Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)"

Transkript

1 Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau, NINA Nasjonal Vannmiljøkonferanse, Trondheim 3. November 2016 Anne Lyche Solheim 3. november

2 Innhold Mål Design og metodikk Innsjøoversikt Utvalgte resultater Evaluering Anne Lyche Solheim 3. november

3 neqr Mål forankret i vannforskriften Basisovervåking skal gi grunnlag for: Klassifisering av dagens økologiske tilstand og langtidstrender Vurdering/justering av klassifiseringssystemet mht. indekser, referanseverdier og klassegrenser planteplankton i innsjø x 1 0,8 0,6 0,4 0, Pålitelighetsvurderinger God? Moderat? Anne Lyche Solheim 3. november

4 Design av basisovervåkingen Oppdrag med design gitt av Miljødirektoratet i 2012: Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver forslag fra NINA og NIVA (NINA rapport 975: 2013) Evaluering av eksisterende data fra store innsjøer gjennomført av NIVA og NINA (NIVA rapport 6505: 2013) Anne Lyche Solheim 3. november

5 ØKOFERSK omfatter: 58 innsjøer i perioden : Referansesjøer: Fordeling på økoregioner og klimaregioner: Økoregion Lavland Skog Fjell Totalt Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge -ytre 5 5 Finnmark-Tromsindre Totalt Referansesjøer: Fordeling på hovedvanntyper: kalkfattige, klare kalkfattige humøse moderat kalkrike, klare moderat kalkrike, humøse Referansesjøer: 40 Eutrofierte sjøer: 13 Forsurete sjøer: 5 50% overvåket i 2-4 år 50% overvåket i 1 år Alle kvalitetselementer i ref.sjøer Kun følsomme kvalitetselementer i påvirkede sjøer

6 Økofersk 2014: Økofersk 2015:

7 Eksempel på klassifisering: Grungstadvatnet Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Biologiske kvalitetselementer Planteplankton: Klorofyll-a, µg/l 1,42 SG 1,41 1,00 Planteplankton: Totalt volum, mm 3 /l 0,13 SG 1,01 1,00 Planteplankton: Trofisk indeks, PTI 2,05 SG 0,98 0,94 Planteplankton: Cyano max, mm 3 /l 0,009 SG 1,00 0,99 Totalvurdering planteplankton SG 0,97 Vannplanter eutrofieringsindeks: TIc 73,70 G 0,97 0,79 Totalvurdering vannplanter G 0,79 Bunnfauna forsuringsindeks: Forsuringsindeks 1 1 SG 0,90 Bunnfauna forsuringsindeks: MultiClear 4,25 SG 1,01 1,00 Bunnfauna forsuringsindeks: LAMI 5,09 SG 1,21 1,00 Totalvurdering bunnfauna SG 0,97 Fisk, NEFI: endring fiskesamfunn (generell) 1 SG 1,00 1,00 Fisk, fangstutbytte ørret: CPUE (forsuring/hymo) 5,3 D 0,30 Fisk, bestandsnedgang (%) (forsuring/hymo) Totalvurdering fisk SG 1,00 Totalvurdering biologiske kvalitetselementer G 0,79 Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Total fosfor, µg/l 6,3 SG 0,63 0,83 Total nitrogen, µg/l 278 SG 0,72 0,85 Siktedyp, m 4,2 SG 0,90 0,82 Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 0,82 ph 6,80 SG 0,97 0,90 ANC, µekv/l 119 SG 0,95 0,98 LAl, µg/l 12,0 G 0,21 0,66 Totalvurdering forsuringsparametere SG 0,90 Totalvurdering for vannforekomsten G 0,79 Anne Lyche Solheim 3. november

8 ØKOFERSK : økologisk tilstand 76% av antatte referansesjøer vurderes å være i god eller bedre tilstand (Kun 14% svært god) Anne Lyche Solheim 3. november

9 ØKOFERSK viktige erfaringer med klassifiseringssystemet Hvilke kval.elem. gir dårligst tilstand? Vannkjemplanktoplantedyr Plante- Vann- Bunn- Varierende KE Fisk fra år til år Referanse Eutrofiert n.a. n.a. 5 Forsuret 0 n.a. n.a Vannkjemi og planteplankton gir vanligvis bedre tilstand enn vannplanter, bunndyr og fisk Årsaker: for strenge klassegrenser, særlig svært god/god, usikre indekser i svært kalkfattige og humøse sjøer, begrenset prøvetaking (særlig bunndyr) andre påvirkninger i litoralsonen (eks. Hydromorfologi) Anne Lyche Solheim 3. november

10 ØKOSTOR NISSER i Telemark Anne Lyche Solheim 3. november

11 ØKOSTOR gjelder store innsjøer: 2015: 2016: Gjende og Tyrifjorden begge år: Klimaindikator for hhv bresjøer og lavlandssjøer : Vestlandet og Nord-Norge?

12 Oversikt store innsjøer 2015 Innsjø Areal (km 2 ) Altitude (m.o.h.) Maks dyp (m) Innsjøtype Randsfjorden Lavland, mod kalkrik, klar Eikeren Lavland, mod kalkrik, klar Tyrifjorden Lavland, mod kalkrik, klar Norsjø Lavland, kalkfattig, klar Tinnsjå Lavland, kalkfattig, klar Nisser Skog, sv. Kalkfattig, klar Gjende Fjell, kalkfattig, brepåvirket Måling av største dyp er ikke trivielt: I følge offisielle data ertyrifjorden 288 m dyp. Ekkolodd målinger fra båten indikerte 291 m, Trykkbasert dybdemåler målte 281 som maks dyp.

13 Kvalitetselementer - metodikk Kvalitetselementer Fysisk-kjemiske Planteplankton Dyreplankton Vannvegetasjon Bunndyr Fisk Parametere/Indekser Frekv Metode Temp, Oksygen, Siktedyp, Kond, Turb, Farge, ph, Alk, TP, TN, TOC, ANC, LAl, Ca, 4-6* PO 4, NO 3, NH 4, Na, K, Mg, Cl, SO 4 Klorofyll-a, Total biomasse, artssammensetning: trofisk indeks (PTI)), 4-5 Max-biomasse av cyanobakterier Antall arter, Mengder, Sammensetning, 4-6* Andel store vannlopper Artssammensetning: Trofisk indeks (TIc), og Vannstandsindeks (WIc), Forsuringsindeks 1 (SIc), nedre voksegrense MultiClear, LAMI, Forsuringsindeks 1, ASPT (svensk metode) Tetthet totalt (CPUE), Tetthet <art> (CPUE), Fiskeindeks (NEFI), Trofisk indeks (WS-FBI), Lengdefordeling <art> *vinterprøvetaking fra isen i april i Gjende og Femunden, for usikker is på de andre sjøene 2 1 Blandprøver Epi + Hypo +vert.profil Blandprøver Epi (+Meta) +vert.profil 3 håvtrekk (Epi + Hele) Litorale stasjoner (16-20) Litorale stasjoner (8-10) Flytegarn, Ekkolodd, Trål

14 Stasjonsplassering: eks. Tyrifjorden Mange litorale stasjoner for bunndyr og vannplanter Kun 1 pelagisk stasjon for planteplankton, dyreplankton og vannkjemi, er denne representativ? Anne Lyche Solheim 3. november

15 Logistikk for pelagisk prøvetaking: Båt med løftekran og motorisert linehaler 2015 (alle sjøer) og 2016 (kun Østlandet): båt fra Trolling Adventures 2016 (kun Trøndelag): båt fra Statens Naturoppsyn (SNO)

16 Logistikk og krav til utstyr: effektivisering av prøvetaking

17 Gjende I 2016 startet feltsesongen med prøvetaking på slutten av vinterstagnasjonen for å sjekke om det var oksygensvinn i dypere vannlag i noen av innsjøene. Resultater av årets overvåking rapporteres våren Kun Gjende og Femunden hadde sikker is og kunne prøvetas.

18 Gjende Anne Lyche Solheim 3. november

19 Vannkjemi og planteplankton noen utfordringer Hvilken vanntype skal vi bruke? Pelagialen er mer oligotrof enn litoralen i store, dype innsjøer pga lang oppholdstid og høy retensjon av fosfor (sedimentasjon) For bresjøer (Gjende) finnes ingen vanntype med klassegrenser Hypolimnion kan ikke klassifiseres (klassegrenser i veilederen gjelder kun epilimnion)

20 klassifisert ut fra eneste vanntype for dype sjøer: Type 6, kalkfattige, dype lavlandssjøer Vannkjemi eutrofiering Klassifisert ut fra vanntype for grunne sjøer, men reell h.o.h., kalsium (og humus)

21 Planteplankton klorofyll-fluorescens-profiler Øverst: hele vannsøylen Nederst: 0-50 m

22 Planteplankton sammensetning Dominerende algeklasser: Gullalger Kiselalger Svelgflagellater Randsfjorden: data fra Limnoconsult De andre innsjøene er data fra NIVA

23 klassifisert ut fra eneste vanntype for dype sjøer: Type 6, kalkfattige, dype lavlandssjøer Planteplankton økologisk tilstand Chla Total biovolum PTI Cyano-max Klassifisert ut fra vanntype for grunne sjøer, men reell h.o.h., kalsium (og humus)

24 Vannplanter eutrofiering trofiindeks TIc Randsfjorden Eikeren Tyrifjorden Norsjø Tinnsjå Nisser

25 forsuringsindeks (SIc) Vannplanter regulering (venstre) og forsuring (høyre) vannstandsindeks WIc grunndata store sjøer 2015 R² = 0,6815 Randsfjorden 50 Eikeren Tyrifjorden 0 Norsjø -50 Tinnsjå Nisser ph Innsjønavn Norsk type NGIG Type SIc tilstand Randsfjorden ,4 n.a. Eikeren ,7 n.a. Tyrifjorden ,0 n.a. Norsjø ,7 god eller bedre Tinnsjå ,3 god eller bedre Nisser ,6 moderat eller dårligere

26 Dyreplankton Hvorfor så mye dyreplankton og store vannlopper i Gjende?

27 Bunndyr - eutrofiering Klassegrenser for svenske innsjøer

28 Bunndyr - forsuring

29 Fisk Innsjø Termoklin (m) Biomass Epi Biomass Hypo Biomass Tot Randsfjorden 12 4,8 4,6 9,4 Eikeren 18 20,2 4,3 24,5 Tyrifjorden 19 2,8 1,3 4,2 Norsjø 27 3,1 0,02 3,1 Tinnsjøen 28 1,39 0,21 1,60 Nisser 17 0,54 0,49 1,04 Innsjø WS-FBI EQR normeqr Tilstand Randsfjorden 2,30 0,79 0,87 SG Eikeren (middelverdi) 1,77 0,61 0,71 G Tyrifjorden 2,96 1,02 1,00 SG Norsjø 3,28 1,13 1,00 SG Tinnsjå 4,78 1,65 1,00 SG Nisser 6,84 2,36 1,00 SG

30 Samlet tilstand Innsjø Vannforekomst-ID Planteplankton Vannplanter Bunndyr Fisk Vannkjemi eutrof Vannkjemi forsuring Totalt Usikkerhet Randsfjorden L 0,75 0,68 0,88 0,87 0,69 n.a. 0,68 2 Eikeren L 0,91 0,76 0,97 0,71 0,73 n.a. 0,71 2 Tyrifjorden L 0,88 0,76 0,83 1,00 0,64 n.a. 0,64 2 Norsjø L 0,94 0,76 0,97 1,00 0,64 0,92 0,64 2 Tinnsjå L 1,00 1,00* 0,84 1,00 0,82 0,800 0,800 2 Nisser L 0,99 1,00** 0,34 1,00 0,72 0,74 0,34 3 Gjende L 0,98 n.a. 0,39 n.a. 0,29 0,90 n.a. 3

31 Viktige funn 1. Randsfjorden, Eikeren, Tyrifjorden, Norsjø og Tinnsjå har god økologisk tilstand og tilfredsstiller dermed miljømålet for vannforskriften. Resultatet har lav til middels usikkerhet pga kun ett år med overvåking, men rimelig godt samsvar mellom forskjellige kvalitetselementer. 2. Nisser er i dårlig økologisk tilstand pga bunnfauna, men tilstandsklassifiseringen har middels til høy usikkert pga store forskjeller i tilstand mellom forskjellige forsuringsindekser for bunnfauna og kun ett år med data. 3. Gjende kan foreløpig ikke gis noen samlet klassifisering pga svært høy usikkerhet for både bunnfauna og vannkjemi, men først og fremst pga manglende klassegrenser for bresjøer.

32 Utfordringer Gamle og unøyaktige dybdekart Vinter prøvetaking kun mulig i 2 av 8 sjøer pga. dårlig is Typifisering/Klassifisering: Pelagialen versus litoralen Prøvetakings metodikk: Kun 1 pelagisk stasjon per innsjø Små bunndyrprøver Kun pelagisk fisk Samlet klassifisering: vurdering av usikkerhet Foreløpig begrenset med data Kun 1 innsjø (Norsjø) passet inn i eksisterende typologi Gjende er umulig å klassifisere 34

33 Takk for oppmerksomheten

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand. Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet

Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand. Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet Anne Lyche Solheim og Jannicke Moe, NIVA 1 Innhold a) Trinnene i klassifiseringen og krav

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer?

Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer? Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer? Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd,

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften

Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften M-195/2014 RAPPORT Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften -195/201 M-195/2014 Utgiver:

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Rådgivende Biologer AS har bistått med utarbeidelse av opplegg og innhold

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2016 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften MILJØOVERVÅKING M-364 215 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 214 KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for naturforskning (NINA),

Detaljer

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer 2016 Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht. vannforskriften

ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer 2016 Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht. vannforskriften MILJØOVERVÅKNING M-758 217 ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer 216 Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht. vannforskriften KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Klassifisering av vannvegetasjon

Klassifisering av vannvegetasjon Klassifisering av vannvegetasjon Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Marit Mjelde, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske støtteparametre

Detaljer

MILJØOVERVÅKING M

MILJØOVERVÅKING M MILJØOVERVÅKING M-587 2016 ØKOSTOR: Basisovervåking av store innsjøer 2015 Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand i henhold til vannforskriften KOLOFON Utførende institusjon

Detaljer

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Klassifisering på grunnlag av fiskedata Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Av Ann Kristin Schartau og Anne Lyche Solheim Ann Kristin Schartau er seniorforsker

Detaljer

ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer 2015 Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht vannforskriften

ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer 2015 Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht vannforskriften MILJØOVERVÅKING M-580 2016 ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer 2015 Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht vannforskriften KOLOFON Utførende institusjon

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn

Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet

Detaljer

Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland

Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Farstadvassdraget Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Vurdering av tilstand etter undersøkelsene i 00 Karl Jan Aanes, NIVA Innhold Bakgrunn for undersøkelsen Gjennomføring - Hva ble undersøkt - Hvordan

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 2:2012 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 2010 Miljøovervåking i vann 2:2012 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt

Detaljer

Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering

Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering Vannforvaltningens VVV Verktøy Viten Vilje Gjør som gubben som var så glad i oksehalesuppe! Behold halen hiv resten av oksen Hvorfor tviholde

Detaljer

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 Oppdragsgiver Krødsherad kommune, Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 01.02.2016 ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG

Detaljer

Miljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 3:212 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 211 Miljøovervåking i vann 3:212 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Miljøovervåking i vann 4:2013. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann 4:2013. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann 4:213 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 212 Miljøovervåking i vann 4:213 Utgiver: Miljødirektoratet Forfattere:

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Tiltaksovervaking Tokke-Vinje vassområde Helge Kiland. -me arbeider med natur

Tiltaksovervaking Tokke-Vinje vassområde Helge Kiland. -me arbeider med natur Faun rapport 026-2015 Oppdragsgjevar: Vinje kommune Tiltaksovervaking Tokke-Vinje vassområde 2015 Helge Kiland -me arbeider med natur Føreord Tiltaksovervakinga i Tokke-Vinje vassdraget har i 2015 vore

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Årsrapport PURA 2014 1

Årsrapport PURA 2014 1 Årsrapport PURA 2014 1 INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 1. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 14 1.1 Gjersjøvassdraget... 14 1.2 Årungenvassdraget... 53 1.3 Bunnefjorden... 74 2. RESULTATER

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann

Klassifisering av miljøtilstand i vann Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2015

Mjøsovervåkingen i 2015 Mjøsovervåkingen i 2015 1 Mjøsovervåkingen i 2015 Elver o Vannkvalitet og fosfortransport o Fosforbudsjett for Mjøsa o Biologiske undersøkelser i Lena og Flagstadelva o Økologisk tilstand i Lena og Flagstadelva

Detaljer

VANNOVERVÅKING I ELVER OG INNSJØER HEDMARK 2014

VANNOVERVÅKING I ELVER OG INNSJØER HEDMARK 2014 Beregnet til Fylkesmannen i Hedmark Dokument type Rapport Dato Mai, 2015 VANNOVERVÅKING I ELVER OG INNSJØER HEDMARK 2014 Vannovervåking Hedmark 2014 2 Revisjon 03 Dato 29/05/2015 Utført av Harriet de Ruiter,

Detaljer

RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6764-2014 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren 2012-2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag?? SLFs Fagsamling - Oppfølging av Vannforskriften i jordbruket, 17.-18. april 2012 Eva Skarbøvik Bioforsk? Hvorfor et foredrag om tiltaksorientert

Detaljer

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014 Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer Thomas Correll Jensen Teknologidagene 6. - 10. oktober, 2014 Økologiske effekter av salt i innsjøer Salt Direkte effekter (evt i kombinasjon med

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann

Klassifisering av miljøtilstand i vann Veileder 02:2013 revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold

Detaljer

Miljøovervåking i vann Nr 1:2011. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Miljøovervåking i vann Nr 1:2011. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Miljøovervåking i vann Nr 1:211 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 29 Miljøovervåking i vann 1:21 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

INNHOLD. Årsrapport PURA 2012 2

INNHOLD. Årsrapport PURA 2012 2 INNHOLD FORORD... 3 ET BLIKK PÅ ARBEIDET I ET VANNOMRÅDE... 6 SAMMENDRAG... 8 1. VANNKVALITETSOVERVÅKING I VANNOMRÅDE PURA... 14 1.1 Viktige fokusområder i PURA; bakgrunn, status og videre utfordringer...

Detaljer

Basisovervåking av innsjøer i foreløpige resultater (rapport under utarbeidelse):

Basisovervåking av innsjøer i foreløpige resultater (rapport under utarbeidelse): Basisovervåking av innsjøer i 21 - foreløpige resultater (rapport under utarbeidelse): Prosjektgruppen har bestått av følgende personer med ansvar og arbeidsoppgaver angitt i parentes: Ann Kristin Schartau,

Detaljer

Kvalitetsnorm for villaks

Kvalitetsnorm for villaks Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål

Detaljer

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN. Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde

Detaljer

Likheter og forskjeller i vannforskriftens klassifisering og naturindeksen for ferskvann/kystvann

Likheter og forskjeller i vannforskriftens klassifisering og naturindeksen for ferskvann/kystvann 5 Likheter og forskjeller i vannforskriftens klassifisering og naturindeksen for ferskvann/kystvann Evaluering av metodikk og datagrunnlag Ann Kristin Schartau, Hege Gundersen, Bård Pedersen NINAs publikasjoner

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA) Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål

Detaljer

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse

Detaljer

kommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur

kommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur Faun rapport, 038-2016 kommune Oppdragsgjevar: Tokke og Vinje vassområde Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur Føreord

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk

Detaljer