Karakterisering arbeid og resultater så s langt. Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Transkript

1 Karakterisering arbeid og resultater så s langt Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jon Lasse Bratli Statens forurensingstilsyn (SFT) Innføring i vanndirektivet DN, 25. september 2007

2 Banebrytende for Norge og Europa Hovedmålet er å forbedre eller sikre god miljøtilstand Innebærer mer helhetlig forvaltning av Innsjøer/elver Grunnvann Kystvann (ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja) Alle vannforekomster > i Norge > i EU

3 Mer konkrete miljømål enn tidligere Tilstrebe naturtilstanden Unntatt omfattende fysiske endringer Biologiske klassegrenser Bestandssammensetning Naturlig artssammensetning Kjemisk tilstand Prioriterte stoffer (miljøgifter) Eutrofiering Hydromorfologi fysiske forhold Vannføringer Vannmengde - grunnvann Interkalibrering Grensene skal kalibreres internasjonalt for sammenlignbare vanntyper Kunnskapsbasert forvaltning Framtidens vannovervåking Innebærer betydelig økte krav til overvåking Klasse Meget god God Moderat Dårlig Meget dårlig Norges GIG: Tilstand miljømål Miljømål tilfredsstilt (må opprettholdes) Tiltak nødvendige for å nå miljømål

4 Systematisk forvaltning Karakterisering (& klassifisering) Vann tilstand Overvåking Rulleres hvert 6. år Forvaltnings- planer Miljøforbedrende tiltak

5 Karakterisering av miljørisiko Karakterisering (def.): En vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster (VFer) basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger og miljøtilstanden. Prosessen består av; 1) Avgrensning i håndterbare VFer elv Innsjø Kystvann grunnvann 2) Typifisering av VFer med ensartet naturtilstand 3) Identifisering av belastninger (eksisterende og forventede) 4) Forenklet vurdering av miljøvirkninger.

6 Grov-..fullkarakterisering Grovkarakterisering Foreløpig gjennomgang mest basert på nasjonale datasett offentliggjøres og rapporteres til EU ihht artikkel 5 Fullkarakterisering i 2007 Mer detaljert gjennomgang i utvalgt vannområde innen hver vannregion (første planfase) Mer bruk av lokal kunnskap og grålitteratur Egen veileder tilgjengelig på vannportalen.no fra 1. juni 2007 Karakterisering i Vannforskriften: 15: Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget innen utgangen av 2007 sørge for at vannforekomstene er identifisert, karakterisert og analysert i samsvar med vedlegg II betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene er vurdert og en økonomisk analyse er utarbeidet i samsvar med vedlegg III. Analysene og vurderingene skal revurderes og om nødvendig oppdateres senest innen to år før nytt tiltaksprogram og ny forvaltningsplan trer i kraft. 19: For vannområder som det iht. 29 ikke planlegges for i første periode, kan fristen for å gjennomføre oppgavene angitt i 15 utsettes til senest utgangen av 2009

7 Belastninger og risikovurdering ift miljøtilstand i 2015 Tre kategorier er brukt i risikovurderingen: uten risiko (der vi er rimelig sikre på at det allerede er godt vannmiljø) mulig risiko (der vi er usikre på dagens tilstand og hvordan den kan utvikle seg) risiko (der vi er rimelig sikre på at det må gjøres tiltak for å nå miljømålet). Såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) går inn i kategorien risiko.

8 Fra pressemelding sept 2007: Første samlede vurdering av alle belastninger på norsk vannmiljø. Tilstanden i halvparten av norske vannforekomster kan være for dårlig til å tilfredsstille EUs miljøkrav. Norge ligger likevel godt an sammenlignet med andre land i Europa. Det viser en foreløpig vurdering av miljøkvalitetene i omlag norske vannforekomster. (grovkarakterisinga)

9 Samlet karakterisering Norge, overflatevann Prosentandel av overflatevann med risiko

10 Miljøtilstand i hele Norge (elv/innsjø) Karakterisering av ferskvannsforekomster (elver og innsjøer) Hele Norge Mulig risiko 22 % Risiko* 27 % Ingen risiko 51 % * Innenfor gruppen "Risiko" representerer 17 % sterkt modifiserte vannforekomster. Disse vil få tilpassede miljømål.

11 Karakterisering elv/innsjø (% av antall)

12 Miljøtilstand ift arealstatistikk elv/innsjø >0,5 km 2 Grovkarakterisering Prosent (%) av størrelse (lengde areal) hele landet

13 Viktigste påvirkningsfaktor fysiske inngrep Elv, antall Innsjø, antall N 50 % H 18 % N 55 % H 16 % A 9 % A 6 % P 23 % P 23 % Elv, lengde H 2 % N 36 % Innsjø, areal Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF - 17 % av antallet) vannkraft (> 2000 VF) Norge ca 20 % av vannkraft i Europa vandringshindre ikke fullstendig kartlagt til 2007 N % A 7 % P 20 % P 17 % A 7 % N= H 40 %

14 Påvirkninger annet enn SMVF Elv Innsjø

15

16 Karakterisering kystvann (% av antall) Karakterisering av kystvannsforekomster Hele Norge Risiko* 21 % Mulig risiko 21 % Ingen risiko 58 % * Innenfor gruppen "Risiko" representerer 12 % sterkt modifiserte vannforekomster. Disse vil få tilpassede miljømål.

17 Karakterisering kystvann (% av antall) Karakterisering av kystvann for hver vannregion Ingen risiko Mulig risiko Risiko % av antall vannforekomster Glomma Vest-Viken Sør-Vest Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark

18 Kategorisering - Kystvann Hele kysten i 1000 km 2

19 BRUK AV GRUNNVANN I EUROPA Norge Spania UK Ungarn Sverige Finnland Frankrike Belgia Nederland Tyskland Sveits Italia Island Østerrike Danmark % av total forbruk av vann

20 Karakterisering - grunnvannsforekomster Tilstand Risiko God Dårlig Miljømål tilfredstilt Tiltak nødvendig for å nå miljømål Not at risk Grunnvann i Norge Probably har generelt god vanntilstand not at risk Possibly at risk At risk 51% 39% 9% 1%

21 Karakterisering grunnvann - % av antall i hver region Karakterisering av grunnvannsforekomster for hver vannregion Ingen risiko Mulig risiko Risiko % av antall grunnvannsforekomster Glomma Vest-Viken Sør-Vest Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark

22 Vann-nett det nye GIS baserte IKT systemet Unikt! Her kan mye samles.

23 Inndeling og typifisering av overflatevannforekomster Grunnlagsdata: Elvenettverket, REGINE, Innsjøregisteret, Fjordkatalogen Foreløpige vannforekomster ut fra vassdragsstruktur og fjord-kyststruktur Justering av VF ut fra typifiserings-kriterier Typifiseringskriterier Ferskvann: Marint: Økoregion Økoregion Klimasone Salinitet Kalsiumholdighet Bølgeeksponering Humusinnhold Vannutskifting Størrelse på elvers Strømhastighet nedbørsfelt og innsjøers areal Typifiserte vannforekomster korrigert for typifiseringskriterier Justering av VF-inndeling ut fra belastninger og tilstand Belastninger: Forurensninger Reguleringer, fysiske inngrep Biologiske belastninger Tilstand Kvalitetselementer Prioriterte stoffer Homogene VF mht. typifiseringskriteri er og tilstand

24 Avgrensing av innsjø/elver a) Innsjø som del av vannstrengen. b) Sammenslåing av delnedbørfelter. Vanndirektivets anbefalte grenser for størrelse på vannforekomster - en hovedregel at alle innsjøer med overflateareal på 0,5 km2 eller mer og alle elver med nedbørfelt på 10 km2 eller mer defineres som egne vannforekomster. Figur 3.3. i karakteriseringsveilederen

25 Avgrensing av kystvann DNs Fjordkatalog benyttet som utgangspunkt. Veiledende nedre grense på 0,5 km2 Figur 3.3c. i karakteriseringsveilederen

26 No of surface waterbodies vs country size No. of surfacewaterbodies No. of surfacewaterbodies MS size km No. of SWB Size of MS, km AT BE BG CY CZ DK EE FI FR DE EL HU IE IT LV LT LU MT NL PL PT RO SK SI ES SE UK 0

27 Typifisering av elver/innsjøer Kriterium Geografisk region "Økoregion" Klimatisk region (breddegrad, høyde) Geologi Parameterverdier Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge unntatt Finnmark, Finnmark Lavland = under marine grense Skog = skogsområder Fjell = over (eller nord for) tregrensen Kalsiuminnhold: svært kalkfattig: Ca < 1mg/L, alkalitet < 0.05 mekv/l kalkfattig: Ca = 1-4 mg/l, alkalitet = mekv/l kalkrik: > 4 mg/l, alkalitet > 0.2 mekv/l Humusinnhold: klar: farge < 30 mgpt/l og/eller TOC < 5 mg/l humøs: farge > 30 mgpt/l og/eller TOC > 5 mg/l, turbid (gjelder bresjøer og breelver på fjellet, og slamførende elver i lavlandet) Størrelse (elver, nedbørfelt) Små: nedbørfelt = km 2 Middels: nedbørfelt = km 2 Store: nedbørfelt > 1000 km 2 Størrelse (innsjøer) Liten: overflateareal = km 2 Mellomstpr: overflateareal = km 2 Stor: overflateareal > 5 km 2 Fra karakteriseringsveilederen: Tabell 4.1 Kriterier for inndeling i innsjø- og elvetyper i Norge (typifisering).

28 Vanntyper i kystvann

29 Vanntyper 1. Åpen eksponert kyst 2. Moderat eksponert kyst/fjord/skjærgård 3. Beskyttet kyst/fjord 4. Ferskvannpåvirket fjord 5. Oksygenfattig fjord 6. Strømrike sund

30 Belastninger (Kap 6) Belastningstype Forurensning Langtransporterte forurensninger Endring av hydrologisk regime Morfologiske endringer Biologiske belastninger Drivkraft/aktivitet som medfører belastning Kommunale avløp Urbane områder/tette flater Spredte avløp Industri (nåværende, nedlagt) Jordbruk Skogbruk Fiskeoppdrett (medisinering, spill av fór og fekalier) Gruver, pukkverk, grustak Avfallsplasser/lagringsplasser Forurenset grunn og sedimenter Transport/samferdsel Båttrafikk Utslipp spesielt fra industri/ transportnæringer via luft og jordbruk/ avløp via havstrømmer Uttak (landbruk, husholdninger, industri) Vannkraftsanlegg (dammer, overføringstuneller, effektkjøring, temperaturendringer, vannstand) Fiskeoppdrett (inkludert settefiskeanlegg) Kjølevann Landbruksaktiviteter (ny jordbruksmark) Endret salinitet i fjorder pga regulerte vassdrag Landbruksaktiviteter Byutvikling og industrietablering Flomforbygning Vei, jernbane, flyplassbygging (kulvert, gjenfylling) Regulering (dammer) Kai/molo/mudring/utfylling, sprengning av terskler Fiske (inkludert sportsfiske) gjelder bare ferskvann Fiskeoppdrett (rømning, lakselus) med effekter i ferskvann Spredning av arter, sykdommer

31 Belastninger Hovedfokus i første planperiode Ulike oppfatninger om Vanndirektivet og biologisk påvirkning. Introduksjon av fremmede arter kan skade flora og fauna og i enkelte områder utgjøre en vesentlig påvirkning. I den grad slik påvirkning er relevant for vanndirektivet må dette vurderes som et ledd i karakteriseringen som gjennomføres i henhold til direktivet og for øvrig behandles i henhold til relevant sektorlov.

32 Fiskeoppdrett og taretråling (fra kap 6) Rømt oppdrettsfisk er til stede i både i sjøområdene og i vassdragene. Det vil likevel særlig være miljøtilstanden i vassdragene som blir påvirket som følge av denne faktoren og hvor den vil kunne ha betydning i karakteriseringsarbeidet. Lakselus vil være til stede i sjøområdene, men vil særlig medføre en svekkelse av villaksstammen i vassdragene. Rømt oppdrettsfisk og lakselus vil således nå bare bli vurdert ved karakteriseringen av vassdrag, og ikke i øvrige sjøområder, inkludert fjorder. Det generelle utgangspunktet for karakteriseringsarbeidet er at en påvirkning skal tas med i den grad den er å anse som vesentlig. Når det gjelder effekter av taretråling i forhold til vanndirektivet, er det foreløpig knyttet en viss usikkerhet til dette. Taretråling holdes derfor utenfor karakteriseringsarbeidet. På bakgrunn av ytterligere erfaring og informasjon om håndteringen av problemstillingene i andre europeiske land, vil disse spørsmålene kunne vurderes på nytt på et senere tidspunkt.

33 SMVF utpeking av kandidater (kap 5) Arbeidsoppgaver Grovsiling av VF med fysiske inngrep v.h.a. fysiske grenseverdier (ref tabell 1.1 og 1.2) Vurdere om VF kan oppnå god økologisk tilstand (GØT) innen Prosess Grovkarakterisering ( ) Foreløpig SMVF Fullkarakterisering (2007) Kandidater til SMVF Ansvarlig Direktoratsgruppa Fylkesmannen Vannregionmyndighet Figur 5.1. i karakteriseringsveilederen

34 Kriterier - kategoriplassering (kap 7)

35 Karakterisering ift klassifisering Vurdering av belastninger/ påvirkninger ut i fra kjent kunnskap. Karakterisering i 3- delt skala Klassifisering i 5- delt skala Kunnskap om tilstanden i vannforekomsten basert på eksisterende data Ny og revidert overvåking av tilstanden i vannforekomstene (iht. nye kvalitetselementer) Midlertidig (SFTs) klassifiseringssystem Nytt, nasjonalt biologisk og kjemisk klassifiseringssystem Innen 2009

36 Mot en vanntypetilpasset klassifisering Forurensing alle vanntyper Belastning + miljøtilstand For hver vanntype Biologi Kjemi Fysikk

37 Bedömningsgrunder - Miljökvalitetsnormer

38 Example initial classification - Finland

39 Grunnlaget for å vurdere behov for tiltak til å nå miljømålene Svært god naturtilstanden God små avvik Moderat moderate avvik Dårlig betydelige avvik Tiltak $$ Svært dårlig alvorlige avvik

40 Sammendrag - karakteriseringen Grovkarakterisering = foreløpige resultater egner seg best for å gi et oversiktsbilde viktig utgangspunkt for gjennomføringen av Vanndirektivet om lag vannforekomstene i Norge Store regionale forskjeller Dårligst der flest bor For kystvannet er forholdene dårligst på Øst- og Sørlandet Med få unntak er forholdene best i Midtog Nord-Norge Tilstanden for grunnvannet er generelt godt Data synliggjør belastning pr sektor Forsuring, overgjødsling, fysiske inngrep, miljøgiftutslipp og fremmede arter er blant de viktigste i Norge