Regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland

Transkript

1 Regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland Oppsummering av høringsuttalelsene - med foreløpige vurderinger og forslag til endringer i plandokumentene Til VRU - møte 23. april 2015 Regionalplanavdelingen, VRM-sekretariatet, Rogaland fylkeskommune 1

2 Innledning Regional plan for vannregion Rogaland etter vannforskriften og plan- og bygningsloven, med tilhørende tiltaksprogram ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn fra 1. juni til 31. desember Høringen har vært annonsert på Rogaland fylkeskommunes nettsider, i flere aviser, og på Vannnportalen. Høringsinnspill kunne sendes inn skriftlig per brev eller på e- post til Rogaland fylkeskommunes postmottak. Det ble arrangert et åpent høringsmøte for alle interesserte, den 3. oktober Møtet hadde 87 påmeldte deltakere. Formålet med planen er renere vann og bedre økologi i vassdrag, innsjøer, grunnvann og kystvann. Planen er den første av tre slike planer for vannregion Rogaland. Planvedtakene blir i slutten av hvert planfaseår (2015, 2021 og 2027) og arbeidet går fram til Den regionale planen for Rogaland setter miljømål for mer enn 1200 vannforekomster i vassdrag, innsjø, kyst og grunnvann. Den regionale planen angir prioriterte tiltaksområder mens det regionale tiltaksprogrammet angir mer detaljert hvilke typer tiltak det er behov for, for å forebygge eller forbedre tilstanden. Det eksisterende faktagrunnlaget er sammenstilt og vurdert i den nasjonale kunnskapsdatabasen for vannforvalting, Høringsuttalene Det er totalt kommet inn 65 høringsuttalelser til plandokumentene Disse kan deles inn i følgende kategorier; - 21 fra kommuner og interkommunale selskaper - 11 fra statlige og regionale sektormyndigheter - 10 fra aktører fra næringslivet - 21 fra organisasjoner (nærings-, interesse-) - 2 fra forsknings- og universitetsmiljø Fire av uttalene gir ikke konkrete innspill til plandokumentene. Resterende har innspill av enten generell eller konkret art. Innspill følges opp med vurderinger og evt forslag til endringer. Spennet i uttalelsene varierer fra fellesuttaler til flere vannregioner med overordnede betraktninger til aktuell tematikk i planene, og ned til detaljerte og begrunnede forslag til enkelttiltak, miljømål og tekstendringer. 2

3 Behov for 2. gangs høring Høringsinnspillene gir i hovedsak tilslutning til prioriterte tiltaksområder og miljømål i planen, men innspillene setter også frem ønske og krav om endring på flere konkrete punkt. Flere uttaler peker på at hvis det det legges inn konkrete miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene med årsak i vannkraftregulering, så må dette resultere i ny høring. I løpet av høringsperioden har Miljødirektoratet, NVE og Fylkesmannen i Rogaland jobbet i lag for å få frem omforente miljømål for alle sterkt modifiserte vannforekomster. Dette gjelder både de 259 vannforekomstene som lå inne i høringsdokumentet, og de nye forslagene til SMVF som kom inn i høringsperioden. Dette betyr at det er gitt 287 konkrete individuelle miljømål for SMVF i vannregion Rogaland. Dette oppfattes å være en vesentlig endring av innholdet i planen, og vannregion Rogaland jobber derfor mot en 2. gangs høring. Det vil samtidig være ønskelig å få forbedret innholdet samt innarbeidet noen tillegg flere steder i dokumentene, med bakgrunn i innspillene som har kommet inn i løpet av høringen. Tidsrommet for en andre gangs høring vil trolig bli fra 2. september til 16. oktober Fylkestingvedtak i de 5 berørte fylkene vil kunne gjøres i desember Forslag til hovedendringer i plandokumentene Regional plan: Gjennom hele dokumentet gjøres tekstforbedringer og presiseringer. Feil som er påpekt rettes opp. Noen tillegg i tekst. Dette må oppfattes som mindre endringer. Viktige endringer innhold: Konkrete sjablongmessige miljømål for 287 Sterkt modifiserte vannforekomster. Kapittel 4 Miljømål (og brukermål) Nytt delkapittel som beskriver brukermål Kapittel 5 - Grunnlag for prioriteringer tilleggstekst om brukerinteresser og indikatorarter (forslag er fokus på elvemusling, laks, sjøørret som viktige indikatorarter for godt vannmiljø). 3

4 Kapittel 6 - Prioriteringer - endres i struktur og konkretiseres i innretning. (foreløpig forslag foreligger) Viktige strukturendringer: Kapittel 1 deles i to kapitler for bedre å få synliggjort vannregion Rogaland og vannområdene i et eget kapittel (kapittel 2). Som er resultat av dette får vi 7 kapitler. Kapittel 4 endres til kapittel 5 og får tittel «Miljømål og brukermål». Tekst fra delkapittel 6.5 flyttes til nytt kapittel 5 og flettes inn i kapitlet. Tiltaksprogram: Gjennom hele dokumentet gjøres tekstforbedringer og presiseringer. Feil som er påpekt rettes opp. Tillegg som foreslått av sektormyndighetene legges inn. Omtale av dissensene vurderes i sammenheng med regional plan. Kapittel om kost-nytte vurderinger forbedres og utvides. Endringene i tiltaksprogrammet må oppfattes som mindre endringer. Inndeling av vurderingene I resten av dette dokumentet er det foretatt en oppsummert gjengivelse og foreløpig vurdering av alle innspillene. Vurderingene er gjort i to deler, som beskrevet under. DEL 1 TEMATISK DRØFTING AV INNSPILLENE side 5 til side 20 I del 1 i rapporten er det gjort en tematisk og overordnet drøfting av de mest gjennomgående innspillene og foreslåtte endringene av planen på bakgrunn av høringsinnspillene. DEL 2 SYSTEMATISK GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL PLANDOKUMENTENE side 21 til side 52 I del 2 i rapporten gjennomgås innspillene fra høringsuttalelsene, kapittel for kapittel i de to dokumentene. For hvert kapittel er det gjort foreløpig vurdering av hvilke endringer som bør gjøres. 4

5 Del 1: Tematisk drøfting av innspillene I teksten under drøftes hovedmomentene i høringsinnspillene som er mottatt med tilhørende kommentar og vurdering av behov for eventuelle endringer i planen. Det er kun de antatt viktigste innspillene som generelt omtales her. For mer detaljer henvises det til del 2. Teksten er inndelt etter kategoriene; A) Dokumentoppbygging B) Plangrunnlaget B1. Kunnskapsgrunnlaget B2. Dissensene B3. Kost-nyttevurderinger C) Prioriteringer C1. Prioriterte tiltaksområder C2. Nye miljømål C3. Tiltaksprogrammet C4. Omtale av lakselus og rømt fisk C5. Vannkraftregulerte vassdrag D) Oppfølging av plan D1. Ansvar og roller D2. Finansiering og ressurser D3. Medvirkning og prosjektledere i vannområdene E) Andre endringsforslag. E1. Overvåkingsprogram E2. Karakterisering 5

6 A) Dokumentoppbygging Strukturen og kapittelinndelingen av de to dokumentene er i hovedsak basert på nasjonal veiledningsmateriell, men med noen avvik i kapittelinndeling. Noen av høringsinnspillene kommenterer at de vurderer dokumentene til å være godt lesbare og har god struktur. Hovedparten av de som kommenterer struktur, mener derimot at dokumentene er lange og det er vanskelig å få oversikt. Flere ønsker forenklinger og reduksjon i innhold. Miljødirektoratet har i sin uttale forslag til konkrete endringer i kapittelinndeling, der vannregionen har avvik fra nasjonal mal. Direktoratet har også påpekt noen dobbeltføringer i de to dokumentene. Kommentar/vurdering Oppbygging av et dokument kan ha mye å si for forståelsen av innholdet. Det er derfor viktig at strukturering eller kapittelinndeling ikke står i veien for forståelsen av innholdet. VRM vil jobbe med å; - endre noe på kapittelstrukturen for å forbedre lesbarheten - endre på tittelen på enkelte kapitler for å klargjøre bedre innholdet - forenkle teksten der det er mulig - fjerne unødvendige dobbeltføringer Regional plan: De viktigste strukturendringene som foreslås er; - kapittel 1 blir delt i to kapitler; kap 1 «planbeskrivelse» inneholder de generelle formalitetene for planen (formål, innhold, virkning, regelverk, føringer, myndighet), mens kap 2 inneholder konkret informasjon knyttet til vannregion Rogaland, inkludert omtale av vannområdene (nytt). - all tekst om miljømål knyttes til samme kapittel, dvs at delkapittel 6.5 blir flettet inn i kapittel 4 (nå kapittel 5) Tiltaksprogram: Det foreslås ikke strukturendringer i tiltaksprogrammet, men forenklinger av tekst er aktuelt. 6

7 B) Plangrunnlaget B.1 Kunnskapsgrunnlaget Mange av uttalene påpeker ulike utfordringer med manglende kunnskapsgrunnlag og hvilke konsekvenser dette har for foreslåtte miljømål og tiltaksforslag. Mange peker på behovet for problemkartlegging, og behovet for at dette prioriteres særlig høyt i Dalane, Haugalandet og i Ryfylke vannområder. Miljødirektoratet stiller spørsmål ved om ikke problemkartlegging er foreslått i for stor grad, og om det ikke flere steder burde vært lagt inn pålagt overvåking Flere peker på fremdeles behov for samordning og forbedring av kunnskapsgrunnlaget, samt behov for mer statlige midler til overvåkning. Flere stiller spørsmålstegn ved om det er mulig å foreslå tiltak og miljømål ved manglende kunnskapsgrunnlag. Kommentar / vurdering Problemkartlegging er nok i stor grad blitt brukt som en samlepost der sektormyndighetene ikke har klart å vurdere tiltaksbehov. For enkelte vannforekomster kan det være aktuelt å legge inn andre formuleringer enn problemkartlegging. Innspillene på kunnskapsmangel oppfattes i stor grad å være en bekreftelse på prioritering av problemkartlegging i planen. Det kan derfor være hensiktsmessig og tydeliggjøre behovet for problemkartlegging i prioriteringskapitlet (regional plan). Føre-var prinsippet sier at når det blir fattet et vedtak uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hva virkning det kan ha for naturmiljøet, skal en unngå vesentlig skade på naturmangfoldet. Vi vurderer at planen ikke gir risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet, men tvert i mot at den vil øke eller opprettholde naturmangfoldet. Sett i forhold til planen sitt overordnede nivå, vurderer fylkeskommunen det slik at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende til å fatte vedtak i saken - om både tiltak og miljømål. Behov for endring i plandokumenter; - Legg inn kartlegging/overvåking som prioritert virkemiddel i prioriteringskapitlet i regional plan. 7

8 B.2 Dissensene Det er fire vannforekomster som ligger inne med dissens mellom Fylkesmannen i Rogaland og Fiskeridirektoratet Region Sør. Status nasjonalt: VRM sendte dissensene formelt i brev til Miljødirektoratet den Etter den tid har det ikke skjedd noe på nasjonalt nivå. VRM har nå muntlig fått beskjed om at dissensene fra alle de tre vannregionene, som har meldt inn dissenser, vil bli tatt opp til vurdering nå. Status regionalt: Jøsenfjorden, Hervikfjorden og Sunnalandsstraumen-Drevsund: Fylkesmannen foreslår etter ny vurdering å registrere ukjent påvirkning fra alle registrerte påvirkninger i de aktuelle tre kystvannforekomstene. Dette av hensyn til det de mener er kunnskapsmangel på hva som er årsak til nedsatt miljøtilstand. Fiskeridirektoratet mener fortsatt at riktig påvirkningsgrad er liten med hensyn på fiskeoppdrett og mener at det eksisterer nok kunnskap til å kunne konkludere med liten påvirkningsgrad. For Sunnalanddstrauen-Drevsund er ny mom-c undersøkelse gjennomført og videresendt til karakteriseringsansvarlig for vurdering. Det er våren 2015 ventet to nye rapporter som vil bidra til ny kunnskap for Jøsenfjorden. Gjededalsåna: Både fylkesmannen og Fiskeridirektoratet har muntlig bekreftet til VRM at de ser behov for en befaring, for om mulig å avklare dissens. Behov for endring i plandokumenter; - Tekstendringer i plandokumentene vurderes etter hva som avklares nasjonalt/regionalt. Det er et mål at avklaringer gjøres i god tid før neste møte i VRU. B.3 Kost-nyttevurderinger Miljødirektoratet vurderer kostnader og effekter til i hovedsak å være bra beskrevet, men det er noen mangler knyttet til nytte og fordelingsvirkninger. Miljødirektoratet kommenterer at det er behov for et omfattende og løpende arbeid for å forbedre kostnad- og nytteestimater mot neste planfase. Veldig mange av høringsuttalelsene kommenterer og etterlyser generelt bedre kostnytte vurderinger. Her er det flere merknader, blant annet på risiko for å investere i feil tiltak slik at en ikke når pålagte miljømål for vannforekomstene på en mest mulig kostnadseffektiv måte. 8

9 Næringslivsaktører mener at tiltak som reduserer vannkraftproduksjonen bør fjernes fra den endelige planen dersom de ikke bygger på en god kost/nyttevurdering av hva som er best for samfunnet totalt sett. Det blir også rettet ønske om at uavhengig juridisk, naturfaglig og hydrologisk kompetanse nyttes i dette arbeidet med en grundigere utredning om mål og tiltak, økonomiske, samfunnsmessige og klimamessige konsekvenser og kost/nyttevurderinger av miljøgevinst versus produksjonstap, reguleringsvern mm. Det er et ønske fra flere om å utsette disse tiltakene til neste planfase, hvor problemkartlegging og kost/nyttevurderinger bør ha første prioritet. I mellomtiden blir det påpekt at en videreføring av «Godt økologisk potensial» GØP, som oftest vil tilsvare dagens tilstand eller «Mindre strenge miljømål» (MSM) vil være naturlig. Et av problemene som blir løftet frem i uttalene er konsekvensene for framtidig kraftproduksjon uten gjennomførte kost/nyttevurderinger. Næringslivsaktører er bekymret for hvordan strengere miljømål og konkretisering vil påvirke fremtidig kraftproduksjon. Flere av kommunene synes det er vanskelig å ta stilling til tiltakene før kost/nyttevurderinger er gjennomført. Kommentar/vurdering For en del av de konkrete tiltakene i tiltaksprogrammet er det gitt estimerte kostnadsanslag. I de fleste tilfellene har sektormyndighetene ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om påvirkning, miljøtilstand og konkrete tiltak, til å kunne gjøre en reell kostnadsberegning av aktuelle tiltak. Derfor er det mange tiltak som ikke er oppgitt med kostnader. Ved manglende kostnadsanslag, er det umulig å gjennomføre en vurdering av kost-nytte for det enkelte konkrete tiltak. Kostnadsvurdering av tiltak er viktig for å sikre at ressursene blir brukt på en så effektiv måte som mulig og at samfunnskostnadene ved å nå miljømålene blir minimert. Erfaring viser at det er svært vanskelig å lage slike regnestykker. For det første er effekten av mange tiltak usikker, for det andre er det svært vanskelig å beregne kostnader for de ulike tiltakene. Det er også slik at noen tiltak er engangsinvesteringer, mens andre kan være reduserte årlige inntekter (t.d. avlingstap i jordbruket). Den som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak er i utgangspunktet selv ansvarlig for å beregne kostnader samt effekter av tiltakene. Det vil være viktig å få presisert tydelig i planen at den regionale vannforvaltingsplanen er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Det er ikke meningen at tiltakene skal konkret kost-nyttevurderes for den enkelte vannforekomst, men meningen er at det skal gjennomføres kost-nyttevurderinger på et regionalt og overordnet nivå. Det vil si at de ulike typer av aktuelle tiltak kan vurderes i hovedkategorier, som f.eks; kostnadskrevende eller kostnadseffektive. 9

10 Det vil være viktig å få frem at sektormyndigheten sin saksbehandling vil avklare og vurdere fordeler og ulemper før endelig vedtak. Prosjektering og kost/nytte blir utredet før vedtak. Ingen tiltak blir gjennomført på bakgrunn av enkeltvedtak etter vannforskriften direkte, og alle tiltak skal vedtas i sektormyndighet/kommune om tiltak blir satt i verk. En annen utfordring i arbeidet er at noen tiltak retter seg direkte inn mot den enkelte vannforekomst, mens andre har et større geografisk virkningsområde og derfor vanskelig kan relateres til hver enkelt vannforekomst og det konkrete behovet der. Videre er det slik at et tiltak i en vannforekomst har effekt på andre vannforekomster lenger nede i vassdraget. Det er derfor viktig å se helheten og de store sammenhengene. Av den grunn er det vanskelig å vurdere nytteeffekten av tiltak på den enkelte vannforekomst, uten å se på nedbørfelt i sammenheng. Det er likevel mulig å omtale nytteeffekt av de tiltakene som er aktuelle for seg på et overordnet nivå. Nytteeffekt at alle tiltak i sammenheng for et nedbørfelt bør vurderes konkret i tiltaksfasen når sektormyndighetene skal gjennomføre tiltakene. Ved gjennomføring av tiltak i tiltaksfasen vil det være viktig at sektormyndighetene vurderer tiltakene i sammenheng, der det er flere sektorer som skal følge opp. Behov for endring i plandokumenter; Tiltaksprogram, kap Presisere at kost/nyttevurderingene gjelder på et overordnet nivå. Det er ikke meningen at en på et regionalt plannivå skal gjennomføre kostnyttevurderinger for alle tiltak som er foreslått inn i tiltaksprogrammet. Det er kun meningen at aktuelle tiltak generelt omtales som kostnadskrevende/kostnadseffektive, osv. Presisere sektormyndighetenes oppfølging og vurdering før vedtak om enkelttiltak. - Det er aktuelt å samarbeide med andre vannregioner om felles tekst - Forbedre / utvide omtalen av vurdering av nytte og fordelingsvirkninger så langt er mulig. - Rette opp kostnadstall etter innspill. 10

11 C) Prioriteringer C.1 Prioriterte tiltaksområder Mange av uttalene viser til at de er enige i prioritering av de 9 prioriterte tiltaksområdene i kap 6.3. Der tiltaksområder er kommentert, er dette i stor grad bekreftelse på viktigheten av tiltaksområdet. Flere av høringsinstansene ønsker likevel tydeligere prioriteringer i plandokumentene. Noen uttaler gir konkrete ønsker om prioritering, eksempelvis har noen kommuner beskrevet hvilke nedbørfelt/vassdrag de vil prioritere. Andre har mer generelle kommentarer til at prioriteringene bør bli tydeligere, uten at det konkretiseres hva og hvordan. Mange peker på behovet for prioritering av problemkartlegging, og behov for å få dette tydeligere frem. Flere kommenterer i tillegg et generelt behov for å skille tydelig mellom virkemidler og tiltak. Fnf Rogaland har gitt et mer omfattende og konkret forslag til prioritering. De foreslår at enkelte vassdrag prioriteres i tiltaksfasen, og at det gis en prioriteringsrekkefølge for vassdragene. Flere uttaler viser til behovet for samordning mellom sektormyndighetene i tiltaksoppfølgingen, og stiller seg bak forslaget om å utarbeide sektorovergripende tiltaksplaner. Kommentar / vurderinger Uttalene i sum peker på behov for å gi mer konkrete prioritering enn det som fremkommer i kapittel 6.3. For hvert enkelt tiltaksområde bør det også komme bedre frem hva som er virkemidler og hva som er tiltak. Det kan være aktuelt å skille ut tiltaksområder som hovedsakelig er virkemidler i et eget delkapittel. Både arealplanlegging og tiltaksplaner må oppfattes å være virkemidler og ikke tiltak. I tillegg er problemkartlegging spilt inn av flere som særlig viktig å prioritere. Dette bør vurderes beskrevet tydeligere i dette kapitlet. Tiltak og kartlegginger er det behov for i stort sett hele vannregionen. Det er likevel enkelte områder som av sektormyndighetene er utpekt til å ha større behov for tiltak/kartlegging enn andre. Det vil derfor være ønskelig å tydeliggjøre prioritering av noen vassdrag / kystområder for helhetlig tiltaksfokus eller kartleggingsfokus i første planperiode Dette vil trolig gjøre det enklere for sektormyndighetene å avklare seg i mellom hvor innsatsen settes inn først. Konklusjon - delkapittel 6.3 bør deles i tre; 11

12 - Prioriterte nedbørfelt - Prioriterte tiltaksområder - Prioriterte sektorovergripende virkemidler Se vedlagt forslag til omskriving av kapittel 6. C.2 Nye miljømål Forslag til miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Fylkesmannen i Rogaland har i samarbeid med Miljødirektoratet og NVE sendt inn i løpet av høringen, forslag om individuelle miljømål til 259 vannforekomster som er kategorisert til SMVF (sterkt modifiserte vannforekomster) knyttet til vannkraftregulerte vassdrag. Miljømålene er gitt som sjablongmessige beskrevne miljømål ihht veiledning fra Miljødirektoratet. Liste med oversikt over aktuelle konkretiserte miljømål: Styrke fiskebestandene Levedyktig bestand av anadrom laksefisk (% av antatt opprinnelig produksjon, oppnå GBM*) Habitatforhold som gir grunnlag for høstbare fiskebestander Sikre tilstrekkelige vandringsforhold for fisk Sikre forhold som gir selvreproduserende stamme av innlandsørret Opprettholdelse av spesifikke nøkkelbestander (eks. elvemusling) i elva Sikring av habitater/reetablering av naturtype Oppnå god økologisk tilstand, kan bli svært svært god tilstand for enkelte kvalitetselementer eller enkelte vannforekomster Tilstrekkelig vannføring/gjennomstrømming for å opprettholde sentrale økologiske prosesser (sediment transport, tilstrekkelig oksygenforhold) mv. Forutsatt fungerende akvatisk økosystem Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem *gytebestandsmål I tillegg har det i løpet av høringen kommet inn forslag om nye SMVF både knyttet til vannkraftreguleringer samt bekkelukkinger/ drenering av innsjø i landbruksområder/ urbaniserte områder. Fylkesmannen i Rogaland og NVE har i etterkant av høringen gått gjennom alle forslag til SMVF og oppdatert miljømålene slik at de er i samsvar med nasjonal liste fra Miljødirektoratet. Innspillene har bidratt til flere nye SMVF. Totalt har vannregion Rogaland nå klassifisert 287 vannforekomster som SMVF. 12

13 Ny inndeling av SMVF etter miljømål (MSM / GØP / GØT) 2021: Miljømål GØP, «Godt økologisk potensial» Miljømål MSM, «Mindre strenge miljømål» Miljømål GØT, «God økologisk tilstand» SUM: Kyst Innsjø Elv SUM: For 7 av elvevannforekomstene som er gitt miljømål om GØP for denne tiltaksfasen, gis det vurdering av behov for utsatt frist etter vannforskriften 9, for måloppnåelse om god økologisk tilstand (GØT) til For SMVF med årsak i landbruk/urbanisering foreslås GØP med mål om 65 ug/ l total-fosfor. Dette gjelder totalt 20 vannforekomster med noen individuelle justeringer. Det foreslås også brukermål for disse SMVF ene. (se vedlagt liste over alle SMVF). Det er aktuelt at det gis tidsutsettelse etter vannforskriften 9 for disse vannforekomstene påvirket av næringsbelastning. Utsatt frist: Det er kommet inn forslag om utsatt frist for enkelte vannforekomster, hovedsakelig knyttet til høy næringsbelastning, og med årsak i at det vil ta tid før tiltak har effekt. Dette gjelder; - Harvelandsvatnet ( L), Sola kommune - Vatsvatnet ( L), Vindafjord kommune Kommentar / vurdering Konkrete miljømål for alle SMVF må oppfattes å være en vesentlig endring, og er direkte årsak til at det er behov for 2. gangs høring. Det er positivt at vi nå får konkrete miljømål for alle SMVF. Miljømål for SMVF i vannkraftregulerte vassdrag legges inn i planen som foreslått av sektormyndighetene (Fylkesmannen / NVE / Miljødirektoratet). Vedlegg 5 i tiltaksprogrammet oppdateres med nye SMVF. Alle SMVF med oppgitt miljømål må fremkomme i regional plan. Vedlegg 4 utgår og oppdatert vedlegg 5 fra tiltaksprogrammet legges inn i stedet for. Vannforekomstene som sektormyndighetene har foreslått gitt utsatt frist for, er med årsak i eutrofiering og begrunnet i at tiltak vil ha lang tid før de får effekt. Vedlegg 6 i 13

14 regional plan (utsatt frist for måloppnåelse) oppdateres med foreslåtte nye vannforekomster. Se oppdatert liste over alle SMVF med foreslåtte miljømål og tiltak. Kolonnen med tiltak er ikke oppdatert fullt ut. Listen må kvalitetssikres. C. 3 Tiltaksprogrammet Flere av uttalene gir forslag til konkrete nye tiltak, eller evt endringer i foreslåtte tiltak. En god del av forslagene kommer fra kommunene/regionale sektormyndigheter, men flere forslag kommer også fra interesseorganisasjoner. Jernbaneverket og Forsvarsbygg har begge gitt informasjon om forebyggende strategier/tiltak. Kommentar / vurdering Forslag til nye tiltak (eller evt endringer på allerede foreslåtte tiltak) av sektormyndighetene som har ansvar for tiltaket selv, legges inn uten avklaring med andre. Informasjon fra Jernbaneverket og Forsvarbygg om forebyggende tiltak, bør vurderes lagt inn i planen. Forslag til tiltak fra organisasjoner som ikke sitter med vedtaksmyndighet, er sendt til vurdering av aktuelle sektormyndighet. Det vil være opp til sektormyndigheten(e) om foreslåtte nye tiltak bør legges inn i tiltaksprogrammet. Fylkesmannen i Rogaland har vurdert flere av forslagene fra Fnf Rogaland til å kunne legges inn i tiltaksprogrammet. Flere av innspillene medfører ikke endringer i tiltaksprogrammet, men er interessante innspill til arbeidet i tiltaksfasen. C. 4 Omtale av lakselus og rømt fisk De ulike uttalene gir uttrykk for stor uenighet i håndtering av tematikken i regional plan. Noen er opptatt av dette må omtales bedre og som en reell utfordring for vannregion Rogaland. Næringsaktørene på akvakultur ønsker generelt at omtale tas ut av planen og må ut av alle figurer/tabeller. 14

15 Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen i Rogaland har forslag til justert tekst knyttet til nasjonale føringer. Kommentar / vurdering VRM følger de nasjonale føringene for hvordan denne tematikken skal omtales i regional plan. Det vises til brev fra Klima- og miljødepartementer av 23. januar Noen tekstoppdateringer gjøres i tilknytning til tema, i tråd med innspill fra Fiskeridirektoratet Region Sør og Fylkesmannen i Rogaland. Figurer og tabeller skal oppdateres etter nytt uttrekk fra vann-nett i mai I nye figurer i regional plan som beskriver påvirkninger, vil kun påvirkninger som har påvirkningsgrad middels, stor og svært stor tas med. Rømt fisk og lakselus vil derfor utgå i figurene i kapittel 3. C. 5 Vannkraftregulerte vassdrag Miljømål og tiltak: Vannkraft som påvirkning på vannmiljøet og som viktig samfunnsinteresse pga energiproduksjon, er et tema som opptar mange, men som kommenteres med svært ulikt utgangspunkt. Næringsaktørene er opptatt av det ikke foreslås tiltak og settes miljømål uten at det er gjennomført gode nok kost-nyttevurderinger. Vannkraft som samfunnsinteresse, må komme tydeligere frem i plandokumentet. Næringsaktørene sier seg hovedsaklig enig i foreslått prosess i vannregion Rogaland, der GØP ikke settes konkret i plan, men skal settes innen Dette av hensyn til manglende kunnskapsgrunnlag. Det kommenteres likevel av flere, at dette ikke er i henhold til vannforskriften, og at det er krav om at miljømål skal settes i plan. Næringsaktørene mener at hvis det skal settes miljømål, så må det refereres til dagens tilstand, så lenge vi ikke har nok kunnskap om vannforekomsten. Interesseorganisasjonene og til dels også flere av kraftkommunene, er opptatt av at brukerinteressene må få større plass i vurderingen av hvilke vassdrag som prioriteres for vilkårsrevisjon og konkrete tiltak. De frivillige interesseorganisasjonene er opptatt av at den regionale planen må sette ambisiøse mål, og planforslaget er for lite ambisiøst med tanke på at svært mange vassdragkonesjoner ikke har moderne miljøkrav. Miljødirektoratet har også i sin uttale satt fokus på behov for moderne miljøkrav. Nye miljømål for SMVF med årsak i vannkraftreguleringer, er omtalt under punkt C.2. 15

16 Prioriteringer Vannregionen har i høringsdokumentene prioritert fire vassdrag for vilkårsvisjon og 10 vassdrag for problemkartlegging. I stor grad blir de fire vassdragene som er prioritert høyest bekreftet fra kommuner og sektormyndigheter. NVE er positiv til at det er gjennomført en konkret prioritering av vassdrag i vannregionen. Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Rogaland og Fnf Rogaland peker på behov for å prioritere Ognaelva høyt, tilsvarende nasjonal rapport. Næringsaktørene stiller spørsmålstegn ved omfanget av problemkartlegging, og mener at ikke alle vassdragene hører hjemme i denne kategorien. Interesseorganisasjonene stiller spørsmålstegn ved det de mener er for lite omfang av problemkartlegging/ tiltak. Kommentar / vurdering I stor grad bekreftes behovet for prioritering av noen vassdrag fremfor andre. Det vil ikke være mulig å prioritere alle for vilkårsrevisjon, og det er heller ikke mulig å gjennomføre problemkartlegging overalt i løpet av første tiltaksfasen. Det synes naturlig å prioritere Ognaelva opp, siden både Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Rogaland mener det er viktig å prioritere dette vassdraget. Ogna ligger inne i NVE-rapport 2013, med 1.1 prioritet. Det foreslås en liten omstrukturering i prioriteringene, se forslag i vedlegg (forslag i ny innretning av prioriteringen i regional plan). Hensikten er få tydeligere frem hvor det er planlagt konkret oppfølging i form av tiltak eller problemkartlegging. Dette må diskuteres nærmere med vannområdene. 16

17 D) Oppfølging av plan D.1 Ansvar og rolle Flere av uttalene peker på at ansvar og rolle ikke kommer godt nok frem i planen. Planen må være tydeligere på sektormyndighetenes ansvar og plikter. Flere av kommunene er usikre på sin rolle i tiltaksoppfølgingen Noen innspill peker på at det er lagt inn feil ansvar på enkelte tiltak. Dette må rettes opp. Kommentar/vurdering: Ut fra innspillene som er kommet inn i høringsperioden, er det klart at ansvar/rolle ikke kommer tydelig nok frem. VRM vil jobbe for å klargjøre dette på aktuelle steder i reviderte plandokumenter. Det vil særlig være viktig å få frem at for enkelte påvirkninger, så er det flere sektormyndigheter som har ansvar på hvert sitt område. Samarbeid mellom sektormyndighetene er derfor viktig. D. 2 Finansiering og ressurser Det er mange som påpeker behov for bedret finansiering og økt statlig finansiering av arbeidet. Mange av kommunene peker på behov for større ressursinnsats i kommunen for å klare å følge opp alle nødvendige tiltak. Dette oppleves av flere kommuner å være en utfordring for tiltaksgjennomføringen. Flere uttaler stiller spørsmål om hva vannprising vil bety i praksis. Kommentar/vurdering: Avklaringer omkring hva som kan forventes av nasjonal finansiering for hele tiltaksfasen , er et av de viktigste punktene å arbeide videre med. Dette er beskrevet i kapittel 5 i tiltaksprogrammet - Behov for en nasjonal satsingsplan. Høringsuttalelsene oppfattes i stor grad å bekrefte dette behovet. Det kan her nevnes at KS allerede har tatt tak i denne tematikken, og har fremmet behov for en nasjonal satsingsplan med henvisning til vannregion Rogalands plandokumenter. 17

18 Når det gjelder vannprising, kan dette trolig beskrives noe mer presist i dokumentet. Her kan det henvises til rapport utarbeidet av SWECO og NIVA i , på oppdrag fra tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet (nå: Miljødirektoret). Men det vil uansett være opp til nasjonale myndigheter å avklare hvordan vannprising evt skal impementeres i Norge, og hva det vil bety for næringsaktører, innbyggere og sektormyndigheter. Vannprising kan i praksis bety at kommunene vil kunne få et forutsigbart og økt økonomisk handlingsrom til å gjennomføre tiltak, overvåking og generelt øke ressursinnsatsen på miljøområdet. D.3 Prosjektledere i vannområdene Svært mange kommenterer behovet for prosjektledere i vannområdene. Dette gjelder både kommuner, næringsaktører og interesseorganisasjoner, som opplever at samarbeid og medvirkning på lokalt nivå ikke har vært god nok i planfasen. Kommentar/vurdering: I vannregion Rogaland er det kun for Jæren vannområde at sekretariat (prosjektleder) har vært ansatt gjennom hele planperioden. Stillingen har vært finansiert av fylkeskommunen, og har bakgrunn i arbeidet med Aksjon Jærvassdrag startet opp i Stillingen har de siste årene spesifikt vært knyttet opp til gjennomføring av pilotfasen (Figgjovassdraget) med tiltaksfase fra Vannregionmyndigheten ser behov for å jobbe videre med å få på plass spleiselag for vannområdekoordinatorer i alle vannområder fra Dette arbeidet vil fylkeskommunen jobbe med utover i 2015, og planen er å invitere alle kommunene med i spleiselag som er basert på statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Handlingsprogrammet vil omtale behov for koordinatorer på vannområdenivå E) Andre endringsforslag E.1 Overvåkingsprogram Generelt gir uttalene bekreftelse på behovet for et regionalt overvåkingsprogram. De viktigste kommentarene er knyttet til; - høyt ambisjonsnivå og høye totalkostnader - manglende beskrivelse av hvem som skal finansiere overvåkingen - behov for bedre samordning av overvåkingen 18

19 Miljødirektoratet savner et overvåkingsprogram bestående av både tekst og tabeller, slik det er gjort i flere av de andre vannregionene. Miljødirektoratet stiller spørsmål om vannnregionen har foreslått flere målestasjoner for basisovervåking enn det som er nasjonalt avklart. Kommentar / vurdering Det er ikke noe krav om at overvåkingsprogrammet skal på høring, men vannregion Rogaland valgte likevel å ta med overvåkingsprogrammet i tabellform som vedlegg i forslag til regional plan. Hensikten var å få innspill på overvåkingsprogrammet i sammenheng med regional plan og tiltaksprogram. Overvåkingsprogrammet vil bli utarbeidet som et mer fullstendig dokument i løpet av 2015, som består av tekst i tillegg til tabellene. Innspillene som har kommet inn i løpet av høringsperioden vil vurderes inn i ferdigstillelse av overvåkingsprogrammet. Et overvåkingsprogram vil ikke være statisk, men må stadig oppdateres og videreutvikles etterhvert som nye data kommer inn. Det bør foretas en årlig revidering av overvåkingsprogrammet. I 2015 vil det være viktig å få vurdert resultatene fra problemkartleggingen som Jæren vannområde og Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte i Resultatene fra undersøkelsene kan ha betydning for innholdet videre. VRM og Fylkesmannen i Rogaland vil i samarbeid ta initiativ til å opprette en regional overvåkingsgruppe i 2015 som skal bidra til samarbeid på tvers av sektormyndigheter, næringsinteresser og andre interessegrupperinger. Overvåkingsgruppen vil bli nær knyttet til videreutvikling av overvåkingsprogrammet, og bidra til bedre samarbeid mellom sektormyndigheter og andre aktører. Vedlegg 3 (Forslag til overvåkingsplan) i tiltaksprogrammet tas ut. E. 2 Karakteriseringen i vann-nett Flere av uttalene gir behov for å vurdere endringer av karakterisering/klassifisering av vannforekomster. Innspillene gir behov for å vurdere; - nye SMVF - oppdeling av vannforekomster - innlegging av nye påvirkninger, evt endret påvirkningsgrad - endret miljøtilstand 19

20 Noen uttaler peker på at resultatene fra deres undersøkelser ikke fremgår av vannnett. Dette gjelder særlig næringsaktører som har gjennomført pålagte eller frivillige undersøkelser. Kommentar / vurdering Alle konkrete forslag til endringer i karakteriseringen/klassifiseringen av vannforekomstene, er sendt over til fylkesmannen for vurdering. Fylkesmannen vil vurdere nye opplysninger, og i samarbeid med berørte sektormyndigheter, gjennomføre nødvendige endringer. Fylkesmannen har på bakgrunn av innspill fra høringsuttalene gjennomført flere endringer på vannforekomstnivå. Resultatet er blant annet flere vannforekomster, flere SMVF (28), endret pålitelighetsgrad, endret påvirkning, mm. Det er ønskelig at relevante rapporter fra gjennomførte undersøkelser, ligger tilgjengelig på den enkelte vannforekomst i vann-nett. Dette er viktig, selv om resultatene fra undersøkelsene ikke oppfyller kriteriene for direkte bruk i klassifiseringen. Dette vil gjøre det enklere å forstå grunnlaget for miljøtilstand som er satt basert kun på faglig grunnlag/påvirkningsanalyser, eller på delvis klassifiserbare data. Dette vil ha fokus fremover. Kunnskapsgrunnlaget til planen bygger på informasjonen som ligger inne i vann-nett. Statistikk fra vann-nett fremkommer i tabeller og figurer i planen. Det er viktig å være klar over at plandokumentene kun vil gi et øyeblikksbilde av hva som ligger inne i vann-nett, mens vann-nett vil være en levende database som stadig oppdateres og forbedres. Endringer i karakteriserings- og klassfiseringsgrunnlaget for noen av vannforekomstene, vurderes å ikke medføre vesentlige endringer knyttet til prioriteringene i regional plan. Forholdet mellom plandokumentene og vann-nett presiseres bedre; - Det må påregnes at miljøtilstand, påvirkninger, påvirkningsgrad og risiko for enkeltvannforekomster oppdateres underveis i tiltaksfasen etterhvert som vi får bedre data. - Plandokumentene derimot er statiske, og viser et øyeblikksbilde fra da data ble tatt ut av databasen. - Det eneste som skal være statisk i vann-nett gjennom hele tiltaksfasen, er SMVF ene, og alle miljømålene som er satt i regional plan. 20

21 Endringer i plandokumentene VRM oppdaterer figurer/tabeller i plandokumentene med data fra vann-nett. Uttrekkstidspunkt fra vann-nett blir i april / mai Forholdet mellom data i plandokumentene (statisk) og vann-nett (bevegelig) presiseres. 21

22 DEL 2: SYSTEMATISK GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL PLANDOKUMENTENE Oppsummering av innspill til regional plan for vannregion Rogaland Sammendrag Fylkesmannen i Rogaland har forslag til forbedringer og tilleggstekst som er knyttet til innspill på resten av dokumentet Fiskeridirektoratet har flere kommentarer til sammendraget knyttet til innspill på resten av dokumentet. Blue Planet AS og Marine Harvest ønsker presisert at oppdrettsnæringen også har stor samfunnsnytte, og mener at rømt fisk og lakselus ikke skal nevnes i sammendraget. ENDRINGER Sammendraget må endres etter at hele dokumentet er revidert. Det er ønskelig å få sammendraget kortere og enklere formulert. Innspillene vil da bli vurdert i sammenheng med hva som er gjort av endringer i hele dokumentet. Kapittel 1 Planbeskrivelse Miljødirektoratet kommenterer at planbeskrivelsen i kap. 1 gir en god og oversiktlig gjennomgang av de formelle sidene ved planen. Det er en fordel at forholdet mellom planmyndighet og vannregionmyndighet er skrevet inn. Miljødirektoratet har flere anbefalinger på tekstforbedringer og tillegg; Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Det er viktig å få fram i hvilken grad den regionale vannforvaltningsplanen er i tråd med og støtter opp om tidligere vedtatte regionale og nasjonale føringer Det bør opplyses om den regionale vannforvaltningsplanen allerede er tatt inn i regional planstrategi for de aktuelle fylkene, eller om dette gjenstår Savner en forklaring/folkeliggjøring av hva miljømålene etter vannforskriften er 22

23 Savner en kort redegjørelse for om det er gjort endringer i inndeling av vannområdet. Fiskeridirektoratet foreslår at den generelle teksten blitt kortet ned og formålet blir mer konkretisert. Fiskeridirektoratet mener at uenighet bør omtales her, under virkninger av planen. Andre innspill: - Planen kunne med fordel presisere i hvor stor grad den er forpliktende,/ juridisk bindende og om den gir grunnlag for innsigelse - Planen kunne vært tydeligere ift målgruppen og formål. ENDRINGER Vannregionen ser det ikke som hensiktsmessig å oppsummere antall tiltak slik Miljødirektoratet ønsker, da definisjonen av hva et tiltak er vil variere og vil være avhengig av hvilket nivå sektormyndigheten har spilt inn sine tiltak. Det er heller ikke avklart antall tiltak på alle områder, og det å oppgi antall tiltak oppleves heller ikke som hensiktsmessig i en regional plan. Antall tiltak i landbrukssektoren vil eksempelvis være svært vanskelig å definere. Vannregionen mener det vil være mer korrekt å prøve å oppsummere behov for mengde tiltak, på samme måte som påvirkninger/miljøtilstand bør oppgis etter mengde vann og ikke antall vannforekomster (som er en kunstig bevegelig enhet). Kap. 1 vil generelt søkes forbedret tekstmessig (forenkle og presisere). I tillegg ser VRM behov for å dele kapitlet i to kapitler, slik at kap 1 «planbeskrivelse» inneholder de generelle formalitetene for planen (formål, innhold, virkning, regelverk, føringer, myndighet), mens nytt kap 2 inneholder konkret informasjon knyttet til vannregion Rogaland. Kapittel 1 oppdateres med tekst om viktige regionale/nasjonale føringer og omtale av grenseflater i myndighetsoppgavene knyttet til vannforvaltning. I nytt kap. 2 «vannregion Rogaland» legges det inn en kort beskrivelse av vannområdene. Det legges også inn en mer folkelig fremstilling av hva miljømålene betyr i praksis. Kapittel 2 Hvordan har vi jobbet (nytt: kapittel 3) Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN og Norske lakseelver foreslår at det bør beskrives en plan om forbedring, med tanke på aktiv medvirkning. De etterlyser bedre tabeller og figurer- og bedre og mer forståelig sammenstillinger av informasjon. De peker også på behov for å skille 23

24 bedre mellom medvirkning fra interesseorganisasjoner og allmenheten og sektormyndighetenes plikt og rett til å delta. Miljødirektoratet peker også på behov for omskriving av kapitlet om medvirkning, slik at skillet mellom medvirkning og involvering av sektormyndigheter kommer bedre fram. Mener ellers at medvirkning er godt beskrevet. Gir innspill på forbedringer på figur om organisering. Fylkesmannen i Rogaland påpeker at ulik tilnærming og metodikk kan gi et skjevt bilde av årsak og virkning med hensyn til vannkvaliteten, og dette bør omtales. Fiskeridirektoratet Region Sør beskriver at karakteriseringsprosessen har vært krevende. Peker på at det er behov for at VRM tar aktivt grep for å løfte dissenser til nasjonalt nivå så lenge en ikke klarer å løse det på regionalt nivå. Hvis ikke dissens avklares før forvaltningsplanen vedtas, så må vannforekomster der det er dissens mht vurderinger av påvirkning fra akvakultur, settes som «uavklart» i Vann-nett inntil slik avklaring foreligger. Oppdrettsnæringen er uenig i beskrivelser knyttet til lakselus og rømt fisk. ENDRINGER Kapitlet om medvirkning omskrives, slik at det kommer tydelig frem forskjell mellom rollen til sektormyndighetene og rollen til næringsaktører/interesseorganisasjoner. Figur om organisering forbedres. Tekstforbedringer generelt. Om dissens: Se tekst i del 1. Kapittel 3 Hvordan står det til med vannet vårt (nytt: kapittel 4) Miljødirektoratet vurderer mye til å være bra presentert i kapitlet. Anbefaler at det gis en beskrivelse av vannregionen og vannområdene og miljøtilstanden i vannforekomstene. Stolpediagrammene bør inkludere kun påvirkningsgradene svært stor, stor og middels. Fylkesmannen i Rogaland mener metodikk-kapitlet kan forbedres noe med presiseringer at biologien i vannet er styrende for miljøtilstanden. Har forslag til noen tillegg i tabell 1. Fiskeridirektoratet Region Sør peker på utfordringer med vann-nett systemet. Forutsetter at informasjonen som ligger inne i vann-nett skal være transparent og etterprøvbar. Viser til at vannregion Rogaland ikke bør omhandle tema som nå er blitt løftet opp til nasjonalt nivå, ut over å vise til det arbeidet som nå pågår sentralt. Mener at det foreligger god 24

25 dokumentasjon som viser at ingen kystvannsforekomster i Rogaland står i risiko for ikke å oppnå miljømålet på grunn av påvirkning fra akvakultur Oppdrettsnæringen er uenig i beskrivelser knyttet til lakselus og rømt fisk. Mener at for kystvannforekomstene der det er dissens mellom Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen, skal påvirkning fra oppdrett settes til liten. Naturvernforbundet i Rogaland savner omtale av avrenning fra gruver. Savner også omtale av lokale utfordringer som ikke synliggjøres i store kystvannforekomster. FHL viser til forskningsrapporter som konkluderer med at utslipp fra oppdrettsnæringen i liten grad har effekt på økosystemet. Norske lakseelver Norges Bondelag mener at fiskeoppdrett langs norskekysten har store konsekvenser for vassdragene og ikke minst for villaksen og sjøørreten. NIVA mener de ulike påvirkningene bør spesifiseres i de forskjellige delene av forvaltningsplanen, da både overvåking, klassifisering, kilderegnskap og tiltaksplaner ofte er spesifikke for hver påvirkning (eks. eutrofiering, organisk belastning, forsuring, hydromorfologiske inngrep). Kommentarer til status for vann-nett Mange uttaler peker på behov for å forbedre kunnskapsgrunnlaget i prosessen videre, og at det synliggjøres godt i dokumentene at kunnskapsgrunnlaget er lavt mange steder. Det er en utfordring at mange vannforekomster har en antatt miljøtilstand basert på kun faglig vurdering, og flere stiller spørsmål til fagligheten ved data som fremkommer i vann-nett. Det er avvik mellom vann-nett og plandokumentene. Flere av næringsaktørene viser til at resultatene fra deres undersøkelser som sier noe om tilstanden i vassdragene, ikke fremkommer i vann-nett. Det er kommet flere innspill i høringsperioden på manglende påvirkninger i vann-nett som må legges inn. 25

26 ENDRINGER Forenkle og forbedre tekst i kap 4.1 om metodikk. Figurer og tabeller oppdateres med nytt uttrekk fra vann-nett i mai Stolpediagrammene forenkles slik kun påvirkningsgradene; middels, stor, svært stor, inkluderes. Vannområdene presenteres med en kort oppsummering av miljøtilstand. Presisere at det er vil være avvik mellom figurer/tabeller i plandokumentene, så lenge vannnett skal fungere som en oppdatert og bevegelig database. Plandokumentene vil vise et øyeblikksbilde. Fylkesmannen vil jobbe aktivt fremover i 2015 med å legge inn alle aktuelle rapporter/utredninger på vannforekomstnivå. Mye er lagt inn siste månedene. Ny informasjon om påvirkninger legges inn fortløpende i vann-nett. Kapittel 4 Miljømål og mulighet for unntak + Delkapittel 6.3 Omforente miljømål (+ omtale av vedlegg 6) = Nytt kapittel 5: Miljømål og brukermål Miljødirektoratets innspill på mangler i kapitlet; - Oversikt over antall vannforekomster med ulike miljømål og ulike former for unntak (bruk nasjonal mal) - Beskrivelse av vannforekomster med svært god tilstand - Beskrivelse av vannforekomster med tidsutsettelse, - Beskrivelse av vannforekomster med mindre strenge miljømål eller miljømål for SMVF. - Miljømål i beskyttede områder og øvrige strengere miljømål må beskrives. - Liste over beskyttede områder inkl hjemmelsgrunnlaget Om realisme i miljømålene Behov for mer realisme i å sette miljømål. Må være basert på realistiske tiltak. Tiltak vil ofte trenge tid for å ha effekt, dette må tas hensyn til når miljømål settes 26

27 Positivt at det er foreslått utsatt frist for en del vannforekomster med årsak i (1) miljøgifter i sjøbunn, (2) med årsak i vannkraftreguleringer SMVF, og (3) med årsak i næringsbelasta vassdrag I intensive landbruksområder vil det være vanskelig å oppnå «god økologisk tilstand» mange steder. Dette gjelder særlig vassdrag som er fysisk påvirka. Flere kommenterer at de opplever at det er samsvar mellom foreslåtte tiltak og miljømål. Andre er usikker på om det er foreslått nok tiltak. Behov for å beskrive usikkerheten i datagrunnlaget ved fastsettelse av miljømål Miljømål GØP, MSM eller tidsutsettelse må settes basert på realistiske tiltak. Om miljømål i SMVF vannforekomster Det skal settes konkrete miljømål for alle vannforekomster (brev november 2014 fra KLD). Det er ikke nok å oppgi et generelt mål om GØP og oppgi at miljømål skal settes frem mot Med bakgrunn i denne føringen har fylkesmannen i Rogaland, i samarbeid med NVE og Miljødirektoratet, foreslått konkrete miljømål for alle SMVF som lå inne i vedlegg 5 i tiltaksprogrammet, samt noen flere forslag i høringsperiodee. (totalt antall: xxx). For flere vannforekomster foreslås «mindre strenge miljømål» med årsak i manglende vannføring. Flere av næringsaktørene er opptatt av at hvis det ikke finnes kunnskap til å foreslå tiltak, så må miljømålet være «dagens tilstand». Reviderte forslag til miljømål for SMVF med årsak i landbruk/urbanisering. Her har fylkesmannens landbruksavdeling foreslått brukermål i tillegg til miljømål (GØP). For utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres for vannslipp/ magasinrestriksjoner før 2021 (tilsvarende kategori 1.1), mener Miljødirektoratet at miljømålet som hovedregel bør være god økologisk tilstand, i noen tilfeller også svært god tilstand for fisk, dvs naturlig vannforekomst. Om brukermål/andre mål Forbedring av pålitelighet av data bør vurderes som særmål i planen Brukermål oppleves som mer hensiktsmessig enn miljømål. Bør brukes i sammenheng med miljømål viktig for formidling ut. 27

28 Det er ønskelig med avklaring hva som menes med mål om fjerning av kostholdsråd. Om unntakene Bekreftelse fra flere om behovet for utsatt frist for vannforekomster i vedlegg 6 Forslag om utsatt frist for noen flere vannforekomster med begrunnelse i at effekt av tiltak vil ta tid. (Harvelandsvatnet i Sola, Vatsfjorden og Vatsvatnet i Vindafjord) Forslag om MSM for flere SMVF Vannforskriften 12 (unntaksparagrafen) behov for nærmere avklaringer ENDRINGER Kap 6.3 legges inn i kap 4 og tilpasses tekstmessig. Miljødirektoratets innspill tas til følge. Ny/endret tekst/kart/tabeller. Vannforskriften 12 Tekst oppdateres etter veiledning fra KLD gitt i brev datert Miljømål settes for alle vannforekomster. Det lages et nytt delkapitel om brukermål. Det er aktuelt å sette brukermål for SMVF ene i landbruksområdene. Det kan også være aktuelt å omtale kostholdsråd og mattrygghet. Konkrete brukermål bør være direkte knyttet til vannforekomst. Vedlegg 6 oppdateres med nye vannforekomster der det er gitt forslag om utsatt frist av sektormyndighetene. Vedlegg 5 i tiltaksprogrammet oppdateres med nye SMVF, og ny kolonne som beskriver konkrete/sjablongmessige miljømål for den enkelte vannforekomst (GØP/ MSM). Vedlegg må også inn i regional plan. Kapittel 5 Grunnlag for prioriteringer (nytt: kapittel 6) Mangler som påpekes; - Miljødirektoratet mener det er noen uklare sammenhenger (klima, prioriteringer, mm). Påpeker forskjell i struktur fra malen. Vurderer omtale av trendanalyse til ikke å 28

29 passe inn i kapitlet. Mener omtale av vesentlige spørsmål burde kommet tidligere i dokumentet. - Fylkesmannen savner tekst om regionale føringer / samordning med andre regionale planer - En mer dyptgående del om de ulike vannområdene sine problemstillinger - Flere nasjonale føringer bør nevnes; «nasjonal handlingsplan for opprydding av forurenset sjøbunn» og «Strategi for innlandsfiskeforvaltning, Oversikt over norsk innlandsfiskeforvaltning og naturforvaltningens strategier for » - Vurderinger knytta til hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke målene i vannforvaltningsplanen, og en vurdering av om de tiltak som foreslås vil være robuste i et endret klima. - Tiltak i forhold til akvakulturvirksomhet i tråd med «St. prp. 32 Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag» og «Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder» bør beskrives (nasjonal enighet om dette). ENDRINGER På slutten av delkapittel som omtaler tiltaksanalysene, kan det være aktuelt å oppsummere behovet per vannområde. Oppdatere kapittel om nasjonale (regionale) føringer, henvise til (ny) opplisting av nasjonale og regionale føringer i kap 1. Legge inn nytt delkapittel om brukerinteresser og indikatorarter (elvemusling, laks og sjøørret) Vurdere tekstforbedringer som presiserer forholdet mellom grunnlag for prioriteringer og prioriteringer. 29