Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år

Transkript

1 Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år

2 Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2013, samt de generelle erfaringene fra den perioden som takseringen i Gjerstad har pågått ( ), gjorde at vi mente vi hadde nok data til å komme med anbefaling til årets avskytning. Denne anbefalingen ble sendt ut før jaktstart. Rapporten sendes til alle som har vært med på takseringen, eller prosessen rundt takseringen. Følgende personer takkes for deltagelse og for et godt utført arbeid i takseringen 2013; Tom Jacobsen, Giske Houge, Rolf Høgberget, Christian Flørenes, Pål Rose, Arild Pfaff, Vidar Stebekk, Ole Andreas Sandberg, Haakon Gerhardsen, Oddmund Sordal, Fredrik Gustavsen, Torfinn Lyngroth, Kjetil Kirkhus, Rikke Næss og Geir Vedøy. Utover dette takkes Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) v/erik Framstad for bruk av deres tallmateriale på smågnagere i Solhomfjell, Arild Pfaff i Statens Naturoppsyn (SNO) for bistand til rapportskriving, Tryta-Risør JFF og Gjerstad JFF for samarbeidet og Statskog for leie av hytte og økonomisk bidrag , Olav A. Schrøder Fylkessekretær NJFF-Aust-Agder.

3 Innhold 1 Innledning 2 2 Metodikk 3 3 Resultater Orrfugl Storfugl Smågnagerbestanden 8 4 Diskusjon Feilkilder Takseringsforhold Antall observasjoner Hunder og personell Resultatene Orrfugl Storfugl Smågnagere 11 Vedlegg

4 2 1 Innledning Det har lenge rådet stor usikkerhet til, i hvilken grad jaktuttaket av storfugl og orrfugl påvirker bestanden. Målet med taksering i Gjerstadskogene er å prøve å gi jaktberettiga en oversikt over bestanden før jakt slik at det kan komme forvaltningen av småviltet til gode. NJFF-Aust-Agder mener det er viktig at vi som bruker utmarka til jakt, også er delaktige i å fremskaffe en oversikt over bestandene før jakt slik at jakttrykket kan tilpasses det enkelte års bestand. Norsk institutt for naturforskning (NINA), og NJFF i samarbeid med sentrale grunneierorganisasjoner og regionale høyskoler (høyskolen i Hedmark og Nord-Trøndelag) jobber nå med å få et felles landsdekkende system for viltovervåking. Det er søkt om midler fra tidligere Direktoratet for naturforvaltning (DN) om dette (nå Miljødirektoratet) NJFF-Aust-Agder håper dette innebærer at vi kan fortsette å taksere i Gjerstad skogene i årene framover. For hvert år som går blir tallene fra takseringene mer og mer interessante. Det har vært drevet terrestrisk naturovervåkning i Solhomfjell (Tov-område) siden Blant annet overvåkes bestanden av smågnagere som antas å spille en viktig rolle med tanke på årlige variasjoner i småviltbestandene.

5 3 2 Metodikk På forhånd ble det før første taksering i 2002 valgt ut 23 linjer som ble plassert jevnt i terrenget for å oppnå mest mulig representativitet for området. Det ble gjort mindre forbedringer og endringer av linjene i årene etter oppstarten, men de siste fem årene har det ikke blitt gjort endringer. I 2013 ble det gått 22 linjer. Takseringene er utført med stående fuglehund i fritt søk. På grunn av få hundeførere til å taksere den utvalgte helga, august 2013, så vi oss nødt til å supplere takseringen i uka etter. I 2013 gjaldt dette to linjer. Ideelt sett hadde alt blitt taksert samme helga. De kartfestede takseringslinjene blir fulgt ved hjelp av GPS. Årstall Antall meter taksert Tabell 1. Antall meter taksert Figur 1. Figuren viser antall meter som er taksert

6 4 Takseringen foregår ved at hundefører og linjemann går i terrenget langs en takseringslinje med løs fuglehund. Antall fugler som observeres registreres og avstanden fra linjen til der fuglene lettet måles. Resultatene fra takseringa forberedes av NJFF v/fylkessekretæren og sendes til Høyskolen i Hedmark som arbeider videre med dataene. Etter at Høyskolen i Hedmark er ferdig med bearbeidelse av tallene ved hjelp av dataprogrammet Distance sampling, får vi igjen resultatene, som blir brukt som grunnlag for denne rapporten. Smågnagerundersøkelsene på Solhomfjell gjøres av NINA hvert år. Metodikken følger standard opplegg med 100 fangstasjoner med til sammen 1500 felledøgn.

7 5 3 Resultater Vi deler opp resultatene i de to registrerte artene, orrfugl og storfugl. Det ble ikke observert rype eller jerpe i Orrfugl Det ble i 2013 gjort 15 observasjoner. Dette tangerer det dårligste antall orrfuglobservasjoner på de 12 årene det har blitt taksert i Gjerstadskogen. Vi må tilbake til 2005 for å finne et tilsvarende lavt tall. Hver observasjon kan inneholde flere fugler. Det er kun i 2003 det er blitt registrert et lavere tall på antall fugler per observasjon. Da ble det sett 1,8 fugl per observasjon mot 2,0 i Det er kun oppstartsåret 2002 hvor antall fugler per km2 har vært så lavt som 2. Aldri før er det registrert lavere antall kyllinger per høne enn i Tabell 2. orrfugl registrert under takseringene i År Antall observasjoner Antall fugler per observasjon ,4 1,8 2,6 2,3 2,8 3,4 2,2 3,4 3,1 3,3 2,3 2 Fugler per km Antall kyllinger 3,9 2 1,6 1,4 2,3 2,6 1,6 2, ,8 3,3 1,3 per høne Figur 2 Variasjon i antall observerte orrfugl, antall fugl pr observasjon og estimert tetthet i Gjerstadskogen.

8 6 6 Antall kyllinger per høne Antall kylling 1 Figur 3 viser produksjon som antall kyllinger pr høne i perioden

9 7 3.2 Storfugl Tallmaterialet for storfugl er alle årene lavere enn det som er ønskelig for statistisk behandling. Det er derfor kun tatt med antall observerte storfugl under takseringen. Tabell 3 Storfugl registrert under takseringene i År Antall observasjoner Figur 2. Antall observasjoner av storfugl med trendlinje i perioden

10 Smågnagerbestanden Tabell 3. Fangst av smågnagere i Solhomfjell per 100 felledøgn (gjort av Norsk Institutt for Naturforskning NINA). År vår Høst ,81 6, ,73 8, ,93 1, ,07 1, ,73 10, ,87 5, ,13 0, , , ,07 0, ,07 2, ,33 2, ,53 2, , , , ,07 0, ,7 11, , ,007 1, , , , , vår Høst 2 Figur 3: Smågnagerfangst i Solhomfjell. Det er fanget i slutten av mai og i slutten av september/begynnelsen av oktober. 0 Våren 2003 til 2005 og ble det ikke fanget.

11 9 4 Diskusjon 4.1 Feilkilder Takseringsforhold Takseringsmannskapet rapporterte om under middels takseringsforhold i Antall observasjoner Hvor sikre estimatene er, avhenger av antall observasjoner. Et lite antall observasjoner vil gi større usikkerhet. Helst bør en opp i over 30 observasjoner av hver art. Det ble gjort tre observasjoner av storfugl i Gjerstadskogene i Årets tallmateriale er for lite på storfugl. På orrfugl var det også alt for lite observasjoner, bare 15 observasjoner i Dersom en skal få bedre sikkerhet på resultatene for storfugl må en vurdere å øke antall linjer. Inntil videre vil ikke dette bli gjort. Gjerstad-terrenget har en større forekomst av orrfugl ut i fra naturgitte forhold, og antall linjer viser seg å være tilstrekkelig for denne arten. Selv om dataene på storfugl er fåtallig, vurderer vi resultatet likevel til å være bedre enn bare fellingsstatistikk og tilfeldige observasjoner Hunder og personell Hundenes evne til å finne fugl varierer, samt deres fysiske form på denne tiden av året. Tellemannskapenes dyktighet til å følge linjer, bruk av GPS, varierer og deres form er også medvirkende. Hundene og personellets kunnskaper og ferdigheter blir bedre for hvert år. Årets taksering ble gjennomført med meget motivert og dyktig personell. 4.2 Resultatene Orrfugl Det ble gjort 15 orrfuglobservasjoner i En observasjon vil si situasjoner med én eller flere fugler på vingene som ble registrert under takseringen på eller ved linjene (ikke antall fugler!). Dette er det laveste antall observasjoner vi har notert i perioden Tettheten i 2013 ble beregnet til å være to fugler per km 2. I 2012 var tettheten sju fugler per km 2, mens i 2011 var tettheten 11 fugler per km 2. To fugler pr km2 er en kraftig tilbakegang fra 7 fugler per km2 i Antall kyllinger pr. høne er i år 1,3 kyllinger pr. høne. I 2012 var det 3,3 kyllinger pr. høne, og i ,8 kylling pr. høne. Denne reproduksjonen på 1,3 kyllinger pr. høne er det laveste tallet vi har fått estimert i perioden Tettheten av fugl gikk ned fra 2011 til 2012, og fra 2012 til Produksjonen var bra i 2011 og Årsaken til det kraftige fallet i tetthet kan skyldes mangel på smågnagere, dårlige klekkningsforhold eller dårlig med stamfugl våren 2013.

12 10 Et stort sprang mellom laveste og høyeste verdi indikerer, i den statistiske behandlingen (kalles konfidensintervallet) større usikkerhet enn et smalere tallintervall. Tabell 4: Konfidensintervallet i årene Årstall konfidensintervall Som en ser er det knyttet liten usikkerhet til tallene for Tallenes sikkerhet er avhengig av ulike parametere så som: fuglene har en reell klumpvis fordeling i terrenget variasjon i kullstørrelse variasjon i kvalitet på hundene og taksørene variasjon i kvaliteten på utførelsen varierende værforhold Av disse er det to punkter som vi kan gjøre noe med og det er kvaliteten på hunder og taksører og måten vi utfører selve takseringen på. Det er svært viktig at selve takseringen gjøres så nøyaktig og lik som overhodet mulig, både mellom de ulike taksørene men også fra år til år.

13 Storfugl Det ble gjort tre observasjoner i 2013 og materialet vil ikke bli bearbeidet utover at observasjonene er notert Smågnagere Vi har fått tilgang på data fra NINA som hvert år siden 1986 har fanget smågnagere i Solhomfjell. Dette er et av flere områder i Norge som er valgt ut for å overvåke ulike naturparametere (TOV-områder). Smågangerbestandenes svingninger er kjent for å ha stor innvirkning på andre arters tetthet, deriblant hønsefuglene våre. Forenklet så kan en si at jo mer smågnagere jo mer fugl. Det er verdt å merke seg de lave bestandstallene på smågnagerne de årene vi har gjennomført taksering i Gjerstad. Særlig vårbestanden har lagt på et sjeldent lavt bestandsnivå disse årene. Høstbestanden ser ut til å svinge med tre-fire års intervaller. Fangsten av smågnagere har vært dårlig de siste årene utenom 2009 da høstbestanden var meget god. Lite smågnagere fører til at mellomstore predatorer såkalte generalister- (eks, rev og mår) spiser mer egg og kyllinger og egg. Dette kan være med på å forklare tilbakegangen av skogsfugl i Gjerstad de senere årene.

14 12 Taksering Gjerstadskogene i Anbefalt maksimal skyting av skogsfugl i Gjerstad basert på takseringar i Ut i frå resultata som takseringane i perioden har gitt, meiner vi at vi har grunnlag for å gi anbefalingar for avskyting hausten 2013: Resultat: År meter taksert observasjonar fuglar per 2,4 1, ,3 2,8 3, ,3 2,02 observasjon Fuglar per km , kyllingar per høne 3,9 2 1,6 1,4 2, ,3 1,3 Orrfugl Innanfor det takserte arealet på da ble det berekna en tettleik på 2 fugl pr. km2 i Ut i frå takseringsresultata i 2013 gjev dette en totalbestand på 256 fugl i hele terrenget. Dessverre er det bare 15 observasjonar av fugl. Dette gjør at talla er usikker. For at talla skal være statistisk sikre, bør det være 30 observasjonar. Man har ikkje tilstrekkelig kunnskap om kor stor toleranse orrfugl har for jakt, men basert på erfaringar og forsking på ryper, kan en anta at arten trulig vil tåle et jaktuttak på % av estimert totalbestand utan at dette vil redusere neste års bestand. Dette vil si mellom 38 og 51 orrfugl. Vi anbefaler et uttak på maks 40 fugl. Det ble berekna ein reproduksjon på 1,3 kyllingar pr. høne. Dette er en nedgang frå i fjor, og ein dårlig produksjon. Skal takseringane ha praktisk nytte bør resultata ende opp i anbefalingar som styrer uttaket. Med dette som bakgrunn vil vi anbefale følgende basert på takseringen i 2013: Anbefalt uttak av orrfugl i 2013 i Gjerstadskogene: Det synes ut i frå takseringsresultata å være ein dårlig bestand med orrfugl i Gjerstad i år (2 orrfugl/km). Produksjonen er også dårlig. Dette meiner vi førar til at ein kan skyte om lag 40 orrfugl i Gjerstad i år. Det aller beste er utsett jaktstart til 1. oktober for å spare fugl og la det bli stamfugl til neste år.

15 13 Storfugl Data på storfugl har vore tilfeldig gjennom takstperioden. Dette skuldast at det har vore så få observasjonar at materialet ikkje har vore statistisk godt nok til å kunne bli nytta. I år er det tre observasjonar. Det bør være 30 for og seie at materialet er statistisk godt nok. Tre storfuglobservasjonar er blant det lågaste som er registrert. Storfugl bør fredast. Olav Schrøder Fylkessekretær NJFF-Aust-Agder.