Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø"

Transkript

1 Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd, kontraktsnr /S30, med støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF), NIVA og NINA Forskning om vannforvaltning, Oslo kongressenter 26. mars 2012

2 Bakgrunn Invertebrater er følsomme for forsuring: Diversitet Artssammensetning Indikatorarter Abundans (relativ abundans) Lange tradisjoner på å bruke invertebrater i nasjonal forsuringsovervåkingen (også i Europa og N-Amerika) Klassifiseringssystem for elver basert på bunndyr Klassifiseringssystem for innsjøer mangler (selv om det er gjort forsøk på å tilpasse indekser utviklet for elver)

3 Forsuring og invertebrater (1) Bunndyr (makroinvertebrater) i elver Bunndyr (makroinvertebrater) i innsjøer Litoralen (gruntvannsområder), evt kombinert m/utløp Småkreps (krepsdyrplankton) Pelagialen (åpne vannmasser) Litoralen (gruntvannsområder)

4 Forsuring og invertebrater (2) Bunndyrindekser inkl i Klassifiseringsveileder Nye interkalibrerte bunndyrindekser Andre bunndyrindekser testet for norske forhold Utvikling av nye indekser basert på småkreps

5 Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

6 Bunndyr: ELV Klassifiseringsveileder: Forsuringsindeks 1 og Forsuringsindeks 2 Forsuringsindeks 2 interkal. for klare, kalkfattige elver 120 arter/taksa: 4 kategorier mht. forsuringstoleranse Forholdet mellom sens døgnfluer og tolerante vårfluer Tilfredsstiller kravene i VD: taks. sammensetning, abundans, tolerante/sensitive taksa (mangler diversitet: OK) Referanseverdi og klassegrenser justert som en følge av IC

7 AcidIndex2 Referanser vs forsurede 3 2,5 Svært kalkfattige/kalkfattige, klare elver AcidIndex2_ref AcidIndex2_acid 2 1,5 1 0,5 0 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 ph

8 AcidIndex2 Dose-respons sammenheng Ref H/G G/M 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 y = 0,7143x - 3,4974 R² = 0,6257 Kalkfattige, klare elver 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 ph

9 Interkalibrerte klassegrenser Forsuringsindeks 2 Abs verdi EQR Referanse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1,5 1,00 >1,01 >0,68 0,77-1,01 0,52-0,68 0,50 0,77 0,33-0,52 0,25 0,50 0,17-0,33 <0,25 <0,17

10 Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

11 Bunndyr: INNSJØ Klassifiseringsveileder: Forsuringsindeks 1 Opprinnelig utviklet for elver også brukt for innsjøer Tilfredsstiller ikke kravene i VD: ingen referanseverdi, kun tolerante/sensitive taksa inkl (mangler: taks. sammensetning, abundans, diversitet) Ny bunndyrindeks MultiClear interkal. for klare, kalkfattige innsjøer Tilfredsstiller kravene i VD: taks. sammensetning, abundans, tolerante/sensitive taksa, diversitet

12 MultiClear Multimetrisk indeks for forsuring, klare innsjøer 1. Antall taksa av snegl (Gastropoda) 2. Antall taksa av døgnfluer (Ephemeroptera) 3. AWIC-family (forsuringsfølsomme familier av bunndyr) 4. Modifisert Henriksson og Medins indeks a. EPT (Ehpemeroptera, Plecoptera, Trichoptera) indikatortaksa b. Forekomst av Gammaridae and Crangonyctidae* c. Forekomst av a) Hirudinea, b) Elmidae, c) Gastropoda. d) Unionidae og Margaretiferidae d. Relativ abundans av sensitive Ephemeroptera vs Plecoptera e. Antall taksa (standardisert taksa liste)

13 MultiClear Dose-respons sammenheng 6 Klare, klakfattige innsjøer y = 1,7117x - 6,9685 R² = 0,6907 5,5 5,7 5,9 6,1 6,3 6,5 6,7 6,9 ph

14 MultiClear vs Forsuringsindeks 1 Ref H/G G/M Indeks 1

15 Interkalibrerte klassegrenser MultiClear Abs verdi EQR Referanse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 4,21 1,00 >4,01 >0,96 3,16-4,01 0,75-0,96 2,58-3,16 0,61-0,75 2,31-2,58 0,55-0,61 <2,31 <0,55

16 Interkalibrerte vanntyper forsuring ELVER INNSJØER Lav alkalitet klare¹ R-N2 + R-N5 L-N2 + L-N5 Lav alkalitet, humøse R-N3 + R-N9 L-N3 + L-N6 Interkalibrert inkl Norge, Interkalibrert uten Norge ¹VFer med svært lav alk/ca (Ca < 1 mg/l) ikke inkl

17 Nye bunndyrindekser Indekser utviklet i NGIG WG Macroinverteb., testet i Bioclass-fresh for norske VFer Innledningsvis 66 indekser Selektert 10 indekser for innsjø + 9 for elv Basert på indikatortaksa (+ evt. rel mengder) 7 indekser med dose-respons sammenheng > 50 % Må ta hensyn til både Ca og humusinnhold Ingen er godt egnet for svært kalkfattige VFer Lav forklaringsgrad (< 50 %), ikke signifikant, kompleks sammenheng mellom ulike forklaringsvar. Ingen er godt egnet for humøse innsjøer Ingen sign forskjell mellom referanse VFer og forsurede VFer

18 Referanse vs forsurede VFer Kun indekser der forsuringsgraden forklarer > 50 % av variasjonen i forsuringsindeksen (dose-repons sammenh.)

19 Nye bunndyrind. INNSJØ

20 Nye bunndyrindekser ELV SAP2Gen Forsuringsindeks2

21 Foto: Børre Dervo, NINA

22 % føsomme arter ph Artssammensetning (fra Walseng, 2006) Småkreps: artssammensetning vs ph y = -1,3739x + 7,2601 R 2 = 0, ,5 1 1,5 2 akse 1 (DCA-ordinasjon) Andel forsuringsfølsomme (fra Schartau/ BIOKLASS) Kalkfattige (Ca: 1-4 mg L -1 ) B y = 11,054x - 39,62 R² = 0, ,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 ph

23 Datasett småkreps Alle innsjøer repr m/litorale + pelagiske prøver, vår og høst 2 kalsiumkategorier x 2 humuskategorier Alle klimaregioner, 3 økoregioner (Øst, Sør, Vest) 118 arter vannlopper + hoppekreps Identifisering av indikatorarter: 1948 obs fra 1798 innsjøer (P/A data) Dose-respons analyser: 533 innsjøer; 1) P/A data, 2) dominansklasser; mangler, <1%, 1-10%, >10% Parametre: artsantall, sammensetning, funksjonelle egenskaper (størrelse, ernæring, fekunditet, generasjonstid)

24 Analyser Artspesifikk forsuringstoleranse: WA + ekspertvurderinger Artssammensetning: ordinasjonsanalyser (CCA, DCA) Artsantall: GLMs Funksjonelle egenskaper: linear mixed models w/gls, multinomial logistic regression models, phylogenetic GLS methods, meta-analyser

25 Småkreps: antall arter

26 Småkreps: Funksjonelle egenskaper

27 Noen resultater (1) Indikatorarter i stor grad i samsvar med tidligere ekspertvurderinger 30 forsuringsfølsomme arter/taksa 10 forsuringstolerante arter/taksa Artsantall øker med økende ph Klar effekt av Ca Effekt av humus kun for litorale krepsdyr Artssammensetning endres med økende ph Svært kalkfattige, klare innsjøer skiller seg sign fra kalkfattige, klare innsjøer og humøse innsjøer

28 Noen resultater (2) ph forklarer kun en liten andel i variasjonen i artssammensetning, men øker noe dersom dom. klasser brukes i stedet for P/A data Økoregion, klimasone, innsjøstørrelse sign effekt på sammensetning; liten effekt på artsantall Andel makrofiltratorer avtar med økende ph, mens mikrofiltratorer og predatorer øker i pelagiske samfunn Størrelse og fekunditet pr år øker normalt med ph, men forskjeller mellom vanntyper

29 Videre arbeid: multimetrisk indeks Kombinere følgende informasjon: Indikatorarter Artsantall (justert for prøvetakingsinnsats) Diversitet? Funksjonelle egenskaper Ta hensyn til vanntype (kalsium- og humusinnh. > økoregion, klimaregion og innsjøstr)

30 Takk for oppmerksomheten!

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Zlatko Petrin (NINA), John E. Brittain and Svein Jakob Saltveit (UiO) NVMK2012, FoUdag

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for

Detaljer

Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer

Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH

Detaljer

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet

Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet Forskning for vannforvaltningen, 26.03.12 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Miljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 3:212 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 211 Miljøovervåking i vann 3:212 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Resultater fra ØKOSTOR prosjektet 2015 og 2016 Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau, NINA Overvåkingsseminar om innsjøer, elver og

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1 Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse.

Detaljer

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Odd Terje Sandlund, Trondheim Foredrag Vassdragsseminaret, Trondheim 18. nov. 2008 WP3 Hydropmorphological

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Susanne Schneider, NIVA

Susanne Schneider, NIVA Susanne Schneider, NIVA Hva er begroingsalger? Hvordan samles begroingsalger? begroingsalger - mikroskopi Artsliste i dette tilfelle: mammut, men ellers gjerne Binuclearia tectorum 10% Lemanea fluviatilis

Detaljer

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

kommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur

kommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur Faun rapport, 038-2016 kommune Oppdragsgjevar: Tokke og Vinje vassområde Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur Føreord

Detaljer

Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 2:2012 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 2010 Miljøovervåking i vann 2:2012 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS

Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS Kystvann: Bunndyr Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS 1 Hva er bunndyr? Makroevertebrater (virvelløse dyr) i sedimenter ofte kalt bløtbunnsfauna

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret

Detaljer

Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand

Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Marit Mjelde, NIVA Vannmiljøkonferansen 26.3.2012 Resultatene er basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd, kontraktsnr.

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

Økologiske vannkvalitetsmål i ferskvann - Forslag til nytt klassifiseringssystem for bunndyr

Økologiske vannkvalitetsmål i ferskvann - Forslag til nytt klassifiseringssystem for bunndyr Økologiske vannkvalitetsmål i ferskvann - Forslag til nytt klassifiseringssystem for bunndyr Av Ann Kristin L. Schartau og Torleif Bækken Ann Kristin L. Schartau er forsker ved Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer?

Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer? Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer? Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd,

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften

Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften M-195/2014 RAPPORT Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften -195/201 M-195/2014 Utgiver:

Detaljer

Kadmium-effekter studert i innhegninger

Kadmium-effekter studert i innhegninger 22/9 02-01-95 1:0 Side 1 (Svart plate) For å undersøke korttids- og langtidseffekter av lavdose-eksponering for kadmium på litorale populasjoner og samfunn benyttet NINA i perioden 1991-93 innhegninger

Detaljer

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Av Ann Kristin Schartau og Anne Lyche Solheim Ann Kristin Schartau er seniorforsker

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Første overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge

Første overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge Første overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge Overvåkingsprogrammet ØKOSTOR Anne Lyche Solheim, NIVA med innspill fra Ann Kristin Schartau, NINA Forskningsdagen 26. mars, Vannmiljøkonferansen

Detaljer

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Klassifisering på grunnlag av fiskedata Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet

Detaljer

N/1/'...- RAPPORT L.NR kalking i perioden

N/1/'...- RAPPORT L.NR kalking i perioden N/1/'...- RAPPORT L.NR. 7392-2019 7398-2019 Flensjøen Effekter i kommunene av drikkevannsregulering Røros og Os 2018. på Status for vannkvalitet økologisk og biologiske tilstand forhold i Helgeren etter

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres

Detaljer

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Dag Berge NIVA Miljømål (forenklet) Alle vannforekomster (unntatt SMVF) skal ha minst god økologisk tilstand. I

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes

Detaljer

Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften MILJØOVERVÅKING M-364 215 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 214 KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for naturforskning (NINA),

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannøkologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag 2011 RAPPORT Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 581341 Endelig

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om Vassdragsseminar, Rica Nidelven, Trondheim 16. november 2010 av Odd Terje Sandlund med bidrag fra Åge Brabrand,

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 9.4.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag...3 Innledning...3

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime

Detaljer

ØKOFERSK delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2017 Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand

ØKOFERSK delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2017 Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand Overvåkningsrapport M-1055-2018 ØKOFERSK delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2017 Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand UTARBEIDET AV: Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Miljøovervåking i vann 4:2013. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 4:2013. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 4:213 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 212 Miljøovervåking i vann 4:213 Utgiver: Miljødirektoratet Forfattere:

Detaljer

Klassifisering av begroingsalger

Klassifisering av begroingsalger Klassifisering av begroingsalger Påvirkningstype: Forsuring Vannkategori: Elver Utarbeidet av Susanne Schneider og Eli-Anne Lindstrøm, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske

Detaljer

Klassifisering av vannvegetasjon

Klassifisering av vannvegetasjon Klassifisering av vannvegetasjon Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Marit Mjelde, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske støtteparametre

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2017

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2017 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april

BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april BKE - Makroalger 2. april 2014 1 Krav til data makroalger Innsamling i sommerperioden mai/juni - august/september (perioden tilpasses for de ulike økoregioner) Innsamling bør gjøres årlig, - min. hvert

Detaljer

RAPPORT L.NR Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012

RAPPORT L.NR Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012 RAPPORT L.NR. 6465-2013 Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

RAPPORT L.NR

RAPPORT L.NR RAPPORT L.NR. 6801-2015 Stasjon C, 26.11.2014, Foto: Jonas Persson Effekter på, og reetablering av, bunnfaunaen etter utslipp av forurenset slukkevann i Aulivassdraget fra brannen ved Revac AS i juli 2014.

Detaljer

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Miljøfaglige oppgaver hos FM Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med

Detaljer

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6497-2013. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012

RAPPORT L.NR. 6497-2013. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012 RAPPORT L.NR. 6497-2013 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd

Detaljer

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren Side 1 av 16 NOTAT N 19/13 1.mai 2013 Til: Fra: Kopi: Kristian Moseby/Vannområde Øyeren NIVA/M. Lindholm Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren 1. Sammendrag

Detaljer

Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget Helge Kiland. -me arbeider med natur

Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget Helge Kiland. -me arbeider med natur Faun rapport, 041-2013 Oppdragsgjevar: Tokke-Vinje vassområde Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2013 Helge Kiland -me arbeider med natur Føreord Tilstandsovervakinga i Tokke-Vinje

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer