Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse

Transkript

1 Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk

2 Tiltaksplaner hva gjør den god? modellering og verktøy presisjon, usikkerhet

3 Tiltaksanalyser skal besvare; Hvilke tiltak trengs for å nå miljømålene? Hvilke kombinasjoner av tiltak er mest kostnadseffektive? Hva er den mulige framtidige miljøtilstanden? Hva er et realisk miljømål for en Sterkt Modifisert Vannforekomst (SMVF) og den økologiske effekten av den optimale kombinasjonen av realistiske tiltak Hva er forventet effekt og kostnader av kombinasjoner av tiltak (samfunnsøkonomisk kost-/nyttevurderinger) 3

4 Tiltaksanalyser En tiltaksanalyse er bare god hvis den er et omforent vertøy for alle parter kan gi troverdighet for at arbeidet nytter tillitsforholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker er viktig Som forfatter av tiltaksplaner tillegges én noen ganger en allvitende rolle Det blir svært viktig å kommunisere usikkerhet. 4

5 Tiltaksanalyser En tiltaksanalyse er bare god hvis den kan brukes for å drive prosessen videre Inneholder en god porsjon folkeopplysning Er skrevet så den kan forstås av vanlige folk 5

6 Resipientenes avlastningsbehov Beregning av avlastningsbehov: Overvåkingens målte nivå av valgte parameter - Miljømål ->Naturlig bakgrunnsnivå x 3 (for elver) x2 (for sjøer) =Avlastningsbehov Avlastningsbehovet styrer tiltaksambisjonene Naturlig bakgrunnsnivå er en meget styrende nøkkelparameter! Allerede her starter vi ofte med en stor usikkerhet!! 6

7 7

8 Kilder, kvalitet og betydning for tiltaksanalysen Kilder Grad av presisjon næringsstoffavrenning Tiltak i tiltaksanalyse Betydning for sluttresultat Bakgrunnsavrenning Tildels høy presisjon på skog og fjellområder. Lavere på høybonitetsområder. Antakelig en del underestimering Nei Generelt liten, men tildels stor i nedbørfelt under marin grense Atmosfærisk deposisjon Høy (hvis en tar hensyn til geografisk variasjon) Nei Liten Tette flater / bebygde arealer Middels presisjon (ulike typer tette flater/ bymiljøer). Få referansestudier Fordrøyning, fangdammer Samferdselsarealer Relativt høy presisjon Saltbruk og fangdammer Generelt liten, men kan i enkelte vassdrag ha stor betydning. Generelt liten, men lokalt kan enkelte resipienter bli kraftig berørt Kommunalt avløp Høy fra renseanlegg, lav fra ledningslekkasjer Ja Stor betydning, ikke minst kostnadsmessig. Stor biotilgjenglighet Spredt avløp God presisjon hvis inngangsdataene er gode. - Mange kommuner har lav presisjon på data Landbrukets arealavrenning Dyr på beite Husdyrgjødsel Ja Ofte stor betydning. Stor biotilgjenglighet Lav presisjon med stor klimaeffekt Ja Oftest meget stor, Moderat biotilgjenglighet Lav presisjon variasjon i husdyrtetthet er svært avgjørende Middels presisjon da variasjon forårsaket av husdyrtetthet er svært avgjørende Forskriftene regulerer - lite tiltaksrom. Oftest relativt moderat. Stor betydning i intensivområder (eks.jæren). Stor biotilgjenglighet Stor betydning med lite handlingsrom. Stor biotilgjenglighet P-AL Tildels høy presisjon Moderat betydning - langt tidsperpsektiv 8

9 Komplekse vassdrag gir komplekse beregninger - eks. Haldenvassdraget NB! Indikasjon på presisjon allerede her

10 En palett av tiltak i landbruket endret jordarbeiding fangdammer m/u filter vegetasjonssoner grasdekte vannveger hydrotekniske utbedringer kumdammer redusere tråkkskader kantsoneskjøtsel gjødselbruk (P-AL) gjødslingsfrie soner tette gjødsellagre andre punktkilder spredearealkrav spredetidspunkt endret produksjon håndtering av planterester Færre tiltak tilgjengelig i husdyrdistrikt Ikke alle tiltak kan effektberegnes og modelleres

11 Rangering av tiltakenes kostnadseffektivitet

12

13 Tiltak for samferdsel Treatment ponds and wetlands for urban runoff

14 Mye penger brukes på tiltak - hjelper det? Forståelse av usikkerheter i modeller er veldig viktig 14

15 Mye penger brukes på tiltak - hjelper det? Forståelse av usikkerheter i modeller er veldig viktig Variasjonen i datasettet modellen er bygd på kan være stor. Resultat er at modellens samlede R (forklaringskraft) blir svak Nye faktorer kan dukke opp (eksempel endret klima) Dess større tidshorisont en skal modellere mot dess større usikkerhet 15

16 Datagrunnlaget Variabilitet i nitrat-n konsentrasjon i et landbruksdominert nedbørfelt (Høyjord Ås) 0ktober 6-9, 1995 (Vagstad, Deelstra and Eggestad)

17 Daglig målinger: NVE (Skarbøvik, Stålnacke et al. Manuskript) Høyeste verdi 325 mg/l

18 Eksempel vinterepisode (Øygarden, 2000) 30. januar Avrenning: 25 mm Jordtap: 2 kg ha januar Avrenning: 77 mm Jordtap: kg ha -1

19 Vannføringen varierer mye mellom år -> stor variasjon Snitt for hele perioden 19

20 Årsvariasjoner er viktig 8000 Totalt jordtap ved ulik drift Jordtap i Kg/haa Normalår høstpløyd Normalår Høstharvet Normalår vårpløyd Normalår eng Kilde JOVA 20

21 Årsvariasjoner er viktig 8000 Totalt jordtap ved ulik drift Jordtap i Kg/haa Høstpløyd Høstharvet Vårpløyd Eng Normalår høstpløyd Normalår Høstharvet Normalår vårpløyd Normalår eng 21 Kilde: JOVA

22 Effekter av vegetasjon (C-faktor) vs. økende risiko for jordtap basert på jordtyper, hellning mm. 1,00" 0,90" 0,80" 0,70" 0,60" 0,50" 0,40" 0,30" 0,20" y"="1,1159x )0,355 " R²"="0,63002" Punktene representerer alle nordiske studier på temaet. Grafen viser modellen som brukes i Agricat-P 0,10" 0,00" 0,0" 100,0" 200,0" 300,0" 400,0" 500,0" 600,0" 700,0" 800,0" 900,0" 1000,0" Series1" Power"(Series1)" 22

23 1,0 0,9 0,8 Eksempel fra Agricat-P C"faktorer*i*Agricat*ved*ulike*erosjonsriskosituasjoner,*eksempel*med*drift*vårkorn*i*stubb*i*Ski*kommune bruk av slike data 0,7 0,6 0,5 0,4 C-grø1 C-overflate C-Samlet Krogstad GjennomsniBCinnenCklassen 0,3 0,2 0, EHP 23

24 Kalibrering på Skuterud JOVA felt «Reasonable fit on an annual basis» AGRICAT underestimerer antakelig i år med høy nedbør Year Deviation ,7 % ,4 % ,0 % ,3 % ,9 % ,7 % Average -4,1 %

25 Ulike tiltaksscenarioer kan ha marginale forskjeller. Viktig å velge noe som er realistisk å få gjennomført med oppslutning av bøndene.

26 Utvikling og tilstand i vestre Vansjø Flom Kilde: Morsa 26

27 Litt om det en som er vanskelig å tallfeste, og ikke tas hensyn til tiltaksplaner Landbruksdrift Høstkorn stor variasjon med grad av høstetablering Flom, elvekanter og elvesletter Hvor mye betyr sikring av flomutsatte arealer. Er flommede landbruksarealer en source eller sink for P? Sikring/stabilisering av elvekanter og bekkeløp. Kvantifisering av næringsstofftap fra kanterosjon i elver og bekker er vanskelig. NB En må være oppmerksom på klimaendringer som gjør «stabile» vassdrag ustabile.

28 Enda litt mer om det en vet, men som er vanskelig å tallfeste Hydrotekniske tiltak (punkt og linjekilder) Avskjæringsgrøfter, Nedløpskummer, Erosjon rundt grøfteutløp Sikring av vannveiene Biotilgjenglighet Antakelig stor variasjon basert på resipienten oppholdstid dybde sjiktning når på året kommer tilførslene

29 Det er nødvendigvis ikke slik at tiltakene ikke virker fordi om ting bare blir verre og verre Værvariasjoner kan maskere effekten av tiltak Hva ville tilstanden vært hvis ikke tiltakene var gjennomført? Man bør ha et langsiktig og realistisk perspektiv i - tiltaksstrategier - evaluering av Tonn Nitrogen 400,00 318,75 237,50 156,25 Uten tiltak Observert tiltakseffekter 75,

30 Pålitelige trender? Hva er riktig? 30

31 Når vi klassegrensene/miljømålet? Modeller er verktøy hvor «datakvalitet» betyr mye shit in -> shit out Episoder kan forsinke effektene med flere år eksempel Morsaflom i 2000 Varig endret klima kan endre rammebetingelsene slik at regnestykket ikke lenger er gyldig eksempel økt nedbør kan starte aktive ravineringsprosesse 31

32 Når vi klassegrensene/miljømålet hvis vi følger tiltaksplanene? Fint at tiltaksplanene skal rulleres hvert 6 år for å justere inn data og ta i bruk forbedringer i modelleringer Forhåpentligvis overdriver ikke tiltaksplanene behovet bedre med for lite enn for mye. Fremtiden vil vise svaret den som lever får se... Det er ikke nødvendigvis en dårlig plan hvis den ikke treffer helt. Viktigst at den er grunnlag for en god prosess. 32