Hvis ål er viktig, hvorfor dreper vi den da?
|
|
- Rikard Olafsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvis ål er viktig, hvorfor dreper vi den da? Frode Kroglund Det 9. nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker
2 Er ål viktig? Det finnes kun 1 bestand europeisk ål Når ål er avbildet på svært mange byvåpen i Europa så er den viktig Jfr laks i Mandal kommunevåpen For flere hundre år siden var det ål overalt. Skal vi tru på gamle opptegninger var det mye mer ål før (før dagens overvåking startet) Ålefisket var stort over hele Europa Den gang det var mye ål i alle vann og vassdrag må ål hatt en økologisk betydning. Hva betyr det for vassdragene at ålen «forsvant»? Hvem lider? I Agder ble det fanget og eksportert mer ål enn det ble fanget laks Det 9. nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker
3 Europeisk ål Katadrom Kystorientert forekomst Kun 1 bestand i Europa Norge kan ikke berge ålen Norge er en del av løsningen Ble fraktet inn til åle-tomme vann for oppdrett Ål var en viktig matkilde Ål ble brukt som medisin Fyllesjuke Fødsler (åleblod og galle; giftig!!) Ål var viktigere enn laks
4 En viktig ressurs ble misligholdt Status ål ICES 2018 Glassål innsig relativt til indeksperioden : Opp fra 1,6% til 2,1% for Nordsjøområdet Opp fra 8,7% til 10,1% for Europa resten Egne serier for gul ål og blankål ICES Carolyn Durif Eva Thorstad Glass ål innsig ( ) Strandnotserien, HI
5 Forvaltning EU har forvaltningsplaner Fiskeri- og miljø- har hver sin handlingsplan (U)enighet om at ansvar? Fangstforbud fra 2010 EU innførte total fangstforbud i kyst i vinter Fiskeridir/dep har tillatt forskningsfangst (for å vurdere å åpne for kystfiske?). Hvem har rett? Når ål i Norge tilhører en felles-europeisk bestand kan da en enkelt myndighet i Norge bestemme at alle andre åle-nasjoner tar feil Jo de kan, men er det klokt?
6 Sluttmøte i Kristiansand kommune
7 Hvor er ålen i Norge? Små nedslagsfelt Små innsjøer <60 km 2 96% < 300 moh 93% < 40 km fra kyst <50 ha
8 Ål finnes langs kysten av hele Norge Agder var det viktigste fylket for åleeksport. Men det betyr ikke at Skagerrakregionen er viktigst Betyr bare det er der fangsten er stor. Er ål viktig for økosystemene?
9 Sannsynlighet for ål kan modelleres ut fra høydekoter og avstand fra kyst Vi vet hvor ål påvises. Terrengmodell (stigning i %) Lag modell mellom forekomst av ål og terreng sannsynliggjøre hvor ål kan/bør forekomme antyde områder ål ikke kan innvandre (for bratt) Valider modell En håndtegnet utbredelsesmodell er 0,1.forsøk
10 Årsaker til dagens tilstand Mange sannsynlige og mulige årsaker. Ingen enkeltfaktor som forklarer alt. Det at man ikke vet, er bekymringsfullt Hvilke tiltak skal iverksettes når årsak(ene) er usikker? Vi vet nok til å gjøre mye klokt. Død ål gyter ikke. Så jobb for å redusere tap Må tenke bredt og være åpen og tørre å tenke nytt. Usikkerhet må ikke gjøre oss handlingslammet
11 Påvirkninger andre må jobbe med Miljøgifter: ål er 1/3 fett. Miljøgifter frigjøres på vei til Sargasso. Påvirker reproduksjon. Tema internt i Mdir Ålens svømmeblæremark. Anguillicola crassus. Betydningen er usikker. Samme negative trend der ål samlever med parasitt. Andre årsaker er viktigere. Marint klima. Temperatur, strømmønster. Mye ukjent her Ferskvannsklima. Temperatur, vannføring. Mye ukjent her Trafficking
12 Tema for tollere. Ålen kom på CITES-lista i Ålen omtala som Europas elfenbein Ål eksporteres ulovlig ut av Europa i koffert for å bli fast-food i Asia. Trafficking 100 tonn (350 mill individer) glassål smugles ut av EU årlig Glassål:7000 Kr/kg = 0,7 milliarder Etter en periode i oppdrett har de en verdi på 23 milliarder NOK Hvis alle disse fikk bli 0,5 kg blir dette tonn (10x fangst i EU, 1993) Smugling av ål er god butikk
13 Påvirkninger vi opplagt kan jobbe med Forsuring. Redusert overlevelse Økende forekomst av ål etter kalking Øke innsats i sure sidebekker/innsjøer (lite fokus i dag) Dette kan Miljødirektoratet bestemme i ny handlingsplan Andre typer barrierer. Tap av oppvekstområder, færre blankål Oppvandring er lett å løse. Nedvandring er ukomplisert Statens vegvesen, NyeVeier, kommuner og landbruk må lage ålevennlige kulverter og stikkrenner Dette kan fylkesmannen bestemme. Kraftverk (og andre som bruker vann) Tap av oppvekstområder, færre blankål, åledrap Å sikre oppvandring er lett. Det er mulig å få dem levende ned (når utlandet kan, kan vi og) Kunnskap finnes, men finnes det politisk vilje? Tiltak koster Her ser jeg utfordringer; kraftselskap, politikere, OED.
14 Andre barrierer. Habitattap. Redusert produksjon av blankål Veianlegg og fløtingsdammer At ål ikke kan fly er gammelt nytt Kaas, Huitfelt. "Ålefiske I Ferskvand." (1904).
15 Stikkrenner og kulverter (vei + jernbane) Hvilke bekkekryssinger er en «utfordring» Hvilke er ikke en utfordring Hvor er de barrierene? Tiltak: Mussel spat rope Enkamat Knottepapp Astroturf edna, el-fiske, rusefangst Ny student i 2018/19
16 Mye nyttig fra New Zealand Foto tatt fra Sustainable eel
17 Fleksible terskler senker vannhastighet fra >1 til <0,25 m/s enkelt, billig, virker. Så hvorfor er det vanskelig?
18 Kraftverk Tiltak fungerer. Også i Norge Skal vi hjelpe ål opp og forbi hvis de dør under nedvandring? NEI Nedvandringstiltak er mulig, hvis politikere vil Når tiltak er planlagt slipper vi dem opp Det 9. nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker
19 Sverige: Krafttag for ål ( ) Det er mye kunnskap utenfor Norge Det er ikke flaut å spørre utlandet Kunnskapen er tilstrekkelig god i dag til at fornuftige tiltak kan igangsettes Fysiske hindre (varegrinder, fluktåpninger og ruter) Skånsom drift (metoder for å drifte kraftverk annerledes når ål ankommer) Overvåking (ulike metoder) Uttesting av vareginder i Kungsrennen. Dette vil bli gjennomført i nært samarbeid med Norge, der ca 50 % av testingen vil skje i regi av SafePass som er et prosjekt under Cedren
20 Hvis ål er viktig, hvorfor dreper vi den da? Jeg har ikke svar på spørsmålet Ål er viktig Død ål gyter ikke Vi har nok kunnskap til å gjøre kloke valg. Hvorfor dreper vi dem da? Det er økende fokus på ål men mens vi venter på politikere kan lokal forvaltere og konsulenter bidra til enkle, positive tiltak Ål var et viktig biologisk element i vassdrag og våtmarker. Ål er en målart når vassdrag og våtmarker skal restaureres Det 9. nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker
Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen
Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,
Detaljerwww.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene
Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene
Detaljerwww.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG
ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank
DetaljerHvor vil vi? Hvor vil dere?
Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere
DetaljerTiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA
Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Dette har vi stor erfaring med Den første laksetrappa ble laget
DetaljerForsuring Når fisken døde, ble den en engel
Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,
DetaljerAgder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak
Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring
DetaljerKunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA
Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshullet Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08 Startet produksjon høsten 2008 Turbin
DetaljerSjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder
Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder Status til ål. Vi har ikke egna overvåking i Norge. Vi påvirkes som resten av Europa 1000 100 Recruitment
DetaljerHva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere
Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Frode Kroglund Våre bekker er en bitteliten brikke i et stort globalt puslespill Vi skal ikke løse globens problem, det holder
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014
KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert
DetaljerLivet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi
DetaljerDNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012
DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»
DetaljerFærder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken
Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer
DetaljerKalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder
Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.
DetaljerProsjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010
Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte
DetaljerAgder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh
Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige
DetaljerKunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig. Frode Kroglund kro@niva.
Kunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig Frode Kroglund kro@niva.no Kunnskapshullet i Storelva Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow
KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerHøringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina
Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon
DetaljerTiltakstabell i tiltaksanalyse
Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak
DetaljerEN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN
EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst
DetaljerSmåblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
Detaljer«Skogen og vann, sett med samme blikk».
«Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler
DetaljerNumedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet
Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk
DetaljerVANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE
VANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE Agenda Godkjente forvaltningsplaner og vannkraft Eksempelsaker (revisjon, innkalling) Omtale av miljømål i revisjonene Veien
DetaljerVil vi og kan vi få oteren tilbake i Sørlandets skjærgård?
Vil vi og kan vi få oteren tilbake i Sørlandets skjærgård? Viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Fellesmøtet for kommunal viltforvaltning i Vest-Agder 2015 Formål: Restaurere naturlig skjærgårdsfauna
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerKalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand
Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand 11.3.2013 Status kalkingsomfang Ca. 2500 lokaliteter kalkes gjennom lokale kalkingsprosjekter (hovedsakelig innsjø-
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1
Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
DetaljerKartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold
Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørret og sjørøye konferanse i Tromsø 25 og 26 mai 2018 Fra forskning til verdiskapning Forskning og
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerEuropas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår
Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerKalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling
Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi
Detaljer7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting
7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva
DetaljerStatus for ål i Siravassdraget. Eva B. Thorstad, Frode Kroglund, Randi Saksgård & Rolf Midtbø
974 Status for ål i Siravassdraget Eva B. Thorstad, Frode Kroglund, Randi Saksgård & Rolf Midtbø NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
DetaljerProsjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010
Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte
DetaljerStillehavsøsters. Kompetansesamling
Stillehavsøsters Kompetansesamling 15.11.17 Stillehavsøsters Flatøsters Stillehavsøsters Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november 2017 2 Stillehavsøsters Crassostrea gigas Gyter ved temperaturer
DetaljerFærre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012
Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Det ble tatt tolv prosent mindre kreps i Steinsfjorden i 2012 enn i 2011. Men tilveksten og rekrutteringen av kreps i fjorden er positiv. Totalt lå fangsten i
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerAust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016
Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerFlomvarsling i Norge Hege Hisdal
Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet
DetaljerDet haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket
Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning
DetaljerPresentasjon av Krafttak for laks
Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette
DetaljerRAPPORT L.NR. 6722-2014. Evaluering av tiltak for nedvandrende blankål ved elvekraftverk. Resultater fra forsøk ved Fosstveit kraftverk, 2010-2013
RAPPORT L.NR. 6722-2014 Evaluering av tiltak for nedvandrende blankål ved elvekraftverk. Resultater fra forsøk ved Fosstveit kraftverk, 2010-2013 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA
DetaljerAust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017
Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av
DetaljerSjøørretprosjektet Vannregion Agder og lokale Jeger og Fiskeforeninger
Sjøørretprosjektet Vannregion Agder og lokale Jeger og Fiskeforeninger VANNFORSKRIFTEN OG SJØØRRETEN. Sjøørretfisket er viktig for rekreasjonsfiskere. Stort engasjement for sjøørreten. Veien mot et felles
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad
Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i
DetaljerMILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT
MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET
DetaljerMILJØDESIGN MED FUNKJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT
MILJØDESIGN MED FUNKJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 09.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET
DetaljerNaturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
DetaljerGJENUTSETTING AV LAKS
GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerHavet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat
1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen
DetaljerBruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø
Bruk av data i vannforvaltningen Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, 12. 14. juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Arbeidet med forvaltningsplanene Gjennomføring av tiltak:
DetaljerGodt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa
Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier
DetaljerVannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010
Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerStorørret; Hva, hvor og hvorfor?
Storørret; Hva, hvor og hvorfor? Av Morten Kraabøl Energi / Seksjon for naturressurser HVA er storørret? Med storørret menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer
DetaljerGJENUTSETTING AV LAKS
GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerOvervåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016
Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,
DetaljerKunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,
Kunnskapskilder og formidling av kunnskap Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning, 7.12.2011 Kunnskapsbehov mange prosesser HELHETLIG VANNFORVALTNING Lakse- og innlandsfiskeloven Vannforskriften
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerNasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen
Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning
DetaljerNVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene. Rune Flatby
NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Rune Flatby Fakta om vannregionen Skriv inn forfatter seksjon 12 vannområder + grensevassdragene 9 fylker (5 i vannregion) 101 kommuner 2369 vannforekomster Står
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18
Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA
DetaljerNordkraft Vind og Småkraft AS - Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Høyanger kommune - NVEs vedtak
Nordkraft Vind og Småkraft AS Postboks 55 8501 NARVIK Vår dato: 04.09.2014 Vår ref.: 201306628-5 Arkiv: 312/069.51A0 Deres dato: 10.10.2013 Deres ref.: Maria Dahl Saksbehandler: Auen Korbøl Nordkraft Vind
DetaljerSira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse etter sluttbefaring
Miljøvernavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/3122 3.11.2016 Sira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
DetaljerÅl og konsekvenser av vannkraftutbygging
Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging - en kunnskapsoppsummering Eva B. Thorstad, NINA (red.) 1 2010 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING ÅL OG KONSEKVENSER AV VANNKRAFTUTBYGGING - en kunnskapsoppsummering
DetaljerMenneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
DetaljerGjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget
Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:
DetaljerUni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi
Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium
DetaljerStein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring
Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler
DetaljerElvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag
Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag Rapport nr 6 2009 Kristian Julien og Anton Rikstad Sammendrag Bestandene av elvemusling har gått sterkt tilbake i hele Europa,
DetaljerSVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON
Fiskeraksjonen for Surna Norges Vassdrags og Energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Vår dato: 25.05 2016 Deres ref.: 201495940-9 Deres arkiv: 312 SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE
DetaljerFemund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget
Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km
DetaljerFiskevelferd vs. lønnsomhet
Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa
DetaljerStatistikk og havressurser
Statistikk og havressurser STK2120-16. april 2012 Geir Storvik April 16, 2012 Fiskeri i Norge Norges havområder er mer enn seks ganger større enn våre landområder, og har noen av verdens rikeste fiskebanker.
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerArbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet
Havet, folket og maten Bent Dreyer Innhold Havet som spiskammer Utfordringer 1 Europe, according to Yanko Tsvetkov Konkurransekraft i en global økonomi Verdiposisjon Lav Normal Høy Kostnadsposisjon Lav
DetaljerStatistikk og havressurser
Statistikk og havressurser STK2120-16. april 2012 Geir Storvik April 16, 2012 Fiskeri i Norge Norges havområder er mer enn seks ganger større enn våre landområder, og har noen av verdens rikeste fiskebanker.
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt
Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,
DetaljerHavet som spiskammer bærekraftige valg
Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerØkosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging
Detaljer