Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?

Transkript

1 Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Resultater fra ØKOSTOR prosjektet 2015 og 2016 Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau, NINA Overvåkingsseminar om innsjøer, elver og grunnvann, Miljødirektoratet, Helsfyr, Anne Lyche Solheim 13. desember

2 Bakgrunn og mål Basisovervåking av økologisk tilstand i store innsjøer er et absolutt krav iht vannforskriften (WFD surveillance monitoring of large lakes). Store innsjøer har stor betydning for viktige økosystemtjenester for store befolkningsgrupper, bl.a. vannforsyning, rekreasjon, fiske, turisme, flomdemping og retensjon av næringssalter. Resultatene skal primært brukes til å fastsette økologisk tilstand, men vil også generere ny limnologisk og økologisk kunnskap om våre store innsjøer, inkludert biologisk mangfold, produktivitet, trofiske interaksjoner og selvrensingsevne. Denne kunnskapen kan i neste omgang brukes til å forbedre klassifiseringssystem og forvaltningsplaner for våre store innsjøer i lys av kombinasjoner av flere kjente påvirkninger (eutrofiering/regulering (forsuring)), samt nyere utfordringer knyttet til klimaendringer og introduserte/invaderende arter.

3 Grunnlagsutredninger Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver forslag fra NINA og NIVA (NINA rapport 975: 2013) Evaluering av eksisterende data fra store innsjøer NIVA og NINA (NIVA rapport 6505: 2013) ingen store innsjøer tilfredsstiller kravet til nyere overvåkingsdata for alle kvalitetselementer klassifisering av dagens økologiske tilstand vil ikke kunne gjennomføres uten nye undersøkelser. 2/3 av innsjøene kan klassifiseres mht. enkelte kvalitetselementer. eldre data finnes for de fleste av innsjøene og kan brukes sammen med de nyere dataene til å analysere trender.

4 ØKOSTOR omhandler: De største (og dypeste) innsjøene i hvert fylke (totalt 26 sjøer) Startet i 2015 Oppdrag for Miljødirektoratet Samordnes med tiltaksovervåkingen: F.eks. Mjøsa, Randsfjorden Samarbeid NIVA, NINA, Akvaplan-niva, UiT og Statens Naturoppsyn 4 sjøer overvåkes årlig, resten rulleres hvert 4. år. Fiskeundersøkelser i separat FoU-prosjekt: FIST

5 26 innsjøer er med i ØKOSTOR Innsjø Under-søkes år Fylke Areal (km 2 ) Hoh (m) Maks dyp (m) Mjøsa 2017/Årlig Hedmark, Oppland Øyeren 2017 Østfold, Akershus ,5 Randsfjorden 2015/2019 Oppland Tyrifjorden 2015/2019 Buskerud Krøderen 2018 Buskerud 43, Eikeren 2015/2019 Buskerud, Vestfold 27, Norsjø 2015/2019 Telemark Nisser 2015/2019 Telemark Tinnsjå 2015/2019 Telemark Møsvatn 2018 Telemark ,5 Gjende 2015/Årlig Oppland 15, Byglandsfjord 2017 Aust-Agder 33, Lundevatnet 2017 Vest-Agder, Rogaland 27, Vangsvatnet 2017 Hordaland 7, Hornindals-vatnet 2017 Sogn og Fjordane Eikesdals-vatnet 2017 Møre og Romsdal 23, Femunden 2016/2020 Hedmark, Sør-Trøndelag Selbusjøen 2016/Årlig Sør-Trøndelag Snåsavatnet 2016/2020 Nord-Trøndelag Limingen 2016/2020 Nord-Trøndelag Salsvatnet 2016/2020 Nord-Trøndelag 44, Røssvatnet 2016/2020 Nordland Altevatn 2018 Troms Takvatnet 2018/Årlig Troms 15, Stourajävri 2018 Finnmark Iesjavri 2018 Finnmark Anne Lyche Solheim 13. desember

6 Vinterfeltarbeid på Gjende: Knut Andreas Eikland Bækkelie, NINA og Jonas Persson, NIVA

7 Logistikk og krav til utstyr (2)

8 Logistikk og krav til utstyr (1) Overbygde båter med løftekran og motorisert linehaler fra hhv Statens Naturoppsyn (venstre) og TrollingAdventure (under)

9 Kvalitetselementer metodikk (1) Kvalitetselem. Parameter/Indeks Frekv Metode Fysisk-kjemisk Temp, Oksygen, Siktedyp, Kond, Turb, Farge, ph, Alk, TP, TN, TOC, ANC, LAl, Ca, PO 4, NO 3, NH 4, Na, K, Mg, Cl, SO (+1) Blandprøver (Epi + Hypo) + enkelt-dyp Planteplankton Klorofyll-a, Total biomasse, Artssammensetning: Trofisk indeks (PTI) Maks biomasse av cyanobakterier 4-6 Blandprøver (Epi + Hypo) + enkelt-dyp Vannvegetasjon Artssammensetning: Trofisk indeks (TIc), og Vannstandsindeks (WIc), Forsuringsindeks (SIc), nedre voksegrense 1 Litorale stasjoner (10-20)

10 Kvalitetselementer metodikk (2) Kvalitetselem. Parameter/Indeks Frekv Metode Dyreplankton Litorale småkreps Bunndyr Fisk Antall arter, Mengder, Sammensetning, Andel store vannlopper LACI-1, LACI-2, artssammensetning MultiClear, LAMI, Forsuringsindeks 1, ASPT (svensk metode) Tetthet totalt (CPUE), Tetthet <art> (CPUE), Fiskeindeks (NEFI), Trofisk indeks (WS- FBI), % bestandsnedgang, Lengdefordeling <art> 4-6 (+1) håvtrekk (Epi + Hele) Litorale stasjoner (5-10) Litorale stasjoner (5-10) Flytegarn, Bunngarn, Hydroakust., Trål

11 John Rune Selvik, NIVA

12 Rapporter så langt 2015: Rapport M og 2016: Rapport M Anne Lyche Solheim 13. desember

13 Jonas Persson, NIVA Femunden Gjende Tyrifjorden Limingen Anne Lyche Solheim 13. desember

14 Jonas Persson, NIVA Røssvatnet Salvatnet Selbusjøen Snåsavatnet Anne Lyche Solheim 13. desember

15 Vannstandsregulering 6 SMVF-sjøer: Byglandsfjord Møsvatn Limingen Røssvatnet Selbusjøen Altevatn Sterkt modifisert (SMVF); 6 Naturlig regulert 1-5 m; 11 Naturlig uregulert < 1m; 9 Hvordan måle økologisk potensial i SMVF-sjøer? Hvordan «oversette» fra økologisk tilstand til økologisk potensial i SMVF-sjøer?

16 Vannkjemi noen utfordringer Hvilken vanntype skal vi bruke? I klassifiseringssystemet: store, dype innsjøer representert med kun en vanntype (type 6: kalkfattige, dype lavlandssjøer) Type basert på målt kalsium og humus, samt reell høyderegion i hver innsjø Pelagialen er mer oligotrof enn litoralen i store, dype innsjøer Hypolimnion kan ikke klassifiseres (klassegrenser mangler) Nitrogen brukes ikke i den samlede klassifiseringen fordi alle sjøene er fosfor-begrenset Klassegrenser for bresjøer mangler (Gjende) Kobling regulering næringssalter produktivitet Klassegrenser som fanger opp oligotrofiering (tap av naturlig produktivitet) som følge av regulering mangler

17 Vannkjemi eutrofieringsparametere (1) Vanntype 6: dype, kalkfattige, klare lavlandssjøer Innsjøspesifikk vanntype mht hoh, Ca, humus Fosfor Siktedyp

18 Vannkjemi eutrofieringsparametere (2) Innsjønavn Norsk Type nr. neqr Norsk Type nr. neqr Femunden 6 0, ,86 Gjende 6 0, ,43 Tyrifjorden 6 0,74 8 1,00 Limingen 6 1, ,00 Røssvatnet 6 1, ,00 Salsvatnet 6 0,90 2d 1,00 Selbusjøen 6 0,96 6 0,96 Snåsavatnet 6 0,87 6 0,87

19 Klorofyllprofiler (1) Jonas Persson, NIVA Femunden Gjende Tyrifjorden Limingen

20 Klorofyllprofiler (2) Jonas Persson, NIVA Røssvatnet Salvatnet Selbusjøen Snåsavatnet

21 Planteplankton: sammensetning Birger Skjelbred, NIVA

22 Planteplankton: tilstand Chla Total biovolum PTI Cyano-max

23 Vannplanter eutrofiering Marit Mjelde, Hanne Edvardsen, Therese Fosholt Moe, NIVA NGIG Type Innsjønavn TIc TIc, neqr L-N-M101 Femunden 81,0 1,00 L-N-M101 Limingen 90,0 1,00 L-N-M201 Røssvatnet 100,0 1,00 L-N-M001 Salsvatnet 93,3 0,89 L-N-M101 Selbusjøen 70,0 0,75 L-N-M101 Snåsavatn 81,0 1,00

24 Vannplanter regulering Marit Mjelde, NIVA Innsjønavn Norsk type NGIG Type WIc Femunden 16 L-N-M101-9,5 Limingen 15 L-N-M101-44,4 Røssvatnet 18 L-N-M201-37,5 Salsvatnet 2d L-N-M001-6,7 Selbusjøen 6 L-N-M101-10,0 Snåsavatn 6 L-N-M101-4,8

25 Dyreplankton Thomas Corell Jensen, Bjørn Walseng, Ann Kristin Schartau, NINA

26 Småkreps forsuringsindekser Thomas Corell Jensen, Bjørn Walseng, Ann Kristin Schartau, NINA

27 Vannkjemi forsuringsparametere Max-verdi av labilt aluminium (L-Al) gir nesten alltid dårligere tilstand enn ph og ANC, men samlet brukes median av neqr for de tre parameterne, så L-Al slår sjelden ut på samlet tilstand Innsjønavn Norsk Type nr. ph neqr ANC neqr L-Al neqr Forsuring samlet neqr Femunden 16 1,00 0,94 0,71 0,94 Gjende 23 0,92 0,86 0,72 0,86 Tyrifjorden 8 n.a. n.a. n.a. n.a. Limingen 15 1,00 1,00 0,67 1,00 Røssvatnet 18 n.a. n.a. n.a. n.a. Salsvatnet 2d 0,99 0,89 0,64 0,89 Selbusjøen 6 1,00 1,00 0,70 1,00 Snåsavatnet 6 1,00 1,00 0,66 1,00

28 Fisk eutrofiering og generell påvirkning Odd Terje Sandlund, Karl Øystein Gjelland, NINA m.fl., se egen rapport fra FIST prosjektet Innsjø Indeks NEFI WS-FBI %bestandsnedgang Samlet tilstand fisk Verdi EQR neqr Verdi EQR neqr Verdi EQR neqr Tilstandsklasse Femunden 1 1,00 1,00 2,42 0,83 0,89 0 1,05 1,00 SG Limingen NA 4,86 1,68 1, ,21 0,27 D Røssvatnet NA 5,16 1,78 1,00 0 1,05 1,00 SG Salsvatnet 1 1,00 1,00 5,29 1,82 1,00 NA SG Selbusjøen NA 2,87 0,99 0, ,21 0,27 D Snåsavatnet 1 1,00 1,00 3,23 1,11 1, ,89 0,77 SG * *Røssvatnet: Ingen data på fisk før reguleringen

29 Samlet tilstand (neqr) Innsjø Østlandet Norsk type nr. Typebeskrivelse år Bunn dyr Fisk Vannforekomst-ID Planteplankton Vannplanter Småkreps Vannkjemi eutrof Vannkjemi forsuring Femunden L 16 Skog, kalkfattig, klar ,92 0,90 1,00 0,77 0,89 0,83 0,90 0,77 2 Gjende L 23 Fjell (bresjø), kalkfattig, svært klar Tyrifjorden L 8 Lavland, moderat kalkrik, klar Totalt Usikkerhet ,76 n.a. n.a. 0,39 n.a. 0,29 0,90 n.a ,74 n.a. 1,00 n.a. n.a. 0,42 0,87 n.a ,88 0,76 n.a. 0,83 1,00 0,64 n.a. 0, ,84 n.a. n.a. n.a. n.a. 0,73 n.a. 0,73 1 Randsfjorden L 8 Lavland, moderat kalkrik, klar ,75 0,68 n.a. 0,88 0,87 0,69 n.a. 0,68 2 Eikeren L 8 Lavland, moderat kalkrik, klar ,91 0,76 n.a. 0,97 0,71 0,73 n.a. 0,71 2 Norsjø L 6 Lavland, kalkfattig, klar, dyp ,94 0,76 n.a. 0,97 1,00 0,64 0,92 0,64 2 Tinnsjå L 4 Lavland, kalkfattig, svært klar ,00 1,00* n.a. 0,84 1,00 0,82 0,800 0,800 2 Nisser L 13 Skog, svært kalkfattig, klar ,99 1,00** n.a. 0,34 1,00 0,72 0,74 0,34 3 Midt-Norge Limingen L 15 Røssvatnet L 18 Salsvatnet L 2d Selbusjøen L 6 Skog, kalkfattig, svært klar (sterkt modifisert) Skog, moderat kalkrik, svært klar (sterkt modifisert) Lavland, Svært kalkfattig, klar (meromiktisk) Lavland, kalkfattig, klar, dyp (sterkt modifisert) ,91 0,50 1,00 n.a. 0,27 1,00 1,00 0, ,90 0,10 n.a. n.a. 1,00* 1,00 n.a. 0, ,98 0,89 1,00 0,70 1,00 1,00 0,89 0, ,88 0,75 1,00 n.a. 0,27 0,96 1,00 0,27 2 Snåsavatnet L 6 Lavland, kalkfattig, klar, dyp ,76 1,00 1,00 n.a. 0,89 0,87 1,00 0,76 2

30 Viktige resultater De fleste innsjøene er i god økologisk tilstand. 4 sjøer har dårlig tilstand: Nisser, Limingen, Røssvatnet og Selbusjøen. Gjende kan ikke klassifiseres. Tilstanden i pelagialen (planteplankton og vannkjemi) er god eller svært god for alle de store innsjøene (unntak Gjende) Den dårlige tilstanden i Nisser er svært usikker pga sprikende bunnfaunaindekser, men både vannplanter og bunnfauna indikerer noe forsuring. Den har også massebestander av krypsiv. Røssvatnet og Limingen som er sterkt regulert (SMVF) viser utarming av økosystemet med sterkt redusert produktivitet og biodiversitet. Er den dårlige økologiske tilstanden ekvivalent med godt økologisk potensial? Intro av Mysis, ørekyt og gjedde i Selbusjøen er svært negativt for fisk. Næringskjeden i store, dype, næringsfattige innsjøer er mer styrt av næringstilgang (bottom-up) enn av predasjon (top-down) 30

31 Utfordringer Gamle og unøyaktige dybdekart Vinter prøvetaking kun mulig i 2 av 15 sjøer pga. dårlig is Typifisering/Klassifisering: pelagialen versus litoralen Prøvetakingsmetodikk: Kun 1 pelagisk stasjon per innsjø, er den representativ for hele innsjøen? Reguleringssone: lave tettheter av vannplanter og bunnlevende dyr Mangler kunnskap om horisontale interaksjoner: litoral - pelagial Samlet klassifisering: vurdering av usikkerhet Foreløpig begrenset med data Få innsjøer passer inn i eksisterende typologi Mangler klassifiseringssystem for bresjøer (eks,. Gjende) Mangler klassifiseringssystem for økologisk potensial i SMVF 31

32 Takk for oppmerksomheten