NUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING

Transkript

1 NUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING NLB Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen DERES REF./DATO.: VÅR REF. STED/DATO: Rødberg, Innspill til høring av forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken høring og offentlig ettersyn Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB) har følgende innspill i forhold til høring av forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken høring og offentlig ettersyn Dokumentene som er på høring I veiledningen til vannregionene (Veileder 01:2013 Regional forvaltningsplan, punkt 1 Høring og offentlig ettersyn) er det presisert at det er regional vannforvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram som skal høres. Annen bakgrunnsdokumentasjon, som regionalt overvåkingsprogram, vannområdenes tiltaksanalyser, register over beskyttede områder etc., skal kun være tilgjengelig via vannregionens nettside og er ikke på høring. NLB legger til grunn veiledningens avgrensning av hva som er på høring, og kommenterer derfor kun den regionale forvaltningsplanen og regionalt tiltaksprogram. Om Numedalslågen og pågående vilkårsrevisjon og prosesser NLB ble gitt fornyet konsesjon med tilhørende manøvreringsreglement i 2001 for regulering av Numedalslågen. Med bakgrunn i denne er det gjennomført mange tiltak og undersøkelser. I Uvdalselva og Gjuva/Vrenga er Skagerak Kraft AS konsesjonær. For disse vassdragene er det fremmet krav om (Gjuva/Vrenga) og åpnet for (Uvdal) revisjon. Her er det altså startet en revisjonsprosess. For å unngå parallelle myndighetsprosesser med ulike utfall, må revisjonene være arenaen for innspill, slik at man unngår at allerede avklarte temaer tas opp på nytt. I Numedalslågen er det også elvekraftverk med gitte tillatelser. For flere av disse er det igangsatt undersøkelser og tiltak for å bedre vassdragsmiljø, eksempelvis Mykstufoss og Djupdal kraftverk der EB kraftproduksjon har konsesjon. Generelt vil NLB framheve at det i Numedalslågen gjennomføres og har blitt gjennomført revisjoner og prosesser i tråd med retningslinjene om at «Hovedformålet med revisjon av vilkår å bedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag ved å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader og ulemper som har oppstått som føle av reguleringen. Dette må avveies mot formålet med konsesjonen som er kraftproduksjon». NLB vil også presisere at det allerede SAKSBEHANDLER/ADM.ENHET: TELEFON: E-POST NILS.RUNAR.SPORAN@STATKRAFT.COM SIDE: Nils Runar Sporan 1/5 TELEFAKS

2 er gjennomført, og gjennomføres, undersøkelser i vassdragene knyttet til fisk og vannkvalitet, som vannregionmyndigheten bør benytte når status skal fastslås. Det vises også til informasjon gitt i flere møter med aktuelle myndigheter. Kost/nytte betraktninger NLB vil påpeke at det i prosessen må være slik at nytten av tiltak for bedret miljø blir veid grundig opp mot kostnaden ved tiltaket, i en bred samfunnsmessig betraktning. Konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de nasjonale føringer må legges til grunn. Helhetsperspektivet med de nasjonale samfunnsverdiene som flomsikkerhet, klimavennlig kraftproduksjon, verdiskaping for samfunnet og regional balanse i kraftforsyningen må inkluderes i et endelig beslutningsgrunnlag. Hvis ikke dette er gjort på en grundig måte vil konsekvensen være at det ikke er mulig å prioritere tiltak med positiv samfunnsøkonomisk nytte. Miljømål i vassdrag Miljømålet i reguleringspåvirkede (SMVF) vannforekomster må settes til Godt Økologisk Potensial (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Noe annet innebærer at det settes konkret miljømål på sviktende kunnskapsgrunnlag. NLB mener derfor at det nå ikke er grunnlag for å fastsette andre miljømål i SMVF enn dagens tilstand. Dvs. at dagens tilstand er GØP og at nærmere spesifisering av GØP må utstå til eventuell nærmere analyse av realistiske tiltak i seinere planrunder eller ved revisjon av vilkår i en revisjonsprosess. Bruk av NVE-rapport nr 49:2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 NLB ser at det kan være hensiktsmessig å benytte NVE-rapport 49:2013, men forventer at man også for vassdrag plassert i kategori 1.1 vurderer grunnlaget og reelt krafttap før mål og tiltak blir vedtatt i planen. Når det gjelder vannkraft, er det gitt nasjonale føringer fra OED og KLD datert 24. januar 2014 om at NVE-rapport nr 49:2013 skal legges til grunn ved vurdering av tiltak. Det er flere forhold i denne rapporten vi mener burde vært forbedret og korrigert. I føringen blir det slått fast at Vannslipp/magasinrestriksjoner knyttes opp mot de høyt prioriterte vassdragene (kategori 1.1 i rapport 49:2013), fordi samfunnsnytten vil være størst vurdert opp mot kostnadene i form av redusert kraftproduksjon og regulerbarhet. Tiltak som vannslipp/magasinrestriksjoner legges derfor som utgangspunkt bare til grunn for miljømål i de høyt prioriterte vassdragene (1.1). NLB erkjenner behovet for slike føringer og ser at det er nødvendig å prioritere noen innsatsområder, både geografisk og tematisk. Vi vil samtidig minne om at rapporten skulle være et hjelpemiddel i forbindelse med prioritering av revisjoner, jf rapportens forord: gjennomgangen og prioriteringen vil danne et sentralt faglig overordnet grunnlag for behandling av de kommende revisjonssakene. Dette gjør at verdiene man kan oppnå ved tiltak som har samfunnsmessige kostnader i form av redusert fornybar og regulerbar kraftproduksjon, ikke nødvendigvis er relevante for mål og tiltak etter vannforskriften. Til grunn for prioriteringen i NVEs rapport er det lagt en totrinnsmetodikk, jf rapportens side NLB mener at metodikken har begrenset anvendbarhet for vannforvaltningsplane da temaene Øvrig naturmangfold og Landskap og friluftsliv, samt fiske (del av Fisk og fiske) har begrenset relevans ved vurdering av mål for godt økologisk potensial, og at de ikke skal legges til grunn for forslag om minstevannsføring og magasinrestriksjoner. Av den grunn blir det også presisert i de nasjonale føringene at Friluftsliv og landskap er ikke alene en tilstrekkelig begrunnelse for å foreslå minstevannføring/ magasinrestriksjoner ved miljømålfastsettelse. Vi forutsetter at denne føringen blir fulgt. SIDE: 2/5

3 Trinn to i metodikken innebærer en krafttapsvurdering og plassering av vassdrag i krafttapsgrupper (KT) på grunnlag av beregnet krafttap. Produksjonsberegninger er svært komplisert og en forenklet metodikk er benyttet. I de nasjonale føringene er det derfor presisert at Det er krevende å vurdere redusert produksjon, og dette vil ikke bli gjort utfyllende før i selve revisjonssakene på bakgrunn av høringer og undersøkelser i det enkelte vassdrag. NLB mener derfor at man skal være svært forsiktig med å legge rapportens produksjonstapberegninger til grunn for beslutning om mål eller tiltak. NLB mener derfor at det ikke er grunnlag for å foreslå minstevannføring eller magasinrestriksjoner i vassdrag berørt av disse reguleringene med henvisning til NVEs revisjonsrapport. Kommentarer til konkrete vurderinger og formuleringer Regional plan Side 151 vesentlige vannforvaltningsspørsmål; Her formuleres det følgende; Vannføring flomfare og manøvreringsreglementet, etter flommen i 2007 og de to siste års generelt høye vannføring kan det være behov for å vurdere.. Kommentar fra NLB; det kan her virke som at manøvreringsreglementet er en årsak til flom og flomfare. Dette er det ikke grunnlag for å skrive, og må omformuleres. Det er slik at flommer vil forkomme uavhengig av hvilke manøvreringsreglement som gjelder. De naturgitte forholdene er den avgjørende faktor, og reguleringene (magasinene) virker dempende på flommen. Dagens manøvreringsreglement har også flere betingelser knyttet til flomdemping. Side 151 vesentlige vannforvaltningsspørsmål; Biologisk mangfold: Lågen er nasjonal laksevassdrag, det må sikres tilstrekkelig vannføring, vannkvalitet og biologiske forhold som ivaretar laksen. Kommentar fra NLB; NLB mener at dagens krav til minstevannføring tilfredsstiller de intensjoner som ble lagt gjennom fornyelse av vilkårene i I tillegg vil NLB hevde at hensyn til andre viktige samfunnsmessige verdier som kraftproduksjon, og hensynet til miljøinteresser som magasinfylling i år med lavt tilsig, må vektlegges ved en vurdering av endring i reglementet. Det er åpenbart at en endring av reglementet vil påvirke nevnte interesser. NLB mener samlet at en grundig forskningsrapport, erfaringene fra over 10 år med nytt reglement ikke gir grunnlag for en ny vurdering av bestemmelsene om minstevannføringer eller lokkeflommer. Det gjelder i dagens situasjon og når vilkårene i Uvdalsvassdraget skal revideres. NLB anbefaler derfor at dagens reglement blir gjort gjeldene på nivået fra konsesjonen i 2001 Manøvreringsreglementet fra 2001 har det nevnte spørsmålet som en vesentlig hensikt. I etterkant er det undersøkt mye knyttet til vannføring og laks. Bakgrunn for undersøkelsen, og behandling av rapporten, framkommer i manøvreringsreglementet for Numedalslågen, gitt i fornyet konsesjon 18/ Der heter det som følger: Bestemmelsene i denne post kan tas opp til ny vurdering, dersom undersøkelser vedrørende laksens overlevelse, oppvandring til - og utvandring fra - vassdraget viser behov for det etter 10 år eventuelt samtidig med revisjon pr av konsesjonsvilkårene tilknyttet tillatelse til å foreta reguleringer og overføringer i Uvdalsvassdraget. I den forbindelse kan også eventuelle slipp av lokkeflommer vurderes. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte et bredt anlagt program, og endte med noen hovedkonklusjoner: Oppsummert ser det nye reglementet ikke ut til å ha endret forholdene eller mønstrene for oppvandring av voksen laks og utvandring av smolt i Numedalslågen. I de gjennomførte undersøkelsene rettet mot ungfisk, smolt og SIDE: 3/5

4 konkurrerende fiskearter er det heller ingen indikasjoner på at det nye manøvreringsreglementet har endret produksjonsforholdene for laks i vassdraget. Det er derfor vanskelig å bedømme om den negative trenden som er observert av innsig av laks i noen av sammenligningene (men ikke i alle) eventuelt skyldes forhold i ferskvannsfasen, som ikke er fanget opp av våre undersøkelser, eller forhold knyttet til tidlig marin fase. Vi konkluderer at dagens reglement framstår som bedre enn fløtningsreglementet og generelt ivaretar det hensynet til laks på en god måte. Vi har påpekt at det er rom for forbedring i reglementsbestemmelsene om våren av hensyn til smoltutvandringen, men de faktiske vann-føringsforholdene om våren er slik at vi samlet sett ikke finner grunnlag for å anbefale at reglementet endres av hensyn til laks. NLB ønsker å kommentere og presisere noen forhold knyttet til konklusjonen og den videre behandlingen av spørsmålet om endring av manøvreringsreglementet. Numedalslågen er et vassdrag der alt tilsiget kommer ned elven til lakseførende strekning, så det fraføres ikke vann til andre vassdrag. Vassdraget har et stort uregulert restfelt nedstrøms magasinene som bidrar med mye vann og varierende vannføringsbidrag avhengig av værforholdene til enhver tid.som også NINA har påpekt flere steder i kap 5 i store deler av året, spesielt vinter, vår og høst, har vanligvis minstevannføringsbestemmelsene ingen spesiell praktisk betydning. Kraftverkene manøvreres med betydelig større vannføring, slik at vannføringene ned vassdraget blir til dels betydelig større enn minstevannføringsbestemmelsene. Reglementet har mest betydning under oppfyllingen av magasinene tidlig på sommeren, og ut over sommeren, og for å holde pålagte vannføringer i vassdraget også på ettersommeren. Kategorisering I vannregionen er en rekke innsjø- og elvevannforekomster foreslått kategorisert som SMVF, og en stor andel av disse er påvirket av vannkraftregulering. NLB er i all hovedsak enig i forslagene til SMVF. Vi vil påpeke at Pålsbufjorden er listet opp to ganger, men må etter vår vurdering være en SMVF. Den listes også på s 160 som Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden. Avslutning Vi kjent med at høringsdokumentene er gjenstand for til dels betydelige endringer samtidig som høringen pågår. NLB legger til grunn at også eventuelle endringer vil bli gjenstand for høring. Hvis planene blir vesentlig omformet før fylkestingsvedtak i juni 2015 uten ytterligere høring, mener vi dette vil være i strid med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper, blant annet om at berørte parter og andre aktører skal få anledning til å uttale seg før forvaltningen treffer sine beslutninger. Vi ser frem til videre dialog for å sikre at de endelige vannplanene baseres på faglige vurderinger som legger til rette for bedre vannmiljø uten at det går ut over bærekraftig bruk. Oppnåelse av klimamålsettingene, ivaretakelse av regulerbar energiproduksjon, flomsikkerhet og verdiskaping er vesentlige forhold som må vurderes når mål og tiltak blir besluttet. NLB og våre medlemmer har mye kunnskap om miljøforhold og aktiviteter i vassdragene hvor vi er regulant. Vi ønsker fortsatt godt samarbeid med forvaltningen og ønsker at vår kunnskap skal bli benyttet i det videre arbeidet for helhetlig og bærekraftig vannforvaltning i vannregionen. SIDE: 4/5

5 Med vennlig hilsen for Numedals-Laugens Brugseierforening Nils Runar Sporan Leder Sign SIDE: 5/5