Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø
|
|
- Hildegunn Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd, kontraktsnr /S30, med støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF), NIVA og NINA Forskning om vannforvaltning, Oslo kongressenter 26. mars 2012
2 Bakgrunn Invertebrater er følsomme for forsuring: Diversitet Artssammensetning Indikatorarter Abundans (relativ abundans) Lange tradisjoner på å bruke invertebrater i nasjonal forsuringsovervåkingen (også i Europa og N-Amerika) Klassifiseringssystem for elver basert på bunndyr Klassifiseringssystem for innsjøer mangler (selv om det er gjort forsøk på å tilpasse indekser utviklet for elver)
3 Forsuring og invertebrater (1) Bunndyr (makroinvertebrater) i elver Bunndyr (makroinvertebrater) i innsjøer Litoralen (gruntvannsområder), evt kombinert m/utløp Småkreps (krepsdyrplankton) Pelagialen (åpne vannmasser) Litoralen (gruntvannsområder)
4 Forsuring og invertebrater (2) Bunndyrindekser inkl i Klassifiseringsveileder Nye interkalibrerte bunndyrindekser Andre bunndyrindekser testet for norske forhold Utvikling av nye indekser basert på småkreps
5 Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
6 Bunndyr: ELV Klassifiseringsveileder: Forsuringsindeks 1 og Forsuringsindeks 2 Forsuringsindeks 2 interkal. for klare, kalkfattige elver 120 arter/taksa: 4 kategorier mht. forsuringstoleranse Forholdet mellom sens døgnfluer og tolerante vårfluer Tilfredsstiller kravene i VD: taks. sammensetning, abundans, tolerante/sensitive taksa (mangler diversitet: OK) Referanseverdi og klassegrenser justert som en følge av IC
7 AcidIndex2 Referanser vs forsurede 3 2,5 Svært kalkfattige/kalkfattige, klare elver AcidIndex2_ref AcidIndex2_acid 2 1,5 1 0,5 0 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 ph
8 AcidIndex2 Dose-respons sammenheng Ref H/G G/M 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 y = 0,7143x - 3,4974 R² = 0,6257 Kalkfattige, klare elver 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 ph
9 Interkalibrerte klassegrenser Forsuringsindeks 2 Abs verdi EQR Referanse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1,5 1,00 >1,01 >0,68 0,77-1,01 0,52-0,68 0,50 0,77 0,33-0,52 0,25 0,50 0,17-0,33 <0,25 <0,17
10 Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
11 Bunndyr: INNSJØ Klassifiseringsveileder: Forsuringsindeks 1 Opprinnelig utviklet for elver også brukt for innsjøer Tilfredsstiller ikke kravene i VD: ingen referanseverdi, kun tolerante/sensitive taksa inkl (mangler: taks. sammensetning, abundans, diversitet) Ny bunndyrindeks MultiClear interkal. for klare, kalkfattige innsjøer Tilfredsstiller kravene i VD: taks. sammensetning, abundans, tolerante/sensitive taksa, diversitet
12 MultiClear Multimetrisk indeks for forsuring, klare innsjøer 1. Antall taksa av snegl (Gastropoda) 2. Antall taksa av døgnfluer (Ephemeroptera) 3. AWIC-family (forsuringsfølsomme familier av bunndyr) 4. Modifisert Henriksson og Medins indeks a. EPT (Ehpemeroptera, Plecoptera, Trichoptera) indikatortaksa b. Forekomst av Gammaridae and Crangonyctidae* c. Forekomst av a) Hirudinea, b) Elmidae, c) Gastropoda. d) Unionidae og Margaretiferidae d. Relativ abundans av sensitive Ephemeroptera vs Plecoptera e. Antall taksa (standardisert taksa liste)
13 MultiClear Dose-respons sammenheng 6 Klare, klakfattige innsjøer y = 1,7117x - 6,9685 R² = 0,6907 5,5 5,7 5,9 6,1 6,3 6,5 6,7 6,9 ph
14 MultiClear vs Forsuringsindeks 1 Ref H/G G/M Indeks 1
15 Interkalibrerte klassegrenser MultiClear Abs verdi EQR Referanse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 4,21 1,00 >4,01 >0,96 3,16-4,01 0,75-0,96 2,58-3,16 0,61-0,75 2,31-2,58 0,55-0,61 <2,31 <0,55
16 Interkalibrerte vanntyper forsuring ELVER INNSJØER Lav alkalitet klare¹ R-N2 + R-N5 L-N2 + L-N5 Lav alkalitet, humøse R-N3 + R-N9 L-N3 + L-N6 Interkalibrert inkl Norge, Interkalibrert uten Norge ¹VFer med svært lav alk/ca (Ca < 1 mg/l) ikke inkl
17 Nye bunndyrindekser Indekser utviklet i NGIG WG Macroinverteb., testet i Bioclass-fresh for norske VFer Innledningsvis 66 indekser Selektert 10 indekser for innsjø + 9 for elv Basert på indikatortaksa (+ evt. rel mengder) 7 indekser med dose-respons sammenheng > 50 % Må ta hensyn til både Ca og humusinnhold Ingen er godt egnet for svært kalkfattige VFer Lav forklaringsgrad (< 50 %), ikke signifikant, kompleks sammenheng mellom ulike forklaringsvar. Ingen er godt egnet for humøse innsjøer Ingen sign forskjell mellom referanse VFer og forsurede VFer
18 Referanse vs forsurede VFer Kun indekser der forsuringsgraden forklarer > 50 % av variasjonen i forsuringsindeksen (dose-repons sammenh.)
19 Nye bunndyrind. INNSJØ
20 Nye bunndyrindekser ELV SAP2Gen Forsuringsindeks2
21 Foto: Børre Dervo, NINA
22 % føsomme arter ph Artssammensetning (fra Walseng, 2006) Småkreps: artssammensetning vs ph y = -1,3739x + 7,2601 R 2 = 0, ,5 1 1,5 2 akse 1 (DCA-ordinasjon) Andel forsuringsfølsomme (fra Schartau/ BIOKLASS) Kalkfattige (Ca: 1-4 mg L -1 ) B y = 11,054x - 39,62 R² = 0, ,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 ph
23 Datasett småkreps Alle innsjøer repr m/litorale + pelagiske prøver, vår og høst 2 kalsiumkategorier x 2 humuskategorier Alle klimaregioner, 3 økoregioner (Øst, Sør, Vest) 118 arter vannlopper + hoppekreps Identifisering av indikatorarter: 1948 obs fra 1798 innsjøer (P/A data) Dose-respons analyser: 533 innsjøer; 1) P/A data, 2) dominansklasser; mangler, <1%, 1-10%, >10% Parametre: artsantall, sammensetning, funksjonelle egenskaper (størrelse, ernæring, fekunditet, generasjonstid)
24 Analyser Artspesifikk forsuringstoleranse: WA + ekspertvurderinger Artssammensetning: ordinasjonsanalyser (CCA, DCA) Artsantall: GLMs Funksjonelle egenskaper: linear mixed models w/gls, multinomial logistic regression models, phylogenetic GLS methods, meta-analyser
25 Småkreps: antall arter
26 Småkreps: Funksjonelle egenskaper
27 Noen resultater (1) Indikatorarter i stor grad i samsvar med tidligere ekspertvurderinger 30 forsuringsfølsomme arter/taksa 10 forsuringstolerante arter/taksa Artsantall øker med økende ph Klar effekt av Ca Effekt av humus kun for litorale krepsdyr Artssammensetning endres med økende ph Svært kalkfattige, klare innsjøer skiller seg sign fra kalkfattige, klare innsjøer og humøse innsjøer
28 Noen resultater (2) ph forklarer kun en liten andel i variasjonen i artssammensetning, men øker noe dersom dom. klasser brukes i stedet for P/A data Økoregion, klimasone, innsjøstørrelse sign effekt på sammensetning; liten effekt på artsantall Andel makrofiltratorer avtar med økende ph, mens mikrofiltratorer og predatorer øker i pelagiske samfunn Størrelse og fekunditet pr år øker normalt med ph, men forskjeller mellom vanntyper
29 Videre arbeid: multimetrisk indeks Kombinere følgende informasjon: Indikatorarter Artsantall (justert for prøvetakingsinnsats) Diversitet? Funksjonelle egenskaper Ta hensyn til vanntype (kalsium- og humusinnh. > økoregion, klimaregion og innsjøstr)
30 Takk for oppmerksomheten!
Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.
Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)
DetaljerPrøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA
Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet
DetaljerUTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
DetaljerNye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann
Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,
DetaljerMayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis
Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Zlatko Petrin (NINA), John E. Brittain and Svein Jakob Saltveit (UiO) NVMK2012, FoUdag
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerBiologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
DetaljerI dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.
I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for
DetaljerHvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer
Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH
DetaljerBasisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)
Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,
DetaljerFysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
DetaljerIntegrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet
Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet Forskning for vannforvaltningen, 26.03.12 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerPROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerKan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?
Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
DetaljerPlanteplankton i innsjøer
Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerMiljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften
Miljøovervåking i vann 3:212 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 211 Miljøovervåking i vann 3:212 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerVANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018
Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerHvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?
Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Resultater fra ØKOSTOR prosjektet 2015 og 2016 Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau, NINA Overvåkingsseminar om innsjøer, elver og
DetaljerKystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning
Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1 Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse.
DetaljerHy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08
Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Odd Terje Sandlund, Trondheim Foredrag Vassdragsseminaret, Trondheim 18. nov. 2008 WP3 Hydropmorphological
DetaljerKarakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,
Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerSusanne Schneider, NIVA
Susanne Schneider, NIVA Hva er begroingsalger? Hvordan samles begroingsalger? begroingsalger - mikroskopi Artsliste i dette tilfelle: mammut, men ellers gjerne Binuclearia tectorum 10% Lemanea fluviatilis
DetaljerHvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
Detaljerkommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur
Faun rapport, 038-2016 kommune Oppdragsgjevar: Tokke og Vinje vassområde Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur Føreord
DetaljerMiljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften
Miljøovervåking i vann 2:2012 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 2010 Miljøovervåking i vann 2:2012 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerKystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS
Kystvann: Bunndyr Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS 1 Hva er bunndyr? Makroevertebrater (virvelløse dyr) i sedimenter ofte kalt bløtbunnsfauna
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerElvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning
Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret
DetaljerVannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand
Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Marit Mjelde, NIVA Vannmiljøkonferansen 26.3.2012 Resultatene er basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd, kontraktsnr.
DetaljerKlassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN
Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerVANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016
Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER
DetaljerØkologiske vannkvalitetsmål i ferskvann - Forslag til nytt klassifiseringssystem for bunndyr
Økologiske vannkvalitetsmål i ferskvann - Forslag til nytt klassifiseringssystem for bunndyr Av Ann Kristin L. Schartau og Torleif Bækken Ann Kristin L. Schartau er forsker ved Norsk institutt for naturforskning
DetaljerHva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer?
Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer? Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd,
DetaljerReferat fra befaring av demningen i Store Svartungen
Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal
DetaljerUtprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften
M-195/2014 RAPPORT Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften -195/201 M-195/2014 Utgiver:
DetaljerKadmium-effekter studert i innhegninger
22/9 02-01-95 1:0 Side 1 (Svart plate) For å undersøke korttids- og langtidseffekter av lavdose-eksponering for kadmium på litorale populasjoner og samfunn benyttet NINA i perioden 1991-93 innhegninger
DetaljerBasisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt
Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Av Ann Kristin Schartau og Anne Lyche Solheim Ann Kristin Schartau er seniorforsker
DetaljerKlassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
DetaljerFørste overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge
Første overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge Overvåkingsprogrammet ØKOSTOR Anne Lyche Solheim, NIVA med innspill fra Ann Kristin Schartau, NINA Forskningsdagen 26. mars, Vannmiljøkonferansen
DetaljerKlassifisering på grunnlag av fiskedata
Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet
DetaljerN/1/'...- RAPPORT L.NR kalking i perioden
N/1/'...- RAPPORT L.NR. 7392-2019 7398-2019 Flensjøen Effekter i kommunene av drikkevannsregulering Røros og Os 2018. på Status for vannkvalitet økologisk og biologiske tilstand forhold i Helgeren etter
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
DetaljerNaturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
Detaljerinnspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012
innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)
DetaljerForslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF
Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres
DetaljerMiljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA
Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Dag Berge NIVA Miljømål (forenklet) Alle vannforekomster (unntatt SMVF) skal ha minst god økologisk tilstand. I
DetaljerSammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
DetaljerRAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn
RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerBUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013
BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften
DetaljerDevelopment of the Norwegian WFD classification system for eutrophication
Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes
DetaljerUtprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften
MILJØOVERVÅKING M-364 215 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 214 KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for naturforskning (NINA),
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerMjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannøkologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag 2011 RAPPORT Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 581341 Endelig
DetaljerVann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011
Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes
DetaljerHydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om
Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om Vassdragsseminar, Rica Nidelven, Trondheim 16. november 2010 av Odd Terje Sandlund med bidrag fra Åge Brabrand,
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 9.4.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag...3 Innledning...3
DetaljerRAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren
RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA
DetaljerVannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime
DetaljerØKOFERSK delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2017 Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand
Overvåkningsrapport M-1055-2018 ØKOFERSK delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2017 Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand UTARBEIDET AV: Norsk institutt for naturforskning
DetaljerFisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»
Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerHva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma
MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:
DetaljerBruk av Vann-Nett i klassifiseringen
Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om
DetaljerMiljøovervåking i vann 4:2013. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften
Miljøovervåking i vann 4:213 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 212 Miljøovervåking i vann 4:213 Utgiver: Miljødirektoratet Forfattere:
DetaljerKlassifisering av begroingsalger
Klassifisering av begroingsalger Påvirkningstype: Forsuring Vannkategori: Elver Utarbeidet av Susanne Schneider og Eli-Anne Lindstrøm, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske
DetaljerKlassifisering av vannvegetasjon
Klassifisering av vannvegetasjon Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Marit Mjelde, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske støtteparametre
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerVANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2017
Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER
DetaljerBKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april
BKE - Makroalger 2. april 2014 1 Krav til data makroalger Innsamling i sommerperioden mai/juni - august/september (perioden tilpasses for de ulike økoregioner) Innsamling bør gjøres årlig, - min. hvert
DetaljerRAPPORT L.NR Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012
RAPPORT L.NR. 6465-2013 Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge
DetaljerRAPPORT L.NR
RAPPORT L.NR. 6801-2015 Stasjon C, 26.11.2014, Foto: Jonas Persson Effekter på, og reetablering av, bunnfaunaen etter utslipp av forurenset slukkevann i Aulivassdraget fra brannen ved Revac AS i juli 2014.
DetaljerMiljøfaglige oppgaver hos FM
Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med
DetaljerToppskarv som indikator for rekruttering hos sei
Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerRAPPORT L.NR. 6497-2013. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012
RAPPORT L.NR. 6497-2013 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerForeløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren
Side 1 av 16 NOTAT N 19/13 1.mai 2013 Til: Fra: Kopi: Kristian Moseby/Vannområde Øyeren NIVA/M. Lindholm Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren 1. Sammendrag
DetaljerRapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget Helge Kiland. -me arbeider med natur
Faun rapport, 041-2013 Oppdragsgjevar: Tokke-Vinje vassområde Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2013 Helge Kiland -me arbeider med natur Føreord Tilstandsovervakinga i Tokke-Vinje
DetaljerKobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?
Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt
DetaljerNOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg
Detaljer