Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Transkript

1 Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau, NINA Nasjonal Vannmiljøkonferanse, Trondheim 3. November 2016 Anne Lyche Solheim 3. november

2 Innhold Mål Design og metodikk Innsjøoversikt Utvalgte resultater Evaluering Anne Lyche Solheim 3. november

3 neqr Mål forankret i vannforskriften Basisovervåking skal gi grunnlag for: Klassifisering av dagens økologiske tilstand og langtidstrender Vurdering/justering av klassifiseringssystemet mht. indekser, referanseverdier og klassegrenser planteplankton i innsjø x 1 0,8 0,6 0,4 0, Pålitelighetsvurderinger God? Moderat? Anne Lyche Solheim 3. november

4 Design av basisovervåkingen Oppdrag med design gitt av Miljødirektoratet i 2012: Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver forslag fra NINA og NIVA (NINA rapport 975: 2013) Evaluering av eksisterende data fra store innsjøer gjennomført av NIVA og NINA (NIVA rapport 6505: 2013) Anne Lyche Solheim 3. november

5 ØKOFERSK omfatter: 58 innsjøer i perioden : Referansesjøer: Fordeling på økoregioner og klimaregioner: Økoregion Lavland Skog Fjell Totalt Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge -ytre 5 5 Finnmark-Tromsindre Totalt Referansesjøer: Fordeling på hovedvanntyper: kalkfattige, klare kalkfattige humøse moderat kalkrike, klare moderat kalkrike, humøse Referansesjøer: 40 Eutrofierte sjøer: 13 Forsurete sjøer: 5 50% overvåket i 2-4 år 50% overvåket i 1 år Alle kvalitetselementer i ref.sjøer Kun følsomme kvalitetselementer i påvirkede sjøer

6 Økofersk 2014: Økofersk 2015:

7 Eksempel på klassifisering: Grungstadvatnet Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Biologiske kvalitetselementer Planteplankton: Klorofyll-a, µg/l 1,42 SG 1,41 1,00 Planteplankton: Totalt volum, mm 3 /l 0,13 SG 1,01 1,00 Planteplankton: Trofisk indeks, PTI 2,05 SG 0,98 0,94 Planteplankton: Cyano max, mm 3 /l 0,009 SG 1,00 0,99 Totalvurdering planteplankton SG 0,97 Vannplanter eutrofieringsindeks: TIc 73,70 G 0,97 0,79 Totalvurdering vannplanter G 0,79 Bunnfauna forsuringsindeks: Forsuringsindeks 1 1 SG 0,90 Bunnfauna forsuringsindeks: MultiClear 4,25 SG 1,01 1,00 Bunnfauna forsuringsindeks: LAMI 5,09 SG 1,21 1,00 Totalvurdering bunnfauna SG 0,97 Fisk, NEFI: endring fiskesamfunn (generell) 1 SG 1,00 1,00 Fisk, fangstutbytte ørret: CPUE (forsuring/hymo) 5,3 D 0,30 Fisk, bestandsnedgang (%) (forsuring/hymo) Totalvurdering fisk SG 1,00 Totalvurdering biologiske kvalitetselementer G 0,79 Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Total fosfor, µg/l 6,3 SG 0,63 0,83 Total nitrogen, µg/l 278 SG 0,72 0,85 Siktedyp, m 4,2 SG 0,90 0,82 Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 0,82 ph 6,80 SG 0,97 0,90 ANC, µekv/l 119 SG 0,95 0,98 LAl, µg/l 12,0 G 0,21 0,66 Totalvurdering forsuringsparametere SG 0,90 Totalvurdering for vannforekomsten G 0,79 Anne Lyche Solheim 3. november

8 ØKOFERSK : økologisk tilstand 76% av antatte referansesjøer vurderes å være i god eller bedre tilstand (Kun 14% svært god) Anne Lyche Solheim 3. november

9 ØKOFERSK viktige erfaringer med klassifiseringssystemet Hvilke kval.elem. gir dårligst tilstand? Vannkjemplanktoplantedyr Plante- Vann- Bunn- Varierende KE Fisk fra år til år Referanse Eutrofiert n.a. n.a. 5 Forsuret 0 n.a. n.a Vannkjemi og planteplankton gir vanligvis bedre tilstand enn vannplanter, bunndyr og fisk Årsaker: for strenge klassegrenser, særlig svært god/god, usikre indekser i svært kalkfattige og humøse sjøer, begrenset prøvetaking (særlig bunndyr) andre påvirkninger i litoralsonen (eks. Hydromorfologi) Anne Lyche Solheim 3. november

10 ØKOSTOR NISSER i Telemark Anne Lyche Solheim 3. november

11 ØKOSTOR gjelder store innsjøer: 2015: 2016: Gjende og Tyrifjorden begge år: Klimaindikator for hhv bresjøer og lavlandssjøer : Vestlandet og Nord-Norge?

12 Oversikt store innsjøer 2015 Innsjø Areal (km 2 ) Altitude (m.o.h.) Maks dyp (m) Innsjøtype Randsfjorden Lavland, mod kalkrik, klar Eikeren Lavland, mod kalkrik, klar Tyrifjorden Lavland, mod kalkrik, klar Norsjø Lavland, kalkfattig, klar Tinnsjå Lavland, kalkfattig, klar Nisser Skog, sv. Kalkfattig, klar Gjende Fjell, kalkfattig, brepåvirket Måling av største dyp er ikke trivielt: I følge offisielle data ertyrifjorden 288 m dyp. Ekkolodd målinger fra båten indikerte 291 m, Trykkbasert dybdemåler målte 281 som maks dyp.

13 Kvalitetselementer - metodikk Kvalitetselementer Fysisk-kjemiske Planteplankton Dyreplankton Vannvegetasjon Bunndyr Fisk Parametere/Indekser Frekv Metode Temp, Oksygen, Siktedyp, Kond, Turb, Farge, ph, Alk, TP, TN, TOC, ANC, LAl, Ca, 4-6* PO 4, NO 3, NH 4, Na, K, Mg, Cl, SO 4 Klorofyll-a, Total biomasse, artssammensetning: trofisk indeks (PTI)), 4-5 Max-biomasse av cyanobakterier Antall arter, Mengder, Sammensetning, 4-6* Andel store vannlopper Artssammensetning: Trofisk indeks (TIc), og Vannstandsindeks (WIc), Forsuringsindeks 1 (SIc), nedre voksegrense MultiClear, LAMI, Forsuringsindeks 1, ASPT (svensk metode) Tetthet totalt (CPUE), Tetthet <art> (CPUE), Fiskeindeks (NEFI), Trofisk indeks (WS-FBI), Lengdefordeling <art> *vinterprøvetaking fra isen i april i Gjende og Femunden, for usikker is på de andre sjøene 2 1 Blandprøver Epi + Hypo +vert.profil Blandprøver Epi (+Meta) +vert.profil 3 håvtrekk (Epi + Hele) Litorale stasjoner (16-20) Litorale stasjoner (8-10) Flytegarn, Ekkolodd, Trål

14 Stasjonsplassering: eks. Tyrifjorden Mange litorale stasjoner for bunndyr og vannplanter Kun 1 pelagisk stasjon for planteplankton, dyreplankton og vannkjemi, er denne representativ? Anne Lyche Solheim 3. november

15 Logistikk for pelagisk prøvetaking: Båt med løftekran og motorisert linehaler 2015 (alle sjøer) og 2016 (kun Østlandet): båt fra Trolling Adventures 2016 (kun Trøndelag): båt fra Statens Naturoppsyn (SNO)

16 Logistikk og krav til utstyr: effektivisering av prøvetaking

17 Gjende I 2016 startet feltsesongen med prøvetaking på slutten av vinterstagnasjonen for å sjekke om det var oksygensvinn i dypere vannlag i noen av innsjøene. Resultater av årets overvåking rapporteres våren Kun Gjende og Femunden hadde sikker is og kunne prøvetas.

18 Gjende Anne Lyche Solheim 3. november

19 Vannkjemi og planteplankton noen utfordringer Hvilken vanntype skal vi bruke? Pelagialen er mer oligotrof enn litoralen i store, dype innsjøer pga lang oppholdstid og høy retensjon av fosfor (sedimentasjon) For bresjøer (Gjende) finnes ingen vanntype med klassegrenser Hypolimnion kan ikke klassifiseres (klassegrenser i veilederen gjelder kun epilimnion)

20 klassifisert ut fra eneste vanntype for dype sjøer: Type 6, kalkfattige, dype lavlandssjøer Vannkjemi eutrofiering Klassifisert ut fra vanntype for grunne sjøer, men reell h.o.h., kalsium (og humus)

21 Planteplankton klorofyll-fluorescens-profiler Øverst: hele vannsøylen Nederst: 0-50 m

22 Planteplankton sammensetning Dominerende algeklasser: Gullalger Kiselalger Svelgflagellater Randsfjorden: data fra Limnoconsult De andre innsjøene er data fra NIVA

23 klassifisert ut fra eneste vanntype for dype sjøer: Type 6, kalkfattige, dype lavlandssjøer Planteplankton økologisk tilstand Chla Total biovolum PTI Cyano-max Klassifisert ut fra vanntype for grunne sjøer, men reell h.o.h., kalsium (og humus)

24 Vannplanter eutrofiering trofiindeks TIc Randsfjorden Eikeren Tyrifjorden Norsjø Tinnsjå Nisser

25 forsuringsindeks (SIc) Vannplanter regulering (venstre) og forsuring (høyre) vannstandsindeks WIc grunndata store sjøer 2015 R² = 0,6815 Randsfjorden 50 Eikeren Tyrifjorden 0 Norsjø -50 Tinnsjå Nisser ph Innsjønavn Norsk type NGIG Type SIc tilstand Randsfjorden ,4 n.a. Eikeren ,7 n.a. Tyrifjorden ,0 n.a. Norsjø ,7 god eller bedre Tinnsjå ,3 god eller bedre Nisser ,6 moderat eller dårligere

26 Dyreplankton Hvorfor så mye dyreplankton og store vannlopper i Gjende?

27 Bunndyr - eutrofiering Klassegrenser for svenske innsjøer

28 Bunndyr - forsuring

29 Fisk Innsjø Termoklin (m) Biomass Epi Biomass Hypo Biomass Tot Randsfjorden 12 4,8 4,6 9,4 Eikeren 18 20,2 4,3 24,5 Tyrifjorden 19 2,8 1,3 4,2 Norsjø 27 3,1 0,02 3,1 Tinnsjøen 28 1,39 0,21 1,60 Nisser 17 0,54 0,49 1,04 Innsjø WS-FBI EQR normeqr Tilstand Randsfjorden 2,30 0,79 0,87 SG Eikeren (middelverdi) 1,77 0,61 0,71 G Tyrifjorden 2,96 1,02 1,00 SG Norsjø 3,28 1,13 1,00 SG Tinnsjå 4,78 1,65 1,00 SG Nisser 6,84 2,36 1,00 SG

30 Samlet tilstand Innsjø Vannforekomst-ID Planteplankton Vannplanter Bunndyr Fisk Vannkjemi eutrof Vannkjemi forsuring Totalt Usikkerhet Randsfjorden L 0,75 0,68 0,88 0,87 0,69 n.a. 0,68 2 Eikeren L 0,91 0,76 0,97 0,71 0,73 n.a. 0,71 2 Tyrifjorden L 0,88 0,76 0,83 1,00 0,64 n.a. 0,64 2 Norsjø L 0,94 0,76 0,97 1,00 0,64 0,92 0,64 2 Tinnsjå L 1,00 1,00* 0,84 1,00 0,82 0,800 0,800 2 Nisser L 0,99 1,00** 0,34 1,00 0,72 0,74 0,34 3 Gjende L 0,98 n.a. 0,39 n.a. 0,29 0,90 n.a. 3

31 Viktige funn 1. Randsfjorden, Eikeren, Tyrifjorden, Norsjø og Tinnsjå har god økologisk tilstand og tilfredsstiller dermed miljømålet for vannforskriften. Resultatet har lav til middels usikkerhet pga kun ett år med overvåking, men rimelig godt samsvar mellom forskjellige kvalitetselementer. 2. Nisser er i dårlig økologisk tilstand pga bunnfauna, men tilstandsklassifiseringen har middels til høy usikkert pga store forskjeller i tilstand mellom forskjellige forsuringsindekser for bunnfauna og kun ett år med data. 3. Gjende kan foreløpig ikke gis noen samlet klassifisering pga svært høy usikkerhet for både bunnfauna og vannkjemi, men først og fremst pga manglende klassegrenser for bresjøer.

32 Utfordringer Gamle og unøyaktige dybdekart Vinter prøvetaking kun mulig i 2 av 8 sjøer pga. dårlig is Typifisering/Klassifisering: Pelagialen versus litoralen Prøvetakings metodikk: Kun 1 pelagisk stasjon per innsjø Små bunndyrprøver Kun pelagisk fisk Samlet klassifisering: vurdering av usikkerhet Foreløpig begrenset med data Kun 1 innsjø (Norsjø) passet inn i eksisterende typologi Gjende er umulig å klassifisere 34

33 Takk for oppmerksomheten