Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Transkript

1 Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

2 Disposisjon Formålet med pilotstudien Utvikling av rammeverket Likheter mellom MA-arbeidet og IPBES Erfaringer fra pilotstudien- Hva har vi lært? Råd til det videre arbeidet Hvordan kan det vitenskapelige miljøet bidra?

3 Formål med pilotstudien- Skal Norge foreta en fullskala MA studie etter MA modellen? Forutsetning: følge MA-metoden og delta i den internasjonale utviklingen Økosystemtjenester Følge internasjonal utvikling av metoden Kartlegge brukerbehov Demonstrere om mulig En fokus på kunnskap om biologisk mangfold og økosystemtjenester Ett case-studie på Glomma Vurdere kostnader og organisering

4 Nytt begrep- økosystemtjenester Definisjon økosystemtjenester: Goder mennesker har av økosystemer (MA) Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd (The Economics of Ecosystems and Biodiversity) Satte fokus på menneskets behov Behov for involvering av de som forvalter og bruker natur Norges Turistråd, Landbruksdepartementet (jordbruk), Fiskeridirektoratet, Miljøvernorganisasjoner, Norges vassdrags- og energidirektorat, Skogeierforeninger, friluftsorganisasjoner Meget godt mottatt blant andre samfunnsaktører og sektorer endelig hørt Ikke like godt mottatt i av alle i miljøforvaltningen og miljøvernkretser

5 Utvikling av rammeverket

6 Norge ett av få I-land med i arbeidet

7 Likheter mellom MA og etableringen av IPBES Løst definert prosjekt som utvikles over tid. Oppstart internasjonalt i Norge tidlig ute Stort og komplisert prosjekt, lokalt og globalt Metoden må være fleksibel, men samtidig felles Mange involverte Ulike kulturer og språk Bro mellom vitenskap, politikk og forvaltning

8 Vitenskapelig utredning (assessment) Et vitenskapelig utredning bruker eksperter til å vurdere eksisterende kunnskap for å framskaffe troverdige svar på beslutningsrelevante spørsmål forskning Ny erjennelse overvåking utredning Ny erkjennelse Beslutninger Myndigheter Private bedrifter Samfunnet Individer vitenskap

9 Enkelte erfaringer fra MA og vanndirektivet, naturindeks:1 Akademia har ikke alltid forståelse av brukerbehov og samfunnsutfordringer Viktig å identifisere brukere som tar beslutninger som får konsekvenser for biomangfold og tidlig identifisere deres kunnskapsbehov Etablere fôra med brukere og forskere. Kapasitetsbygging på begge sider. For Naturpanelet sin del, bør ikke bare «profesjonelle forhandlere i biologisk mangfold» delta. Dialogmøter med beslutningstakere/ brukere underveis Prosess viktig- for å få til handling senere

10 Enkelte erfaringer fra MA og vanndirektivet, naturindeks:2 Fokuset på økosystemtjenester gjør det lettere å sette fokuset på å ha velfungerende natursystemer. Kommunikasjon Startfase viktig formulere samfunnsrelevante problemstillinger, tar lang tid- men nødvendig for å være relevant og kompetanseoppbygging. Går raskere etter hvert Innsamling av data, ikke bare fjernmålingsdata, nødvendig. Forskning på metodeutvikling nødvendig

11 Råd til det norske arbeidet med Naturpanelet Viktig å delta i prosessene fra starten (både beslutningstakere og forskere) Lærer selv, forstår settingen og behovene Påvirke fokus og retning slik at den er relevant norske forhold Velg engasjerte personer med interesse for arbeidet Åpenhet nasjonalt- både i akademia og øvrig samfunn Formidling og kommunikasjon. Start, middel, slutt Interesse, svare på deres behov, sy ting sammen Lag også regionale/ nasjonale prosjekter, handlingsrettet «Fast trakcs» Få opp engasjementet. Lokal kunnskap.

12 Hvordan kan norske vitenskapelige miljøer kan bidra i Naturpanelet? 1. Status kunnskap om biomangfold og økosystemtjenester. Generelt høyt kunnskapsnivå om biologisk mangfold i Norge, etter hvert også om økosystemtjenester. 2. Kunnskapsgenerering + 3. Overføring av kunnskap til politiske beslutningstakere. Involvere beslutningstakere og forskere på et tidlig tidspunkt. 4. Bygge kapasitet og kartlegge behov for finansiering av tiltak i utviklingsland. Etter hvert mye kunnskap om konflikthåndtering, også i forhold til naturmangfold eks. rovdyr, ulike befolkningsgrupper og forholdet mellom lokal og regional forvaltning. EIA -konsekvensutredninger

13 Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Foto: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto