Fra bag-limit til rypebestandsmål

Transkript

1 Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen

2 Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk øvelse som baserer seg på de siste årenes forskning. Før: fokus på hvor mye man kunne/burde ta ut under jakta eller ingen regulering. Nå: fokus på hvor mye som skal være igjen etter jakt. Se litt på fordeler og ulemper.

3 Kan biologiske referansepunkt bedre rypeforvaltningen? Oddgeir Andersen og Eva B. Thorstad, Norsk institutt for naturforskning (NINA). Ingress Laks og rype kan overbeskattes. I dag forvaltes artene svært forskjellig. Vi ønsker å belyse om prinsippene som nå er innført for lakseforvaltningen, også kan være nyttige for en rypeforvaltning som står ovenfor store utfordringer, etter flere år på rad med lave bestandstettheter. Innføringen av et biologisk referansepunkt, i form av et bestandsmål for hvor stor gytebestand av laks som trengs i det enkelte laksevassdrag, har på mange måter revolusjonert moderne lakseforvaltning. Kan prinsippene rundt fastsettelse av gytebestandsmål i lakseelver overføres til dagens rypeforvaltning? Og hvordan kan en slik tilpasning eventuelt fungere som forvaltningsmål for rypeforvaltere og oppfylle naturmangfoldlovens føringer for bærekraftig høsting? juni 2013

4 Å ha et mål. Hva er målet for rypeforvaltningen deres? Hvorfor selges det rypejakt? Når er beskatningen bærekraftig? Hvilke avveininger gjøres mellom beskatning og inntekter til grunneier? Sjelden å se klart definerte forvaltningsmål

5 Rypene i Norge de siste 20 år y = -6762x R² = 0, Lirype Fjellrype Lineær (Lirype) Lineær (Fjellrype) y = -5837,8x R² = 0, ,5 1 0,5 0-0,5-1 Lirype-resid Fjellrype-resid -1,5-2

6 Hva er bærekraftig høsting? Høste= fjerne individer ut av en bestand eller populasjon Bærekraftig høsting = andel som kan tas ut, uten å gå på bekostning av fremtidig utbytte/ sette fremtidig utbytte i fare. Tenke på prinsippet om bærekraftig høsting som å ha penger i banken og bare ta ut renten. Grunnkapitalen står igjen.

7 Referansepunkt er ikke nytt Føre-var prinsippet betyr at bestanden til hver tid skal være over en definert terskelverdi (Blim) og over en grenseverdi/sikkerhetsmargin(bpa) som gir stor sannsynlighet for at bestanden til enhver tid er over terskelverdien, til tross for bestandsvariasjoner mellom år

8 Forvaltningsprinsipp Utforme beskatningsreguleringer som sikrer en tilstrekkelig vårbestand = produksjon av neste generasjon, og at denne holdes over et gitt nivå Netto produksjon Går fra å beregne hvor mye du kan ta ut, til hvor mye du skal ha igjen etter jakt Antall individer (N) K

9 Jaktens betydning K Bestandsstørrelse 0 Additiv Delvis kompensasjon Full kompensasjon

10 USA ( ) - Leopold

11 Reguleringsmåter Frede Områdekvote Uke/årskvote per jeger Dagskvote Antall felte ryper I Norge Utstyrsbegrensninger (m/u hund) Antall jegere/jakttrykk Sesongens lengde jakttidsrammen

12 Hvordan finne et referansepunkt? Taksering før jakt Definere et mål for hekkebestanden, basert på områdets produktivitet for å optimalisere produksjonen = referansepunktet Underveisevaluering etter den første jaktuken To viktige parametre: rypetetthet per km2 og produksjon Observasjoner av rype l Hundens søk

13 15% regelen Super-additiv

14 Fastsette referansepunktet 0 er gjennomsnittet for området og indeksen er: årets tetthet av voksne eller kylliner per høne, minus gjennomsnittet / standard avviket. Se på historiske fangstdata, utøve skjønn Felte ryper

15 Spredning Fri fordeling av fugl, noen områder mer attraktive enn andre Området bør være ca 400 km2 for å gi effekt

16 Skala Samme forhold på fylkes- og kommune nivå (rp: )

17 Hvordan beregne jaktuttaket (1) Na-Ju(?)-Nd =Nh(?) (2) Na-Nd-Nh= Ju Hvor: Na= estimert rypetetthet i august (ryper/km 2, må omregnes til antall fugl for arealet) Ju= jaktuttak (antall fugl) Nd= naturlig dødelighet (%) Nh= hekkebestand (antall fugl) (?) er angitt for å vise at denne faktoren i dagens forvaltningsregime ofte har ukjente verdier

18 Uttak i forhold til tetthet Beskatningsgrad Andel som kan høstes Hekkebestand 0 Maks (K) Ingen beskatning Kan beskattes Bestandsstørrelse

19 Mulige fordeler og ulemper Referansepunkt= et forvaltningsmål Lite/ingen jakt i dårlige år (bestand under Blim) = inntektstap for rettighetshaver Kanskje mer stabil bestandsdynamikk? Bestanden ikke så ofte «i kjelleren» i dårlige produksjonsår Effekter på andre trofiske nivåer Kun teori, gjenstår å prøve ut i praksis..

20 Takk for meg! Spørsmål?