Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning

Transkript

1 Unntak fra miljømål Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning

2 Bakgrunnsdokumenter Regelverk: Vannforskriften Vanndirektivet, art Felles europeiske retningslinjer (common implementation strategy): Miljømål i vanndirektivet (Policy summary and background document, juni 2005). Unntak fra miljømål i vanndirektivet nye endringer og inngrep (4.7) (Policy paper, desember 2006). Miljømål i vanndirektivet utsatte frister (4.4), mindre strenge miljømål (4.5) og midlertidige endringer (4.6) ( ). (Policy paper, juni 2008). Norsk veileder: Norsk tiltaksveileder, kapittel 4 (2007).

3 Oppbygning Presiseringer. Generelle presiseringer om unntaksmulighetene i vanndirektivet. De ulike unntaksmulighetene. 1. Utsatte frister. 2. Mindre strenge miljømål. 3. Midlertidige endringer. 4. Nye endringer/inngrep. Viktige begreper i vurderingene: 1. Uforholdsmessige kostnader. 2. Kostnader dersom man ikke gjør noe. 3. Betalingsevne. 4. Offentlige budsjettbegrensninger.

4 Presiseringer (1): 1. Vanndirektivet er et miljødirektiv, og unntak fra miljømålenes skal ikke være regelen men brukes kun unntaksvis. 2. Unntak gjøres på vannforekomst nivå, og aldri på vannområdenivå. 3. Sterkt modifiserte vannforekoster er ikke unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede miljømål. 4. Ingen unntak er varige/permanente. Også mindre strenge miljømål skal revideres hvert 6. år.

5 Presiseringer (2): 5. Ambisjonsnivået for gjennomføring av tiltak og oppnåelse av miljømål skal være høyt, med tydelig og påviselig innsats og resultater i form av tilstandsforbedring i første planperiode. 6. Gjennomføringen skal være sammenliknbar landene imellom. 7. Det er viktig med åpenhet, deltakelse, informasjon, høring. Begrunnelser for unntak med tilhørende bakgrunnsdokumenter skal være offentlige.

6 Presiseringer (3): 8. Der hvor unntak brukes, skal alle miljøtiltak som er teknisk/økonomisk gjennomførbare likevel gjennomføres. For eksempel: dersom noen av tiltakene som må til for å nå god miljøtilstand er uforholdsmessig kostnadskrevende, skal likevel alle de andre tiltakene som ikke er for dyre gjennomføres. 9. Unntaksmulighetene skal brukes på en slik måte at de sikrer vannmiljøet minst like god beskyttelse som det har etter dagens regelverk. (art. 4.9) Hvis det i (eller i medhold av) annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmå, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn ( 9).

7 Har vannforekomsten god status? NEI Kan god status oppnås innen 2015? JA JA Standard miljømål god status er nådd, eller blir nådd senest innen 2015.

8 Utsatte frister: 9 / art. 4.4 (1) Fristene for å tilfredsstille miljømålene kan forlenges med sikte på gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke skjer noen forringelse. Tekniske begrensninger (ingen løsning finnes, prosessen krever tid, årsakene er ukjente). Uforholdsmessige kostnader (disproportionate). Naturgitte forhold. Trolig er det naturlig å se mangel på kapasitet som en teknisk begrensning.

9 Utsatte frister: art 4.4 / 9 (2) Utsettelsen må begrunnes og forklares i forvaltningsplanen, der også tiltak og tidsplan må beskrives. Inkludert en vurdering av konsekvenser/ulemper av utsatt miljøforbedring. Utsettelse høyst 2 x 6 = 12 år ( for de 30 vannområdene i først planperiode). ( for resten av landet).

10 Har vannforekomsten god status? NEI Kan god status oppnås innen 2015? NEI Er det tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader eller naturgitte forhold som gjør at god status først kan nås i 2021 eller 2027? JA JA JA Standard miljømål god status er nådd, eller blir nådd senest innen Utsatte frister etter art. 4.4 / 9. Til 2021 eller maksimalt Revideres hvert 6. år.

11 Utsatte frister: mulig eksempel Gamle gruver: tiltak er kostbare, og tar tid før de virker. MORSA: tiltak er kostbare, og tar tid før de virker.

12 Mindre strenge miljømål: 10 / art. 4.5 (1) Det kan settes mindre strenge miljømål for vannforekomster som: er så sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, eller har slike naturforhold at oppnåelse av miljømålene er umulig eller uforholdsmessig kostbart. Vilkår som må oppfylles: 1. Miljø- og samfunnsnytten av påvirkningen ikke kan oppnås på andre miljømessig gunstigere måter. 2. Best mulig miljøtilstand skal oppnås. 3. Ingen ytterligere forringelse tillates.

13 Mindre strenge miljømål: 10 / art. 4.5 (2) Mindre strenge miljømål må begrunnes og forklares i forvaltningsplanen, og revideres hvert 6. år. Inkludert en vurdering av konsekvenser/ulemper ved å ikke gjøre noe. Når det skal settes mindre strenge miljømål kreves det mer informasjon og grundigere vurderinger av alternativer, enn når det skal gis utsatte frister. Mindre strenge miljømål skal altså kun brukes i helt spesielle og sjeldne tilfeller.

14 Mindre strenge miljømål: mulig eksempel Mysis i Selbusjøen. Kjente tiltak finnes ikke. Mysis. Foto: Arild Hagen Sur nedbør (?): virkemidlene ift årsaken er i andre land. Men kalking er et fungerende avbøtende tiltak.

15 Har vannforekomsten god status? NEI Kan god status oppnås innen 2015? NEI Er det tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader eller naturgitte forhold som gjør at god status først kan nås i 2021 eller 2027? NEI JA JA JA Standard miljømål god status er nådd, eller blir nådd senest innen Utsatte frister etter art. 4.4 / 9. Til 2021 eller maksimalt Revideres hvert 6. år. Er det umulig eller uforholdsmessig kostbart å nå miljømålene grunnet naturgitte forhold eller påvirkning fra samfunnsnyttig menneskelig aktivitet? JA Mindre strenge miljømål etter art. 4.5 / 10. Revideres hvert 6. år.

16 For alle unntak gjelder: Miljømålet og unntaket revideres hvert 6. år. Ingen forringelse tillates, og alle miljøtiltak som er teknisk/økonomisk gjennomførbare skal gjennomføres. Unntak må begrunnes og forklares i forvaltningsplanen. Inkludert en vurdering av konsekvenser/ulemper av utsatt miljøforbedring eller å ikke gjøre noe. Begrunnelser for unntak med tilhørende bakgrunnsdokumenter skal være offentlige.

17 Midlertidige endringer: 11 / art. 4.6 Handler om ekstremsituasjoner. Typisk norsk eksempel: flom. 4.6 Tilstanden i vannforekomster kan midlertidig forringes på grunn av naturlige omstendigheter eller midlertidige endringer som ikke med rimelighet kunne forutses (force majeure etc.), uten at dette er et brudd på direktivets bestemmelser. Alle praktisk gjennomførbare tiltak skal i verksettes for å hindre ytterligere forringelse, og for å rette opp tilstanden.

18 Nye endringer/inngrep: 12 7 art. 4.7(1) 4.7 Manglende oppnåelse av god miljøtilstand i form av hydromorfologiske endringer eller bærekraftig menneskelig virksomhet kan gjennomføres dersom: alle praktiske tiltak for å minske skadevirkningene treffes årsakene har altoverveiende samfunnsnytte (helse og bærekraftig utvikling). det finnes ikke noe miljømessig vesentlig bedre alternativ for å oppnå den samme samfunnsnytten. Bruk av 4.7 avhenger ikke av størrelsen på et nytt inngrep, men av en vurdering av om vannmiljøtilstand vil bli påvirket i en slik grad at klassegrenser krysses. Også prosjekter som ikke er så store at de utløser KU eller Samla plan må vurderes på denne måten.

19 Nye endringer/inngrep: 12 / art. 4.7 (2) En kost/nytte vurdering av fordeler og ulemper må utføres. Her nevner EUs retningslinjer bl.a. at det skal legges vekt på nytteverdi av god miljøtilstand, biologisk mangfold, helse, bading, fiske, livskvalitet, friluftsliv, turisme, vannsport og vern. Hensiktene med planlagte endringer skal begrunnes og forklares i den påfølgende forvaltningsplanen. Endringer som kommer opp midt i en planperiode skal begrunnes og forklares i den påfølgende forvaltningsplanen. Planlegging av nye endringer/inngrep forutsetter en vurdering av miljøkonsekvenser som viser at kravene i artiklene 4.7, 4.8 og 4.9 blir møtt.

20 Noen viktige begreper Kost/nytte vurderinger: hvor stor er kaka? Uforholdsmessige kostnader. Kostnader dersom man ikke gjør noe. Fordelingsvirkninger: hvem får kake-stykkene, og hvor store? Betalingsevne. Offentlige budsjettbegrensninger.

21 Uforholdsmessige kostnader - disproportional costs En kost-nytte vurdering av ulike alternativer må gjennomføres før man kan vurdere om kostnadene er uforholdsmessige. Omfatter ikke bare kvantifiserbare kostnader/nytte, men også kvalitative fordeler og ulemper. Konsekvensene eller ulempene dersom man ikke gjør noe for å bedre miljøtilstanden skal også veies mot kostnadene med miljøtiltakene. Kostnadene må være påviselig høyere enn fordelene, og med stor grad av sikkerhet. Kostnader med miljøforbedrende tiltak som følger av eksisterende lovgiving (som alt var på plass før vanndirektivet tok til å gjelde) kan ikke regnes med i vurderingen av uforholdsmessige kostnader.

22 Betalingsevne affordability/ability to pay (1) En av de viktigste fordelingsvirkninger ( distributional consequences ) av direktivet har å gjøre med betalingsevnen til de som påvirkes. Dette kan også være et element i vurderingen av uforholdsmessige kostnader. Vurdering av betalingsevne skal ikke redusere ambisjonene i gjennomføringen av direktivet. Unntak i form av utsatte frister kan brukes for å spre kostnadene med miljøtiltak over flere planperioder, men det skal være tydelig og påviselig innsats i første planperiode. Alle tilgjengelige finansieringsklider skal vurderes (offentlig, privat, kostnadsdekning, fordeling av kostnader mellom forurenser og vannbruker etc.) Det er ikke enighet om betalingsevne kan brukes som begrunnelse for mindre strenge miljømål.

23 Betalingsevne - affordability/ability to pay (2) Betalingsevne kan brukes som begrunnelse for utsatte frister forutsatt at: alle tilgjengelige finansieringsmekanismer er vurdert. konsekvensene av utsatt miljøforbedring er vurdert. det blir tatt steg for å finne en fremtidig løsning på finansieringen.

24 Offentlige budsjettbegrensninger - public budget constraints Det er ikke enighet om begrensninger i offentlige budsjetter skal være en del av vurderingen av uforholdsmessige kostnader. EU-kommisjonen mener at Vanndirektivet pålegger medlemslandene å stille med de nødvendige ressurser til gjennomføringen. En del land mener at begrensninger i offentlige budsjetter kan brukes som begrunnelse for uforholdsmessige kostnader og utsatte frister.

25 Har vannforekomsten god status? NEI Kan god status oppnås innen 2015? NEI Er det tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader eller naturgitte forhold som gjør at god status først kan nås i 2021 eller 2027? NEI JA JA JA Standard miljømål god status er nådd, eller blir nådd senest innen Utsatte frister etter art. 4.4 / 9. Til 2021 eller maksimalt Revideres hvert 6. år. Er det umulig eller uforholdsmessig kostbart å nå miljømålene grunnet naturgitte forhold eller påvirkning fra samfunnsnyttig menneskelig aktivitet? JA Mindre strenge miljømål etter art. 4.5 / 10. Revideres hvert 6. år.

26