Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering. Bjørn Ove Johnsen. Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Transkript

1 Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering Bjørn Ove Johnsen Norsk institutt for naturforskning (NINA)

2 Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (KLV - Frode Staldvik) KLV har som et viktig mål å gi offentligheten oppdatert og uavhengig kunnskap om faktorer som truer de ville laksebestander. Bokserie: 2006: Kunnskapsstatus om laks og vannmiljø i Namsenvassdraget 2007: Interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks. 2010: Effekter av vassdragsregulering på villaks.

3 Forskergruppen Bjørn Ove Johnsen (red), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Jo Vegar Arnekleiv, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim Lars Asplin, Havforskningsinstituttet, Bergen Bjørn T. Barlaup, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen Tor F. Næsje, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Bjørn Olav Rosseland, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås/Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo Svein Jakob Saltveit, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

4 Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering Kap. 1. Bakgrunn (naturtilstand vassdragsregulering) Kap. 2. Endring av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag Kap. 3. Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier Kap. 4. Tiltak for å redusere negative effekter av vassdragsregulering Kap. 5. Laksens framtid i regulerte vassdrag

5 Kap 1 Bakgrunn 1.1 Naturtilstanden 1.2 Ulike former for vassdragsregulering

6 Kap 1.2 Ulike former for vassdragsregulering Endring i naturlig vannføring eller i variasjonen i vannføringen i et vassdrag Ulike formål: Vannkraft (elektrisitet), drikkevann, jordbruk, settefiskproduksjon Vannkraft: Elvekraftverk, magasinkraftverk. 1990: Ny energilov: Effektkjøring

7 Omfanget av vassdragsreguleringer Vannkraft dominerer Mest aktive utbyggingsperiode: Største utbygginger og 1970-tallet Vassdragsregulering omfatter både små og store vassdrag

8 TRONDHEIMSFJORDEN Laks i 43 elver (selvreproduserende i 25 elver). De største elvene: Orkla(13), Gaula(17) Nidelva(18), Stjørdalselva(22), Verdalselva(30)..

9 TRONDHEIMSFJORDEN Årlig innsig: laks Uregulert (hvit): 15 Regulert vannkraft (rød): 24 Regulert drikkevann (oransje): 5 Regulert settefiskprod (grønn): 4

10 Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering Kap. 1. Bakgrunn Kap. 2. Endring av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag Kap. 3. Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier Kap. 4. Tiltak for å redusere negative effekter av vassdragsregulering Kap. 5. Laksens framtid i regulerte vassdrag

11 Kap 2 Endring av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag 2.1 Påvirker vassdragsregulering fjordene våre? 2.2 Fysiske, kjemiske og hydrologiske endringer i vassdrag som følge av vassdragsregulering Fysiske endringer Kjemiske endringer (endringer i vannkvalitet) Hydrologiske endringer 2.3 Endringer i næringsgrunnlaget

12 2.3 Endringer i næringsgrunnlaget Bunndyr (viktig næring for laksunger) Påvirkes av endringer i vannføring og vanntemperatur. Effektkjøring: Nidelva: Bunndyrmengdene ble redusert med 90 % i sone som var hyppigst utsatt for tørrlegging.

13 Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering Kap. 1. Bakgrunn Kap. 2. Endring av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag Kap. 3. Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier Kap. 4. Tiltak for å redusere negative effekter av vassdragsregulering Kap. 5. Laksens framtid i regulerte vassdrag

14 Kap 3 Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier 3.1 Oppvandring 3.2 Reproduksjon 3.3 Ungfiskstadiene 3.4 Utvandring 3.5 Langsiktige endringer i laksebestander

15 Kap. 3.1 Oppvandring Kraftverksutløp Figur 1.9 Svorkmo kraftverk ligger sentralt plassert på lakseførende strekning i Orkla. Foto oppover elva viser utløpet fra kraftverket t.v. og Orkla med minstevannføringsstrekningen t.h. Foto Eva B. Thorstad

16 Kap. 3.2 Reproduksjon Redusert vintervannføring og tørrlegging av gytegroper. Figur 3.6 Om gytegropa strander og eggene fryser eller tørker, dør alle eggene. Foto: Bjørn T. Barlaup

17 Kap. 3.3 Ungfiskstadiene Effektkjøring og stranding Redusert vanntemperatur og vekst

18 Kap 3.4 Utvandring Smoltutvandring i elv og fjord Utvandring av vinterstøing Figur 3.8 Laksesmolt i utvandringsdrakt. Foto: Bjørn Ove Johnsen.

19 Kap 3.5 Langsiktige endringer i laksebestander Gjennomsnittsvekt (kg) for fangstene av all laks i Eira før første utbygging ( ), etter Aurautbyggingen ( ), etter Takrenna ( ) og etter Gryttenutbyggingen ( ).(Jensen et al. 2009). Periode All laks , , , ,6

20 Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering Kap. 1. Bakgrunn Kap. 2. Endring av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag Kap. 3. Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier Kap. 4. Tiltak for å redusere negative effekter av vassdragsregulering Kap. 5. Laksens framtid i regulerte vassdrag

21 Kap 4 Tiltak for å redusere negative effekter av vassdragsregulering 4.1 Miljøtilpasset drift av kraftverk 4.2 Fiskeutsettinger 4.3 Rognplanting 4.4 Forbedring av gyteområder 4.5 Terskler 4.6 Fiskevandringstiltak 4.7 Steinsetting og andre biotopjusterende tiltak 4.8 Prøvereglement og minstevannføring 4.9 Lokkeflommer

22 Kap 4 Tiltak for å redusere negative effekter av vassdragsregulering 4.1 Miljøtilpasset drift av kraftverk 4.2 Fiskeutsettinger 4.3 Rognplanting 4.4 Forbedring av gyteområder 4.5 Terskler 4.6 Fiskevandringstiltak 4.7 Steinsetting og andre biotopjusterende tiltak 4.8 Prøvereglement og minstevannføring 4.9 Lokkeflommer

23 Kap 4.2 Fiskeutsettinger Historisk utvikling fra 1855 da de første klekkerier ble bygd Yngelutsetting Utsetting av ensomrig settefisk Smoltutsettinger Figur 4.2 Laksyngel med siste rest av innholdet i plommesekken, klar for utsetting. Foto: Bjørn Ove Johnsen

24 Kap 4.3 Rognplanting Figur 4.5 Bilder som viser rognplanting ved bruk av kasser fylt med grus med overføring av rogn til kasse (venstre bilde) og rogn i Vibert-boks klar for nedgraving. Foto: LFI-Unifob v/tore Wiers.

25 Kap 4.8 Prøvereglement og minstevannføring Prøvereglement ønskelig for å teste ut alternative strategier for manøvrering. Introdusert i 1970-årene brukt i mange konsesjoner på og 1990-tallet. Førte etter hvert til fleksible manøvreringsreglement. Figur 4.13 I Suldalslågen i Rogaland er det prøvd ut flere ulike manøvreringsreglement. Foto: Svein Jakob Saltveit.

26 Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering Kap. 1. Bakgrunn Kap. 2. Endring av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag Kap. 3. Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier Kap. 4. Tiltak for å redusere negative effekter av vassdragsregulering Kap. 5. Laksens framtid i regulerte vassdrag

27 Kap 5 Laksens framtid i regulerte vassdrag Hvordan forvalte laksen i regulerte vassdrag på best mulig måte? Generell kunnskap (kap. 2-4) er viktig, men i tillegg finnes det erfaringer fra mange regulerte enkeltvassdrag i Norge. I noen har det gått bra og laksen klarer seg godt, i andre vassdrag har det gått dårlig med laksebestanden.

28 Kap 5 Laksens framtid i regulerte vassdrag For å dra nytte av erfaringene fra de mange regulerte vassdragene har vi trukket fram eksempler på vassdrag med ulik bestandstilstand og sett på hvilke tiltak som er gjennomført i slike vassdrag. På denne bakgrunn har vi kommet fram til tiltak som har vist seg å være effektive og som kan anvendes for å sikre laksens framtid i regulerte vassdrag.

29 Framtidige tiltak i regulerte vassdrag kap Oppsummering Framtidige tiltak kan grupperes i 3 hovedgrupper: Manøvreringsreglement Fysiske tiltak Utsetting av fisk

30 Framtidige tiltak i regulerte vassdrag kap Oppsummering Manøvreringsreglement: Mange kraftstasjoner ligger i lakseførende del av vassdrag. Dette gir store muligheter for å ta vare på lakseinteressene gjennom et laksevennlig manøvrerings-reglement. Det er viktig at det finnes omløpsventiler i kraftverkene som sikrer minstevannføringen.

31 Framtidige tiltak i regulerte vassdrag kap Oppsummering Manøvreringsreglement forts: Høy minstevannføring demper virkningene av effektkjøring (f.eks. Årøyelva, Nidelva og Stjørdalselva). Høy minstevannføring sikrer oppgang av laks på elvestrekninger med redusert vannføring. Orklalaksens oppvandring forbi Svorkmo kraftverk er et godt eksempel på det, mens den reduserte oppvandringen av Mandalslaks forbi Laudal kraftverk tyder på at minstevannføringen i dette tilfelle har vært for liten.

32 Framtidige tiltak i regulerte vassdrag kap Oppsummering Fysiske tiltak: Fisketrapper er et nødvendig tiltak for at laksen skal kunne forsere dammer. Fisketrapper må ha tilstrekkelig vannføring for at laksen skal kunne finne åpningen og være i stand til å vandre gjennom trappa. Figur 4.12 Laksetrappa i Reinfossen var med sine 450 m landets lengste da den ble fullført i Store deler av trappa går i tunnel. Foto: Reguleringsundersøkelsene i Nordland.

33 Framtidige tiltak i regulerte vassdrag kap Oppsummering Fysiske tiltak forts: Tiltak som har som mål å hindre nedvandrende fisk (smolt, vinterstøing) i å vandre inn i kraftstasjoner kan være viktig for å unngå at store og viktige deler av en laksebestand går tapt. Figur 3.9 Vinterstøing av laks som har passert gjennom Laudal kraftverk i Mandalselva (Foto Kristian Hestvåg).

34 Framtidige tiltak i regulerte vassdrag kap Oppsummering Fysiske tiltak forts: Terskler har vært viktige tiltak for å opprettholde en laksebestand i for eksempel Todalselva og Skjoma. Figur T.v: Steinterskel i Litledalselva. T.h: Syvdeterskel i Søya. Foto: Jo Vegar Arnekleiv.

35 Framtidige tiltak i regulerte vassdrag kap Oppsummering Utsetting av fisk: Fiskeutsettinger kan fungere som bestandsfremmende tiltak. Utsettingsmaterialet må produseres av et overskudd av stamfisk slik at kultiveringsarbeidet ikke går ut over naturlig reproduksjon. Figur 4.3 Laksesmolt produsert ved A/S Settefiskanlegget, Lundamo april Foto Bjørn Ove Johnsen Alternativt bør det bygges opp en stamme i levende genbank. Utsatt fisk gir enkelte steder et betydelig bidrag til sportsfisket.

36 Laksens framtid i regulerte vassdrag Konklusjon Det foreligger mye kunnskap fra regulerte vassdrag i Norge både om reguleringseffekter og om virkninger av kompenserende tiltak. Vassdragsregulering har i noen tilfeller ført til utryddelse av laksebestander, mens det i andre tilfeller kun har gitt moderat eller liten bestandspåvirkning. Den foreliggende kunnskapen om miljøeffekter og tiltak gir et godt grunnlag for å rette på skader i regulerte vassdrag. Dette vil spesielt komme eldre utbygginger til gode, hvor det på utbyggingstidspunktet ikke var lagt stor vekt på å ta vare på laksen.

37

38 BOKA: Hovedsammendrag Sammendrag av hvert hovedkapittel. Stikkordregister. Detaljert innholdsfortegnelse Fyldig referanseliste. 460 ref. Vi håper at BOKA kan være et bidrag til diskusjonen om virkninger og tiltak relatert til vassdragsregulering og villaks.

39 Bjørn Ove Johnsen, Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland, Svein Jakob Saltveit & Arve Tvede. Chap. 14. Hydropower development - ecological effects. Vedlegg: Hydropower development in different countries (Sverige, Finland, Island, Spania, Frankrike, Canada, USA). Ettersommeren 2010

40 Takk for oppmerksomheten!