Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak

Transkript

1 Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Odd Henning Stuen Elverum, 18. september 2014 Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver

2 Miljøtilstanden i Mjøsa Vann-Nett «God økologisk tilstand» «Risiko for at miljømålet ikke nås innen 2021» Miljøgifter! Gamle og nye (Hg, PCB, BFH, siloksaner) fra fjern og nær..

3 Kort historisk tilbakeblikk Mjøsovervåkingen tidlig på 1970-tallet var ledd i et landsomfattende statlig overvåkingsprogram for vannforurensning reduserer Staten sitt engasjement og ønsker større lokal innsats, både organisatorisk og økonomisk. Initiativet til dannelsen av Vassdragsforbundet kom delvis fra styringsgruppen for Mjøsovervåkingen og fra Staten i brev til FMHE og FMOP i mars 2001, ved å signalisere sitt ønske om «en ny overvåkingsmodell tilpasset EUs Rammedirektiv for vann og prinsippet om at forurenser betaler, også for kontroll og overvåking av sine vassdragsressurser»

4 Ideell forening etablert kommuner 2 fylkeskommuner 2 Fylkesmenn 2 vassdragsregulanter 27 bedrifter, avfallsselskaper og interesseorganisasjoner 11 støttemedlemmer

5 Vassdragsforbundets styre 3 representanter fra kommunene 2 fra Fylkesmennene 1 fra Oppland fylkeskommune 2 fra næringslivet/bedriftsmedlemmene 1 fra regulantene 1 fra allmenninteressene 1 fra bondelag/grunneierinteressene Leder velges tradisjonelt blant kommunerepresentantene Daglig leder er styrets sekretær Vannområdeutvalg for Vannområde Mjøsa

6 Våre oppgaver Finansiere, gjennomføre og rapportere årlig tilstandsovervåking Fastsette miljømål for Mjøsa og tilløpselvene Foreslå tiltak for å nå miljømålene Koordinere og samordne andre undersøkelser i vassdraget Drive informasjons- og motivasjonsarbeid Ev. forestå spesielle undersøkelser Koordinere arbeidet etter Vannforskriften

7 Finansiering Midler til diverse overvåking fra Miljødirektoratet Skjønnsmidler fra FMOP og FMHE Midler fra kommunene (kr-beløp pr innbygger) Midler fra fylkeskommunene ( rund sum ) Midler fra Vannregionmyndigheten Midler fra bedrifter/industri (overvåkingsandel + medl.) Støttemedlemskap (foreninger/interesseorg.)

8 Hvorfor overvåking? Registrere vannkvaliteten og forurensningsgraden av næringssalter i Mjøsa Følge utviklingen over tid i viktige vannkjemiske variabler, mengde og sammensetning av plante- og dyreplankton Peke på mulige årsaker til evt. endringer Beskrive forurensningsgrad og klassifisere tilstand i elvene Informasjon vedr. utslipp av boligkloakk, utslipp fra landbruk, industri osv. Resultatene holdes opp mot fastsatte miljømål Grunnlag for tiltak

9 Annen overvåking i Mjøsvassdraget Handlingsprogrammet for Mjøsa (Miljødir., FMHE, FMOP, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Vassdragsforbundet) Lokal overvåking (kommuner, div. samarbeid) Industri/bedrifter som er pålagt overvåkingsansvar (Miljødir./ FM) Forskningsinstitusjoner (f.eks. NINA, NIVA og Veterinærinst.)

10 Vannområde Mjøsa Nedbørfelt over km 2 Gudbrandsdalslågen utgjør 70 % ca 40 elver renner inn i Mjøsa 2469 m.o.h. 123 m.o.h. 939 vannforekomster 40 elvevann- og 37 innsjøvanntyper 111 vannforekomster er ksmvf VO Hunnselva første planfase

11 Vannområde Mjøsa - Arealfordeling 61 % snaufjell og uproduktiv mark 31 % skogsmark 2 % dyrka mark og 2 % innmarksbeite

12 Hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa Vassdragsreguleringer i Lågen og sideelvene, og i Hunnselva, Gausavassdraget og Mesnavassdraget Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking Jordbruket i Mjøsområdet og i Gausa sitt nedbørfelt, og noen større dyrkingsfelter i Gudbrandsdalen Spredt avløp i hele nedbørfeltet Miljøgifter i fisk, dyreplankton og sedimenter i Mjøsa Utbygging av vei og jernbane, spesielt langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen

13

14 Risiko Ingen risiko

15 Mangler gode kost/effekt-tall Hovedtilnærmingen i dette store vannområdet er derfor å gjennomføre aktuelle tiltak innen alle sektorer i de enkelte delområder og ved de enkelte vannforekomster. Tiltakene gjennomføres etter lokal prioritering basert på den gjennomføring det er mulig å oppnå med de virkemidlene som er tilgjengelige. Selv om landbrukstiltak er rimeligst og tiltak innen kommunalt avløp er dyrest, er det likevel ikke grunnlag for å prioritere gjennomføring av det ene fremfor det andre i planperioden. Innenfor planperioden frem til 2021 bør man imidlertid innenfor hver sektor velge å prioritere de mest effektive tiltakene først. Dette gjelder spesielt tiltak innen kommunalt avløp. Innen landbruk vil antagelig tilgjengelige virkemidler (juridiske og økonomiske) være viktigste styrende faktor for prioritering og gjennomføring av tiltak.

16 Erfaringer fra Vannområde Hunnselva Slutt på manglende minstevannslipp? NVE koordinatfester biotoptiltak Tiltak for elvemuslingen Industrien får nye utslippstillatelser Kommunene har økt fokus på ledningsnett, renseanlegg og spredt avløp Grunneiere viser engasjement i vannovervåkingen Lokal JFF legger ut stor stein og steingrupper

17 Ingen myndighetsoverføring!! Forskriften baserer seg på at de ulike sektorer følger opp forvaltnings- og tiltaksplanene gjennom sine respektive budsjett og myndighetsutøvelse..

18

19

20 MJØSA - Samarbeid satt i system i over 40 år! Takk for meg!