Klassifisering av begroingsalger

Transkript

1 Klassifisering av begroingsalger Påvirkningstype: Forsuring Vannkategori: Elver Utarbeidet av Susanne Schneider og Eli-Anne Lindstrøm, NIVA 12. juni

2 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske støtteparametre Klassegrenser Metodikk Prøvetaking og analyse Beregningsmetode Klassifiseringsskjema Eksempel for en konkret elv 12. juni

3 Innledning Begroingsalger er fastsittende alger som vokser på elve- og innsjøbunnen eller annet underlag. Fordi begroingsalger er bundet til et voksested vil de avspeile miljøfaktorene på voksestedet. Generasjonstiden for de fleste begroingsalger er ikke lenger enn at de varierer noe fra år til år, men likevel indikeres forandringer stort sett gradvis og i løpet av noen år. Begroingsalger er følsomme både overfor forsuring og eutrofiering, og reaksjonen kan bli både en økning i algebiomasse og en forandring i artssammensetning. 12. juni

4 Parametre AIP indeks (acidification index periphyton), er en forsuringsindeks basert på artssammensetning av begroingsalger. Biomassen av begroingsalger inngår ikke i indeksen, fordi biomassen også påvirkes i stor grad av vannføring og lysforhold på voksestedet og er dermed for variabel til å kunne brukes i en indeks. ph er fysisk-kjemisk støtteparameter 12. juni

5 Klassegrenser Representere årlig gjennomsnittlig ph-verdi på prøvetakingsstedet 12. juni

6 Metodikk Prøvetaking og analyse Begroingsalger tas en gang i året mellom juni og november, men det anbefales å ta prøvene i august/september, da begroingssamfunnet er best utviklet på denne tiden. Metoden for prøvetaking er identisk for indikasjon av forsuring og eutrofiering. Dataene som samles inn kan dermed brukes for både indikasjon av forsuring og eutrofiering ved bruk av to forskjellige indekser På hvert prøvested undersøkes en elvestrekning på ca. 10 meters lengde ved bruk av vannkikkert. Prøver tas av alle makroskopisk synlige bentiske alger og de lagres i separate beholdere (dramsglass). Tettheten er ikke nødvendig for å beregne AIP indeksen, men det anbefales likevel å estimere tettheten av hvert makroskopisk synlig algeelement i henhold til en 5-punkts skala (1=svært sjelden, 2=mindre vanlig, 3=vanlig, 4=hyppig, 5=rikelig/dominerende). For prøvetaking av mikroskopiske alger samles 10 steiner med diameter cm på hver prøvelokalitet, og et areal på ca. 8 ganger 8 cm av oversida børstes av hver stein med en tannbørste. Materialet blandes med ca. 1 liter vann og det tas ut en delprøve i en separat beholder (dramsglass). Prøvene med bentiske alger konserveres med noen få dråper formaldehyd (formalin). Senere undersøkes prøvene i mikroskop og artene bestemmes for beregning av indeksverdi. 12. juni

7 Metodikk Beregningsmetode AIP er basert på indikatorverdier for til sammen 115 bentiske alger og blir brukt til å beregne den årlige gjennomsnittlige ph-verdien på prøvestedet. En lav AIP-indeks (minimum = 4.70) indikerer sure betingelser, en høy AIP-indeks (maksimum = 7,38) indikerer nøytrale til lett basiske forhold. En detaljert beskrivelse av AIP indeksen og hvordan den beregnes blir publisert av Schneider & Lindstrøm i løpet av 2008 eller tidlig 2009, og den gjøres tilgjengelig så snart som mulig. 12. juni

8 Klassifiseringsskjema Se forsuringsdelen av skjema 12. juni

9 Eksempel:Vikedalselva Vikedalselva ligger i Rogaland og har blitt kalket siden 1987 fordi det ble registrert en tilbakegang i laksefisket og dødelighet på smolt og presmolt i elva, noe som ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i Al-kons. Ca kons. er 0.65 mg/l før kalking, og elva er dermed i Ca type 1. Stasjonen 22 ligger godt ovenfor kalkingsanlegget. I 2007 ble det beregnet en AIP indeks på 5.9. Dette gir moderat/dårlig tilstand (det kan ikke skilles mellom disse klassene, men stasjonen ligger i hvert fall under den avgjørende grensen mellom god/moderat på AIP 6.1). 12. juni