Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit"

Transkript

1 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit

2

3 Effekter av vassdragsregulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red) 1, Jo Vegar Arnekleiv 2, Lars Asplin 3, Bjørn T. Barlaup 4, Tor F. Næsje 1, Bjørn Olav Rosseland 5,6 & Svein Jakob Saltveit 7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

4 Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø s. Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: X ISBN: (trykt) ISBN: (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2

5 FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander. Trusselfaktorene er mange. Noen er menneskeskapte, direkte og indirekte, mens andre har sin opprinnelse i naturen selv. Eksempelvis er laksens situasjon i sjøfasen, for en stor del bestemt av naturlige svingninger i bestandene av byttedyr, men antagelig også i noen grad en indirekte følge av menneskeskapt global oppvarming. Mulighetene for å endre på en slik trusselfaktor er begrensede og uansett meget langsiktige. Ved de mer direkte menneskeskapte trusselfaktorene er situasjonen en ganske annen. Vassdragsregulering er en direkte menneskeskapt trussel mot villaksen. Den kan endre vannføring, vanntemperatur og vannkjemi i et vassdrag med følger for de lokale laksestammer. Vi har eksempler på at eldre manøvreringsreglementer gir hyppige vannstandsskifter med rask tørrlegging av elvebunn og massedød av yngel. Vi har også sett temperaturøkninger som har endret det økologiske miljøet på elvebunnen, til skade for de naturlige artene som har levd der i uminnelige tider. I denne boken gis en redegjørelse for hvilke virkninger som følger med vassdragsreguleringer. Boken beskrivelser også hvordan en vassdragsregulering kan gjennomføres med reduserte, negative virkninger. Slik peker den ut en interessant retning for morgendagens forvaltning av regulerte vassdrag. Dette er ikke minst viktig nå når vi står foran et omfattende arbeid med revisjon av gamle konsesjonsvilkår, derunder manøvreringsreglementer. Omfattende planer for avkarbonisering av europeisk kraftforsyning kombinert med planer for utbygging av et meget stort nett for handel med elektrisitet rundt Nordsjøen har i den senere tid ytterligere aktualisert de problemstillingene denne boken belyser. Dette gjennom økende behov for at norske vannmagasiner skal fungere som Europas batteri. Styret er meget opptatt av at forskningen på villaks bringer objektiv og uavhengig vitenskapelig dokumentasjon. Dette forhold har hatt betydning både ved utformingen av mandatet for dette utredningsarbeidet og for sammensetningen av forskergruppen. Mandatet I august 2008 ga Styret i Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø forskergruppen følgende mandat: Effekter av vassdragsregulering på villaks Det overordnede mål for Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø er å skaffe og systematisere objektiv kunnskap om de ulike laksebestander, som skal utløse tiltak som verner og styrker de ulike bestander. 3

6 På denne bakgrunn ønsker Kunnskapssenteret en objektiv beskrivelse og sammenfatning av eksisterende kunnskap om virkninger av vassdragsregulering på norske laksebestander. Der det er relevant benyttes internasjonale erfaringer. For at dette skal gjennomføres på en mest mulig uavhengig og dekkende måte oppnevner Kunnskapssenteret en gruppe forskere til å utføre arbeidet. Forskergruppen skal gi en kunnskapsstatus innenfor følgende områder: Med bakgrunn i eksisterende kunnskap skal endringer (økning/reduksjon) i overleving, vekst, vandring og produksjon i laksens ulike livsstadier belyses i vassdrag og fjordsystemer ved ulike former for regulering av laksevassdrag. Det skal belyses hvordan fysiske, kjemiske, hydrologiske og biologiske faktorer endres som følge av ulike former for vannkraftutbygging i laksevassdrag og fjordsystemer. Spesifikke effekter og kritiske faktorer ved ulike typer av kraftverk (magasinkraftverk, elvekraftverk, småkraftverk) beskrives. Hvordan kan driften av eksisterende kraftverk optimaliseres i forhold til lakseproduksjon? Hvilke faktorer blir viktigst å ta hensyn til ved kommende revisjoner av konsesjonsvilkår i laksevassdrag? Gjennomgang av tiltak for å redusere negativ virkning av vassdragsregulering. Gjennomgangen bør inneholde en vurdering av virkningen av gjennomførte tiltak samt eventuelt anbefaling av ytterligere tiltak. Det oppfordres gjennom hele rapporten til å referere til eksempler på kvantitative effekter hvis slike data finnes. Mange har bidratt økonomisk og derved gjort det mulig å realisere denne utredningen. Vi takker for alle bidrag. Følgende har bidratt økonomisk: Statkraft, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, Agder Energi AS, Lyse Energi AS, BKK AS, Trondheim Energi AS, Helgelands Kraft AS, Norsk Industri, Norges vassdrags- og energidirektorat, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Landssammenslutninga for vasskraftkommunar, Energibedriftenes landsforening, Direktoratet for naturforvaltning og Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. Namsos, januar Knut Mørkved Styreleder 4

7 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 Innholdsfortegnelse... 5 Hovedsammendrag... 6 Sammendrag av de enkelte kapitler... 7 Kapittel 1 Bakgrunn...7 Kapittel 2 Endring av fysiske, kjemiske, hydrologiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag...7 Kapittel 3 Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier...8 Kapittel 5 Laksens framtid i regulerte vassdrag Bakgrunn Naturtilstanden Ulike former for vassdragsregulering Endring av fysiske, kjemiske, hydrologiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag Påvirker vassdragsregulering fjordene våre? Fysiske, kjemiske og hydrologiske endringer i vassdrag som følge av vassdragsregulering Fysiske endringer Kjemiske endringer (endringer i vannkvalitet) Hydrologiske endringer Endringer i næringsgrunnlaget Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier Oppvandring Reproduksjon Ungfiskstadiene Utvandring Langsiktige endringer i laksebestander Tiltak for å redusere negative virkninger av vassdragsregulering Miljøtilpasset drift av kraftverk Fiskeutsettinger Rognplanting Forbedring av gyteområder Terskler Fiskevandringstiltak Oppstrømstiltak Nedstrømstiltak Steinsetting og andre biotopjusterende tiltak Prøvereglement og minstevannføring Lokkeflommer Laksens framtid i regulerte vassdrag Bestandstilstand i regulerte vassdrag i Norge Bestander som er tapt (på grunn av vassdragsregulering) Bestander som er truet (på grunn av vassdragsregulering) Bestander som er sårbare (på grunn av vassdragsregulering) Bestander som er redusert (som følge av vassdragsregulering) Bestander som er moderat eller lite påvirket (av vassdragsregulering) Oppsummering Gjennomførte tiltak i regulerte vassdrag Gjennomførte tiltak i truede bestander (kategori 2) Gjennomførte tiltak i sårbare bestander som befinner seg nær tålegrensen (kategori 3a) Gjennomførte tiltak i sårbare bestander som opprettholdes ved hjelp av tiltak (kategori 3b) Gjennomførte tiltak i reduserte bestander (kategori 4a) Gjennomførte tiltak i moderat/lite påvirkede bestander (kategori 5) Oppsummering Framtidige tiltak i regulerte vassdrag Framtidige tiltak overfor tapte bestander (kategori 1) Framtidige tiltak overfor truede bestander (kategori 2) Framtidige tiltak overfor sårbare bestander som befinner seg nær tålegrensen (kategori 3a) Framtidige tiltak overfor sårbare bestander som opprettholdes ved hjelp av tiltak (kategori 3b) Tiltak overfor reduserte bestander (kategori 4) Framtidige tiltak overfor moderat/lite påvirkede bestander (kategori 5) Oppsummering Referanser...96 Stikkordregister

8 Hovedsammendrag Johnsen, B. O. (red), Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø s. Hensikten med denne boka er å gi en oversikt over virkninger av vassdragsregulering på norske laksebestander og om tiltak for å kompensere for skader. Med bakgrunn i dette og i opplysninger fra en del enkeltvassdrag som beskriver hvorfor det har gått dårlig med laksebestanden i noen regulerte elver mens bestanden har klart seg godt i andre, har vi vurdert laksens framtid i regulerte vassdrag. Vassdragsreguleringer påvirker fysiske forhold i vassdrag og fjorder, fører til endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold og kan også påvirke vannkvaliteten. Slike endringer kan få betydning for mange bunndyrarter som er viktige næringsdyr for laksunger. Vassdragsreguleringer kan ha innvirkning på oppvandringsforhold og gyteforhold for voksen laks, på egg- og yngelutvikling, på oppvekstforholdene for laksunger og på smoltens og vinterstøingens utvandringsmuligheter. På lengre sikt kan en regulering føre til bestandsendringer. Negative virkninger av vassdragsreguleringer kan reduseres ved tiltak som for eksempel miljøtilpasset drift av kraftverk, fiskeutsettinger, bygging av fisketrapper, terskler, minstevannføring og lokkeflommer. Erfaringene viser at mye kan gjøres i regulerte vassdrag ved godt samarbeid mellom regulanter, grunneiere, fiskeinteresserte og myndigheter. Framtidige tiltak må i høy grad innrettes mot forbedring av miljøforhold for naturlig reproduksjon og overlevelse for å bevare de enkelte laksebestandene. Mange reguleringer åpner for muligheter til å ta vare på fiskeinteressene gjennom et laksevennlig manøvreringsreglement. Samtidig har den nye energilovens muligheter for effektkjøring gitt nye utfordringer. En stabil minstevannføring som gir vanndekt areal over det meste av elvesenga er viktig for å gi god produksjon av næringsdyr og god overlevelse for fisk. En høy minstevannføring kan dempe virkningene av effektkjøring og i tillegg bidra til å sikre oppgang av laks på elvestrekninger med redusert vannføring. 6

9 Sammendrag av de enkelte kapitler Kapittel 1 Bakgrunn For å kunne forstå hvordan ulike former for vassdragsregulering virker på norske laksebestander, er det nødvendig med kunnskap om naturtilstanden og om vassdragsreguleringer. Det som er karakteristisk for norske elver og bekker er den sterke variasjonen i vann føring gjennom året. Vannhastighet, tempe ratur og bunnsubstrat er viktig for fordelingen av fisk og fiskens næringsdyr i tid og rom. Store flommer er viktig, fordi de endrer oppvekstområdene og fører bort materiale som er sedimentert. Substrat gir oppvekstområder eller habitat, næring og skjul og er bestemmende for utbredelse og mengde av fisk. Laksen stiller imidlertid krav til oppvekstområdet og har bestemte preferanser for type substrat, vannhastighet, vanndyp og mulig heter for skjul. Næringen til laksungene på elv er svært variert og endres med alder og erfaring. Næringsdyrene er dominert av insekter, som døgnfluer, steinfluer, vårfluer og fjærmygglarver. For laks er vanntemperatu ren viktig for gytetidspunkt, eggutvikling og er sammen med næringstilgang viktigste faktor for vekst. Produksjons arealet vil variere med vannføringen. Vannføringen bestemmer sammen med temperaturen i stor grad hvor mye fisk en elv kan produ sere. Hvor mye laks en elv kan produsere er også regulert av tetthetsavhengige (konkurranse, predasjon, sykdom, parasitter) og tetthetsuavhengige abiotiske faktorer (vannføring, temperatur). En regulering som påvirker vannføring og vanntemperatur, kan derfor på virke døde ligheten uavhengig av populasjonens størrelse. Vinteren er generelt sett en flaskehals for laksefisk, men også lavvannføringer som fører til ugunstige habitatforhold, fysiologisk stress og økt predasjon. Vassdragsregulering brukes om endring i naturlig vannføring eller i variasjonen i vannføringen i en elv. Vassdragsreguleringer har ulike former og formål; produksjon av vannkraft (elektrisitet), drikkevannsformål, jordbruksvanning eller settefiskproduksjon. Regulering av vassdrag for tømmerfløting og mølle- og sagbruksdrift har vært drevet i flere hundre år i Norge. Eldre tiders reguleringer ble i det 20. århundre avløst av omfattende vassdragsutbygginger for produksjon av elektrisk strøm. Elvekraftverk og magasin kraftverk er de vanligste kraftverkstypene i Norge. Tidligere ble vann magasinert i sommerhalvåret og benyttet til kraftproduksjon i vinterhalvåret. Den nye energiloven som kom i 1990, har imidlertid ført til omlegging av kjøre- og bruksmønsteret i mange kraftverk. Reguleringer oppgis som avgjørende trusselfaktor mot laks i 83 vassdrag og som en vesentlig årsak til at laksen er utryddet, eller vurdert som truet eller sårbar i 35 vassdrag. Den vanligste effekten av vassdragsreguleringer er fravær av store flommer, redusert flom og sommervannføring, endret sommertemperatur, økt vintervannføring og økt vanntempe ratur om vinteren. Kapittel 2 Endring av fysiske, kjemiske, hydrologiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag Stor ferskvannsavrenning er typisk for norske fjorder og ferskvannet blander seg med saltere fjordvann og danner et eget strømsystem i overflaten. Dette brakkvannslaget er viktig både for innvandrende voksen laks og utvandrende laksesmolt. Vassdragsreguleringer påvirker brakkvannslaget og kan dermed influere for eksempel utvandrende laksesmolt sin evne til å unngå lakselusinfeksjon. Estuarine blandsoner er et fenomen som vil kunne oppstå der elvevann som inneholder humuspartikler og/eller leirpartikler møter sjøvann. Dramatiske effekter på laksefisk har vært registrert som følge av slike blandsoner. Vassdragsregulering kan påvirke massetransporten i elver både ved endringer i vannstand og vannføring eller forandringer som følge av direkte opprenskning av elveløp. En utjevnet og lavere vannføring uten store ekstremflommer 7

10 kan føre til økt sedimentasjon av sand og grus i mange regulerte elver. Dette fører på lang sikt til redusert tilgang på hulrom mellom steinene og dårligere oppvekstforhold for ungfisk av laks. Opprensking av elveløp for å hindre isganger er et fysisk inngrep knyttet til regulering og slike inngrep kan føre til tap av fiskeplasser for laks. Vassdragsregulering kan påvirke vannkvaliteten ved at næringssalter blir vasket ut av jordsmonnet ved oppdemming. I forsuringsutsatte områder kan surt vann fra sidevassdrag skape blandsoner i hovedvassdraget selv om dette i utgangspunktet har god vannkvalitet. Dette kan forårsake akutt giftighet for fisk med påfølgende dødelighet. Regulerte vassdrag kan stedvis være nitrogenover mettet og det er registrert omfattende dødelighet av laksefisk som følge av dette. Vannføringsendringer har tradisjonelt dreid seg om overføring av overskuddsvann fra sommer til vinter og reduksjon av store flommer i elver. Men etter innføring av den nye energiloven i 1990 er døgnregulering av vannføringen i kraftstasjoner registrert som et betydelig problem i flere norske lakselver. Betydelige temperaturendringer kan være knyttet til utløpsvann fra kraftstasjoner som har inntak på dypt vann i høytliggende magasiner. Kombinert med døgnregulering kan dette gi store variasjoner i vanntemperatur over døgnet i elver nedstrøms slike kraftstasjoner. Isforholdene kan påvirkes i stor grad ved vannkraftutbygging og for eksempel kan dannelse av bunnis føre til flommer og oversvømmelser. Det finnes flere eksempler på regulerte elver hvor vannføringen blir manipulert for å oppnå ønsket effekt på isforholdene. Ved tilpasning av manøvreringsreglement til hydrologiske forhold som er optimale for laksens miljø, kan man oppnå en betydelig gevinst på lakseproduksjonen. Bunndyr er sentrale i næringskjeden i ferskvann og mange er viktige næringsdyr for laksunger. Endringer i vannføringsregimet har stor innvirkning på bunnfaunen og mens økt vintervannføring kan gi økt produksjon ved at det produktive areal blir større, kan døgnregulering ha svært stor negativ betydning fordi næringsdyr strander. Endringer i vanntemperaturen påvirker livssyklus hos mange bunndyr og endring av vannkvaliteten kan endre artssammensetning og artsmangfold. Kapittel 3 Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier Både fysiske barrierer som demninger og kraftverksutløp og endret vannføring kan føre til stans eller forsinkelser i laksens oppvandring. Elvekraftverk kan blokkere oppvandringen fullstendig. Kraftverksutløp har ofte høyere vannføring enn hovedelva der laksen skal vandre videre oppover til gyteområdene. Kraftverk med utløp direkte i sjøen kan også tiltrekke seg laks som ellers skulle vandre opp i elva. Store reduksjoner i vannføring har negative effekter på oppvandringen til laks, mens moderate reduksjoner påvirker oppvandringen lite. Endret vannkvalitet kan også påvirke oppvandringen og det finnes eksempel på at surt vann med høy aluminiumskonsentrasjon har skapt ekstremt giftige forhold på en regulert elvestrekning. Gyteforholdene kan også påvirkes i regulerte vassdrag ved endringer i vannføring og massetransport. I enkelte tilfeller har redusert vannføring gjennom vinteren ført til tørrlegging av gytegroper. Økt vanntemperatur om vinteren, kan føre til økt hastighet på eggutviklingen og føre til at yngelen kommer opp for å ta til seg næring på et ugunstig tidspunkt i forhold til flom, temperatur eller forekomst av næringsdyr. I det motsatte tilfelle der temperaturen reduseres, kan dette føre til kortere vekstsesong, redusert fiskevekst, økt smoltalder og redusert overlevelse. Laksunger i regulerte vassdrag kan være utsatt for stranding på grunn av effektkjøring av kraftverk som medfører hurtige og hyppige endringer i vannføringen. I tillegg vil effektkjøring redusere produksjonen av næringsdyr. På den annen side har det vist seg at stabile vintervannføringer fører til økt smoltproduksjon. Redusert isdekke og tidligere isgang påvirker fiskens energiopptak og energiforbruk og kan føre til energiavhengig vinterdødelighet. Det er kjent at høy vannføring under utvandring kan øke smoltoverlevelsen. Dersom vassdragsregulering bidrar til en tidligere utvandring, eller en større spredning i utvandringen, kan det føre til økt smolttap ved økt dødelighet hos smolten i den første sjøfasen. Demninger og kraftverksinntak i lakseførende elvestrekninger medfører passeringsproblemer for utvandrende smolt og vinterstøing og kan gi stor dødelighet der fisken passerer gjennom turbiner. Kapittel 4 Tiltak for å redusere negative virkninger av vassdragsregulering Fiskeutsettinger i form av yngelutsettinger og utsettinger av énsomrig settefisk kan bidra til å styrke laksebestander forutsatt at rogna hentes fra et overskudd av gytefisk eller i levende genbank. Utsettingene gir best resultat når fisken blir satt ut på elvestrekninger hvor det er minst mulig konkurranse fra andre laksunger. Siden årene har det blitt satt ut laksesmolt i regulerte vassdrag i Norge og i enkelte vassdrag kan utsatt smolt ha stor betydning for laksefisket. Rognplanting er en metode under utprøving og fordelene med denne metoden er at den både gir liten kultiveringspåvirkning og er relativt kostnadseffektiv i forhold til utsetting av eldre livsstadier. 8

11 Bygging av terskler har vært et vanlig tiltak for å forbedre forholdene for fisk og annen fauna i elver med sterkt redusert vannføring. For laks er det viktig å bevare strykområder med nok skjul i kombinasjon med terskler. Steinsetting av elvebunn og kanter stabiliserer elveleiet og virker positivt på produksjon av fisk og næringsdyr. Bygging av fisketrapper er et vanlig tiltak i regulerte vassdrag for å forbedre forholdene for oppvandrende laks. Det finnes også eksempler på tiltak for å forbedre utvandringsforholdene for smolt og vinterstøing. Det er gitt bestemmelser om minstevannføring i mange regulerte vassdrag. Det finnes eksempler på at høye minstevannføringer om vinteren har ført til økt smoltproduksjon. Det er imidlertid viktig at en slik minstevannføring er stabil da en positiv effekt lett kan ødelgges selv av kortvarige avvik. Minstevannføring brukes også for å motvirke stranding av gytegroper om vinteren. Ved miljøtilpasset drift av kraftverkssystemer ønsker man å redusere kritiske perioder hvor fisken har økt dødelighet. Det viktigste tiltaket for å motvirke de skadelige virkningene av for eksempel effektkjøring, er en stabil minstevannføring som gir vanndekt areal over det meste av elvesenga og som gir god produksjon av næringsdyr og god overlevelse for fisk. For å unngå at oppvandrende laks får problemer på regulerte strekninger, er det viktig at minstevannføringen er tilstrekkelig høy. Det finnes eksempler på at lave minstevannføringer skaper problemer for oppvandringen. Lokkeflommer brukes i enkelte tilfelle for å trekke fisk opp i elv fra fjord eller sjøområde, for å lokke fisk fra å bli stående ved kraftverksutløp eller å få fisk til å gå inn i fisketrapper, men erfaringene med slike flommer er varierende. Kapittel 5 Laksens framtid i regulerte vassdrag Vurderingen av laksens framtid i regulerte vassdrag er basert på kunnskap om virkningene av vassdragsreguleringer (kap. 2 og 3) og de mest brukte tiltakene (kap. 4). I tillegg er det nødvendig med kunnskap om enkeltbestanders skjebne. Et viktig spørsmål er hvorfor noen laksebestander klarer seg godt mens andre bestander er redusert eller til og med utryddet som følge av vassdragsegulering. I dette kapitlet inkluderes en del slike eksempler med utgangspunkt i lakseforvaltningens kategorisystem for bestandstilstand hos laksebestander. I henhold til dette systemet varierer virkningene av vassdragsregulering dramatisk fra tapte bestander via truede, sårbare og reduserte bestander til moderat eller lite påvirkete bestander. fra vassdraget enten ved dammer/avsperringer (elvekraftverk) eller ved store overføringer av vann fra vassdraget med sterk reduksjon av vannføring eller tørrlegging som konsekvens. Slike reguleringsinngrep er også karakterisert ved at det ikke er knyttet tiltak til dem. På motsatt side karakteriseres vassdragsreguleringer som har ført til at laksebestanden er moderat eller lite påvirket (kategori 5), gjerne ved at kraftstasjoner har avløp ovenfor eller i lakseførende deler av vassdraget og at det er satt i verk effektive kompenserende tiltak i form av manøvreringsreglement som tar hensyn til laksebestanden. I andre del av kapitlet beskrives de mest brukte tiltak i regulerte vassdrag som er vannslipp og manøvrering av kraftverk, fiskeutsettinger og terskelbygging med eksempler fra bestander med ulik bestandstilstand. Høy minstevannføring som dekker store deler av elvesenga spesielt i form av høg vintervannføring, er det tiltaket som skiller seg ut som best i bestandsfremmende retning. I kapitlets tredje del omtales forslag til framtidige tiltak i regulerte vassdrag overfor laksebestander med ulik bestandstilstand. De viktigste tiltakene kan oppsummeres i tre punkter: 1) Manøvreringsreglement, 2) Fysiske tiltak og 3) Utsetting av fisk. Manøvreringsreglementet i regulerte vassdrag er svært sentralt. Mange norske kraftstasjoners beliggenhet med avløp til lakseførende del av vassdragene åpner store muligheter for å ta vare på lakseinteressene gjennom et laksevennlig manøvreringsreglement. Men samtidig har den nye energilovens muligheter for effektkjøring gitt nye utfordringer. Et miljøtilpasset manøvreringsreglement er derfor svært viktig. Kunnskap om virkninger og tiltak i regulerte vassdrag viser at vassdragsregulering har gitt svært ulike effekter som varierer fra utryddete laksebestander til moderat eller lite påvirkete bestander. Skader som har oppstått kan i mange tilfeller kompenseres ved kunnskapsbaserte tiltak gjennom godt samarbeid mellom regulanter, grunneiere og myndigheter. Opprustning av eldre reguleringer kan være en utmerket anledning til å bringe miljøinteressene sterkere inn i bildet. Ved fornyelse av vassdragskonsesjoner gis det også muligheter for revisjon av konsesjonsvilkårene. Hovedmålsettingen for norske lakseforvaltningsmyndigheter er å bevare de enkelte laksebestandene med sine særtrekk. Framtidige tiltak må derfor i høy grad innrettes mot forbedring av miljøforhold for naturlig reproduksjon og overlevelse. I første del av kapitlet beskrives kararkteristika ved reguleringer og tiltak som har ført til ulik bestandstilstand. For eksempel kjennetegnes vassdragsreguleringer som har ført til tapte bestander (kategori 1) ved utestengning av laksen 9

12 1 Bakgrunn Målet med denne boka er å gi en beskrivelse og sammenfatning av eksisterende kunnskap om virkninger av vassdragsregulering på norske laksebestander og om kompensasjonstiltak som brukes for å motvirke negative virkninger. I tillegg har vi innhentet opplysninger fra en del enkeltvassdrag for å finne ut hvorfor det har gått dårlig med laksebestanden i noen regulerte elver mens bestanden har klart seg godt i andre. Med dette som bakgrunn har vi vurdert laksens framtid i regulerte vassdrag. Gjennom historien har vassdragsreguleringer gjennomgått en betydelig utvikling fra eldre tiders reguleringer for tømmerfløting og drift av sagbruk til det 20. århundres mange omfattende vannkraftutbygginger for produksjon av elektrisk strøm. I denne boka er det inkludert kunnskap om virkninger av ulike typer vassdragsreguleringer. For å kunne beskrive effekter av vassdragsregulering på villaks er det nødvendig å ta utgangspunkt i naturtilstanden (fysisk-kjemiske og biologiske forhold) og de forskjellige faktorenes betydning for ulike stadier i laksens livssyklus. Videre er det nyttig med en oversikt over ulike former for vassdragsregulering. Denne bakgrunnen er beskrevet i kapittel 1, mens selve effektene av regulering beskrives i kapitlene 2-3. Kapittel 4 omhandler kompenserende tiltak. I kapittel 5 har vi brukt kunnskapen i de foregående kapitlene i kombinasjon med kunnskap om hvorfor det har gått bra i noen regulerte vassdrag mens det har gått dårlig i andre, til å gjøre noen refleksjoner om laksens fremtid i regulerte vassdrag. 1.1 Naturtilstanden Laksen (Salmo salar L.) har en relativt komplisert livshistorie som inkluderer opphold i både elv og sjø. Laksungene tilbringer som regel 2-5 år på elv som yngel/parr. Siste vinter/vår på elva gjennomgår ungfisken en smoltifiseringsprosess hvor den utvikler evne til sjøvannstoleranse slik at den blir i stand til å leve i sjøen. Her tilbringer den ett til tre år før den vandrer tilbake til elva for å gyte. Laksen er derfor utsatt for flere faktorer utenfor vassdraget, som også kan ha betydning for fangst i elv og for reproduksjon. I sjøen vil dette primært være faktorer knyttet til fiske, næringstilbud og predasjon, for eksempel predasjon på smolt under utvandring. Laks er utsatt for et høyt fangsttrykk og for noen be stander er fangstraten beregnet til mellom 80 % og 97 % (Hansen, pers.medd). Anon. (2009) angir estimater for beskatning i en rekke norske elver av ulike størrelser. Det er gjort forsøk på å beregne endringer i fangst som kan skyldes vassdragsregulering (L Abeé-Lund et al. 2006), eller endring i vannføring (Saltveit et al. 2006). Havtemperatur og næring i havet er også viktige faktorer for overlevelse (Friedland et al.1998, Klemetsen et al. 2003) som får betydning for størrelse og sammensetning av elvebestanden. Oppdrett av laks oppfattes som en betydelig trussel mot de ville laksebestandene (Jonsson & Jonsson 2006). Oppdrett gir økt til gang på verter for lakselus og lakselus er et stort problem for bestander i elver som drenerer inn i fjordsystemer med høy intensitet av oppdrett. Gyting av rømt oppdrettslaks kan gi genetiske endringer hos den ville laksen og kan dermed være en trussel mot lokale tilpasninger (Ståhl & Hindar 1988). Større aggressivitet og bedre vekst hos avkom av oppdretts fisk indike rer en trussel mot vill fisk (Einum og Flemming 1997, McGinnity et al. 2003). Andre effekter på elv som må skilles fra de som skyldes reguleringer er forsuring og annen forurensning, samt andre fysiske inngrep i vassdragene. Karakteristisk for norske elver og bekker er sterk variasjon i vann føring gjennom året. Vannføringen er lavest om vinteren og om sommeren, mens den er høyest under vår og høstflom. Transporten av vann er kontinuer lig og ret ningsbestemt og det er en stadig blanding av vannet. Rennende vann som naturlige økosystem varierer mye, særlig på grunn av varierende fallgradienter, vannføringer og temperaturendringer. Vannhastighet, tempe ratur og bunnsubstrat er viktige faktorer for den romlige fordeling 10

13 Figur 1.1 I en uregulert elv som har et stort vanndekket areal, er mye av produksjonen basert på organisk materiale tilført fra områder på land langs elva. Foto: Svein Jakob Saltveit. av fisk og fiskens næringsdyr i rennende vann. For fisk i rennende vann er energiopptak ofte bestemt av tilbud på næring og kostnadene ved å svømme eller holde posisjon i strømmen. Variasjon i de fysisk-kjemiske forhold fører til at stress, risiko og energigevinst fordeler seg ulikt i elv eller bekk. Vannføringen og vannhastigheten er de viktigste regulerende faktorene i elver og bekker. Ikke bare avgjør de hva som sedimenterer, men de har også betydning for begroing, tilførsel av oksygen og til en viss grad temperatur og næring (Macan 1961, Hynes 1970). Stor stein forekommer der strømmen er sterk, mens langsom vannstrøm gir sand og grus, for eksempel i dype kulper eller i dødvannssonene bak større steiner. Rennende vann er derfor svært heterogent både i tid og rom, noe som gir stor habitatvariasjon. Erosjon som følge av flom er hovedmekanismen som endrer fysiskkjemiske forhold i elver og bekker (Margalef 1960). Store flommer endrer oppvekstområdene og fører bort materiale som er sedimentert. Produksjons arealet vil også variere med vannføringen. Vannføringen bestemmer sammen med temperaturen i stor grad hvor mye fisk en elv kan produ sere. Substrat gir oppvekstområder, næring og skjul og er bestemmende for utbredelse og mengde av fisk. De fleste fisk har bestemte preferanser for en eller noen få typer substrat. Habitatbruk og atferd hos fisk er vanligvis et resultat av en balansegang mellom å maksimere energiinntak og minimere kostnadene (fysiologisk stress, risiko) ved å bruke et område (optimal furasjeringsstrategi; Hart 1993). For laks og aure er vanndyp, vannhastighet, substratpartikkelstørrelse og skjul viktige fysiske variable som påvirker deres valg av leveområde (habitat) (Heggenes 1989, Gibson 1993, Heggenes et al. 1999). Vanntemperaturen bestemmes av klimatiske forhold (se faktaboks 1.1 om klimatiske endringer), solinnstråling og grunn vanntilførsel og påvirker fysiologi og atferd til bunndyr og fisk. For laks er vanntemperatu ren viktig for gytetidspunkt, eggutvikling og er sammen med næringstilgang viktigste faktor for fiskevekst i rennende vann. Fordi eggutvikling er avhengig av et bestemt antall døgngrader, foregår gytingen tidlig om høsten i vinterkalde elver og utpå vinteren i vintervarme elver (Heggberget 1988). Vekst hos laksefisk, foregår innen bestemte temperaturområder (Elliott 1975, Gardiner & Geddes 1980, Jensen & Johnsen 1986) og laks har temperaturområder for optimal vekst (Saksgård et al. 1992, Forseth et al. 1994). Forseth et al. (2001) beregnet at optimal temperatur for vekst hos laks i norske elver var ca. 18,5 o C. Dette er overraskende høyt 11

14 siden laksunger i norske elver sjelden utsettes for temperaturer på dette nivå. I tillegg til alder ved kjønnsmodning bestemmes fiskens størrelse av veksthastigheten. Fisk har fleksibel vekst avhengig av næringsopptak og temperatur. Dette gjelder som unger i elva og under oppvekst i havet (Forseth et al. 2001, Jonsson et al. 2001a). Vanntemperatur kan også ha stor betydning for utvandrings tidspunktet for laksesmolt (Jonsson & Ruud-Hansen 1985, Mills 1989). Vannkvaliteten i elver og vann avhenger av en rekke faktorer, som egenskapene til nedbørfeltet (geologi, løsavsetninger, vegetasjon etc.), klima, nedbør mengde, -mønster og -kvalitet, påvirkning fra sjøsalter, forurensning (avrenning fra landbruk, pesticider, kloakk, gruveavrenning etc.) og langtransporterte forurensninger som sur nedbør med tungmetaller og organiske miljøgifter (Wright 1984, Gregoire & Champeau 1984, Brydsten, et al. 1990, Rosseland 2000, Skjelkvåle et al. 2007). Alt ferskvann vil være i ionisk likevekt, der summen av positive (kationer) og negative ioner (anioner) er i likevekt. De viktigste ionene er: [Ca 2+ ] + [Mg 2+ ] + [Na + ] + [K + ] + [H + ] + [Al n+] = [HCO 3 -] + [SO 4 2- ] + [NO 3 - ] + [Cl - ] + [A - ] der A- representerer organiske anioner som humussyrer mens Aln+ er summen av alle positivt ladde aluminiums ioner. Faktaboks 1.1 North Atlantic Oscillation som et mål på klimavariasjon Atmosfæreforholdene på den nordlige halvkule som er av betydning for Norge, domineres av en vestavindsdrift og den atmosfæriske polarfronten. Det tydeligste mønsteret for variabiliteten i atmosfæretrykkfordelingen er beskrevet av den såkalte North Atlantic Oscillation (NAO; Hurrell et al., 2003). NAO refererer til svingninger i forskjellen på atmosfærisk bakketrykk mellom høye bredder i de nordiske hav og lave bredder i sub-tropisk del av Atlanterhavet. Disse forskjellene er mest fremtredende i vintersesongen (november-april) og fører til variasjon i midlere vindhastighet og retning, som igjen har betydning for sesongmessig midlere transport av varme og fuktighet fra Atlanterhavet til de nærliggende kontinentene. Videre får dette en lang rekke konsekvenser for det lokale været, intensitet og mengde av stormer, temperatur og strømforhold i havet og isforhold. Vinterindeksen til NAO, som er en årlig verdi aggregert for månedene desember-mars, er ofte en nyttig verdi for å avgjøre en rekke klimatiske særtrekk ved det inneværende året (http://www.cgd.ucar.edu/cas/jhurrell/indices. html). Denne indeksen angir trykkforskjellen mellom Lisboa i Portugal og Stykkisholmur på Island og går tilbake til 1864 (figur 1.2). Grovt sett er det slik at en høy verdi av denne indeksen vil være assosiert med et sterkt sør-vestlig atmosfærefelt inn mot Norge, som vil gi mer nedbør og høyere temperaturer. En lav verdi vil føre til motsatt, tørrere og kaldere forhold, samt mindre vind. Det er stor variasjon i verdien av NAO-vinterindeksen fra år til år og serien har lav autokorrelasjon (dvs. du kan ikke stole på at neste års forhold blir som i år). Det er også en økende trend i NAOvinterindeksen, noe som er konsistent med resultatene om økt nedbør og temperatur fra FN s Klimapanel (IPCC 2007) Figur 1.2 NAO-vinterindeks basert på trykkforskjell mellom Lisboa og Reykjavik. 12

15 De dominerende ionene i næringsfattig ferskvann, typisk for de norske lakseelvene, er kalsium (Ca 2+ ), magnesium (Mg 2+ ) og bikarbonat (HCO 3 - ), der sistnevnte kommer fra likevekten med CO 2 i jordvann og atmosfæren og geologisk CaCO 3 fra nedbørfeltet (Skjelkvåle et al. 2007). Nær kysten og under sterke havstormer, vil sjøsalter (Na + og Cl - ) bli ført inn over nedbørfelt helt opp i høyfjellet og påvirke ferskvannskvaliteten gjennom ionebytteprosesser i nedbørfeltet, såkalte sjøsaltepisoder. Avhengig av de enkelte nedbørfelt, vil dette kunne føre til en for fisken forbedret vannkvalitet ved at Na+ tilbakeholdes i jorda mens Ca 2+ og Mg 2+ løses ut for å danne ionelikevekt. I områder som er påvirket av sur nedbør derimot, kan sjøsaltepisoder føre til en forverring av vannkvaliteten, ved at Na + byttes ut med H + og som i sin tur løser ut aluminium som kan føre til akutt fiskedød i vann og vassdrag (Hindar et al. 1995, Barlaup & Åtland 1996, Teien et al. 2005). Virkningen av en gitt vannkjemisk sammensetning er avhengig av fiskeart, hvilket stadium i livssyklus som eksponeres (årstidsavhengig) og hvilke konsentrasjoner som foreligger av andre elementer som kan virke beskyttende eller forsterkende på Al-giftigheten. De kritiske stadiene for laks er i hovedsak knyttet til siste modning av rogn hos gytefisk, befruktningsøyeblikket, klekking, begynnende fødeopptak og smoltstadiet. I periodene mellom disse, er laksen selvsagt påvirkbar, men har en større fysiologisk evne til å mestre miljøfoholdene. Faktaboks 1.1 forts. NAO-indeksen er blitt brukt i en lang rekke forklaringsmekanismer der miljøforholdene er en underliggende årsak. Det viser seg i en lang rekke tilfeller at dette gir en god illustrasjon på sammenhenger, men fra indeksens natur er det begrenset hvor langt den kan benyttes i mer detaljerte prosessforklaringer. Årlig gjennomsnittlig ferskvannsavrenning til et område er styrt av forskjellige forhold med nedbør som en viktig ingrediens. Nedbør langs norskekysten henger igjen sammen med vestavindsbeltet og vi forventer at dette henger godt sammen med NAO-indeksen. Årlig avrenning fra Sognefjorden mellom 1961 og 2002 (Pettersson 2004) viser da også perioder med svært godt samsvar med verdien av NAO-vinterindeksen (figur 1.3). Dette er nyttig kunnskap og kan til en viss grad brukes til å estimere avrenning i perioder hvor vi ikke har målinger NAO-vinterindeks årsavrenning til Sognefjorden Figur 1.3 Sammenligning mellom NAOvinterindeks (blå linje) og årlig gjennomsnittlig ferskvannsavrenning til Sognefjorden (grønn linje) mellom 1961 og Likevel er det også perioder uten særlig samsvar og som illustrerer indeksens svakhet dvs. at den ikke er helt til å stole på. Vi kan heller ikke forvente at en enkel indeks basert på en klimasituasjon skal vise tilsvarende sammenhenger i et endret klimabilde dersom f.eks. global oppvarming har endret atmosfærens sirkulasjon. 13

16 Laksungenes næring Næringsdyrene til laksungene er dominert av insekter som døgnfluer, steinfluer, vårfluer og fjærmygglarver. Dette er bunndyr som har former og tilpasninger til et liv i rennende vann. Stor variasjon i livsformer og livssyklus strategi gjør det mulig for disse å ta næring fra vannet uten for stor risiko (for selv å bli spist eller komme i driv) og stort forbruk av energi. Selv om få bunndyr er begrenset til et spesifikt substrat, har de fleste bunndyr også bestemte preferanser for ett eller noen få bunntyper. For enkelte grupper er makrovegetasjon som mose og alger viktig, mens sand og grus er viktig for gravende former. Generelt finnes de høyeste tettheter og den største variasjon av bunndyr på stryk med stein og grov grus (Hynes 1970). Her spiller den hyporeiske sone en viktig rolle (Orghidan 1959) (se faktaboks 1.2). Næringen til laksungene på elv er svært variert og endres med alder og erfaring (Allan 1984). Fordi laksefisk er opportunistiske predatorer vil alle grupper av bunndyr være potensiell føde, enten disse befinner seg på bunnen eller i driv (Waters 1972). Årsunger tar små byttedyr og er svært avhengige av fjærmygg larver. Konkurr ansemessig vil dette være en flaskehals, idet fjærmygglarver også er viktig føde for aureunger og mange rov dyr blant bunn- Faktaboks 1.2 Den romlige dimensjonen i en elv er tredimensjonal; lengde, bredde og dybde (Ward 1989). Disse tre dimensjoner er i stadig endring, først og fremst som følge av fysiske prosesser (flommer, erosjon, sedimentering) og dels biologiske prosesser (f. eks. graving av gytegroper). Denne romlige dimensjonen gir stor variasjon i habitater som laks utnytter og endringer i habitatene kan være kritisk for ulike stadier av fisk og næringsdyr med påfølgende konsekvens for elvens produksjonkapasitet (figur 1.4). I elvas lengderetning finnes en rekke ulike makrohabitater for fisk som stryk og kulper. Det er i lengderetningen en stadig tilførsel av næring til for eksempel primærproduksjon og strømmen fører vekk avfallsprodukter. De viktigste primærprodusenter i rennende vann er alger (diatom eer og trådalger) og mose. Bentiske alger (diatomeer) er hovedføden til planteetende bunndyr (herbivore) eller påvekstetere (Hynes 1970, Mann 1975). I norske elver består disse i hovedsak av døgnfluer, vårfluer, fjærmygg og snegl. Rennende vann er et åpent økosystem, dvs. det påvirkes i stor grad av andre økosystemer, for eksempel er driv fra ovenforliggende innsjøer, alger, detritus (dødt materiale fra planter og dyr) og plankton, viktig for fiskeproduksjonen i mange elver. Filtrerere som knott og nett spinnende vårfluer, kan fullstendig dominere bunnfaunaen i utløp fra innsjøer (Müller 1955, Ulfstrand 1968, Lillehammer & Saltveit 1984). Terasse Gammel elvekantskog Elveslette Elvekantvegetasjon Grunnvannssone 5-10 km Åsside Skog 1-10 m Figur 1.4 Produksjonskapasitet og dimensjoner i et elveøkosystem (etter Ward 1989). Den romlige dimensjonen i elveøkosystemet er tredimensjonal. I lengderetningen finnes oppveksthabitat for laksungene som stryk og kulper. Grunnlaget for næring og produksjon kommer fra elva og fra kilder langs land, allokton tilførsel. Langs sidene av elva finnes også viktige habitater som flomløp og våtmark som ofte blir borte når elva reguleres. Det er utveksling mellom grunnvann og elvevann og grunnvannsonen fungerer som refugium for fisk og bunndyr ved ekstremsituasjoner. En vesent lig del av energi tilførselen til rennende vann produseres i landområdene omkring elva. Tvers over elveløpet og langs sidene finnes viktige habitat bestående av flomløp, våtmark og lauvskog. Hovedtilførselen av primærprodusert plantemateriale til elva kommer nettopp fra de omkringliggende landområder og dette kalles allokton tilfør sel (Hynes 1963, Minshall 1967). Det alloktont tilførte materialet utnyttes av planterestetere, de fleste steinfluer og mange av vårfluene. 14

17 Faktaboks 1.2 forts. Et spesielt og svært viktig område i elver og bekker er sonen nede i elvebunnen og til dels inn under elvebredden/ elvesletta (Orghidan 1959). Dette er den såkalte hyporeiske sone som består av hulrom mellom substratpartikler. Sonen forbinder elvevann med grunnvann. Denne sonen gir ofte gode betingel ser for egg, pupper, larver og nymfer av insekter og for rogn og yngel av fisk. Den tjener som skjul og refugium for bunndyr og fisk ved flom, tørke og eller andre ekstreme forhold (Williams & Hynes 1974, Williams 1984). Dette habitatet er best utviklet i stein og grusbunn i elver med lite silting. I en elv endres type av næringsressurs og derved også sammensetningen av bunndyr og fiskefaunae mer eller mindre kontinuerlig i lengderetningen fra kilde til hav. Denne gradienten er brukt til å dele inn elva i ulike soner, det såkalte River Continuum Concept (Vannote et al. 1980). Systemet er presentert for norske forhold i Saltveit & Heggenes (2000) (figur 1.5). Figur 1.5 Vegetasjon, bunndyr, fisk og produksjonsforhold i et vassdrag. Grunnlaget for fiskeproduksjonen og sammensetningen av fiskefaunaen endres i elvas lengderetning. Øverst er alloktont materiale i form av blader hovedkilden til produksjonen som er basert på bunndyr som spiser dette materialet (planterestetere). Fiskefaunaen er røye, aure og laks. Lenger ned utvider elva seg og elvas primærproduksjon (påvekst alger) blir viktigst med dominans av bunndyr som er påvekstetere. Fiskefaunen består av arter som er mindre strømtolerante som abbor og gjedde. Helt nederst finnes ulike arter av karpefisk (fra Saltveit & Heggenes 2000). 15

18 dyrene i rennende vann. For fisk og andre rovdyr betyr størrelse, farge og bevegelse mye for valg av byttedyr. Det er viktig å opprettholde stor varia sjon i næringstilbudet. Små næringsdyr vil føre til at fisk forbruker mer energi ved fødeopptak. Laksefisk er ofte territorielle og mengden føde som de kan ta avhenger av territoriets størrelse og næring som passerer gjennom. Et godt egnet territorium har ett eller flere områder med langsomt rennende vann hvor fisk kan vente på drift, mens den bruker lite energi (Backmann 1984, Fauch 1984, Wilzback 1985). Et samvirke mellom mengde næring, det fysiske habitatet og fiskens oppførsel vil dermed bestemme en bekk eller elvs bæreevne (Mason 1976, Wilzbach 1985). Begrensende faktorer Hvor mye laks en elv kan produsere er regulert av tetthetsavhengige og tetthetsuavhengige faktorer. Faktorer avhengige av bestandens størrelse eller tetthet er konkurranse, predasjon, sykdom, parasitter (biotiske faktorer) og disse sørger for at populasjonens størrelse og produksjon tilpasser seg oppvekstområdets bæreevne (Haldane 1956, Elliott 1994, Bohlin et al. 2002). Tetthetsuavhengige faktorer er abiotiske faktorer som vannføring og temperatur. Variasjon i disse faktorene kan gi endret produksjon og dødelighet i bestanden (e.g. Elliott 1989, Elliot & Hurley 2000, Forseth et al. 2001). En regulering i et vassdrag som påvirker vannføring og vanntemperatur, kan derfor på virke døde lighet uavhengig av populasjonens størrelse. Kunnskap om hvilke faktorer som begrenser produksjon av laks er viktig for å kunne iverksette riktige avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Flaskehalser En flaskehals er et fenomen ofte knyttet til en eller flere miljøfaktorer der begrensninger kan være avgjørende for om individet overlever. En flaskehals er ofte knyttet til bestemte stadier eller til overgangen fra ett livssyklus stadium til et annet. Vinteren er generelt sett en flaskehals for laksefisk fordi kravet til egnet skjul, enten i form av grovt substrat eller vanndyp vil være stort (e.g. Cunjak 1988, Heggenes et al. 1993, Wahlen et al. 1999). Habitatkravene er snevrere om vinteren enn om sommeren for både laks og aure. De trenger steinete bunn der det er hulrom nok til skjul, bl.a. fra predatorer og nok oksygen til å overleve (Rimmer et al. 1983, Cunjak 1988, Heggenes & Saltveit 1990, Whalen et al. 1999), men trolig på grunn av fare for isdannelse, brukes i liten grad de grunneste områdene (<20 cm). Særlig kravet til egnet skjul, enten i form av grovt substrat eller dyp, er større om vinteren enn om sommeren (Heggenes et al. 1993). En mer utførlig beskrivelse av krav til ulike fysiske variable, døgn- og sesongmessige endringer i habitatvalg, dvs. variasjon i tid er gitt i Saltveit & Heggenes (2000). Høye vannføringer kan redusere populasjonstettheter av laksefisk (Erman et al. 1988), men særlig er lavvannføringer flaskehalser (Elliott 1984), trolig pga. ugunstige habitatforhold som fører til fysiologisk stress og økt predasjon (Heggenes & Borgstrøm 1988). Vannkvalitet (surt vann/aluminium) i siste fase av smoltfiseringen kan være en flaskehals ved at den kan påvirke sjøvanns- og lakselustoleransen (Kroglund et al. 2007, 2008, Finstad et al. 2007a). En regulering kan påvirke flaske halser og føre til populasjons endringer, både positive og negative. Konkurranse Konkurranse defineres som interaksjon mellom to eller flere arter (interspesifikk konkurranse) eller mellom individer av samme art (intraspesifikk konkurranse) som negativt påvirker vekst, overlevelse eller tetthet. Konkurransen dreier seg om en felles ressurs, som for eksempel leveområder (habitat) eller næring og tilbudet av ressursen må være begrenset. Laks og aure overlapper mye både med hensyn til habitat og næring og dersom en regulering fører til reduksjon i tilbudet, kan dette føre til økt konkurranse mellom artene. Aure finnes som regel i mer dype og sakterennende områder, mens laks foretrekker grunne og rasktrennende områder. Dette ser i stor grad ut til å være et resultat både av en sterkere toleranse hos laks for høyere vannhastigheter og av at laksen i noen grad fordrives av den mer aggressive auren (Kennedy & Strange 1986, Heggenes et al. 1999). Vannkvalitetsendringer som følge av regulering kan også føre til endrede konkurranseforhold i det aure er langt mer tolerant overfor for eksempel surt vann (Rosseland & Skogheim 1984) og vil kunne utkonkurrere laksen på strekninger om påvirkes av dette. Steinsmett (Cottus poecilopus) er en så sterk konkurrent til laks- og aureunger at lave tettheter av disse er et gjennomgående trekk i elver med steinsmett (Gabler 1994). Fiskens krav til oppvekstområde, habitat Viktige fysiske faktorer som påvirker habitatvalget for aure og laks er vannhastighet, vanndyp, substrat og mulig heter for skjul. Fisk av ulik størrelse har som regel ulike habitatkrav. Endres de fysiske forholdene, får det konsekvenser for fiskens atferd og valg av oppholdssteder. Sterke endringer i vannføringer påvirker fiskens habitatbruk (Rincon & Lobon-Cervia 1993) og da i første rekke hvilken vannhastighet og dyp fisken vil velge. Ettersom laks og aure stiller ulike krav, kan også forholdet mellom artene endres, for eksempel ved en regulering. Vannhastigheten eller denne i kombinasjon med substrat er den fysiske variabelen som ofte betyr mest for laksungenes habitatvalg (Karlström 1977, Morantz et al. 1987, Heggenes & Saltveit 1990). Grunne arealer langs land er best 16

19 Figur 1.6 I elver med mange fiskearter, som for eksempel Enningdalselva, vil konkurranse fra mindre strømtolerante arter som ørekyt og andre karpefisk og predasjon fra gjedde og abbor, medføre en begrensning av habitat for laksungene til områder med høy vannhastighet. Foto: Svein Jakob Saltveit egnet for mindre fisk, fordi vannhastigheten er lav. Små laksunger unngår imidlertid de helt sakteflytende områdene (<5-10 cm/s) (Heggenes & Borgstrøm 1990) og foretrekker mer raskflytende partier av elva (DeGraaf & Bain 1986, Morantz et al. 1987, Heggenes & Saltveit 1990). Større parr av laks foretrekker omtrent samme vannhastigheter som liten parr, men er mer tolerante i forhold til både høyere (McCrimmon 1954, Keenleyside 1962, Wankowski & Thorpe 1979) og særlig lavere vannhastigheter (Saunders & Gee 1964, Cunjak et al. 1989, Bremseth & Berg 1997). For aure og laks er snute-vannhastighet viktig og for begge arter er det sterk preferanse for steder med meget lav snutevannhastighet, fordi fisken da sparer energi (Wankowski & Thorpe 1979, Bachman 1984, Fausch 1984). Aure og laks lever i elver hovedsaklig av driv og begge arter velger standplasser med lave vannhastigheter for å redusere energikostnadene, men nær en rask strøm med drivende organismer. Laks foretrekker å oppholde seg der bunnen er steinete og bruker sjelden substrat der partikkelstørrelsen er mindre enn 1-2 cm (Karlström 1977, Heggenes 1990b). Substratbruk avhen ger imidlertid av fiskestørrelsen og preferansen for grovt bunnsubstrat øker med økende fiskestørrelse (Lindroth 1955, Bohlin 1977, Heggenes 1988). Grovt substrat skaper hulrom som gir skjul fra predatorer (Alexander & Hansen 1983, Heggenes 1988). Det er særlig viktig for mindre fisk og spesielt om vinteren da fisken er tregere (Heggenes et al. 1993). Med økende størrelse vil laks og aure etter hvert velge habitater lengre fra elvebredden der elva er dypere og ofte striere, men som gir mer plass (Bohlin 1977, Wesche et al. 1987). Laksen kan bruke et vidt spekter av dyp i større elver, men finnes som oftest dypere enn 20 cm og lengre fra elvebredden enn aure. Mangel på dypområder kan begrense antall større fisk (Shuck 1945, Kennedy & Strange 1982). Ettersom miljøforholdene i elver og bekker varierer mye i rom (gradient, bunntopo grafi) og tid (vannføring, temperatur), vil habitatvalget også variere og særlig mellom sommer og vinter både for aure og laks. Aure foretrekker mer skjul og lave vannhastigheter ved lave vanntemperaturer (Karlström 1977, Cunjak & Power 1986) og søker ned i substratet (Heggenes & Saltveit 1990) og/eller forflytter seg til dypere områder av elva (Elliott 1986). Mindre aure (< cm) skjuler seg i hulrommene mellom grovt bunnsubstrat (Heggenes et al. 1993). Ungfisk av laks vil også søke skjul nede i substratet om vinteren (Rimmer et al. 1983, Cunjak 1988, Heggenes & Saltveit 1990). Dette betyr at habitatkravene er snevrere om vinteren enn om sommeren for begge arter. De trenger steinete bunn der det er hulrom nok til skjul og nok oksygen til å overleve (Rimmer et al. 1983, Cunjak 1988, Heggenes & Saltveit 1990), men trolig på grunn av fare for isdannelse brukes i liten grad de grunneste områdene (< 20 cm). Med informasjon om preferanse for de ulike habitatvariable hos fisk (areal, vannhastighet, dyp og substrat) er det mulig å modellere mulige konsekvenser av reguleringsinngrep på elvelevende fisk (Alfredsen 1999, Heggenes et al. 2000). En slik modellering gjøres ved å koble modeller som beskriver tilgjengeligheten av de viktige habitatvariable ved ulike vannføringer med preferansedata for de samme variable. Slik modellering gjøres for de ulike stadier og benyttes ofte for å komme fram til den minstevannføring som i størst mulig grad ivaretar foretrukket habitat. 17

20 Figur 1.7 I elver og bekker står laks- og aureunger nær bunnen. Vannhastigheten er her lavest og bunnsubstrat og vanndyp gir skjul. Foto: Henning Pavels. 1.2 Ulike former for vassdragsregulering Begrepet vassdragsregulering brukes om endring av et vassdrags naturlige vannføring eller endring i variasjonen i vannføringen. Vassdragsreguleringer har ulike former og formål. I eldre tider ble det gjennomført mindre reguleringer til drift av møller, sagbruk og i fløtningsøyemed. Disse er senere ofte avløst av reguleringer for produksjon av vannkraft (elektrisitet). Regulering av vassdrag for drikkevannsformål er også vanlig i Norge, i tillegg forekommer inngrep knyttet til jordbruksvanning og settefiskproduksjon. Regulering av vassdrag for produksjon av vannkraft er dominerende i Norge. I følge det regjeringsoppnevnte Villaksutvalget, har vassdragsreguleringer for produksjon av elektrisk kraft vært en av de mest omtalte negative faktorene for norske laksebestander. Det skyldes delvis det lange tidsrommet som vannkraftutbygging har foregått i og delvis det store omfanget. Den mest aktive utbyggingsperioden var med de største utbyggingene på og 1970-tallet (Anon.1999). Vannkraften er en av Norges viktigste naturressurser, grunnet gunstig klima og topografi. Dessuten gir de mange innsjøer et godt grunnlag for anlegg av magasiner for lagring av vann til bruk i perioder med lite tilsig (Hveding 1992). Vassdragsreguleringer omfatter både store og små vassdrag. Trondheimsfjorden er en av våre nasjonale laksefjorder og tilsammen 43 laksevassdrag renner ut i fjorden. Av disse er 28 vassdrag berørt av en eller annen form for vassdragsregulering. Enten for produksjon av elektrisk strøm (24 vassdrag), for drikkevannsformål (5 vassdrag) eller for settefiskproduksjon (4 vassdrag) (figur 1.8). Grovt sett kan vannkraftreguleringer deles inn i to hovedkategorier; elvekraftverk og magasinkraftverk. Elvekraftverk medfører liten grad av magasinering og finnes i store elver med mye vann, som for eksempel Pasvikelva, Ranaelva, Namsen, Nidelva, Orkla, Mandalselva, Numedalslågen, Drammenselva og Glomma. I Sverige er denne reguleringsformen langt mer utbredt og i de fleste større elvene fra Luleälven i nord til Klaraälven i sør ligger elvemagasinene på rekke og rad nedover elvestrengen som trapper sett i profil (Svensson 2000). Slike dammer fragmenterer kontinuiteten i elvestrengen. Problemer for laks er her hovedsakelig knyttet til oppvandring av gytefisk og nedvandring av smolt, men også til endringer i gyte- og oppvekstareal. Inntaksdammen blir et hinder for oppvandrende fisk. Effekter av dammer som vandringshinder for oppvandring av laks og årsak til reduksjon i fangst har imidlertid vært kjent og dokumentert lenge før utbygginger knyttet til vannkraft. Således heter det i Schmidt-Nielsen (1915) om Drammenselva: Tilbakegangen i Døviksfisket skyldes imidlertid ikke utelukkende det forøkede fiskeri nedenfor eller de faststaaende fangstinnretninger i selve Hellefossen, men ogsaa at selve fossen er blit stængt med dæmninger. I følge Schmidt-Nielsen (1915) første gang over en del av fossen i 1815, mens fisket opphørte i 1898 som følge av en forlengelse og forhøyelse av dammen over hele fossen. Elvekraftverk påvirker også nedvandringen av fisk. En andel nedvandrende smolt går ut gjennom turbinene (Rivinoja 2005), noe som er funnet å medføre en betydelig dødelighet (Montén 1985). Noen vandrer imidlertid ned over dammen eller ned gjennom en fisketrapp. Ovenfor dammen medfører et stillestående vannspeil reduksjon i gyteareal og dårligere oppvekstvilkår for laks, mens andre arter favoriseres. I regulerte elver i Sverige er praktisk talt alle gyte- og oppvekstområder for laks og sjøaure i hovedelven demmet ned og regulering har ført til fullstendig tap av populasjoner i enkelte elver (Svensson 2000). På strekningen mellom dammen og utløpet fra kraftstasjonen vil vannføringen være sterkt redusert. Lagringskapasiteten i inntaksmagasinet 18

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Levesett og biologi smolt.

Levesett og biologi smolt. Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Dette har vi stor erfaring med Den første laksetrappa ble laget

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 195 Modifisering av ny avløpskanal fra Hove kraftverk, Vik kommune Sven-Erik Gabrielsen Bjørnar Skår Ole Sandven Tore Wiers

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk

Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk Svein Jakob Saltveit, Universitetet i Oslo Ragnhild Wendelbo, Universitetet i Oslo 5 2012 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

«LIV» livet i vassdragene

«LIV» livet i vassdragene Rapport nr. 194 «LIV» livet i vassdragene Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaurebestander i seks regulerte elver i perioden 26-212 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene

Detaljer

Tabell 24.1. Vassdragsbeskrivelse av Fjæraelva (nedre del av Dalelvvassdraget). 042.3A 107,3 1399 10,108 1,749 0,354 880 23 234

Tabell 24.1. Vassdragsbeskrivelse av Fjæraelva (nedre del av Dalelvvassdraget). 042.3A 107,3 1399 10,108 1,749 0,354 880 23 234 24 FJÆRAELVA Fjæraelva (Dalelva) ligger innerst i Åkrafjorden i Etne kommune, og er nedre del av Dalelvvassdraget. Rullestadvatnet (0.80 km², 97 moh.) er den største innsjøen i nedbørfeltet, og i overkant

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

FISKEHABITAT I SULDALSLÅGEN. ET STUDIE AV SEDIMENTASJONSDYNAMIKK, BEGROING, HABITATTILBUD OG HABITATBRUK HOS FISK. STATUSRAPPORT FOR 1998-2000

FISKEHABITAT I SULDALSLÅGEN. ET STUDIE AV SEDIMENTASJONSDYNAMIKK, BEGROING, HABITATTILBUD OG HABITATBRUK HOS FISK. STATUSRAPPORT FOR 1998-2000 FISKEHABITAT I SULDALSLÅGEN. ET STUDIE AV SEDIMENTASJONSDYNAMIKK, BEGROING, HABITATTILBUD OG HABITATBRUK HOS FISK. STATUSRAPPORT FOR - 2 Jim Bogen, Trond Bremnes, Truls Bønsnes, Jan Heggenes, Stein Johansen

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 201 Tiltak for å øke produksjonen av laks i Nidelva i perioden 2002-2012 Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Gunnar B.

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram Postboks 9354 Grønland Pb 9354 Grønland 0135 Oslo 0135 Oslo Til: VRM for vannregion Vest-Viken, Buskerud fylkeskommune Kopi: KLD, NVE, OED og Miljødirektoratet deres ref; vår ref; 12114 Oslo; 21.12.2014

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 192 Restaurering av det gamle elveløpet til Leirdøla 2008-2011 Sven-Erik Gabrielsen, Ole Sandven og Bjørnar Skår 2 LABORATORIUM

Detaljer

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 TITTEL: BONITERING AV OPPVEKST- OG GYTEMULIGHETER FOR LAKS OG AURE I SULDALSLÅGEN OG 6 SIDEBEKKER FORFATTERE: Finn R. Gravem og Carsten Jensen UTFØRENDE INSTITUSJON: ANSVARLIG

Detaljer

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 Ims, 1.mars 2007 Knut Bergesen Bestyrer 2 Drift av NINA Forskningsstasjon Antall prosjekter som ble utført ved stasjonen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 362

En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 362 R En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T Rådgivende Biologer AS 362 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014 Rapport nr. 22 Rapport nr. 245 Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 213 og 214 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Dalselva i Framfjorden

Dalselva i Framfjorden Rapport nr. 247 Dalselva i Framfjorden Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni

Detaljer

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

MULTICONSULT. Brian Glover, Multiconsult AS brg@multiconsult.no Vannforeningen, 19 nov 2007. kompetent - kreativ - komplett

MULTICONSULT. Brian Glover, Multiconsult AS brg@multiconsult.no Vannforeningen, 19 nov 2007. kompetent - kreativ - komplett MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Godt Økologisk Potensial (GØP) Kan det bli dyrt? Brian Glover, Multiconsult AS brg@multiconsult.no Vannforeningen, 19

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer