Sterkt modifiserte vannforekomster:

Transkript

1 Veileder 01:2014 Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak Foto: Jo Halvard Halleraker

2 1 Veileder 01:2014 Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak

3 2 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Hvem gjør hva? Utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster Regelverket Utpeking av en vannforekomst som sterkt modifisert Hvordan fastsette miljømål med tiltaksmetoden? Dagens miljøtilstand (klassifisering) som utgangspunkt Miljømålet godt økologisk potensial (GØP) Fastsettelse av miljømål ved tiltaksmetoden Trinn for miljømålfastsettelse ved tiltaksmetoden Fastsettelse av miljømålet godt økologisk potensial Bruk av unntak Referanser Vedlegg 1. Eksempel på skjema for bruk av tiltaksmetoden Vedlegg 2. Eksempler på fysisk endring som ikke medfører at vannforekomsten blir utpekt som sterkt modifisert... 24

4 3 Forord Formålet med denne veilederen er å klargjøre og utdype kravene som vannforskriftens 5 og Vedlegg V stiller til fysisk endrede vannforekomster. Veilederen skal være et hjelpemiddel for å utpeke, finne realistiske tiltak og sette miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster. Veilederen skal bidra til en ensartet gjennomføring i hele landet som er forenlig med de forpliktelsene Norge har etter EUs vanndirektiv. Målgruppen for denne veilederen er alle som jobber med implementering av vannforskriften i Norge, både de som er involvert i det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget og i det påfølgende tiltaks- og forvaltningsplanarbeidet. Det vil si ansatte hos fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner, sektormyndigheter og involverte oppdragstakere. Veilederen kan også være nyttig for andre som skal forholde seg til gjennomføringen av vannforskriften: deltakere i vannregionutvalg, vannområdeutvalg og tilhørende referansegrupper samt frivillige organisasjoner og andre som har interesse for vann. Denne veilederen er én av en rekke veiledere som er utviklet i forbindelse med vannforskriften. Der hvor det allerede er relevant informasjon om temaene for denne veilederen, vil det lenkes til disse. Både karakteriseringsveilederen og tiltaksveilederen er sentrale veiledere. Utarbeidelsen av veilederen baserer seg på et utkast fra NVE og Miljødirektoratet, samt norske tilpasninger av europeisk praksis og veiledning om temaet. Departementsgruppen for gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge har vært forelagt utkastet og Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har ferdigstilt denne veilederen om håndtering av sterkt modifiserte vannforekomster. Oslo Lindis Nerbø (Leder av departementsgruppen)

5 4 1. Innledning Hva er en sterkt modifisert vannforekomst? Noen overflatevannforekomster har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevann, jordbruk, skipsfart, flomvern og lignende. Endringene til vannforekomstenes fysiske egenskaper kan skyldes; Morfologiske endringer, dvs. endring av strukturen og de fysiske forholdene i vannforekomsten Hydrologiske endringer, dvs. betydelig endring i vannføring og vann-nivåer i vannforekomsten Der de fysiske egenskapene ikke kan endres uten betydelig negativ virkning på den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten (formålet til den fysiske endringen) eller miljøet generelt, vil vannforekomsten kunne utpekes som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). I alle vannforekomster blir det gjort en vurdering av dagens økologiske tilstand. Vannforskriften krever at en skal nå miljømålet god økologisk tilstand (GØT) eller bedre i de naturlige vannforekomstene. I sterkt modifiserte vannforekomster, åpner vannforskriften for å sette et mål om godt økologisk potensial (GØP) i stedet for standardmålet om god økologisk tilstand. Alternativt settes et mindre strengt miljømål eller et mål med tidsutsettelse for slike vannforekomster. Formålet med veilederen Denne veilederen beskriver hvordan vannforekomster skal utpekes som sterkt modifiserte (kapittel 3). Videre beskriver den hvordan miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster fastsettes etter den såkalte tiltaksmetoden (kapittel 4), samt hvordan bruk av unntak fra miljømålet (kapittel 5) skal praktiseres. Disse prosessene henger nøye sammen, og i praksis foregår de parallelt. Prinsippene for utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster og fastsettelse av miljømål kan gjelde for alle typer vannforekomster der det er fysiske inngrep. Veilederen har ikke kunnet berøre i detalj sektorspesifikke tema relatert til fysiske endringer i kystvann; avklaringer og veiledning på dette vil komme på et seinere tidspunkt. I Norge har man ikke funnet kandidater til kunstige vannforekomster og disse omtales derfor ikke i denne veilederen.

6 5 2. Hvem gjør hva? Ansvarlig myndighet Det er vannregionmyndigheten som i samarbeid med vannregionutvalget skal foreslå hvilke vannforekomster som skal utpekes som sterkt modifiserte og som har ansvar for å utarbeide miljømål for disse vannforekomstene, jfr. vannforskriften 22 andre ledd og 24 første ledd. 22. (vannregionutvalg) Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål. 24. (miljømål) Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide miljømål for den enkelte vannforekomst. Miljømålene skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med de føringer som er gitt på rikspolitisk nivå og gjennom rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens Utarbeidelsen skal ta utgangspunkt i gjennomførte karakteriseringer og analyser, jf. 15 og tiltaksvurderinger jf. 25. Sektormyndighetene Berørte sektormyndigheter må delta aktivt i arbeidet med utpeking av hvilke vannforekomster som skal være sterkt modifiserte, og med å utrede tiltak og premissene for miljømålene. I praksis vil det bety at de sektormyndighetene som har virkemidler (myndighet til å beslutte/gjennomføre miljøtiltak), må vurdere innkomne forslag og eventuelt selv foreslå tiltak for vannregionutvalget slik at det blir satt realistiske miljømål og tiltak for den enkelte vannforekomst. Forslag til miljømål skal inngå i forslag til regional vannforvaltningsplan, med tiltaksprogram. Dette skal hele vannregionutvalget, inkludert sektormyndighetene, kunne stille seg bak. Lokal tiltaksanalyse og regionalt tiltaksprogram En bred vurdering av avbøtende tiltak gjøres først og fremst i den lokale tiltaksanalysen som skal danne grunnlaget for regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Ulike løsninger og forslag til kombinasjoner av tiltak og eventuelt forslag til miljømål legges fram her. Det er derfor viktig at tiltaksanalysen blir en inkluderende, lokal prosess der alle relevante aktører kan bidra med kunnskap og vurderinger. Allerede på det lokale nivået skal det skaffes en oversikt over aktuelle virkemidler for gjennomføring av tiltak.

7 6 Vannregionutvalget skal utarbeide utkast til tiltaksprogram, som del av vannforvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet som skal danne grunnlaget for å sette miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster skal ikke være en oppramsing av alle tenkelige tiltak, men være prioriterte og realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader. Dette er særlig viktig i overgangen fra lokal tiltaksanalyse til regionalt tiltaksprogram.

8 7 3. Utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster 3.1 Regelverket En sterkt modifisert vannforekomst er en forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av 5, jf. vannforskriften 3g. Vannforskriften 5 tredje ledd har kriterier for utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster: 5. (miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster) Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V. En forekomst av overflatevann kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på a) miljøet generelt, b) skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon, c) aktiviteter som krever magasinering, overføring og fraføring av vann, for eksempel drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon eller vanning, d) flomvern, drenering, eller e) annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og de samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal nevnes spesielt i forvaltningsplanen for vannregionen som kreves i henhold til 26 og revurderes hvert sjette år. 3.2 Utpeking av en vannforekomst som sterkt modifisert Under karakteriseringen ble vannforekomster utpekt som kandidater til sterkt modifiserte. Dette ble i stor grad basert på fysiske kriterier (jf. karakteriseringsveilederen 1 ). For elver/innsjøer er det reguleringer til vannkraftformål som er hovedårsaken til utpekingen, mens i kystvann er det sjøtransport (havner og moloer). Som del av arbeidet med å fastsette miljømål for vannforekomstene gjøres en nøyere vurdering og beslutning om kandidatene skal utpekes som sterkt modifiserte vannforekomster. Vannforekomsten skal ikke utpekes som sterkt modifisert dersom det viser seg at miljømålet for naturlige vannforekomster, god økologisk tilstand, er oppnådd eller med rimelighet kan nås gjennom avbøtende tiltak. Er det kjemiske årsaker (sur nedbør mv.) alene som gjør at vannforekomsten har dårligere enn god økologisk tilstand skal ikke vannforekomsten settes til sterkt modifisert. Om de hydromorfologiske endringene i vannforekomsten er årsaken til at god tilstand ikke og hydromorfologiske (fysiske) endringene tjener et samfunnsnyttig formål jf 5 andre ledd (for eksempel kraftproduksjon, havnevirksomhet, infrastruktur, jordbruksproduksjon, akvakulturvirksomhet eller annen samfunnsnyttig næringsvirksomhet) kan vannforekomsten settes til sterkt modifisert gitt at de øvrige krav i vannforskriftens 5 er oppfylt. 1 Lenke til karakteriseringsveilederen:

9 8 Når er innvirkningen vesentlig? Her skal man vurdere om avbøtende (fysiske) tiltak for å oppnå standard miljømål god økologisk tilstand i vannforekomsten vil kunne gå vesentlig ut over det samfunnsnyttige formålet virksomheten tjener. Det vil si at man her skal vurdere hva som må til for å bringe vannforekomsten tilbake til en naturlig vannforekomst. Hva som er en «vesentlig negativ innvirkning» må avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet og vil derfor kunne variere. Hva som er «vesentlig» må også ses i sammenheng med nytten av tiltaket, etter en nytte-kostnadsvurdering. Konsekvenser for den samfunnsnyttige virksomheten kan vurderes på ulike nivå; den enkelte vannforekomst, en gruppe vannforekomster, en region, på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Valg av nivå vil avhenge av situasjonen og type bruk og sektor. Vurderingen av hva som er vesentlig innvirkning i forbindelse med utpeking ligner på vurderingen av vesentlig utover bruken som skal gjøres i forbindelse med miljømålfastsettelse jf. kap 4.3 trinn 2. Forskjellen er at man ved utpeking skal vurdere tiltak for å kunne oppnå standard miljømål god økologisk tilstand, mens man ved miljømålfastsettelse skal vurdere hva som er realistiske tiltak for å oppnå det lavere miljømålet godt økologisk potensial. Sistnevnte vurdering innebærer mindre omfattende tiltak. Hva menes med miljøet generelt? Vannforskriften 5 a) refererer til miljøet generelt. Ved vurdering etter denne bestemmelsen må det legges til grunn en vid forståelse av begrepet der en inkluderer både naturlig og urbant miljø, og sett i et vidt miljømessig perspektiv som omfatter naturmangfold, forurensning, klima m.v. Her bør man også vurdere om den samfunnsnyttige bruken har en miljøgevinst som alternativt må erstattes med et dårligere miljømessig alternativ. For eksempel produserer vannkraft fornybar energi. Reduksjon av kraftproduksjon vil måtte erstattes med utbygging av ny energiproduksjon som medfører nye inngrep eller andre energikilder med høyere CO2 utslipp. Hva kan være andre midler? «Andre midler» i forskriftens 5 tredje ledd kan være følgende alternative virkemidler: Flytting av den samfunnsnyttige virksomheten til en annen vannforekomst, dersom det er praktisk mulig og innenfor rimelige økonomiske rammer. Erstatte eksisterende samfunnsnyttige virksomhet med en alternativ måte å levere de samfunnsnyttige tjenestene på. Delvis erstatning og forflytning av samfunnsnyttig virksomhet bør også vurderes. Der det finnes relevante utredninger av alternative virkemidler på nasjonalt nivå, trenger ikke alternativene utredes for hver enkelt region eller vannforekomst. Eksempelvis vil det ikke i denne planperioden være aktuelt å utrede på regionalt nivå alternativer til vannkraft for energiproduksjon ettersom det allerede er dokumentert gjennom nasjonale utredninger at vannkraft er en kostnadseffektiv, fleksibel og fornybar energikilde som det er lite aktuelt å erstatte med andre alternativer i Norge.

10 9 Kan andre midler gjennomføres? Det må vurderes om det er teknisk mulig å innføre alternativer til den samfunnsnyttige virksomheten. Det må først vurderes om slike handlingsalternativer faktisk eksisterer. Dernest må praktiske og tekniske sider vurderes. Er andre midler miljømessig vesentlig bedre? Det sentrale i denne vurderingen er å sikre at handlingsalternativene representerer et miljømessig alternativ som er vesentlig bedre og som vil gi god økologisk tilstand, og at et miljøproblem ikke erstattes med et annet. Er det uforholdsmessige store kostnader med andre midler? Andre midler som alternativer til den samfunnsnyttige virksomheten som både er vurdert til å være teknisk gjennomførbart og som representerer et bedre miljømessig alternativ, skal også vurderes ut fra uforholdsmessige kostnader. I denne vurderingen kan det tas utgangspunkt i finansielle kostnader, men sosiale hensyn/samfunnsmessige kostnader kan også inngå.

11 10 4. Hvordan fastsette miljømål med tiltaksmetoden? 4.1 Dagens miljøtilstand (klassifisering) som utgangspunkt For å vurdere hvor langt det er mulig å komme med avbøtende tiltak, må man ta utgangspunkt i dagens miljøtilstand i den enkelte vannforekomst. Dagens miljøtilstand i form av påvirkning og effekt av inngrep skal være beskrevet som del av den gjennomførte karakteriseringen og en eventuell oppdatering/kvalitetssikring som følge av klassifiseringen. Her hentes relevante opplysninger fra Vann-nett for sterkt modifiserte vannforekomster. Det skal tas utgangspunkt i registrerte påvirkninger og de økologiske effektene av disse. Det bør foretas en kvalitetssikring av de registrerte påvirkningene, og nødvendige endringer som kan gjøres. I mange tilfeller vil det være naturlig å se flere vannforekomster i sammenheng dersom disse er påvirket av den samme påvirkningstypen (for eksempel vassdragsregulering eller havn/molo). Dersom det finnes økologiske data, kan man sammenligne dagens vanntilstand med det vanntypespesifikke miljømålet «god økologisk tilstand». Dette gjøres ved hjelp av vanntype (som skal være bestemt under karakteriseringen) og klassifiseringssystemet Miljømålet godt økologisk potensial (GØP) Miljømålet for sterkt modifiserte vannforekomster omtales i vannforskriften 5 første ledd. Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V. Miljømålet skal i utgangspunktet nås innen seks år etter at første forvaltningsplan har trådt i kraft, jf. vannforskriften 8 første ledd, som for første planperiode innebærer innen utløpet av Miljømålet godt økologisk potensial skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en vurdering av samfunnsnytten inngår i vurderingen sammen med en vurdering av miljøeffekt. Miljømålet vil kunne være ulikt for sammenlignbare vannforekomster i forskjellige land/regioner som følge av ulike nasjonale/regionale prioriteringer. En eventuell endring av miljømålet skjer i forbindelse med revurdering av forvaltningsplanen hvert 6. år 4.3 Fastsettelse av miljømål ved tiltaksmetoden For å fastsette miljømålet for sterkt modifiserte vannforekomster brukes tiltaksmetoden i Norge. Norge har valgt å ikke bruke referansemetoden, som baserer seg mer direkte på bruk av vannforskriftens vedlegg V. Begge metoder benyttes i EU. Tiltaksmetoden innebærer å fastsette miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster på grunnlag av en vurdering av hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å få gjennomført i hver enkelt vannforekomst. Den samlede økologiske effekten av de realistiske tiltakene utgjør miljømålet godt økologisk potensial. Flytdiagrammet i figur 2 viser hvilke trinn man skal gjennomgå for å vurdere om tiltak er realistiske, hvordan man kommer frem til miljømålet, og når unntak skal brukes. Hvert punkt i flytdiagrammet er forklart i etterfølgende tekst. 2 Lenke til klassifiseringsveilederen:

12 MILJØMÅL for 2021 Trinn i miljømålfastsettelse om miljømålet er GØP, GØT eller om unntak skal brukes Trinn for å teste om enkelttiltak skal inngå som grunnlag for miljømål? 11 Sterkt modifisert vannforekomst Fase 1 Er tiltaket allerede gjennomført og virker etter hensikten? Nei Ja Er tiltaket realistisk? (før 2033) (hvert tiltak vurderes separat) - Er tiltaket teknisk/økonomisk gjennomførbart? - Kan tiltaket gjennomføres uten å gå vesentlig utover bruken? (kost/nytte) - Kan tiltaket gjennomføres uten å gå vesentlig utover miljøet? 2 - Vil tiltaket bedre de økologiske forholdene? Ja (på alle strekpunkt) Vurdér nye tiltak Nei (på min. ett strekpunkt) 3a Tiltaket er realistisk og danner grunnlag for miljømål. Vurdér nye tiltak 3b Tiltaket danner ikke grunnlag for GØP. Tiltaket utgår 4 Summen av eksisterende og nye realistiske tiltak = grunnlag for miljømål 5a Vil alle tiltakene i sum føre til et fungerende økosystem? Ja Nei Unntak - mindre strengt miljømål ( 10) 6 Kan tiltakene i sum gjennomføres uten uforholdsmessige kostnader? (Kost/nytte) Nei 5b Ja Vil tiltakene i sum kunne gjennomføres og gi effekt innen 2021? 7a Ja Nei Unntak - tidsutsettelse ( 9) 7b 8a Er det sannsynlig at tiltakene i sum muliggjør God økologisk tilstand (GØT)? Ja Nei 8b GØP innen 2027/2033 God økologisk tilstand innen 2021 Godt økologisk potensial innen 2021 Dårlig/moderat økologisk potensial innen a 9b 9c Figur 1: Flytdiagram for å sette miljømål ved bruk av tiltaksmetoden

13 Trinn for miljømålfastsettelse ved tiltaksmetoden I det følgende beskrives hvilke vurderinger som skal gjøres i hvert trinn i flytdiagrammet i figur 2. Flytdiagrammet er delt i to faser. Første fase er de trinn som skal gjøres for hvert enkelt tiltak. Trinnene skal gjentas inntil alle realistiske tiltak er valgt ut og urealistiske tiltak er forkastet. Andre fase er trinn hvor effekten av de samlede tiltakene vurderes om tiltakene vil medføre at et fungerende økosystem kan nås, om miljømålet vil være godt økologisk potensial eller god økologisk tilstand, eller om unntak bør benyttes. Trinn 1 - Vurdering av om tiltak er gjennomført og har effekt Her skal man vurdere om tiltak for å bedre vannmiljøet allerede er gjennomført, om tiltakene har effekt på økologien og om tiltakene skal inngå som grunnlag for miljømålfastsettelsen. Er det allerede gjennomført tiltak i vannforekomsten for å bedre vannmiljøet? Har tiltaket vist seg å ha effekt som forventet? Dersom man kan svare ja på spørsmålene over, bør det gjennomførte tiltaket/tiltakene inngå som grunnlaget for miljømål, og inngå i den videre prosessen i trinn 3. Trinn 2 - Er nye tiltak realistiske? Her skal man vurdere om nye tiltak er aktuelle å gjennomføre i vannforekomsten og om de nye tiltakene er realistiske. Hvert enkelt tiltak skal vurderes hver for seg, det vil si at trinn 2 skal gjennomgås flere ganger om man har forslag om flere tiltak. Oversikt over tiltak som kan være aktuelle finnes i tiltaksbiblioteket 3 i Vann-Nett. Eksempler finnes under Vann-Nett.no/portal og Rapporter, under mappen Tiltaksrapporter. Sjekk av om tiltaket er realistisk (sjekken gjøres for hvert enkelt tiltak): Er tiltaket teknisk/økonomisk gjennomførbart? o o Her skal det vurderes om det aktuelle tiltaket både er teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre. For den tekniske vurderingen skal det testes om tiltaket kan bygges og drives slik at det fungerer etter hensikten. Når det gjelder den økonomiske vurderingen skal man sjekke om kostnadene ved det enkelte tiltaket er så høye at tiltaket vil være urealistisk å gjennomføre. I vurderingen av kostnadene er det de finansielle kostnadene for det enkelte tiltaket som skal vurderes, konsekvensen for samfunnsnytten inngår i neste kulepunkt. Vurderingen her (trinn 2) skal gjøres for hvert enkelt tiltak. I tillegg skal kostnadene for alle tiltakene i sum vurderes i trinn 6. Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig ut over bruken? o o Tiltaket skal kunne gjennomføres uten å gå vesentlig ut over den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten (dvs. bruken som har forårsaket den hydromorfologiske endringen av vannforekomsten). Eksempel på samfunnsnyttig bruk er energiproduksjon, vannforsyning, flomsikring, havner, veier, jernbane eller jordbruksproduksjon. Hva som er «vesentlig» må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og bør ses i sammenheng med nytten av tiltaket. Noen vannforekomster har større potensielle miljøverdier enn andre, og i slike tilfeller vil grensen for hva som regnes som vesentlig negativ innvirkning kunne ligge høyere. Vurderingene er således en nytte-kostnadsvurdering. Et eksempel på et tiltak som ikke går vesentlig ut over 3 utvalgslista over tiltak i Vann-Nett

14 13 bruken kan være forslag om minstevannføring i et revisjonsvassdrag med høy prioritet (jf. NVE/Miljødirektoratet rapport 49/2013). o o I vurderingen skal det legges vekt på ulemper ved endring eller reduksjon av den samfunnsnyttige virksomheten (eksempelvis redusert kraftproduksjon), og ikke på selve de finansielle kostnadene ved å gjennomføre avbøtende tiltak (for eksempel kostnaden ved bygging av fisketrapp eller bygging av en anordning for minstevannslipp.) Sistnevnte blir er en del av vurderingen over om tiltaket er teknisk/økonomisk realistisk. Vurderingen av hva som er vesentlig utover bruken ligner på vurderingen av hva som er vesentlig innvirkning i forbindelse med utpeking jf. kap 3.2. Forskjellen er at man ved utpeking skal vurdere tiltak for å kunne oppnå standard miljømål god økologisk tilstand, mens man ved miljømålfastsettelse skal vurdere hva som er realistiske tiltak for å oppnå det lavere miljømålet godt økologisk potensial. Sistnevnte vurdering innebærer mindre omfattende tiltak. o o Vil tiltaket ha effekt og bedre de økologiske forholdene? Her skal det vurderes hvilken effekt tiltaket vil ha på økologien i den konkrete vannforekomsten. Ulike vannforekomster har ulike hydrologiske og morfologiske egenskaper og det samme tiltaket vil ikke være like godt egnet til å bedre økologisk tilstand i ulike typer vannforekomster. Man bør her ta hensyn til de stedsspesifikke forholdene. Det har vist seg at det i mange tilfeller er vanskelig å påvise den økologiske effekten den hydromorfologiske endringen har hatt på miljøtilstanden, og hvilken økologisk effekt nye tiltak kan ha. Det kan være usikkert hvilke avbøtende tiltak som er aktuelle og om de faktisk vil føre til den forbedringen man forventer. Der sammenhengen mellom tiltak og effekt er uklar vil det være aktuelt å innhente kunnskap fra sammenlignbare vassdrag eller foreta nye undersøkelser gjennom problemkartlegging eller tiltaksovervåking slik det er beskrevet i overvåkingsveilederen 4. Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig ut over miljøet forøvrig? o o Tiltak skal ikke gå vesentlig ut over miljøet generelt. Her skal det vurderes om forslaget til tiltak som er ment å bedre de økologiske forholdene i vassdraget vil ha andre negative konsekvenser for øvrige miljøtema, bl.a. utenfor selve vannstrengen. Ulemper som skal vurderes er blant annet nye arealbeslag, tap av trekk for villrein, tap av fortidsminner, ulemper for friluftsliv og estetiske hensyn. o Her bør man også vurdere om tiltaket går ut over samfunnsnyttige bruk som har en miljøgevinst, og som må erstattes med et dårligere miljømessig alternativ hvis tiltaket gjennomføres. For eksempel produserer vannkraft fornybar energi. Reduksjon av kraftproduksjon vil måtte erstattes med utbygging av ny energiproduksjon som medfører inngrep eller andre energikilder med høyere CO 2 utslipp. Et tiltak må møte alle de ovennevnte kriteriene for å inngå som grunnlag for miljømål, og gå videre til trinn 3. 4 Lenke til overvåkingsveilederen:

15 14 Noen miljøtiltak forutsetter at andre tiltak også gjennomføres samtidig for at tiltaket skal ha effekt (for eksempel kan en ny fisketrapp forutsette vann i fisketrappen). I disse tilfellene må vurderingene i trinn 2 gjennomføres for tiltakene samlet. Et nytt tiltak kan også være det samme tiltaket som allerede er gjennomført (jf. trinn 1), men at tiltaket nå får virkning på en større del av vannforekomsten eller at man forbedrer tiltaket, - for eksempel ved bruk av mer oppdatert teknologi (beste praksis). For noen vannforekomster vil dagens situasjon (jf. trinn 1) utgjøre alt som kan anses som aktuelle tiltak. Her vil ikke trinn 2 gi noen nye tiltak. I disse tilfellene vil dagens økologiske tilstand (med eksisterende tiltak) utgjøre grunnlaget for miljømålfastsettelsen som går videre til trinn 4. Trinn 3a - Tiltaket er realistisk Her skal de tiltak som er realistiske inngå, både eksisterende og nye. Man skal her vurdere om det er ytterligere tiltak (i tillegg til de som er gjennomført og de som allerede har bestått testen i trinn 2), som er aktuelle for å bedre forholdene i vannforekomsten. Nye aktuelle tiltak skal vurderes i trinn 2. Dette gjentas inntil det ikke er flere aktuelle, nye tiltak å vurdere. Alle tiltak som har bestått testen i trinn 2 anses som realistiske og går videre til trinn 4 og samles sammen med øvrige eksisterende og nye realistiske tiltak. Trinn 3b - Tiltaket danner ikke grunnlag for GØP Her skal tiltak som ikke vurderes som realistiske i trinn 2 utgå fra den videre prosessen i miljømålfastsettelsen, og forkastes. Hva som regnes som realistiske tiltak vil kunne endre seg over tid. Det er viktig å dokumentere hvilke tiltak som blir forkastet i trinn 3b i Vann-Nett, for å vise hvilke tiltak som faktisk er blitt vurdert. Det er tilstrekkelig å dokumentere at ett av kriteriene i trinn 2 utløste at tiltaket ble forkastet. Om et tiltak forkastes fordi det ikke er praktisk gjennomførbart, trenger man ikke også å beskrive effekten, kostnaden mv. Trinn 4 - Samling av tiltak som danner grunnlag for GØP I trinn 4 samles eksisterende tiltak og nye, realistiske tiltak. Til sammen danner disse tiltakene grunnlaget for miljømålet. Trinn 5a Vil tiltakene føre til et fungerende økosystem? Her skal man vurdere den økologiske effekten av summen av de realistiske tiltakene, med utgangspunkt i dagens tilstand. Vil tiltakene føre til et fungerende økosystem? Kriterier for denne vurderingen er gitt i sjekklistene under.

16 15 A. Fungerende økosystem i elver og innsjøer Vil miljøforholdene etter gjennomføring av realistiske tiltak medføre at det blir et fungerende økosystem, sammenlignet med forholdene før de hydromorfologiske endringene? Alle kvalitetselementer (fisk, bunndyr, vannvegetasjon) som var til stede naturlig må være representert, men: o Artsinventaret kan være endret o Enkeltarter eller genotyper kan være fraværende o Vannvegetasjon kan forsvinne i reguleringsmagasin Sentrale økologiske funksjoner for livssyklus må opprettholdes: o Et minimum av muligheter for naturlig rekruttering (gyting mv.) og oppvekst o En vesentlig del av vannforekomsten har vanndekke gjennom året o Tiltak (utsetting, rognplanting, biotopjusteringer) kan bidra til å nå bestandsmålene for anadrom fisk o Minstekrav til vandring og spredningsmuligheter for særlig viktig arter/verdifulle bestander (deler av året). Enkelte av de naturlige vandringsog spredningsmuligheter kan erstattes eller gjenopprettes med avbøtende tiltak (kunstige vandringsveger, flytting av fisk) Det er i stor grad tatt utgangspunkt i fisk, men kriteriene gjelder i prinsippet for alle kvalitetselementer som er relevante. For enkelte økologiske funksjoner kan det være nødvendig også å se flere vannforekomster i sammenheng. Omfattende fysiske endringer kan medføre store endringer på faunaen, og enkeltarter/genotyper kan bli borte. Sammenlignet med de naturlige forholdene må likevel et minimum av muligheter for rekruttering, oppvekst og spredningsmuligheter for viktige arter ivaretas for at vannforekomster skal kunne sies å ha et fungerende akvatisk økosystem, noe som er en forutsetning for å kunne nå GØP. Disse sentrale økologiske funksjonene skal i stor grad kunne innfris med realistiske tiltak. Hvis dette er oppnådd i vannforekomsten, så er miljømålet GØP. B. Fungerende økosystem i kystvann Vil gjennomføring av realistiske tiltak medføre at det blir et fungerende økosystem, sammenlignet med forholdene før de hydromorfologiske endringene? Kvalitetselementene bunnfauna, ålegress og makroalger som var til stede naturlig (før de hydromorfologiske endringene) må være representert: o Artsinventaret kan være endret o Enkeltarter kan være fraværende Vurderingen skal ikke begrenses av når man vil kunne nå et fungerende økosystem. I dette trinnet skal man vurdere den økologiske effekten av de realistiske tiltakene, uavhengig av når de gir effekt.

17 16 I tilfeller der det ikke anses mulig å oppnå et fungerende økosystem med forslagene til tiltak som inngår i trinn 4, vil ikke miljømålet kunne settes som godt økologisk potensial. I disse tilfellene bør bruk av unntak, mindre strenge miljømål ( 10) vurderes (trinn 5b). Trinn 5b - Mindre strenge miljømål Man skal her vurdere å sette mindre strenge miljømål. Det vil si at miljømålet ikke vil kunne være godt økologisk potensial, men moderat økologisk potensial eller lavere. Dette miljømålet skal også beskrives som den økologiske effekten tiltakene danner. Kriteriene for å sette mindre strenge miljømål er nærmere angitt i vannforskriftens 10. Bruk av mindre strenge miljømål og unntak er beskrevet i kapittel 5 og i tiltaksveilederen 5 og unntaksveilederen 6. Trinn 6- Uforholdsmessige kostnader Her skal man vurdere om summen av tiltakene vil være uforholdsmessig kostnadskrevende. Her skal den finansielle kostnaden ved å gjennomføre alle de realistiske tiltakene vurderes, ikke hvordan tiltakene går ut over bruken (jf. trinn 2). Hva som er uforholdsmessig er knyttet til nytten av tiltakene i sum. For eksempel kan kombinasjonen av minstevannslipp og bygging av en fisketrapp i ett vassdrag anses å være kostnadsmessig akseptabelt dersom dette gir en betydelig effekt på oppvektsområdene for en viktig laksebestand. I et annet vassdrag kan kombinasjonen av minstevannslipp og fisketrapp kun medføre en helt marginal positiv effekt, og tiltakene vil kunne anses å være uforholdsmessig kostnadskrevende. Dersom tiltakene kan gjennomføres uten uforholdsmessige høye kostnader, går man videre til trinn 7a. Dersom tiltakene vil være uforholdsmessig kostnadskrevende og ikke kan gjennomføres i planperioden skal det vurderes om man bør bruke unntak, og sette mindre strenge miljømål for 2021, trinn 5b. Kostnadene for å gjennomføre tiltaket kan endres i løpet av planperioden. Et tiltak som ble vurdert som uforholdsmessig kostnadskrevende i denne planperioden kan vurderes å være akseptabelt i neste planperiode. I noen tilfeller kan ulike aktuelle tiltak ha overlappende effekt, slik at effekten av ett tiltak er mindre dersom et annet også blir gjennomført. I slike tilfeller bør man først vurdere det antatt mest kostnadseffektive tiltaket, og deretter vurdere kostnadseffektiviteten av andre tiltak under forutsetning av at det første blir gjennomført. Dersom tiltakene i sum vil være uforholdsmessig kostnadskrevende, bør man vurdere om et mindre utvalg av tiltakene kan gjennomføres uten uforholdsmessige kostnader for å oppnå miljømålet. Trinn 7a Om tiltakene gir effekt innen 2021 Her skal tidspunktet for måloppnåelse vurderes. Vil tiltakene kunne gjennomføres og ha en økologisk effekt innen 2021? Spørsmål som kan bidra til å avklare dette er: o Dersom tiltaket krever et vedtak fra myndighetene, kan dette forventes innen 2021? o Vil tiltaket kunne finansieres, bygges og ferdigstilles innen 2021? o Vil tiltaket ha den forventede økologiske effekten innen 2021? Dersom svaret er ja på alle disse vil trinn 8 være neste. Dersom svaret er nei (på minst ett) skal tidsutsettelse ( 9) vurderes (trinn 7b). 5 Tiltaksveileder: 6 Unntaksveileder:

18 17 Trinn 7b - Tidsutsettelse Her skal tidsutsettelse vurderes. Kriterier for å bruke tidsutsettelse er nærmere angitt i forskriftens 9 og i kapittel 5 om unntak. Ved tidsutsettelse vil man fortsatt ha mål om å nå miljømålet godt økologisk potensial, men først på et senere tidspunkt, enten innen 2027 eller 2033 (trinn 8b). For denne planperioden vil man ikke rekke å nå miljømålet. Dermed vil man måtte sette et lavere miljømål for planperioden (trinn 9c). Miljømålet skal uansett beskrives som den økologiske effekten av tiltakene som er realistisk å gjennomføre. Trinn 8a Om tiltakene muliggjør god økologisk tilstand Her skal det vurderes om man kan oppnå god økologisk tilstand med tiltakene innen Dersom tiltakene muliggjør god økologisk tilstand, vil vannforekomsten kunne settes som naturlig etter at tiltakene er gjennomført og har hatt effekt. Dersom den økologiske effekten av tiltakene gir godt økologisk potensial, men ikke god økologisk tilstand, er vannforekomsten fortsatt sterkt modifisert og miljømålet beskrives i trinn 9b. For utfyllende informasjon om miljømålfastsettelse og eksempler se kapittel 4.4. Trinn 8b - Godt økologisk potensial innen 2027/2033 Dersom tidsutsettelse brukes skal miljømålet godt økologisk potensial defineres, og tidspunkt for måloppnåelse fastsettes (2027 eller 2033). Trinn 9a - God økologisk tilstand innen 2021 Miljømålet fastsettes som god økologisk tilstand, jf. klassifiseringsveileder. Trinn 9b - Godt økologisk potensial innen 2021 Miljømålet fastsettes som godt økologisk potensial, jf. kapittel 4.4. Trinn 9c - Moderat eller lavere potensial innen 2021 Dersom man bruker unntaket mindre strenge miljømål skal miljømålet for 2021 settes som moderat økologisk potensial eller lavere jf. kapittel Fastsettelse av miljømålet godt økologisk potensial Økologisk miljømål Tiltaksmetoden skal ende opp med at et økologisk miljømål fastsettes innen 2021 for hver vannforekomst (jf. trinn 9b). Det økologiske miljømålet skal settes konkret, slik at det skal kunne vurderes om miljømålet er oppfylt ved utløpet av planperioden. Miljømålet godt økologisk potensial beskrives primært med de biologiske elementene som ønskes oppnådd. Dersom man ikke har kunnskap om biologiske elementer, kan

19 18 hydromorfologiske og/eller fysisk-kjemiske kvalitetselementer brukes for å beskrive tilstanden man søker å oppnå. Hva som er kvalitetselementer er beskrevet for naturlige vannforekomster i vedlegg V punkt til vannforskriften. Under vises eksempler på miljømålet godt økologisk potensial, fordelt på ulike kvalitetselementer. Disse kan kombineres i ett miljømål. Biologiske kvalitetselementer levedyktig bestand av laks (% av antatt opprinnelig produksjon) opprettholdelse av spesifikke nøkkelbestander (eks. elvemusling) i elva reetablering av naturtype oppnå tilstedeværelse / reetablere enkelte kvalitetselementer (fisk, bunndyr eller vannvegetasjon) (selv om andre kvalitetselementer ikke finnes) selvreproduserende stamme av innlandsørret Hydromorfologiske kvalitetselementer habitatforhold som gir grunnlag for høstbare fiskebestander tilstrekkelige vandringsforhold for fisk tilstrekkelig vannføring/gjennomstrømming for å opprettholde sentrale økologiske prosesser (sediment transport, tilstrekkelig oksygenforhold) mv. Fysisk/kjemiske kvalitetselementer tilstrekkelig vanntemperatur for gyting av viktig bestand tilstrekkelig ph for å reetablere fiskestamme Det er viktig å synliggjøre eventuell usikkerhet i vurderingen av miljømål, slik at miljømålet ikke beskrives mer konkret enn det som det er grunnlag for. Når er miljømålet allerede oppnådd? Dersom alle realistiske tiltak er gjennomført, og konklusjonen er at man har et fungerende økosystem, vil miljømålet allerede være oppnådd. Da vil det være dagens økologiske tilstand som utgjør miljømålet for vannforekomsten. For eksempel vil mange regulerte innsjømagasiner med moderne miljøvilkår allerede oppnå miljømålet GØP. For skånsomt regulerte innsjømagasiner og for regulerte elver med årssikker vannføring, vil minst GØP og i en del tilfeller GØT allerede være oppnådd. Kjemisk miljømål Miljømålet god kjemisk tilstand ( 7) gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig. Miljømålet god kjemisk tilstand følger av grenseverdiene for kystvann eller ferskvann (på samme måte som for en naturlig vannforekomst) jf. kapittel 5 av Veileder 01: Det samme gjelder for klassegrenser for kvalitetselementer som er lite påvirket av hydromorfologiske endringer. 7 Veileder: Klassifisering av miljøtilstand av vann

20 19 5. Bruk av unntak Dersom man ikke kan oppnå miljømålet godt økologisk potensial i vannforekomsten eller man ikke rekker å nå miljømålet godt økologisk potensial innen 2021 må unntak benyttes. Vannforskriften 9 beskriver når tidsutsettelse kan brukes. Vannforskriften 10 beskriver når mindre strenge miljømål kan benyttes. Tidsutsettelse (vannforskriften 9) kan være aktuelt der tekniske årsaker, kostnader og naturforhold, gjør det for krevende å gjennomføre forbedringen innen fristen. Tekniske årsaker kan inkludere manglende saksbehandlingskapasitet. Tidsutsettelse er også aktuelt der det vil ta tid før tiltaket vil ha den forventede effekten (for eksempel å reetablere en fiskebestand) eller dersom det ikke har latt seg gjøre å avklare miljømål og nødvendige tiltak, for eksempel pga. manglende kunnskapsgrunnlag. For de vannforekomster hvor tidsutsettelse er aktuelt skal fortsatt miljømålet, samt tiltak som skal gjennomføres for å nå miljømålet beskrives i forvaltningsplanen. Videre skal årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak fremgå av planen. Mindre strenge miljømål (vannforskriften 10) kan være aktuelt der vannforekomsten er så påvirket at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene. Videre skal det vurderes om de miljømessige eller samfunnsmessige behov som påvirkningen (virksomheten) tjener, kan oppfylles på andre måter som er miljømessig gunstigere. Bekker nedstrøms bekkeinntak (der det ikke finnes vann eller realistiske, avbøtende tiltak) kan være et eksempel på vannforekomster der det kan vurderes å bruke mindre strenge miljømål. Vannforekomster der man ikke kan oppnå et fungerende økosystem med realistiske tiltak er også eksempel på hvor mindre strenge miljømål etter 10 må benyttes. Miljømålet vil i disse tilfellene settes til moderat økologisk potensial eller lavere. For mer utførlig beskrivelse av vurdering av unntak, henvises til tiltaksveilederen 8, unntaksveilederen 9 og forvaltningsplanveilederen Lenke til tiltaksveilederen: 9 Lenke til unntaksveilederen: 10 Lenke til forvaltningsplanveilederen:

21 20 Referanser Alvsvåg, J Trondheim havn, tiltak for å forbedre økologisk potensial, Multiconsult rapport på oppdrag for Kystverket. CIS Guidance No 04 - heavily modified water bodies - HMWB Glover m. fl., Belysning av problemstillinger omkring SMVF og veginngrep. Multiconsult rapport på oppdrag for Veidirektoratet og DN. Kampa et al Water management, Water Framework Directive & Hydropower Common Implementation Strategy Workshop, Brussels, September Issue Paper (final version). NOU 2013:10. Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Ekspertutvalget om økosystemtjenester OED Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer (OED, mai 2012). Sørensen m.fl Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. Anbefalinger fra NVE og Miljødirektoratet. NVE rapport 2013:49. Veileder 03:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann (klassifiseringsveileder se kap 4.2 [vannplanter i innsjø], kap [virvelløse dyr i innsjø], kap 6 [fisk i innsjø/elv], deler av kap 8 [kystvann]) Veileder 01:2001a Karakterisering og analyse (karakteriseringsveileder) Veileder 01/2013 Regional vannforvaltningsplan (forvaltningsplanveilederen) Veileder om unntak fra miljømål (unntaksveileder) norsk oversettelse av CIS Guidance Document No. 20 on Exception to the Environmental Objectives WFD and Hydromorphology, European Workshop October 2005, Prague. Workshop Summary Report. Andre relevante rapporter knyttet til SMVF finnes på vannportalen.

22 21 Vedlegg 1. Eksempel på skjema for bruk av tiltaksmetoden De aktuelle tiltak kan vurderes med JA/NEI-svar i cellen under som grunnlag for miljømål etter trinnene i flytskjema, figur 2. Aktuelt tiltak Trinn 1 Trinn 2 Er nye tiltak realistiske? Trinn 3 Er tiltaket gjennomført? Er tiltaket teknisk/ økonomisk gjennomførbart? Går tiltaket vesentlig ut over bruken? Gir tiltaket økologisk effekt? Går tiltaket vesentlig ut over miljøet? Tiltaket inngår som grunnlag for GØP Fiskevandring Fiskekultivering Biotoptiltak Miljøbasert vannføring Omløpsventil Temperaturregulering (eksempler på tiltak)

23 22 Forklaring til skjema for bruk av tiltaksmetoden i Vann-Nett: For hvert aktuelt tiltak pr vannforekomst/gruppe av vannforekomster Kolonner Valg Beskrivelse av funksjonalitet Tiltakets ID Fra tiltaksmodul På plass i Vann-Nett Tiltaksgruppe Fra tiltaksmodul På plass i Vann-Nett Tiltakstype (detaljert) Fra tiltaksmodul På plass i Vann-Nett Påvirkning som skal avbøtes? Fra tiltaksmodul Fra karakteriseringa pr vannforekomst i Vann-Nett. Angi hvilket tiltak som skal avbøte hvilken hydromorfologisk påvirkning. Er tiltaket allerede gjennomført, og virker det etter hensikten? Er tiltaket praktisk gjennomførbart (teknisk/økonomisk) gitt de stedsspesifikke forholdene? Fra tiltaksmodul Fra SMVFmodul Der tiltak allerede er "på plass og tilstrekkelig", bør dette dokumenteres ved å vise til grunnlaget for tiltaket, f.eks. er tiltaket gjennomført etter pålegg, som en betingelse for samtykke eller etter skjønn, gjennom beste praksis, som et resultat av en forvaltningsavtale, som et resultat av en vedtatt detaljplan eller lignende. Ja, nei, usikker Hvis nei, plass til å skrive begrunnelse (kommentarfelt) Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig utover bruken? Fra SMVFmodul Ja, nei, usikker. Hvis nei, plass til å skrive begrunnelse (kommentarfelt) Økologisk forbedring som forventes? Fra tiltaksmodul På plass i Vann-Nett knyttes til kvalitetselement Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig utover det generelle miljøet FraSMVFmodul Ja, nei, usikker. Ansvarlig myndighet? Fra tiltaksmodul På plass i Vann-Nett Hvis nei, plass til å skrive begrunnelse (kommentarfelt)

24 23 Inngår tiltaket som grunnlag for GØT/GØP? FraSMVFmodul Ja, nei, usikker. Skille ut nødvendige tiltak for å avbøte hydromorfologisk påvirkning fra nødvendige tiltak for andre påvirkninger (forurensing m.v.) Hvis nei, plass til å skrive begrunnelse (kommentarfelt) Eksempel på utfylling av tilstand og miljømål i Vann-Nett pr vannforekomst: ID Navn: Miljøtilstand Miljømål xxxx.xx Vassdrag Elvelva Utpeking Unntak Vannforekomst(er) Nedre del Moderat økol. pot. Moderat økol. pot. Godt økol.pot SMVF 9 Midtre del Svært dårlig økol.pot Moderat økol. pot. Godt økol.pot SMVF 9 Øvre del Svært dårlig økol.pot Svært dårlig økol.pot Moderat økol. pot. Moderat økol. pot. MSM 10 Felt for konkretisering av økologisk potensial: (eksempel) 40 % av opprinnelig laksestamme, Opprettholde elvemuslingbestand Reetablere flommarkskog Tilstrekkelig vanngjennomstrømning for elvemusling Tilstrekkelig vinterisdekke for å hindre predatorer på laks Oppnås fungerende økosystem?: nei

25 Vedlegg 2. Eksempler på fysisk endring som ikke medfører at vannforekomsten blir utpekt som sterkt modifisert A. Veger og jernbaner Det viser seg at veginngrep alene sjelden fører til en vannforekomst utpekes som sterkt modifisert. Dette fordi de fleste eksempler på store inngrep har begrenset størrelse relatert til hele forekomstens størrelse, eller fordi det finnes realistiske tiltak med forventning om god miljøeffekt som ikke vesentlig rammer transportevne eller sikkerhet til vegen/jernbanen. Det kan ikke utelukkes at disse tiltakene kan heve tilstanden til god, og inntil tiltakene er testet bør forekomsten behandles som naturlig, ikke sterkt modifisert. Eksempel på mindre bekker i Malvik, Sør-Trøndelag: Opprinnelig sjøaurebekker. Vandringshindre i forbindelse med kulverter under fylkesveg og «nye» E 6. Noen vandringshindre er fjernet av vegvesenet. Andre mangler finansiering. Denne typen inngrep skal ikke føre til utpeking som SMVF fordi vandringshindrene kan utbedres uten at de påvirker vegen, altså den samfunnsnyttige bruken. Store kostnader ved tiltak er ikke et kriterium for utpeking som SMVF. Er kostnadene for store må det vurderes unntak, for eksempel tidsutsettelse, for å nå miljømålene. Mer om veger og vurderinger av sterkt modifiserte vannforekomster finnes i Glover et al (2009). B. Gamle stabile hydromorfologiske endringer Det finnes en del eksempler på omfattende hydromorfologiske endringer som er gjort for så lenge siden at forholdene har stabilisert seg. For eksempel stabiliserte, neddemte arealer der ny strandsone har etablert seg, og der økologisk tilstand bør sammenlignes med de økologiske forholdene i en sammenlignbar innsjøtype. Likevel vil det ikke være mulig å klassifisere disse vannforekomstene til svært god økologisk tilstand, da omfattende fysiske endringer alene kan nedklassifisere til god økologisk tilstand (men ikke lenger ned uten at dette kan måles i biologiske kvalitetselementer). Eksempler på gamle hydromorfologiske endringer med ny stabil tilstand er; Elv er omgjort til innsjømagasin, der aktiv reguleringssone er liten (uvesentlig), og økosystemet er stabilt Suksesjonen som følge av de fysiske endringene har stabilisert et velfungerende akvatisk økosystem Eventuelle tiltak for å nå god økologisk tilstand er mulig, men svært god økologisk tilstand er ikke mulig å oppnå o Referansetilstanden/referansevassdraget? er da den mest sammenlignbare aktuelle vanntypen for den nye situasjonen. Inngrep er skjedd før ca år 1900 og situasjonen er stabil C. Fysiske inngrep med moderne miljøvilkår Dette kan være hydromorfologiske endringer der avbøtende tiltak er gjennomført slik at god økologisk tilstand oppnås. Dette er tilfelle for noen av våre regulerte vassdrag, med helårig vannføring sammen med andre tiltak. (eks. nyere småkraftkonsesjoner).

26 D. Flomverk Sammenhengen mellom kanalisering og miljøtilstand er uklar. Dersom forbygningen dekker en begrenset del av vannforekomsten og det ikke er andre påvirkninger, er det sannsynligvis ikke en sterkt modifisert vannforekomst. Eksempel fra Vismunda, Biri, Oppland: Dette er et opprinnelig elvedelta som er kanalisert. Ingen påviste miljøproblemer utenom det fysiske inngrepet og interesse for å gjøre tiltak. Det er ikke hensiktsmessig å skille dette ut som egen vannforekomst og utpeke den som SMVF.

27