Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014
|
|
- Kaare Jenssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014
2 Økologiske effekter av salt i innsjøer Salt Direkte effekter (evt i kombinasjon med andre faktorer) Økologien Organismene Biologiske prosesser (f.eks. fotosyntese) Biologiske interaksjoner Diversitet/samfunnsstruktur Økologisk status Økosystemtjenester Indirekte effekter f.eks. via sjiktning av innsjø Geografisk plassering (lengde- og breddegrad, h.o.h.) Klima Innsjø-historie og -vannkjemi Innsjø-morfometri, f.eks. areal/-dyb/-form
3 Salt (klorid) i vann Ferskvann 280 Brakkvann Sjøvann Kronisk toks. ferskvannsorg mg Cl/L Akutt toks. ferskvannsorg mg Cl/L Øking i Cl-kons. i mange norske innsjøer (~2-50 mg Cl/L) Påvirkes økologien i innsjøer av Cl-økinger ved lave nivåer?
4 Salteffekter på planteplankton kiselalger i innsjøer i USA Paleolimnologiske undersøkelser kiselalger Modifisert fra Dixit et al Modifisert fra Dixit et al i Evans and Frick 2001 Cl har økt over tid
5 Salteffekter på planteplankton i norske innsjøer Planteplanktonsamfunn påvirket av Cl-kons. Effekt avh. vannkjemi: Kalkfattige innsjøer mg Cl/L Kalkrike innsjøer 40 mg Cl/L Fra: Haugen et al.,2011
6 Plante- og dyreplankton i veinære innsjøer langs E134 i Telemark K-W test, p =0,035 Veisaltingsregimet påvirker Cl-kons. i innsjøene
7 Plante- og dyreplankton i veinære innsjøer langs E134 i Telemark Dyreplankton Tilsynelatende ingen effekter av vei/cl på planteplankton (ikke vist) Fra: Snildal 2013 (Mn, NH4 og Fe) (Cl og SO4) Dyreplankton Ingen effekt artsrikdom (ikke vist) En effekt på samfunnets sammensetning: avstand til E134 og vannkjemi (AX2: Cl og SO 4 )
8 Veisalting og andre påvirkningsfaktorer forsuring og gjenhenting etter forsuring (1) Påvirker veisalting biologisk gjenhenting etter forsuring? Øvre Jerpetjern ml. Kongsberg og Notodden Reduksjon av forsuringsbelasting Øking i Cl fra veisalting (Fra Jensen et al. 2014)
9 Veisalting og andre påvirkningsfaktorer forsuring og gjenhenting etter forsuring (2) Dyreplanktonsamfunnet i hele innsjøen: Pelagiske dyreplanktonsamfunn: Cyclops scutifer I. Dimante-Deimatovica I. Dimante-Deimatovica Bosmina longispina Hele dyreplanktonsamfunnet responderer på reduksjon av forsuring MEN, Cl ser også ut til å kunne spille en rolle Pelagiske samfunn Mekanisme(?): Via sjiktningen av innsjøen (TOC og temp) (Fra Jensen et al. 2014)
10 Salteffekter på fisk i innsjøer? Få/ingen «økologisk orienterte» undersøkelser av salt og fisk i innsjøer (men, fra bekker i N. Amerika) Direkte effekter ikke sannsynlig Indirekte effekter sannsynlig, f.eks.: Mindre tilgjengelig habitat Endring av fiskesamfunn v. sjiktnings-/eutrofieringseffekt Finn Økland, NINA Finn Økland, NINA
11 Spredning av invasive arter - Smal dunkjevle (Typha angustifolia) i Nord-Amerika Fra: Fra: Galatowitsch et al Smal dunkjevle: i våtmarksområder, også brakkvann Til N.-Amerika med Europeiske innvandrere Spredningen koblet til øking i Cl i våtmarksområder
12 Salteffekter på vegetasjon i våtmarksområder - et myrområde i USA Pinhook Bog, Indiana Endringer i vegetasjon i myrområde påvirket av avrenning fra veisaltdeponi Fra: maxrows=20&id=6797a4bb%2d155d%2d4519%2d3edfdcfe4f554280&startrow=1 Saltpåvirkning => opprinnelige arter forsvant Tolerante vs. følsomme arter: F.eks. smal dunkjevle ny art mens Sphagnum forsvant
13 Konklusjon Økt Cl kan se ut til å påvirke økologien/biodiversiteten i innsjøer ved forholdsvis lave nivåer Samvirkende faktorer kan forsterke Cl-effekten ved lave Cl-nivåer, f.eks. forsuring (e.g. Ca ), TOC, klima.. Se alle påvirkningsfaktorene fra vei (og annet) sammen (fysiske inngrep, Cl + annen forurensing, næringssaltbelastning..)
14 S. E. Sloreid Takk for oppmerksomheten!
Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
DetaljerBasisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)
Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerHvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?
Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Resultater fra ØKOSTOR prosjektet 2015 og 2016 Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau, NINA Overvåkingsseminar om innsjøer, elver og
DetaljerMiljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo
Miljø: når saltet møter naturen Teknologidagene Trondheim, 8. okt. 2009 Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerDet skal utarbeides flomberegninger for Glennetjern og utløpsbekken basert på oppmåling av bredde og dybde i bekken og dybder i tjernet.
Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro Dato: 12.06.2016 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: GLENNETJERN MERKNADSINNSPILL SAMMENDRAG: Naturmiljø og fugleliv er godt undersøkt
DetaljerHva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
DetaljerMiljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)
Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton
DetaljerUTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerNye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann
Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,
DetaljerPrøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA
Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerSalt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger
Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet
DetaljerKlassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerÅrsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerKan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?
Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
DetaljerFørste overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge
Første overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge Overvåkingsprogrammet ØKOSTOR Anne Lyche Solheim, NIVA med innspill fra Ann Kristin Schartau, NINA Forskningsdagen 26. mars, Vannmiljøkonferansen
DetaljerOvervåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller
DetaljerI dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.
I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerPlanteplankton i innsjøer
Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)
DetaljerNorsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerSalt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere
Detaljer19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker
1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18
DetaljerHensyn til vannmiljø i arealplan
Hensyn til vannmiljø i arealplan 1 Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerInnsjøens bassengform morfometriske og hydrologiske forhold
Røgden Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsene er vesentlig hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Naturgrunnlaget
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerOvervåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354
Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerUtredning 2002-4. Effekter av kalking. på fjellvann. og arealbruk
Utredning 2002-4 Effekter av kalking på fjellvann Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Effekter av kalking på fjellvann Utredning 2002-4 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerElvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning
Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret
DetaljerOsensjøen. Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA
Osensjøen Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsen er i hovedsak hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Det er også
DetaljerLivet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerKlimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før
Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før Anders G. Finstad, Ingerborg Palm-Helland, Trygve Hesthagen, Anders Foldvik og et al. Fiskefaunaen blir aldri som før Norsk fiskefauna artsfattig
DetaljerFjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerForsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø
Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
DetaljerKlimaendring og vannkvalitet
Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske
DetaljerHvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs
DetaljerTypologi. - Kystvann STATUS
Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv
DetaljerÅrvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)
Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige
DetaljerStatus for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA
Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA Sigrid Haande Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA - 14. Februar 2019 1 Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA
DetaljerMiljødokumentasjon Nordmøre fase 1
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL
DetaljerForslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF
Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
DetaljerHavet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat
1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen
Detaljerinnspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012
innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerDAMTJERN OG ØKOLOGISKE PÅVIRKNINGER: FORANDRINGER I NEDSLAGSFELT OG I SELVE INNSJØEN:
INNSPILL TIL UNDERSØKELSE AV DAMTJERN OG NEDSLAGSFELT TIL VANNMILJØUTVALGET, DRAMMENS SPORTFISKERE Müller - Sars Selskapet, Risør/Oslo/Drøbak Biomasse i vann akkumuleres i vannplanter, påvekstalger, planteplankton,
DetaljerHvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer
Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerFornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens
DetaljerKarakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,
Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi
DetaljerEffekter av veisalting på småkreps i veinære innsjøer langs E134
Masteroppgave i natur-, helse- og miljøvern 2014 Mats Emil Sand Effekter av veisalting på småkreps i veinære innsjøer langs E134 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Høgskolen i
DetaljerRapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Håøya med Oscarsborg i forgrunnen, sett fra sør kiselflagellaten Dictyocha
DetaljerTiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand
DetaljerMiljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
DetaljerJæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger
Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger Foto: Fredrik Refvem / Stavanger Aftenblad Lange tidsserier. Overvåking og undersøkelser startet gjerne da problemer
DetaljerHele 62 % av nedbørfeltet er fjellvidder, mens 26 % er skog, 12 % er vannoverflater og kun 0,2 % er dyrka mark.
Femunden Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsene er vesentlig hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Naturgrunnlaget
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerSesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerRAPPORT 2009-1. Effekter av kalking og restaurering av tidligere forsurede innsjøer i Fyresdal, Telemark. Miljøvernavdelingen
RAPPORT 2009-1 Effekter av kalking og restaurering av tidligere forsurede innsjøer i Fyresdal, Telemark Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I TELEMARK MILJØVERNAVDELINGEN POSTADRESSE: Statens Hus, 3708 Skien
DetaljerKantsonens betydning for fisk
Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerLangtidseffekter av en biologisk invasjon
Miljø-2015 (2008-2011): 2011): Langtidseffekter av en biologisk invasjon Per-Arne Amundsen & Karl Øystein Gjelland Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Invaders Nowadays we live in a very explosive
DetaljerBeskrivelsen er vesentlig hentet fra rapporter referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse rapportene.
Storsjøen i Rendalen Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA. Beskrivelsen er vesentlig hentet fra rapporter referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse rapportene. Naturgrunnlaget
DetaljerUtvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold
Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no
DetaljerKastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss
Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerUndersøkelse av vegnære innsjøer i Norge
Vegdirektoratet Transportavdelingen Klima og miljø 06.06.2018 Undersøkelse av vegnære innsjøer i Norge Vannkjemiske og biologiske undersøkelser - 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 564 Halvor Saunes
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerKlimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning
Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid
DetaljerSEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer
SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer Vigdis Vandvik, UIB Postdoc Kari Klanderud, PhD Eric Meineri, PhD Joachim Spindelböck, MSc Tessa Bargmann, MSc Astrid
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerOvervåking av Jærvassdragene viktigste funn
Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
Detaljer