Til Sør-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 From: Sent: 27. desember :23 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. NVEs referanse: Attachments: Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag.pdf Til Sør-Trøndelag fylkeskommune Vedlagt følger dokument Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag fra NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat.

2 Vedlegg 1.: Tabell over miljømål i regulerte vassdrag Utdrag av foredrag presentert på Nasjonal høringskonferanse. Hele foredraget kan finnes på Vannportalen: Type vannforekomst 1.1-prioriterte vassdrag + andre lokalt prioriterte for vannslipp el. lign. SMVF, kun biotoptiltak er foreslått SMVF ingen tiltak er foreslått, ikke prioritert vassdrag (ev. kun problemkartlegging eller tiltaksovervåking) Naturlige, ved tilstrekkelig vannføring (resttilsig + miljøbasert vannføring) SMVF ikke fungerende økosystem Miljømål Godt økologisk potensial (GØP) i 2021, 2027, 2033, konkret ut fra forventet effekt (eks. endret vannføring) GØP, konkret ut fra forventet effekt. Dersom effekt er uklar, «fungerende økosystem» GØP er dagens tilstand, (fra klassifiseringen, for eksempel moderat eller dårlig tilstand) God økologisk tilstand (GØT), ikke SMVF Mindre strenge miljømål, dårlig eller svært dårlig økologisk potensial

3 Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 322 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag Bakgrunn Vi viser til plandokumenter av NVE har hatt anledning til å delta i prosessen fram til planen ble lagt ut på høring, både i vannområdeutvalg med innspill til tiltaksanalyser, og i Vannregionutvalget. Vi har også hatt anledning til å delta på særmøter med konsesjonshavere og andre sektormyndigheter om vannforekomster knyttet til bl.a. vannkraft. Vi har i perioden fram til høring gitt to uttalelser, av , og NVE mener at arbeidet er interessant og viktig, og framdrift mot høring har vært godt ivaretatt av vannregionmyndigheten. NVE skal som sektormyndighet legge godkjent plan til grunn for våre vedtak etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Vi er derfor opptatt av at miljømålene for vannforekomstene er realistiske og med et nivå og et tidsperspektiv som lar seg gjennomføre rent praktisk. 1. Generelle kommentarer Vi viser til direktoratsgruppas gjennomgang av forvaltningsplanene, «Sammenstilling av regionens høringsutkast for vannforvaltningsplaner» og stiller oss bak konklusjonene i denne. Spesielt er vi opptatt av at forvaltningsplanene skal være lette å lese og forstå, og vil understreke anbefalingene under kap 1. Regional vannforvaltningsplan, og Oppsummering av tiltaksprogram i forvaltningsplanen, der det bl.a. presiseres at detaljeringsnivået ikke skal være på et slikt nivå at skjønnsrommet til den enkelte sektormyndighet blir vesentlig redusert Vi viser også til brevet fra Klima- og miljødepartementet av , Råd og presiseringer for ferdigstillelsen av forvaltningsplanene. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

4 Side 2 NVE ønsker at det lages et oppsummerende notat, tabell/tekst/kart for hvert av de regulerte vassdragene, slik at det blir lettere å forstå for myndighet og allmennhet hva som er foreslått av miljømål og tiltak og lokalisering, ev. som et vedlegg til planen. Nasjonal veiledning og avklaringer om miljømål for SMVF forelå i oktober 2013 (nasjonal revisjonsgjennomgang, rapport 49:2013), januar 2014 (Nasjonale føringer i brev fra OED og KLD), februar 2014 (SMVF- veileder) og mars 2014 (NVEs brev med ytterligere presiseringer og informasjon om vannkraftens verdi. For mange vannregioner kom veiledningen for sent til å kunne brukes i dette første planutkastet. Det må derfor gjøres endringer for å sikre at utkastet oppfyller vannforskriftens krav og er i samsvar med veiledning og nasjonale føringer. Vi vil i det følgende angi hvilke prinsipper NVE vil følge for sine videre innspill til den endelige planen. Miljømål Det skal settes miljømål for alle vannforekomster. Oppnåelsen av miljømålene er vannforskriftens hovedfokus. Vannforekomster i bl.a. regulerte vassdrag som ikke kan nå minst god økologisk tilstand etter realistiske tiltak kan utpekes til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i forvaltningsplanen. Miljømålet settes lik den forventede effekt av de samlede realistiske tiltakene. Hvordan dette skal gjøres framgår av veilederen for SMVF. Tiltak med positiv kost-nytte-vurdering skal prioriteres og danne grunnlag for miljømålene. Det skal fastsettes konkrete miljømål knyttet til den økologiske effekten av eventuelle tiltak. På grunn av bl.a. begrenset med kunnskap og tid, anbefaler vi at det brukes en noe forenklet metode for å sette miljømål i denne planperioden, se vedlegg 1. Miljømålene vil til enhver tid være basert på tilgjengelig kunnskap, og blir vurdert igjen ved neste rullering av forvaltningsplanen. NVE kan bidra i arbeidet med å sette miljømål. På grunn av endringer og konkretiseringer av miljømålene anbefaler NVE en ekstra høringsrunde i etterkant av nasjonal høring. Strengere miljømål enn vannforskriften Miljødirektoratet har foreslått miljømålet svært god tilstand for fisk i alle nasjonale laksevassdrag. NVE mener at miljømålet i nasjonale laksevassdrag må settes individuelt ut fra hva som realistisk kan oppnås ved kostnadseffektive tiltak. Prioriteringer av tiltak NVE har som sektormyndighet et ansvar for å utrede forslag til tiltak som kommer inn innenfor sitt ansvarsområde, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljø. I dette arbeidet vil NVE legge de nasjonale føringene gitt i departementenes brev av til grunn. Vår lesning av føringene tilsier at planene bør utvise forsiktighet med tiltak som påvirker kraftproduksjonen i andre vassdrag enn 1.1- vassdrag beskrevet i NVE og Miljødirektoratets rapport 49:2013. Prioriteringene i vannregionene kan avvike fra nasjonale prioriteringer. Avvik fra nasjonale prioriteringer skal være godt begrunnet, både for anlegg med revisjonsadgang, anlegg med hjemfall og anlegg uten konsesjon der man ønsker å benytte innkalling etter vannressursloven 66 eller fornyelse etter 28. Andre typer tiltak som ikke påvirker produksjonen må også være basert på en kost-nytte-vurdering. Det forventes at det kommer innspill til disse forslagene under høringen. I etterkant av høringen kan NVE bistå med hjelp til prioritering av denne typen tiltak hvis ønskelig.

5 Side 3 Norge har de nødvendige virkemidlene for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål. Tidsutsettelse vil være aktuelt for flere vannforekomster, men kun når dette følger av kriteriene i vannforskriften. Undersøkelser Det er aktuelt med overvåking der det er mangel på kunnskap om miljøtilstanden eller hva slags tiltak som vil være aktuelt. Dette kan pålegges en tiltakshaver med konsesjon, der det er en klar sammenheng mellom tiltaket og redusert miljøtilstand. Der det ikke er adgang til å pålegge noen å gjøre undersøkelser, må en eventuell problemkartlegging finansieres av myndighetene. Det er det konkrete miljøforbedrende tiltaket som danner grunnlag for miljømålet. Juridiske virkemidler er ikke tiltak. Presisering om utsettelse Vi viser til KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer. NVEs brev av 19. mars 2014 konkretiserte dette noe. Vi vil understreke at det ikke er revisjonstidspunktet, men kriteriene i vannforskriften som regulerer bruken av utsettelse. Behovet for utsettelse skal vurderes konkret for den enkelte vannforekomst. 2. Kommentarer til regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag Vannforvaltningsplanen virker grei og oversiktlig, og de forskjellige temaene presenteres på en fin måte med oversiktlige tabeller og beskrivende bilder av trønderske vannforekomster. NVE har forståelse for at utarbeidelsen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er krevende og utfordrende, og gjennom våre tilbakemeldinger håper vi å kunne bidra med innspill som vil gjøre dokumentet enda bedre. Sammendraget I sammendraget burde det vært lagt mer vekt på de viktigste punktene. Sammendraget fremstår som litt for overordnet. I stedet for å påpeke behovet for problemkartlegging for regionen, burde det vært lagt mer vekt på de viktigste punktene, slik som for eksempel vannkraft. Kap. 1. Regional vannforvaltningsplan Kap.1.4. Det oppgis at beskrivelsen av SMVFer i pilotvassdragene var kort og ikke direkte knyttet opp mot tiltaksprogrammet, samtidig som GØP ikke ble beskrevet tydelig for de fleste forekomstene. Eksempelvis benyttes begreper som forbedring av fiskevandringsmuligheter uten at dette tydeliggjøres nærmere. Dette gjør at konkretisering av tiltak for de fleste vannforekomster framstår som uklar. Det har derfor ikke vært mulig for vannregionmyndigheten å fastslå måloppnåelse på det nåværende tidspunktet. Dette underbygger viktigheten av å sette konkrete mål og tiltak slik at det kan etterprøves. Dersom man ikke har mål og tiltak, bør dagens tilstand settes som GØP. Kap. 2. Hvordan har vi jobbet og prioritert Tabell 5 s 15. Norges vassdrags- og energidirektorat er skrevet feil. Kap. 2.5 I oppsummeringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål trekkes vannkraft, og spesielt småkraftpotensialet i Trøndelag frem. Dette er bra. For øvrig omtales det meste av mulig påvirkning for vassdrag. NVE savner en vesentlighetsvurdering. Hva er det viktigste? Det vises til et eget dokument, men oppsummeringen av vesentlige temaer bør inn i forvaltningsplanen.

6 Side 4 Kap. 3 Grunnvann Det synes ikke som om grunnvannsforekomstene er vurdert etter veileder 3:2013. Dersom det likevel er gjort, bør det presiseres i teksten. Hvis det ikke er gjort bør det gjøres før endelig plan oversendes regjeringen. 9% av grunnvannsforekomstene er satt i risiko. Det er foreslått problemkartlegging som tiltak. NVE anbefaler at miljømålene for grunnvannsforekomster utsettes til Kap. 4 Miljømål Miljømål for SMVF er i hovedsak ikke fastsatt. Her vises det til at SMVF-veileder kom sent. Tabell 14 (som også gjengis som tab. 1 i tiltaksprogrammet) skiller ikke ut SMVF. Dette skaper forvirring fordi SMVF representerer unntak fra hovedregelen og har GØP som mål. Tabell 14 tar heller ikke med grunnvannsforekomster (totalt er det 3471 vannforekomster mot 3658 i tab 1 i forvaltningsplanen), noe som burde vært kommentert. Tabell 10 og 17 skiller heller ikke ut SMVF. Miljømålene burde vært nærmere beskrevet og presisert. Utover GØP, som har «fungerende økosystem» som minstekrav, er det ikke beskrevet andre miljømål. Unntaket er for enkelte av SMVF ene i vedlegg 1 i forvaltningsplanen. Siden ingen tiltak er foreslått vil dagens tilstand være GØP. Generelt mangler begrunnelser på hva som ønskes oppnådd av forbedringer i økologisk tilstand. Unntaket er Nordre Fosen vannområde hvor prioriteringsrapporten er brukt. Målet er å forbedre forholdene for laksefisk og elvemusling i en rekke vannforekomster. Mange vannforekomster i dette vannområdet har fått GØP 2021 som mål uten nærmere tiltaksbeskrivelse. Miljømålet må her bli «dagens tilstand», og tiltak er problemkartlegging. Det er flere 1.1 vassdrag som har fått GØP 2021 som mål. I mange av disse vassdragene, som er reviderbare innen 2022, vil det ikke være mulig å se noen målbar effekt av tiltak før det har gått flere år, og GØP 2027 vil være det mest realistiske målet selv om tiltakene gjennomføres i første planperiode. «Fungerende økosystem» kan settes som miljømål for disse. Merknad [SI1]: Her skal det vel stå 2021? Kap I vedlegg 5 står det at den regionale forvaltningsplanen inneholder en oppsummering av det regionale tiltaksprogrammet, men denne er ikke å finne i forvaltningsplanen. På s. 30 står det «iverksetting av alle foreslåtte tiltak vil få stor positiv effekt på økologisk tilstand i vannmiljøet i Trøndelag.» Dette er en påstand det ikke er dekning for å si før effekten av tiltakene er målt. Formålet med alle tiltak er å bedre økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomster som i dag ikke tilfredsstiller kravene i vannforskriften. Imidlertid så kan det være slik at enkelte tiltak ikke fungerer slik de er tenkt, og at det må settes inn nye tiltak senere. Bildetekst s. 31. Her mangler NVE. Kap 4.7 Omforente miljømål for planperioden, om unntak Det står at «ingen vannforekomster er satt til å nå sine miljømål i 2027 eller 2033 i denne omgang». NVE har i vårt høringsinnspill av 19. mars foreslått utsatt frist for en rekke av revisjonssakene i regionen begrunnet i tekniske forhold. Vi viser også til de generelle kommentarene er urealistisk som tidspunkt for måloppnåelse i mange sterkt modifiserte vannforekomster.

7 Side 5 Det er heller ikke satt mindre strenge miljømål for noen vannforekomster. NVE viser til nasjonale føringer og SMVF-veilederen, der det er gitt anledning til å sette mindre strenge miljømål for vannforekomster som er tørrlagt i hele eller deler av året. Miljømålet blir da dagens tilstand. Vedlegg 1 er ikke komplett da det mangler SMVFer. NVE har i samarbeid med Fylkesmannen i Sør- Trøndelag gått gjennom ksmvf i Vann-Nett og foreslått endelig SMVFer. Disse er oversendt VRM som vil sende de ut på høring. NVE kan også bidra i prosessen framover med å få avklart miljømål og unntak. 3. Kommentarer til regionalt tiltaksprogram Verken forvaltningsplan eller tiltaksprogrammet inneholder konkrete miljømål. Tiltaksprogrammet inneholder en uoversiktlig liste over vannforekomstene i regionen. Den burde vært sortert, jf. Rogaland. Tiltaksanalysen er ikke samlet ulike ark i exel vanskeliggjør kontroll. Det synes som om det ligger en god del informasjon i tiltaksanalysen som kan være nyttig for å få satt miljømål og begrunne eventuelle forslag til tiltak. Denne informasjonen bør fremkomme i forvaltningsplanen eller tiltaksprogrammet. Regionen har selv oppsummert arbeidet fra tiltaksanalyse til tiltaksprogram slik: «Det er i mindre grad mulig på regionalt nivå å fastslå følgende med utgangspunkt i analysene: kostnadene (ulempene) så langt dette er mulig å vurdere.» Vedlegg 3 i tiltaksprogrammet skal gi en oversikt over foreslåtte tiltak i vannregionen. Tabellen fremstår imidlertid uklar. Det kan virke som om alle vannforekomster i regionen er samlet i en tabell. Det hadde vært en fordel om de ulike påvirkningsfaktorene og de ansvarlige ble synliggjort bedre. Som tabellen er nå fremgår det ikke hvilke forekomster som er SMVF, hvilke tiltak som foreslås, hva som er utfordringene og hvilken sektormyndighet som ev. skal følge opp. Miljømål er fraværende. Vi savner også en form for prioritering av tiltak. Tiltaksprogrammet består av en rekke uprioriterte innspill fra kommuner, vannområder, fylkesmenn osv. Flere vannforekomster utenom de prioriterte 1.1 vassdragene har forslag om miljøtilpasset vannføring. I enkelte vassdrag slik, som Stjørdalselva, Nea/Nidelva og Namsen, er det lagt frem forslag til konkrete tiltak, men slik som planen foreligger nå vil det ikke være mulig å rapportere på mål. Planutkastet er også mangelfullt for SMVF, og det er lite realistisk at vannforekomster uten konkrete mål og tiltak skal kunne nå GØP i 2021 med mindre dagens tilstand allerede er GØP. Under kolonnen «Tiltak/kommentar fra dataleverandør» skilles det lite mellom tiltak, virkemidler og tilstand når det gjelder innspill fra ulike dataleverandører. Noe er mer detaljert enn andre, noe som skyldes mangel på tilstrekkelig informasjon i enkelte vannforekomster, og at enkelte kommentarer er gjort i nært samarbeid med andre etater. Kolonnen inneholder blant annet informasjon om reguleringshøyde, minstevannføring, bestandsutvikling av laks, tiltak som kan gjøres etc. De fleste foreslåtte tiltakene mangler også kost-nyttevurderinger. NVEs kommentarer må derfor tolkes som

8 Side 6 forslag til tiltak eller virkemiddel som vil bli vurdert fortløpende, og ikke som endelig tiltak i vannforekomsten. Slipp av minstevannføring er ikke avgrenset til 1.1 vassdragene. Tabell 9 i Tiltaksprogrammet viser til nasjonale føringer, og viser en oversikt over 1.1- og 1.2-vassdrag som kan tas opp til revisjon i regionen innen Det er i liten grad foreslått tiltak og miljømål i disse vannforekomstene. Imidlertid er det foreslått tiltak om økt vannslipp i vannforekomster ut over de med høyest prioritet (1.1 vassdragene) som OED anbefalte, men det er ikke tydelig hvordan disse er prioritert i forhold til hverandre. Prioriteringene i rapport 49:13. Med utgangspunkt i lokal kjennskap til forholdene anbefaler arbeidsgruppen (NVE, FM og VMR) å prioritere Vannforekomst R Nedre Nea. Dette med begrunnelse i Neas viktighet som gyte- og oppvekstelv for ørreten i Selbusjøen. Stillestående vann grunnet terskelbassenger og lav vannføring favoriserer ørekyta i Nea. Minstevannføring kun i sommerhalvåret kan medføre tørking/frysing av rogn vinterstid. Lite innslag av naturlig rekruttert ørret i fangstene i Selbusjøen indikerer dårlig naturlig gytesuksess i elvene rundt sjøen. Nea har vært og er fortsatt den klart viktigste gyte- og oppvekstelva for ørreten i Selbusjøen. En kraftig redusert vannføring på 25 av 34 km av elva mellom Heggsetdammen og sjøen er trolig en medvirkende årsak til det lave innslaget av ørretunger i Nea i dag. Arbeidsgruppen foreslår i stedet å flytte vf 123.B7AZ Nidelvvassdraget, Slind, Sørungen Rensjøen ned etter Nedre Nea. Hvis det skal gjøres tiltak som skal bedre forholdene for storørreten i Selbusjøen, så bør dette skje i Nedre Nea. Potensialet er mye større der enn i Slindelva. For de aller fleste tiltak i tiltaksanalysen foreligger det ikke kost/nytte vurdering. Kvalitative vurderinger av nytten er forsøkt gjort i tiltaksprogrammet. En fornuftig problematisering av nyttebegrepet er gjort under 5.2. I utgangspunktet er tiltak som går utover kraftproduksjon å betrakte som en høy kostnad, mens andre typer tiltak i regulerte vassdrag oftere kan ha en positiv kost-nytte. Det er foreslått innkalling til konsesjonsbehandling etter 66 for enkelte vannforekomster, men dette er gjort uten tilstrekkelig begrunnelse. Behov for innkalling til konsesjonsbehandling (eks. Levangerelva, Morkenfoss Scheldefoss Lavsnes kraftverk) er uten begrunnelse i tiltaksprogrammet. I tiltaksanalysen er derimot forslaget begrunnet. Også forslag om innkalling til konsesjonsbehandling må begrunnes, se foran om prioritering av tiltak. Avsluttende kommentar Kapittelet som omhandler SMVF er så viktig for nasjonal kraftproduksjon at dette bør omskrives og høres på nytt. NVE mener at en ekstra høringsrunde vil bidra til en mer gjennomarbeidet versjon av både forvaltningsplan og tiltaksprogram. NVE har ikke vurdert alle tiltakene i listene som er vedlagt tiltaksprogrammet. I en eventuell ny høringsperiode, når vi forventer at regional prioritering blir tydeligere, vil vi kunne foreta en vurdering av de foreslåtte tiltakene som påvirker produksjonen utover 1.1-vassdrag. Tiltak som kan pålegges med hjemmel i standardvilkår vil vi ivareta i vår saksbehandling. 4. Oppsummering de viktigste tilbakemeldingene fra NVE Vannregionens har ikke prioritert vannkraftrevisjoner. Forslag til endrede prioriteringer må begrunnes ut fra en kost-nytte-vurdering.

9 Side 7 Det må settes konkrete miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene med utgangspunkt i SMVF-veilederen og de nasjonale føringene, se også vedlegg 1. Forslag til tiltak, påvirkningsfaktorer og synliggjøring av ansvarsforhold må bedres i vedlegg 3 i tiltaksprogrammet. Innkalling til konsesjonsbehandling ved bruk av 66 må begrunnes. Med hilsen Anne Britt Leifseth avdelingsdirektør Rune Flatby avdelingsdirektør Vedlegg: 1 Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.