Vesentlige vannforvaltningsspørsmål
|
|
- Anders Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Mjøsa 18. mai 2012 Mjøsa ved Kise (foto: Odd Henning Stuen) 1
2 Innledning Hele Vannområde Mjøsa inngår i vannforskriftsarbeidets andre planperiode, der forvaltningsplan skal utarbeides innen 2015 og miljømål nås innen En mindre del av vannområdet, Hunnselva, var med i første planperiode og har allerede en forvaltningsplan med tiltaksprogram. Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Mjøsa til vannregionmyndigheten for Vannregion Glomma. Den kortfattede rapporten baseres på enstemmig vedtak i vannområdeutvalget 26. mars 2012, supplert med kommentarer fra møter i faggruppene i mai Rapporten beskriver hvordan vassdragene er delt inn i hensiktsmessige forvaltningsenheter (vannforekomster) og plassert i riktig vanntype. Alle aktuelle påvirkninger er registrert, og det er foretatt en risikovurdering på om den enkelte vannforekomst vil ha god eller svært god miljøtilstand i Karakteriseringen av vannforekomstene i Vannområde Mjøsa er utgangspunktet for arbeidet med de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. Vi har lagt vekt på å identifisere påvirkningene som har størst effekt i vannområdet samlet sett. Det er ikke foretatt noen prioritering blant hovedutfordringene. Mer detaljerte opplysninger finnes i karakteriseringsrapporten på Rapporten er ført i pennen av Harriet de Ruiter, Fylkesmannen i Oppland og Odd Henning Stuen, Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. 1. Oppsummering - hovedutfordringer Regulantene, kommunene, husholdningene og landbruket vil være de viktigste problemeierne i Vannområde Mjøsa. Og det trengs ytterligere innsats på internasjonalt nivå for å redusere de langtransporterte luftforurensningene. Hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa er: Vassdragsregulering i Lågen og sideelvene, i Hunnselva, Gausavassdraget og Mesnavassdraget Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking Landbruket i Mjøsområdet og i Gausa sitt nedbørfelt, og noen større dyrkingsfelter i Gudbrandsdalen Spredt avløp i hele nedbørfeltet Miljøgifter i fisk, dyreplankton og sedimenter i Mjøsa Utbygging av vei og jernbane, spesielt langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen 2. Om vannområdet Vannområde Mjøsa består av Norges største innsjø og hele dens nedbørfelt, det vil si alle tilløpselvene med forgreininger. Vannområdet omfatter arealer i 36 kommuner, hovedsakelig innenfor kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Øystre Slidre, Vang, Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten i Oppland fylke; Ringsaker, Hamar, Løten og Stange i Hedmark fylke og Eidsvoll i Akershus fylke. I tillegg kommer mindre arealer i kommunene Hurdal, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Luster, Stryn, Stranda, Norddal, Rauma, Sunndal, Oppdal, Folldal, Stor-Elvdal og Elverum. 2
3 Figur 1. Vannområde Mjøsa Nedbørfeltet er på hele km 2. Gudbrandsdalslågen står alene for ca 70 % av dette. Det er ca 40 elver som renner inn i Mjøsa. Vorma er utløpselv. Nedbørfeltet strekker seg fra m.o.h. (Galdhøpiggen) til 123 m.o.h. (Mjøsa). Med en overflate på 365 km 2 er Mjøsa Norges største innsjø. Mjøsas offisielle største dyp er på 453 m. Innsjøen utgjør et reguleringsmagasin på mill m 3, med en reguleringshøyde på 3,61 m. Ca 61 % av Mjøsas nedbørfelt består av snaufjell og uproduktiv mark, 31 % av arealet er skogsmark, 2 % av arealet er innmarksbeite og kun 2 % er dyrka mark. 0,16 % av arealet er bebygd og 4 % av arealet består av ferskvann. I de sentrale delene av Mjøsområdet består høydedragene av kalkstein, mens flatere områder består av skifer. På sørøstsiden av Mjøsa stikker grunnfjellet fram, med harde kvartsrike bergarter. Nord før Gjøvik og Moelv brytes fjellformasjonene opp av øst-vestgående dalfører. En kvartsrik sandstein dominerer høydedragene, mens kalkstein og skifer finnes i liene og på dalbunnen. Ellers er det næringsrike løsmasser mellom Biri og Lillehammer. Fjellmassivene i nordvest består av ulike typer gneis og granitt, som er harde, nærings- og kalkfattige bergarter. Jotunheimen-massivet består av basiske gabbrobergarter. Fjellene i øst består av harde sandsteinsbergarter. Store deler av Gudbrandsdalen domineres av skifer og sandstein. Lenger sør er bergartene mørkere. Sandstein markerer høydedragene og dalene består av løs skifer. 3
4 Mesteparten av de dyrkete arealene finnes rundt Mjøsa. Her finner vi i tillegg en del husdyrhold, herunder større kjøttfebesetninger (ammekyr/utegangere). I nedbørfeltet til Gausa registrerer vi en relativt stor belastning fra jordbruket. I Gudbrandsdalen ligger det meste av de dyrkede arealene langs Lågen og Ottavassdraget, men også lokalt større nydyrkingsfelter i høyereliggende områder. Mye av industrien i Vannområde Mjøsa er knyttet til jord- og skogproduksjon, blant annet meierier, potetforedling, grønnsaksvaskerier og pakkerier, annen større næringsmiddelindustri, slakterier og sagbruk og treforedlingsbedrifter. Langs Hunnselva ligger store metallbearbeidende industribedrifter. Annen større metallindustri har vi i Hamar og Stange. All den nevnte industriaktiviteten har og har hatt innvirkning på vannmiljøet, i større eller mindre grad, men er i dag omfattet av restriksjoner gjennom utslippstillatelser. Registrerte vannforekomster i vannområdet Vannområdet er delt inn i 915 vannforekomster, hvorav 633 elvevannforekomster og 170 innsjøvannforekomster. I tillegg har vannområdet 112 grunnvannforekomster. Vannforekomstene er delt inn i 40 elvevanntyper og 37 innsjøvanntyper. De fleste elvevannforekomstene er av vanntype kalkfattig, med en jevn fordeling mellom klar og humøs. Blant innsjøvannforekomstene er vanntype kalkfattig og klar dominant. Inndeling i vanntyper er for de fleste vannforekomster basert på kartdata. For de fleste vannforekomstene mangler det data for å være helt sikre på vanntypeinndelingen. Tabell 1: Vannområdets vannforekomster fordelt på vannkategorier. Tabellen viser også antall kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf) Vannkategori Antall vannforekomster ksmvf Elv Innsjø Grunnvann 112 Sum
5 3. Påvirkninger Forhold som påvirker den økologiske tilstanden i vannområde Mjøsa, kan deles inn i tre kategorier: Fysiske inngrep, forurensning og biologisk påvirkning. Blant fysiske inngrep er for eksempel vannføringsregulering og flomverk og forbygninger eller fysisk endring av elveløp påvirkningsfaktorer som rammer flere vannforekomster i vannområdet. Viktige påvirkningsfaktorer innen kategori forurensning er diffus belastning fra landbruk eller husholdninger (spredt bebyggelse), mens fremmede arter er en viktig påvirkningsfaktor innen kategori biologisk påvirkning. Tabell 2 viser de seks viktigste påvirkningstypene i vannområdet. Påvirkningene er rangert etter antall vannforekomster som påvirkes i stor grad. En detaljert beskrivelse av påvirkningene finnes i vannområdets karakteriseringsrapport og i faktaark for hovedvassdragene i vannområdet ( I tillegg til påvirkningene oppført i tabell 2, er også effekter fra veganlegg (saltpåvirkning og miljøgifter) og miljøgifter i Mjøsa påvirkninger som har et visst omfang. Tabell 2. Viktigste påvirkninger for vannforekomstene i vannområde Mjøsa. Påvirkningstype Flomverk og forbygninger, fysisk endring elveløp Påvirkningsgrad Effekt Antall liten Antall middels Antall stor Gir sterile elveløp. Påvirker både fisk, bunndyr og brukerinteresser. Vannkraftregulering Aktiv regulering pga. kraftproduksjon, og demninger gir problemer både pga minstevannføring, barriereeffekt og tørrlegging av strandsonene. Påvirker både fisk, bunndyr og brukerinteresser. Avrenning fra husholdninger Utslipp fra spredte avløp medfører forhøyede tilførsler av næringssalter og dermed overgjødslingsproblemer. Landbruk Tilførsler av næringssalter og dermed overgjødslingsproblemer. Fremmede arter Endring i naturlige artssammensetning Kommunalt avløp (renseanlegg) Medfører forhøyede tilførsler av næringssalter, og høye bakteriekonsentrasjoner i forhold til brukermål. 5
6 4. Brukerinteresser og særlige interesser Brukerinteresser De viktigste brukerinteressene som er knyttet til vassdrag i vannområdet, er: Drikkevannsforsyning Vannkraftproduksjon Vassdraget som biotop (biomangfold, prioriterte og rødlistede arter, prioriterte naturtyper, verdifulle naturtyper som elvekløfter, vassdrag som gyteområde) Flom- og erosjonssikring Landbruk (både jord- og skogbruk) Vassdraget som resipient for avløp Transport Fritidsfiske Andre interesser av særlig viktighet Prosessvann til industri Fritidsaktiviteter Turisme Båtliv Bruk som badevann Kulturminner Vannkraftproduksjon, en viktig brukerinteresse, Harpefossen foto: Ola Hegge 6
7 Interessemotsetninger I tabellen nedenfor er en oppsummering av de viktigste interessemotsetningene som finnes i deler av vannområdet. Tabell 3: Interessemotsetninger Interesse Interessemotsetning med: Interessekonflikt Drikkevannsforsyning Landbruk (Bakteriologisk) kvalitet drikkevann, miljøgifter Vassdrag som biotop, og fritidsfiske Avløp Vannkraftproduksjon Flom- og erosjonssikring, masseuttak Vassdrag som resipient for avløp Jordbruk Transport (Bakteriologisk) kvalitet drikkevann, miljøgifter Redusert vannføring (påvirker biologisk mangfold og gyteforhold for fisk), redusert vannivå i innsjøer (kan redusere næringsforhold og rekrutteringsmuligheter), fiskevandringshinder. Påvirker biologisk mangfold og gyteforhold for fisk. Overgjødsling Overgjødsling og redusert siktedyp på grunn av partikkeltilførsler Tilførsler fra veisalt og miljøgifter, fiskevandringshinder, masseuttak ved utbygging Landbruk Avløp Kvalitet vanningsvann 5. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Befolkningsutvikling Det er ingenting ut i fra demografi eller næringsutvikling i Oppland som skulle antas å ha betydning for vannforvaltningen i årene som kommer. Det er ønske om en befolkningsøkning, men realiteten er heller at folk flytter ut. For Hedmark har fylkesrådet satt som mål at fylket samlet skal ha bortimot 10 % vekst fram mot Det er sannsynligvis Mjøsområdet og Elverum som får den vesentligste befolkningsveksten, men det forventes ikke at dette vil påvirke vannmiljøet i vesentlig grad. I vannområdet er det stort press på hytteutbygging, og nyere hyttefelt planlegges i hovedsak tilknyttet vann- og kloakknettet. 7
8 Vannkraft Det er flere store vannkraftprosjekter under planlegging og konsesjonsbehandling innenfor Vannområde Mjøsa. Rosten kraftverk på fallstrekningen mellom Dovreskogen og Nord-Sel ligger til sluttbehandling i OED. Nedre Otta Kraftverk ligger til behandling hos NVE. I tillegg er Kåja kraftverk i Lågen ved Vinstra forhåndsmeldt og vil bli omsøkt i løpet av Ordningen med el-sertifikat er en viktig driver for initiering av nye vannkraftprosjekter fram mot Det foreligger også planer for opprustings- og utvidelsesprosjekter i tilknytning til eksisterende reguleringer innenfor vannområdet. I en rekke mindre tilløpselver med egnede vannførings- og fallforhold er det planer eller søknader om bygging av småkraftanlegg. Per i dag har NVE inne 21 søknader fra Oppland for kraftverk mellom 1 10 MW installert effekt (småkraftverk). Totalt utgjør dette en produksjon på 199,2 GWh og en ny effekt på 70,36 MW. I tillegg er det inne 5 søknader for anlegg under 1 MW (mikro- og minikraftverk). Transport Statens vegvesen og Jernbaneverket har utarbeidet kommunedel- og reguleringsplaner for bygging av firefelts E6 og dobbeltsporet jernbane mellom Minnesund (Eidsvoll) og Kleverud (Stange). For å sørge for en helhetlig planlegging og utbygging av veg og bane langs Mjøsa, har de to etatene dannet Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Parsellen på Dovrebanen tilhører hovedprosjektet Eidsvoll-Hamar, mens parsellen på E6 tilhører hovedprosjektet E6 Gardermoen Biri. E6 Biri-Otta-prosjektet er delt inn i fem delprosjekter. Ett av delprosjektene er under bygging, E6 Øyer- Tretten, mens to er under planlegging, E6 Biri-Lillehammer (Vingrom) og E6 Ringebu-Otta. For de andre delprosjektene finnes det foreløpig ingen utbyggingsplaner. Både vei og jernbaneprosjektene berører mange av tilløpselvene/-bekkene på Mjøsas østside og i Gudbrandsdalen. Selve Mjøsa berøres i området sør for Tangen, i Åkersvika ved Hamar og ved eventuell ny E6-bru ved Moelv. Ved inngåelse av nye kontrakter for brøyting og salting i ønsker Statens vegvesen enda mer fokus på miljø. Jordbruk Landbruk konsentreres på færre og større gårder. Et eksempel er større kjøttfebesetninger. Profesjonalisering og mer moderne bygninger og driftsapparat kan bidra til å redusere avrenning av næringsstoffer. Ny gjødselsforskrift stiller strengere krav til spredningsareal, og gjennom regionale miljøplaner stimuleres bønder til å gjennomføre miljøtiltak. Gjødslingsnormer og sammensetting av gjødselen har forandret seg i det siste og kan føre til reduserte fosfortilførsler. Det forventes en reduksjon i bruk av plantevernmidler. 8
9 Klimaendringer Det forventes flere og større intense nedbørepisoder og større flommer som øker behovet for flomsikringstiltak. Økt temperatur og vind kan gi høyere vanntemperatur, lengre isfrie sesonger og endret sjiktning i innsjøer. Økt vanntemperatur kan gi endringer i artssammensetningen. Økt nedbør og mildere klima vil medføre større utvasking/avrenning av næringssalter og partikler ut i vannforekomstene. Økt temperatur og nedbør kan også gi økning av løst organisk materiale (humus) i avrenningsvann, noe som vil endre lysforhold i innsjøer. Forurensning fra tungmetaller, særlig kvikksølv, vil også kunne bli påvirket ved endringer i temperatur og nedbør, blant annet gjennom økt mobilisering og tilgjengelighet. Langtransportert forurensing Som et resultat av internasjonale avtaler om grenseoverskridende luftforurensinger forventes en videre forbedring når det gjelder kvikksølv som kommer via luft og nedbør. 6. Når vi miljømålene? Risikovurdering Dagens miljøtilstand Tabell 4 viser oversikten slik den ligger på Vann-Nett per Rundt 70 % av innsjøvannforekomstene og 65 % av elvevannforekomstene har god eller svært god tilstand. Tilstandsvurdering av vannforekomstene er i de fleste tilfeller basert på påvirkningsanalysen og har derfor en lav pålitelighetsgrad. I klassifiseringsfasen skal flere overvåkningsdata legges inn i Vannmiljø, og det er da mulig å vurdere en større del av vannforekomstene på basis av overvåkingsdata fra økologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Hovedinntrykket er likevel korrekt. Tabell 4. Miljøtilstand for alle vannforekomster (VF). Antall vannforekomster står i parentes. Type/Miljøtilstand Moderat/dårlig God tilstand Svært god Innsjø-VF 29 % (50) 42 % (71) 27 % (47) Elve-VF 35 % (222) 50 % (317) 15 % (92) Grunnvanns-VF 8 % (9) 92 % (103) (0) Alle 31 % (281) 54 % (491) 15 % (139) Risikovurdering 33 % av innsjøvannforekomster og 34 % av elvevannforekomstene har risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand i Det tilsvarer 18 % av total elvelengde og 77 % av innsjøarealet. På grunn av størrelsen gjør Mjøsa stort utslag i innsjøarealet som er at risk. 8 % av grunnvannforekomster har risiko for ikke å nå god økologisk tilstand. 9
10 Tabell 5. Risikovurdering for alle vannforekomster (VF). Antall vannforekomster står i parentes. Type Risiko **Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 33 % (56) (0) 67 % (113) Elve-VF 33,6 % (213) 0,9 % (6) 65,4 % (414) Grunnvanns-VF 8 % (9) (0) 92 % (103) Alle 30 % (278) 0,66 % (6) 69 % (630) Ingen risiko Mulig risiko Figur 2. Risikokart Vannområde Mjøsa Risiko 10
11 Årsaksforhold Tabell 6 angir kort antatte årsaker til at vannforekomstene er havnet i risiko/mulig risiko. Det viser antall vannforekomster som i stor eller svært stor grad er påvirket av en påvirkningsfaktor. Ofte er det en kombinasjon av flere moderate påvirkninger sammen som gjør at en vannforekomst er satt at risk. Et eksempel er sumpåvirkningen av avrenning fra spredt avløp og landbruk. På grunn av praktiske årsaker kunne det ikke bli tatt med i tabellen. Tabell 6. Årsakssammenheng for risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes. Type VF i risiko Årsaksforhold Påvirkninger Innsjø-VF Vannkraftregulering (48) Fiskevandringshinder (26) Fremmede arter (10) Avrenning landbruk (5) Avrenning husholdninger(1) Sur nedbør (1) Miljøgifter (1) Elve-VF Avrenning husholdninger (55) Avrenning landbruk (45) Vannkraftregulering (44) Flomverk og forbygninger (37) Fysisk endring elveløp (36) Fremmede arter (10) Kommunalt avløp (renseanlegg) (2) Grunnvanns-VF Grunnforurensing (2) Forurenset område (4) Avrenning i byer/tettsteder (1) Industrivirksomhet (1) Avrenning til grunn (1) 11
12 7. Hovedutfordringer Tabell 7 viser hva som så langt anses for å være de viktigste utfordringene og problemeierne i Vannområde Mjøsa. Vannområdeutvalget vedtok 26. mars 2012 dette enstemmig. Etter møter i faggruppene i vannområdet i mai 2012 er de to siste hovedutfordringene tilføyd. Det er så langt ikke foretatt noen prioritering blant de nevnte hovedutfordringene. Vi har lagt vekt på å identifisere påvirkningene som har størst effekt i vannområdet samlet sett. Det er liten tvil om at mange vil kunne oppleve mer lokale påvirkninger som vesentlige. Dette regnes likevel ikke med blant hovedutfordringene og må vurderes tatt inn i tiltaksplanleggingen, som blir neste trinn i prosessen. Fremmede arter (hovedsakelig fisk) ruver blant påvirkningene både i elve- og innsjøvannforekomstene. Det er imidlertid en erkjennelse at det i de fleste tilfeller er svært vanskelig å få gjort noe med situasjonen gjennom tiltak. Tabell 7: Oversikt over utfordringer og mulige problemeiere i Vannområde Mjøsa. Utfordring Problemeiere Beskrivelse/kommentarer Vassdragsregulering Regulanter, NVE Reguleringer i Lågen og sideelvene, og i Hunnselva, Gausavassdraget og Mesnavassdraget påvirker vannmiljøet bl.a. gjennom etablering av reguleringsmagasiner, manglende minstevannføring og vandringshindre. Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking Jordbruk Spredt avløp Miljøgifter, herunder også langtransporterte forurensninger Utbygging av vei og jernbane Kommuner, grunneiere, NVE Grunneiere, kommuner, fylkesmenn, Statens landbruksforvaltning Huseiere, hytteeiere, kommuner Kommuner (kommunalt avløp), industri, fylkesmenn, fylkeskommuner, Staten (Klif og DN) Statens vegvesen, Jernbaneverket, fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner Kan føre til sterile elveløp. Jordbruk i Mjøsområdet og i Gausa sitt nedbørfelt, og noen større dyrkingsfelter i Gudbrandsdalen, som påvirker med næringssalt- og bakterieforurensning. Gjennomgående problem i hele nedbørfeltet, som påvirker med næringssalt- og bakterieforurensning. Konsentrasjoner av enkelte miljøgifter overskrider kostholdsråd for fisk og grenseverdier for konsentrasjoner i dyreplankton og sedimenter i Mjøsa. Gjelder spesielt langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen. 12
13 8. Uavklarte problemstillinger Runden med karakterisering (tilstandsbeskrivelse) avdekket at vi mange steder mangler tilstrekkelig kunnskap. Overvåking, som problemkartlegging og tiltaksrettet overvåking, vil bedre vårt beslutningsgrunnlag. Det blir i 2012 laget en overvåkingsplan for hele vannområdet. Det er behov for videre undersøkelser og samordning knyttet til disse temaene: Effekt avrenning fra veier (miljøgifter, salt) Effekt utbygging E6 (og jernbane) på Lågen og Mjøsa Effekt spredt avløp, hyttekonsentrasjoner Miljøgifter - Nye miljøgifter i Mjøsa, kvikksølv i øvrige innsjøer Fiskevandringshindre knyttet til kommunale veier eller andre årsaker - Ikke god oversikt Fisk - Historikk og status i vassdragene Flere biologiske data for sikrere klassifisering Alt som er på risiko og kandidater SMVF bør sjekkes på økologisk tilstand Alle tiltak må baseres på sikkert datagrunnlag 13
14 14
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet
DetaljerTiltaksanalyse VO Mjøsa
Tiltaksanalyse VO Mjøsa Presentasjon av tiltaksanalysen - Årsmøte i Vassdragsforbundet Honne, 31. mars 2014 Leif Simonsen, 92452255, leif.simonsen@norconsult.com Presentasjon og innhold Leif Simonsen,
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerVannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa
Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km
DetaljerRegionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerVannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak
Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Odd Henning Stuen Elverum, 18. september 2014 Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Miljøtilstanden i Mjøsa Vann-Nett «God økologisk tilstand»
DetaljerSaksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA
LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas
DetaljerHelhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad
Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde
DetaljerPlan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010
Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert
DetaljerRegional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2
DetaljerKarakterisering av vannforekomstene i Vannområde Mjøsa. Vurdering av tilstand og risiko
Karakterisering av vannforekomstene i Vannområde Mjøsa Vurdering av tilstand og risiko Mai 2012 Harriet de Ruiter, Fylkesmannen i Oppland Odd Henning Stuen, Vassdragsforbundet for Mjøsa 2 Forord EUs Vanndirektiv
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge.
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund/Trysilvassdraget(Klarälven), Røgden-Norsälven og Byälven. 03.04.2012 1 1.
DetaljerVA-dagene Innlandet 2010
VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa
DetaljerVannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet
DetaljerRegionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma
Arbeidsutkast 20. mai 2015 Lagt til tabell og figur nummerering Rettelser etter innspill fra prosjektledere Regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma Forord Ikke oppdatert Det regionale tiltaksprogrammet
DetaljerVannforskriften og forurensningsregnskap
Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerHunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
DetaljerHøringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma
Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad
DetaljerOm vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel
DetaljerHøringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.
Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell
DetaljerVann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011
Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerHva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland
Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerHovedutfordringer i Dalane vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.
DetaljerTrond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:
Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"
DetaljerKarakterisering Finnøy
Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden
28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL
DetaljerSunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng
DetaljerInformasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering
DetaljerVannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden
DetaljerSammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal 1 Braastadbekken på Golsfjellet.
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerSaksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:
DetaljerRegional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerLandbruket og vannforskriften
Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde
DetaljerVannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en
DetaljerFaktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde
Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget Versjon 1 04.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Haldenvassdraget 1. Oppsummering - hovedutfordringer Det ble utarbeidet
DetaljerFornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
DetaljerBekkelagsbassenget vannområde
1 Bekkelagsbassenget vannområde 1. Oppsummering hovedutfordringer Oslo er en by i vekst, og innen 2030 forventes det nærmere 800 000 innbyggere i byen. Nærhet til Marka, vassdrag, grøntområder og fjorden
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann
DetaljerSammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde
16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget
DetaljerMjøsa med små sidevassdrag Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
med små sidevassdrag Med et overflateareal på 369 km 2 er Norges største innsjø. ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, i Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark Fylke og i
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerVedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune
FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645
DetaljerDRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1
DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.
DetaljerUtvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014
Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerAnmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerReferat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum
Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum Deltakere: Espen Andrè Kristiansen Inger Stubsjøen Ellisiv Hovig Lise Selnes Bjørn Tore Bækken Ove
DetaljerVår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
DetaljerBefolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)
Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerNVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR
NVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR Sluttrapport 2 juli 2004 NVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR Sluttrapport, 2 juli 2004 Prosjektnavn: Karakterisering av Region Dokument:: 36968 Vest/Sør Oppdragsgiver:
DetaljerHaldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker
Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp
DetaljerForvaltningsarbeidet. Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde
Forvaltningsarbeidet Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget vannområde 4 kommuner 15 mil langt Aurskog-Høland 190 000 dekar dyra mark 4000 boliger uten godkjente renseløsninger (2008)
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerUtkast til lokal tiltaksanalyse
Utkast til lokal tiltaksanalyse for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperdusälven
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerKapittel 2 Vannregion Nordland
Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021»
HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» Rakkestad kommune ligger sentralt plassert i Østfold fylke. Kommunen har 8000 innbyggere
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerHjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer.
Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: post@nfk.no Forord vann
DetaljerVanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune
Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge
DetaljerVestre Slidre kommune
Vestre Slidre kommune «Sse_Navn» Slidrevegen 16, 2966 SLIDRE Telefon: 61 34 50 00 Fax: 61 34 50 50 Internett: www.vestre-slidre.kommune.no E-post: post@vestre-slidre.kommune.no SÆRUTSKRIFT Saksnr. Utval
DetaljerHøringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:
204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-
DetaljerTil Sør-Trøndelag fylkeskommune
From: nve@nve.no Sent: 27. desember 2014 15:23 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. NVEs referanse: 201101189-28 Attachments:
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innhold 1. Innledning...
DetaljerTiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune
Tiltaksprogram Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Innledning Regionale og nasjonale føringer Grunnlag for
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerKommunene: Myndighet og medspiller i vannforvaltningen
Kommunene: Myndighet og medspiller i vannforvaltningen Erfaringer fra Morsa-samarbeidet Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp) Hva jeg skal snakke om: Samarbeid er viktig Kommunen som medspiller
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira Nitelva 04.06.2012 Leira. Foto: Helge Bjørn Pedersen 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene i Vannområde Leira-Nitelva er knyttet
DetaljerForvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven 2016 2021
Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven 2016 2021 Godkjent av Vannregionutvalget i Vannregion Trøndelag 23.10.2015 Vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag
DetaljerHøringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021
SEL KOMMUNE Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/161/49/K54 Ingunn Synstnes 16.12.2014 ingunn.systnesgsencommune.no Høringsuttalelse
DetaljerMiljømål for sterkt modifiserte vannforekomster
Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
Detaljer