Havner - regionale vannforvaltningsplaner

Transkript

1 Havner - regionale vannforvaltningsplaner

2 Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning

3 Hva er statusen når det gjelder havner? Havner trukket frem som en viktig påvirkningsfaktor i flere vannregioner Usikkerhet knyttet til vurderingene er problemet egentlig forurensing? Hvordan skal havner behandles i planen? Skal havnen være en egen vannforekomst? I havnene er det alltid større eller mindre fysiske inngrep. Skal havnen dermed være SMVF? Hva er miljømålet og hvilke tiltak er det aktuelt å gjennomføre i ei havn?

4 7 utpekte havner Havnestruktur Tromsø, Bodø,Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo 32 Stamnetthavner 631 godkjente ISPS- terminaler Lokale havner, fiskerihavner, fritidsbåthavner De fleste havner eies av kommunen Noen private terminaler

5 Statlige fiskerihavner Kystverket har bygd ut statlige fiskerihavner Eier molo og i noen tilfeller enkelte kaier Rettigheter på land Regulerer hvem som skal få etablere seg havne og farvannsloven Mange ikke- aktive fiskerihavner Utdyper og bygger ut i nye prosjekter se handlingsprogram NTP

6 Fiskerihavner og ISPS- terminaler

7 Hvem har ansvar for havnene? Havne- og farvannsloven gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å endre gitte tillatelser og stille krav om avbøtende tiltak eller problemkartlegging I forhold til tiltak og miljømål forholder Kystverket seg til egne havner som eier det samme må gjelde kommunene og private terminaleiere Kystverket skal bidra til å ivareta spørsmål knyttet til havner i direktoratsgruppen

8 Inndeling i vannforekomster De fleste havner vil være små sammenlignet med den vannforekomst de geografisk tilhører Alle havner har inngrep og/eller fysiske installasjoner som påvirker økologiske forhold Kaianlegg, mudring, molo Derfor aktuelt å vurdere havner som SMVF

9 Inndeling i vannforekomster Store utbygde havneområder områder - egne vannforekomster som regel SMVF Mindre havner (< 0,5 km 2 ) normalt ikke egen vannforekomst, unntatt når det er aktuelt å vurdere miljøtiltak Husk: forurensing medfører ikke SMVF!

10 Gjennomsnittlig størrelse vannforekomsthavn/molo/mudring vesentlig påvirkning Molo Mudring Havn Gjennomsnitt 1,1936 8,3468 5,41996 Minst 0, , , Størst 8, , ,001 Median 0, ,1169 1,037 Størrelse på vannforekomster oppgitt i km².

11 Bergen Andenes Bergen

12 Tromsdalen småbåthavn 0,03 km2 Tromsdalselva utløp 0,05 km2 Tromsø indre havn 0,44 km2 Tromsøysundet Tromsø 17,3 km2

13 Hva er påvirkningene fra havn i vannforskriften? Påvirkningstype havn, molo og mudring Fysiske inngrep som kan føre til hydromorfologiske endringer Viktig å skille mellom forurensning og hydromorfologiske endringer Men disse kan virke sammen..

14 Vurderinger av påvirkningsgrad Det er den samla effekten av fysiske konstruksjoner og hydromorfologiske endringer som skal vurderes I utgangspunktet skal det brukes data men dersom det mangler kan man bruke faglig vurdering Påvirkningen skal ha effekt på minst ett kvalitetselement

15 Stor effekt: Påvirkningsgrad påvirkningen alene dårligere en god vannmiljøtilstand Middels effekt: påvirkningen alene dårligere enn svært god eller i kombinasjon med effekten av andre påvirkninger - dårligere enn god

16 Påvirkningsgrad havn/molo/mudring Havner Moloer Mudring Middels grad Stor grad Svært stor grad Ukjent grad

17 Datakvalitet påvirkningsgrad Vesentlig påvirkningsfaktor Havner Moloer Mudring Totalt Datakvalitet Annet, kommenter Beregnet 2 2 Faglig vurdert Målt Udefinert 1 Totalt Tabell fra vann-nett august

18 Økologisk tilstand der havn/molo/mudring er en vesentlig påvirkningsfaktor 100 Totalt Totalt Dårlig God Moderat Svært dårlig Svært god Udefinert

19 Pålitelighetsgrad økologisk tilstand ved vesentlig påvirkningsgrad Pålitelighetsgrad Havner Moloer Mudring Totalt Høy Ingen informasjon Lav Middels Totalt

20 Kjemisk tilstand hvor påvirkningen havn/molo/mudring er vesentlig påvirkning 80 Totalt Totalt Oppnår god Oppnår ikke god Udefinert

21 SMVF En vesentlig hydromorfologisk endring som tjener et samfunnsnyttig formål Vannforekomsten har moderat/dårlig økologisk tilstand på grunn av det fysiske inngrepet Tiltak som må til for å oppnå god økologisk tilstand vil ha en negativ effekt for samfunnsnytten Miljømålet er godt økologisk potensial - tar hensyn til økologisk effekt av havneinstallasjonene

22 Antall ksmvf havn/molo/mudring Vannregion Antall ksmvf Finnmark 13 Glomma 2 Møre og Romsdal 2 Nordland 57 Sogn og Fjordane 3 Troms 12 Trøndelag 6 Vest-Viken 2 Totalt 97 Økologisk tilstand Dårlig 15 God 10 Moderat 50 Svært dårlig 15 Svært god 3 Udefinert 4 Kjemisk tilstand Oppnår god 2 Oppnår ikke god 25 Udefinert 70

23 Hva gjør vi med ksmvf nå? Plukket ut på bakgrunn av størrelseskriterier mangel på data Ingen skal være ksmvf lenger De største havnene bør settes til SMVF dersom havn/molo er en stor påvirkning. Vurdere realistisk tiltaksgjennomføring ift frist for miljømåloppnåelse Mindre havner - del av naturlig VF dersom det ikke vurderes tiltak

24 Tiltak Kystverket ikke spilt inn tiltak til tiltaksprogrammene Har ikke funnet andre eksempler på tiltak enn kunnskapsinnhenting i planene Tiltak for f.eks. å bedre vannutskifting kan være et mulig tiltak i enkelte havner Tiltak mot forurensningen som normalt

25 Til neste plan Bedre veiledning Bedre kunnskapsgrunnlag Vurdering av tiltak Ansvarlig myndighet for fysiske inngrep i kystvann?