europeisk hummer Kysttorsk Even Moland, Esben M. Olsen, Halvor Knutsen, Alf R. Kleiven, Sigurd H. Espeland, Mats Huserbråten, Jan Atle Knutsen Hva

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Produksjon og marked - Atlantisk Laks

Produksjon og marked - Atlantisk Laks Produksjon og marked - Atlantisk Laks v/ Jan Petter Kosmo Havbrukskonferansen 2014, Torshavn 21. Februar - 2014 -Tilbakeblikk 2013 - Færøyene - Midt i verden - Lønnsomhet et historisk perspektiv - Markedstrender

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Rettet avskytning er det rett avskytning?

Rettet avskytning er det rett avskytning? Rettet avskytning er det rett avskytning? - hva vi har lært fra jaktlaboratoriet på Vega Stine Svalheim Markussen Jaktlaboratoriet Vega: Rettet avskytning 1. Rettet avskytning av elg 2. Vega-populasjonen:

Detaljer