Faglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv. Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008

Transkript

1 Faglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008

2 Kort sikt Hjelp vi skal levere noe i år! Lang sikt - Bedre tid men tidkrevende oppgaver Forskning Bro Forvaltning

3 Hva er det behov for å vite mer om? (ikke uttømmende liste) Kort sikt: Klassegrenser Hvor trykker skoen? Tiltaksplaner gode metoder Kostnadseffekter gode oversikter Formidling mellom forskning og forvaltning Lang sikt Klimaendringer Bedret metodikk Nye tiltak, tiltaksutvikling

4 Klassegrenser Stort arbeid nedlegges på biologi nå men ikke klart før i august Tiltaksplaner utarbeides allerede nå men foreløpig uten klare miljømål Næringsstoff-konsentrasjoner tilpasset ulike typer er også viktig

5 A pro pos klasser og naturtilstand Hva ville en slik bekk naturlig ha tilført av næringsstoff og partikler og hvem kan si noe om hvor stor elveløpserosjonen er? Det pågår ikke arbeid for å klassifisere turbide elver som fremdeles har aktive ravineringsprosesser. I disse elvene finnes det verken standarisert metodikk eller informasjon om fastsettelse av miljømål eller beregning av avlastningsbehov. Hva er naturlig bakgrunnsavrenning fra skogsområder? Og er bakgrunnsavrenningen i endring pga klimaendringer (lang sikt).

6 Hvor trykker skoen? (Overvåking for å kunne velge riktig tiltak) Undersøkende overvåking Hva vet vi om hovedproblemet i vassdrag som ikke er så overvåket som for eksempel Morsavassdraget? Hvis næringsstoffinnholdet er høyt - er dette hovedsakelig pga dårlig ledningsnett, spredt avløp eller landbruk? Hva koster overvåking og hva koster det å gjennomføre tiltakene?

7 Fangdam? Endret jordarbeiding? Grasdekte vannveier? Kosteffekt Hydroteknikk? Endret gjødsling?

8 Tiltaksplaner Vårt arbeid hittil vært mye fokusert på enkeltvassdrag på Østlandet Nye områder avslører mangel på god metodikk veien blir ofte til mens vi går På Jæren ble det f.eks behov for å lage ny metodikk og ny avrenningsmodell for å komme i mål med en plan Stadig nye områder med nye utfordringer

9 Kostnadseffekter Behov for tabeller som viser kost-effekt for alle tiltak i alle produksjonssystemer England, Danmark og Sverige kommet langt i dette kan brukes som utgangspunkt og tilpasses norske systemer Sist det var gjort I Norge var i 1997 (NILF) og det er behov for oppdatering av tallene med dagens kunnskap om effekt av tiltak og kostnader Hovedgruppe Undergruppe Tilsiktet hovedvirkning Spesifikk virkning eller målgruppe Økologisk effekt Effekt på vannbruk Kostnads-effektivitet Støtter naturlig Fiskeutsettinger E1a rogn Bedre fiskebestand rekruttering Kan gi mye småfisk E1b plommesekkyngel Bedre fiskebestand Valgt aldersgruppe Redusert mangfold Nøytral for produksjon som settes ut er Inngrep for å E1c startforet yngel Bedre fiskebestand steds-spesifikk. støtte opp om E1d sommergammel yngel Bedre fiskebestand en bestemt art E1e smolt Bedre fiskebestand E1f voksen fisk Bedre fiskebestand Omdiskutert Fisketrapper E2a Kulpetrapp Tillater oppstrømsvandring Bedre adgang til nye E2b Motstrømstrapp Tillater oppstrømsvandring gyteområder Ingen alternativer Hjelp til oppvandring av E2c Renner Tillater oppstrømsvandring Litt negativ for anadrom fisk E2d Gjennomløpskasser Tillater oppstrømsvandring produksjon E2e Trykkslusetrapper Tillater oppstrømsvandring E2f Fangstkammer Tillater oppstrømsvandring E2g Kulverter/rør Tillater oppstrømsvandring E2f Skremming fra utløp Hjelper oppstrømsvandring Bare supplement Nøytral for produksjon Endret oppstrøms tappenivå/ strategi Tiltak i anlegg oppstrøms E3a To inntak i magasinet Endret vanntemperatur i utløp Fisk, islegging og frostrøyk Sesongmessig Etterligner naturlige E3b tappevariasjon sesongvariasjoner Geometri endres, E3c bekkeinntak Minske luftinnblanding Reduserer nitrogenmetning E3d Geometri endres, utløp Lufting, dykking osv Økt vårtemperatur favoriserer laks Nøytral for produksjon Negativt for produksjon

10 Formidling mellom forskning og forvaltning Direktoratgruppens Tiltaksveileder Mer spesialisert web-basert veileder for landbrukstiltak

11 Prosedyrer Tiltak Sette sammen tiltak Kost-effekt Verktøy: P-kalkulator Gis i avrenning P-Al-kart JOVA nøkkeltall Etc. Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Hva Hvordan Hvor og når Varianter av tiltaket Effektberegning Kostnad Eksempler Arealbruk - tiltakspakker Grønnsak Korn Husdyrhold

12 Også behov for en panikk-knapp? Kost-nytte beregninger er vanskelig å utføre med det grunnlaget vi har i dag Målene er ikke klare enda Vi bør kanskje på nettstedet har en panikkknapp hva er uansett smart å gjøre Eks. Det vil alltid lønne seg å utføre bedre gjødslingsplanlegging. Innen jordbearbeiding kan vi gi noen generelle råd om prioriteringer. Områder med høye P-Al-tall og høy erosjonsrisiko bør prioriteres. I områder hvor vi vet for lite overføre kunnskap fra JOVA-felt. Hvis P-Al tall gjøres tilgjengelig er det mulig å foreta beregninger av gjødsling tilpasset det enkelte skifte/nedbørfelt.

13 Nasjonal oppfølging eller evaluering? Når alt skal gjøres på kort tid fare for at tiltak planlegges på ulik måte fra område til område? Viktig at vi i hastverket nå ikke forenkler for mye F.eks i Bunnefjn/Årungen: Foregår en avklaring om det kan lages et rapporteringssystem på gårds-/skiftenivå som gjør det mulig å kode faktisk jordbruksdrift det enkelte år. Dette vil gjøre det lettere å vurdere effekter av tiltaksberegning etter noen år. Andre vassdrag har ikke slike systemer.

14 Hva betyr klimaendringene? For bakgrunnsavrenningen og derfor for klassegrensene? For jordbruket nye typer arealbruk og vekster? For hvordan tiltak fungerer? For behovet for nye typer tiltak?

15 Eksempler på nye typer eller utvikling av eksisterende tiltak Rensing av grøftevann Erosjonsrisiko er ikke beregnet på grøftevannavrenning Fangvekster mot erosjon på åkre (særlig grønnsaksområder lite tiltak) For liten kunnskap om hydroteknikk Virkninger av ulike kombinasjoner av tiltak Deltakelse i Pilot River Basins Agriculture: Europeisk nettverk som skal fokusere på tiltak de neste årene

16 Hva med de sterkt modifiserte? Mange bekker ble lukket på tallet. Bildet er fra Rakkestadområdet

17 Gjenåpning av bekker en fordel eller en ulempe?

18 Hvordan bedrer vi overvåkningen av jordbruksbekker? Konsentrasjon tett knyttet til vannføring Ny overvåkingsmetodikk for bekker trengs pga raske responstider Uttesting av sensorer i to JOVAfelt i 2008 Sommeren 2007 begynte vi uttesting av turbiditetsmåler i Hobølelva

19 Hva gjøres allerede? SLF har igangsatt arbeid med å o videreutvikle beregningsmetoder for rapportering av effekter av tiltak o Videreutvikle P-indeks (også NFRprosjekt) Her skal også eksisterende modeller videreutvikles slik at nyere forskningsresultater inkluderes, samt tilpasn til skala for VRD-rapportering (nedbørfelt). Tiltaksveileder Bioforsk interne midler: Bedre overvåking av bekker, uttesting av sensorer

20 Målet bør være kostnadseffektiv tiltaksgjennomføring med god følgeforskning